Noe nær et rekordstort antall seter er utsatt for valgvinden i år og avhengig av hvor sterk den blir kan republikanerne komme til å tape stort.
Her følger våre endelige stalltips for samtlige utsatte kongressdistrikter i 2018-syklusen. Du kan lese stalltips for august her og for september her.
Vi klassifiserer setene slik:
- Trygt betyr at setet vurderes som minst 90 % sikkert for det ene eller andre partiet.
- Trolig innebærer at sjansene for endring er mellom 10 % og 45 %.
- Svakt, den siste og mest interessante kategorien, betyr at sjansene er max 55-45 for det ene eller andre partiet.
Toss-ups er for pingler.
Per 5. november er det 32 seter der demokratene er svakt favoriserte, mot 51 seter der republikanerne er svakt favoriserte. Kun 8 seter er i kategorien «trolig demokratisk», mens hele 19 republikanske seter er det.
Totalt tror jeg demokratene vinner netto 31 seter, og tar flertall i Huset med 226 mot 209 seter. Det understrekes at noen få prosents endring i nasjonal oppslutning kan gi alt fra et knapt, republikansk flertall til et dobbelt så stort demokratisk flertall.
Samtlige 435 seter i Representantenes hus er på valg i 2018. Her følger en kjapp vurdering av tilstanden foran valget. Vi har også plottet inn den såkalte Cook PVI-ratingen for hvert distrikt; dette er en svært vanlig måte å beregne et distrikts jevnbyrdighet på i USA.
PVI, en forkortelse for Partisan Vote Index, er kort fortalt hvor mye mer et distrikt går for et gitt parti enn det gjennomsnittet av de to siste presidentvalgene skulle tilsi dersom alle distrikter var like, avrundet til nærmeste hele tall. Det er altså et mål på et partis styrke i presidentvalg og sier ingenting om f.eks. den sittende representantens oppslutning, som kan være ganske annerledes.
I tillegg må nevnes situasjonen i delstaten Pennsylvania, der høyesterett nytegnet distriktene og sendte flere sittende kongressmenn ut av valget, mens andre ble tegnet inn mot hverandre og flere kandidater plutselig fikk nytt håp. 12 av 18 seter nevnes her, men flere av de sikre «gevinstene» er i praksis bare med fordi de har byttet nummerering.
Jeg starter med distrikter jeg anser som svakt demokratiske (32):
Arizona 1 distrikt (R+2): Kongressmann Tom O’Halleran (D) har vært svært anonym i et meget jevnt distrikt. Republikanerne nominerte sosialarbeider og veteran Wendy Rogers i et ganske jevnt og bittert oppgjør. Hun er avhengig av å samle partiet bak seg, men republikanerne har så absolutt en sjanse til å gjenerobre dette setet. Dog er O’Halleran svak favoritt til å holde det.
Svakt gjenvalg.
Arizona 2. distrikt (R+1): Kongresskvinne Martha McSally (R) stiller til Senatet og republikanernes kandidat, Lea Marquez-Peterson er ikke av samme kaliber. Hun hadde et uventet jevnt primæroppgjør og er i likhet med Rogers i 1. distrikt avhengig av en raks samling av partiet. Demokratene nominerte tidligere kongresskvinne Ann Kirkpatrick, etter en svært bitter og dyr primærvalgkamp, der grove beskyldninger haglet mellom toppkandidatene. Allikevel er Kirkpatrick favoritt til å ta setet.
Dette er en demokratisk gevinst.
California 39. distrikt (R+0): Kongressmann Ed Royce (R) tar ikke gjenvalg. Republikanerne nominerte delstatsrepresentant Young Kim, som er en sterk kandidat og hun vil være den første koreanskamerikaner i Kongressen om hun vinner. Demokratene nominerte Gil Cisneros, som vant en stor pengesum for noen år siden og kan selvfinansiere så mye han lyster. Som jeg skrev forrige gang er nok dette setet jeg er mest i tvil om i California, og jeg har gått frem og tilbake i vurderingen av setet et par ganger nå. På den ene siden har Kim drevet en ekselent valgkamp og sådd en del tvil om Cisneros’ kvalifikasjoner, på den annen side har Cisneros valgvinden og de demografiske trendene i ryggen.
Svak demokratisk gevinst.
California 48. distrikt (R+4): Putinapologet Dana Rohrabacher (R) vant første valgrunde, men en stor andel stemmer gikk til republikanere med en helt annen holdning og mange av dem kan tenkes å ikke stemme på ham. Demokratene nominerte advokat Harley Rouda, som allerede anses som en kommende stjerne. Målingene viser jevnt løp, og som i mange andre seter kan dette bli avgjort med små marginer.
Dette er en demokratisk gevinst.
Colorado 6. distrikt (D+2): Kongressmann Mike Coffman (R) har ofte fått hard motstand, men har hittil klart å klore seg fast. Demokratene nominerte advokat og veteran Jason Crow, som alt nevnes som en kommende stjerne. Nok et svært jevnt sete som kan gå begge veier, men jeg tipper Coffmans hell er ute, og målingene gir en liten, men klar ledelse til Crow.
Dette er en demokratisk gevinst.
Florida 7. distrikt (D+0): Kongresskvinne Stephanie Murphy (D) tok dette vippesetet fra en republikaner i 2016, men er ikke trygg på gjenvalg. Republikanerne nominerte fundraisingkonsulent og delstatsrepresentant Mike Miller, som er en ganske sterk kandidat og republikanerne virker ikke å ha tapt riktig så mye oppslutning i Florida som mange andre steder. Imidlertid har nasjonale grupper knapt engasjert seg i distriktet og vi har ingen målinger herfra.
Svakt gjenvalg.
Florida 27. distrikt (D+5): Dette setet blir åpent fordi den moderate republikaneren Ileana Ros-Lehtinen takker for seg. Partiet nominerte tv-reporter TV-reporter Maria Elvira Salazar, som har mye støtte bak seg, både politisk og økonomisk, Dog må hun samle partiet etter en tøff valgkamp. Demokratene nominerte den 77 år gamle tidligere føderale helseministeren Donna Shalala. Hennes alder har vært et argument mot henne, likeså at hun ikke er av spansk herkomst (hun er libaneser). Målingene har spriket noe i oktober, men Shalala har nok en liten fordel her. Dog er det ingen tvil om at dette blir mye tøffere enn demokratene hadde trodd på forhånd.
Dette er en demokratisk gevinst.
Illinois 6. distrikt (R+2): Kongressmann Peter Roskam (R) har klart å holde unna mot seriøs motstand tidligere, og han er dyktig til å drive valgkamp og å samle inn penger. Demokratene er imidlertid svært optimistiske foran valget og deres kandidat, den sentrumsorienterte Sean Casten har også samlet inn bra med penger. Dette er just den type suburbane seter hvor Trump har mistet mye oppslutning og Roskam står i overhengende fare for å gå med i dragsuget. Målingene gir kun en svak ledelse for Casten, men jeg vet at republikanerne frykter at setet er tapt.
Dette er en demokratisk gevinst.
Iowa 1. distrikt (D+1): I dette distriktet klarte kongressmann Rod Blum (R) å klore seg fast etter sin overraskende seier i 2014. I år utfordres han av delstatsrepresentant Abby Finkenauer, som har samlet inn mer penger enn ham. Målingene ga henne en solid ledelse og en del republikanske grupper var i ferd med å forlate setet; imidlertid har målingene tetnet til litt og begge partier har trappet opp tv-reklamene her. Blum har overrasket før, så jeg endrer fra trolig til svakt demokratisk, ikke desto mindre tror jeg hellet hans er ute.
Dette er en demokratisk gevinst.
Iowa 3. distrikt (R+1): Kongressmann David Young (R) har alltid vært en forsiktig bakmann, og det har han fortsatt med i sine to perioder i Huset. Han utfordres av den velfinansierte demokraten Cindy Axne. Jeg tror klimaet i denne staten er i ferd med å skifte, og selv om Young ligger bedre an enn Blum er begge underdogs i år. Målingene bekrefter jevnt løp og Young er på ingen måte ferdig, men jeg tror det er svakt overvekt for demokratisk seier.
Svakt demokratisk gevinst.
Kansas 2. distrikt (R+10): Kongresskvinne Lynn Jenkins (R) tar ikke gjenvalg og republikanerne nominerte den politisk ubeskrevne Steve Watkins til å erstatte henne. Han er etter min oppfatning en udetonert bombe, noe en nylig publisert artikkel viste. Den tok for seg hans faktiske bakgrunn og fant at den avvek radikalt fra det bildet han har solgt til velgerne, i tillegg er han blitt beskyldt for seksuell trakassering. Watkins har imidlertid såpass med penger i ryggen at han allikevel kan ha en sjanse. I tillegg er distriktet forholdsvis konservativt. Demokratene nominerte Paul Davis, som var partiets guvernørkandidat i 2014, da han faktisk vant dette distriktet. Det tror jeg han har gode muligheter til å gjøre i år også.
Dette er en demokratisk gevinst.
Kansas 3. distrikt (R+4): Kongressmann Kevin Yoder (R) sitter i delstatens eneste egentlige vippesete, som attpåtil gikk for Hillary i 2016. Demokratene nominerte den åpent lesbiske, afroamerikaneren Sharice Davids og det gjenstår å se om hun fortsatt er hakket for outrert for Kansas. Yoder har i tillegg et stort økonomisk overtak. Imidlertid har republikanerne nå i stor grad trukket seg ut og målingene viser ledelse til Davids.
Dette er en demokratisk gevinst.
Maine 2. distrikt (R+2): Kongressmann Bruce Poliquin (R) er ekstremt god på å samle inn penger og fører energiske valgkamper. Det kan trenges i dette vippesetet, der Trump faktisk tok en valgmannsstemme i 2016. Demokratene nominerte veteran og delstatsrepresentant Jared Golden, som er en sterk utfordrer på papiret. Valget kompliseres av at Maine har innført rangert stemmegivning, slik at man kan stemme på småpartier og uavhengige uten å kaste bort stemmen. Det kan skade Poliquin dersom han ikke kommer over 50% med en gang og jeg tror nå Golden har større sjanser, selv om alt tyder på at dette blir jevnt.
Svak demokratisk gevinst.
Michigan 8. distrikt (R+4): Kongressmann Mike Bishop (R) ble først valgt i 2014 og sitter i et vippesete. Han utfordres av tidligere assisterende forsvarsminister og CIA-agent Elissa Slotkin, som har samlet inn betydelig mer enn ham og har stjernepotensiale for fremtiden. Målingene viser veldig jevnt løp, men jeg holder en bitteliten knapp på at hun tar setet.
Dette er en demokratisk gevinst.
Michigan 11. distrikt (R+4): Kongressmann Dave Lott (R) tar ikke gjenvalg og republikanerne nominerte forretningskvinne og tidligere valgkampleder for Trump i delstaten, Lena Epstein. Demokratene nominerte tidligere rådgiver i det føderale finansdepartementet, Haley Stevens. Hun var en av de ansvarlige for de gigantiske subsidiene av bilindustrien i Michigan tidlig i Obamas periode, som naturlig nok var populære her. Igjen skal republikanerne få problemer i høst.
Dette er en demokratisk gevinst.
Minnesota 1. distrikt (R+5): Kongressmann Tim Walz (D) stiller til guvernør og vippesetet hans blir ledig. Han hadde en nær-døden-opplevelse i valget i 2016 og republikanerne nominerte for tredje gang på rad forretningsmann Jim Hagedorn. Demokratene nominerte tidligere assisterende forsvarsminister Dan Feehan, som er blitt kritisert for manglende tilknytning til distriktet, men leder pengeinnsamlingen. Dette setet kan gå begge veier, men valgvinden tilsier at det forblir demokratisk i to år til.
Svakt gjenvalg.
Minnesota 2. distrikt (R+2): Kongressmann Jason Lewis (R) var en kontroversiell bråkebøtte lenge før han vant her i 2016, mye pga. Trump. Han tok dog bare 47% og seiersmarginen var tynn. Det er duket for omkamp mot den demokratiske forretningskvinnen Angie Craig, og hun har alt en ledelse i pengeinnsamlingen. I tillegg er det ingen tredjekandidater i år. Jeg tror det kan utgjøre forskjellen, men setet er typisk Trump, med mange lavt utdannede hvite velgere så det kan bli jevnt.
Dette er en demokratisk gevinst.
Minnesota 3. distrikt (D+1): Kongressmann Erik Paulsen (R) er moderat og har mye penger på bok. Det har reddet ham mot tøff demokratisk motstand tidligere. Årets motkandidat er forretningsmann Dean Phillips, som også har samlet inn mye penger. Setet er svært jevnt politisk, men Paulsen har bygget en uavhengig identitet i distriktet som har vist seg forbausende sterk. Det har ikke vært noen målinger her i oktober, men nasjonale gruppers innsats i distriktet tilsier at Phillips nå må anses som svak favoritt.
Dette er en demokratisk gevinst.
Nevada 3. distrikt (R+2): Kongresskvinne Jacky Rosen (D) stiller til Senatet før hennes første periode er ute og demokratene nominerte en av de mislykkede kandidatene fra det fjerde distriktet i 2015, Susie Lee. Hun er meget god på å samle inn penger og kan i tillegg selvfinansiere. For republikanerne stiller advokat og forretningsmann Danny Tarkanian, som har stilt og tapt til de fleste verv i delstaten. Han har så mange økonomiske skandaler hengende ved seg at det er smått utrolig at han blir renominert igjen og igjen. Tarkanian tapte dette setet knapt i 2016 (selv om Trump vant det) og kommer trolig til å tape det igjen. (Loser! Sad!)
Svakt fortsatt demokratisk.
Nevada 4. distrikt (D+3): Kongressmann Ruben Kihuen (D) gikk med i #metoo-stormen og tar ikke gjenvalg. Demokratene nominerte han som tapte setet i 2014, tidligere kongressmann Steve Horsford. Republikanerne nominerte han som slo ham i 2014, også tidligere kongressmann Cresent Hardy. Hardy tapte for Kihuen i 2016 og henger etter i pengeinnsamlingen, men er ikke helt sjanseløs i dette vippesetet. Dog stiller Horsford som favoritt.
Svakt fortsatt demokratisk.
New Hampshire 1. distrikt (R+2): Kongresskvinne Carol Shea-Porter (D) tar ikke gjenvalg og partiet har samlet seg rundt eksekutivrådsmedlem Chris Pappas, som er åpent homofil. Republikanerne nominerte en afroamerikaner, tidligere politisjef Eddie Edwards. Uansett hvem av dem som velges vil de således bli den første av sitt slag til å representere delstaten i Kongressen. Setet er svært jevnt på presidentnivå, men Pappas starter som knapp favoritt.
Svakt fortsatt demokratisk.
New Jersey 3. distrikt (R+2): Kongressmann Tom McArthur (R) tok 60% mot en svak motstander i 2016. Han er personlig velstående og kan selvfinansiere i vilden sky. Demokratene nominerte tidligere diplomat Andy Kim, som alt har samlet inn store summer. McArthur sitter i et vippesete; forskjellen fra et par av hans republikanske kolleger i delstaten, er at han har ubegrenset med penger. Dog er han sterkt identifisert med det feilslåtte forsøket på å få til en republikansk helselov, som han var hovedarkitekt bak og i tillegg straffes republikanere her for å ha fjernet et skattefritak som svært mange i denne delstaten benyttet seg av. New Jersey ser ut til å bli en delstat der valgvinden virkelig kan gjøre stor skade for republikanerne, men det er svært jevnt på målingene her.
Svak demokratisk gevinst.
New Jersey 7. distrikt (R+3): Kongressmann Leonard Lance (R) har tidvis fått interne utfordringer fra høyresiden i eget parti. Han vant vippesetet med 54% i 2016, men får en meget tøff utfordrer i tidligere assisterende utenriksminister Tom Malinowski, som allerede har gått forbi ham i pengeinnsamlingen og på målingene for oktober. Fortsatt et jevnt distrikt, men jeg er redd Lance ryker.
Dette er en demokratisk gevinst.
New Jersey 11. distrikt (R+3): Lederen av Husets bevilgningskomite, Rod Frelinghuysen (R) takker for seg. Republikanerne nominerte delstatsrepresentant og tidligere delstatspartiformann Jay Webber. For demokratene stiller advokat Mikie Sherrill, som alt anses som en kommende stjerne. Hun har allerede en massiv ledelse i pengeinnsamlingen, og selv om dette er et vippesete med lange, republikanske tradisjoner tror jeg det er en svak sannsynlighetsovervekt for at det går med i november.
Dette er en demokratisk gevinst.
New York 19. distrikt (R+2): Republikanerne holdt dette vippesetet med tidligere delstatsrepresentant og guvernørkandidat i 2006, John Faso, som tok 55% i 2016. For demokratene stiller advokat Antonio Delgado, som har et noe sammensatt rulleblad, med jusstudier ved Harvard og en fortid som rapper og rapprodusent i LA før han vendte hjem til New York. Målingene viser jevnt løp, men nå med et svakt overtak for Delgado.
Svak demokratisk gevinst.
New York 22. distrikt (R+6): Kongresskvinne Claudia Tenney holdt dette setet med kun 47% i 2016. Hun har en tendens til å la munnen løpe i tide og utide og er en del mer konservativ enn distriktet skulle tilsi. For demokratene stiller advokat og delstatsrepresentant Anthony Brindisi, som har holdt følge med Tenney i pengeinnsamlingen og regnes som en seriøs kandidat.
Svak demokratisk gevinst.
North Carolina 9. distrikt (R+8): Kongressmann Robert Pittenger (R) var den første sittende representant som ble slått ut i primærvalget denne sesongen. Partiet nominerte i stedet predikanten Mark Harris, som er i overkant sosialkonservativ for dette moderat republikanske distriktet. Dertil er den republikanskkontrollerte delstatsforsamlingen i North Carolina dypt upopulær pga. sine splittende vedtak de siste par årene, inkludert noen nytegninger av valgdistrikter som har blitt stoppet av domstolene. Demokratene nominerte solenergidirektør Dan McCready, som har et solid økonomisk overtak på Harris.
Svak demokratisk gevinst.
Pennsylvania 10. distrikt (R+6): Kongressmann Scott Perry (R) ble første gang valgt i 2012 og tok 66% i det gamle setet i 2016, men det er det bare halvparten igjen av etter nytegningen. For demokratene stiller pastor og veteran George Scott, som har samlet inn nok til å utgjøre en trussel for Perry. Jeg tror Pennsylvania vil oppleve mange knappe, demokratiske seire i 2018 og dette er en av dem. Målingene viser meget jevnt løp og Perry er på ingen måte ferdig, men Scott har altså en liten sannsynlighetsovervekt for seier. Det er imidlertid ikke store bevegelsene som skal til for at republikanerne vinner både dette og det 16. distriktet.
Svak demokratisk gevinst.
Pennsylvania 16. distrikt (R+8): Kongressmann Mike Kelly (R) slo ut en demokrat i 2010, og hadde ingen motstandere i det gamle distriktet i 2016. For demokratene stiller advokat Ron DiNicola, som henger noe etter i pengeinnsamlingen, men har mer enn nok til å være konkurransedyktig. Dette er nok distriktet jeg er mest i tvil om i Pennsylvania, men akkurat nå tror jeg det er bittelitt over 50% sjanse for at det ryker for republikanerne. Distriktet har vekket nasjonal interesse, og demokratene har gått inn tungt her i det siste. Også målingene viser at dette kan bli jevnt.
Svak demokratisk gevinst.
Texas 7. distrikt (R+7): Kongressmann John Culberson (R) ble første gang valgt i 2000, og tok 56% i 2016. Dette er et sete hvor Trump gjorde det dårlig (i forhold til Romney) og Culberson er en heller tafatt backbencher. For demokratene stiller advokat Lizzie Fletcher, som har samlet inn mer penger enn Culberson og har stjernepotensiale dersom hun slår ham. Det er utvilsomt jevnt her, men jeg har en liten følelse av at Culbersons tid er ute.
Svak demokratisk gevinst.
Utah 4. distrikt (R+13): Kongresskvinne Mia Love (R) erobret dette setet på andre forsøk, men med knapp margin og såvidt over 50%. Hun tok kun 53% i 2016, en grov underprestasjon i et sterkt republikansk sete. For demokratene stiller advokat og fylkesborgermester i Salt Lake County, Ben McAdams. Begge kandidater er velfinansierte og Love er igjen svært utrygg.
Svak demokratisk gevinst.
Virginia 5. distrikt (R+6): Kongressmann Tom Garrett (R) tok 58% i 2016. Han erklærte i slutten av mai at han var alkoholiker og ikke ville stille til gjenvalg. Republikanerne nominerte i stedet distillerieier og veteran Denver Riggleman. For demokratene stiller journalist Leslie Cockburn, som har blitt beskyldt for anti-semittisme etter å ha skrevet noe ganske konspiratoriske bøker om Israel. Hun har imidlertid et solid økonomisk overtak, og målingene viser dødt løp.
Svak demokratisk gevinst.
Dette er distrikter jeg har som svakt republikanske (51):
Alaska 1. distrikt (R+9): Kongressmann Don Young (R) har sittet siden 1973, og vil trolig ikke forlate Huset før han bæres ut med beina først. Også i år er han truet av en noenlunde seriøs motkandidat, utdanningsaktivist Alyse Galvin, men han er svak favoritt, ikke minst fordi de uavhengige kandidatene, som gjerne tar noen prosent hvert år, tar stemmer fra demokratene.
Svakt gjenvalg.
California 10. distrikt (R+0): Kongressmann Jeff Denham (R) har sjelden vært trygg i dette vippesetet, men har klart å klore seg fast. Demokratene nominerte Josh Harder, en rik investor som trolig ikke har den beste profilen i dette rurale, fattige distriktet. Dette blir sikkert jevnt, akkurat som i tidligere år, men Denham vet hva som kreves og har vist at han er en fighter.
Svakt gjenvalg.
California 25. distrikt (R+0): Kongressmann Steve Knight (R) er forholdsvis verdikonservativ og sitter i et vippesete. Han overlevde med 53% i 2016, men skal få det tøft mot non-profitttdirektør Katie Hill (D). Setet er veldig jevnt på presidentnivå, men jeg tror den demokratisk bølgen tar med seg et par-tre seter i delstaten og da står dette lagelig til for hogg. Dog har målingene vist at Knight såvidt holder unna.
Svakt gjenvalg.
California 45. distrikt (R+3): Kongresskvinne Mimi Walters (R) sitter i et vippesete, men gjorde det ok i første runde og er svak favoritt i november. Demokratene nominerte jussprofessor Katie Porter. Begge har hatt penger nok og nasjonale grupper har også kastet midler inn i dette valget. Målingene viser svært jevnt løp, men enn så lenge har jeg troen på at Walters blir gjenvalgt.
Svakt gjenvalg.
California 50. distrikt (R+11): Dette er et distrikt der mye kan skje før valgdagen. Kongressmann Duncan Hunter (R) ble siktet for over 60 tilfeller av bedrag og misbruk av offentlige midler Han benekter alt og sier siktelsen er politisk motivert, men alt ved denne fyren skriker «drittsekk». Det er fortsatt uklart hva som vil skje her, men republikanske kandidater tok over 60% av stemmene i første runde og demokratene nominerte den svært progressive Ammar Campa-Najjar. En haltende Hunter kan derfor allikevel vinne.
Svakt gjenvalg.
Florida 6. distrikt (R+7): Kongressmann Ron DeSantis (R) stiller til guvernør. Republikanerne nominerte forretningsmann, veteran og tidligere rådgiver for visepresident Dick Cheney, Mike Waltz. Han er ofte å se på Fox News, der han er kommentator om sikkerhetspolitikk. Demokratene nominerte tidligere assisterende nasjonal sikkerhetsrådgiver Nancy Soderberg, som har samlet inn mer penger enn Waltz. Her har vi to seriøse, velfinansierte kandidater, men jeg tror distriktet blir i tøffeste laget for demokratene. Dog nedgraderer jeg fra trolig til svakt gjenvalg pga. den semre kampanjen DeSantis hittil har ført på delstatsplan, som kan føre til lavere oppmøte blant republikanske velgere.
Svakt fortsatt republikansk.
Florida 15. distrikt (R+6): Kongressmann Dennis Ross (R) tar ikke gjenvalg og republikanerne nominerte advokat og delstatsrepresentant Ross Spano, som opprinnelig stilte til justisminister, før han droppet ned hit. For demokratene stiller advokat Kristen Carlson. Ingen av dem har så langt samlet inn imponerende beløp, men Spano har hatt kort tid på seg, siden Ross trakk seg rett før påmeldingsfristen gikk ut. Målingene viser jevnt løp, og Spano er bare svak favoritt til å holde setet.
Svakt fortsatt republikansk.
Florida 16. distrikt (R+7): Kongressmann Vern Buchanan (R) har hatt noen mindre skandaler, stort sett av etisk karakter. Distriktet er ikke verre enn at en demokrat kan ta det i et godt år og partiet nominerte den velfinansierte advokaten David Shapiro. Buchanan har imidlertid mer penger og dessuten evne til nær ubegrenset selvfinansiering, i tillegg kommer altså selve distriktet, som er moderat republikansk. Han er således i litt bedre form enn Spano i det 15., men ikke mye.
Svakt gjenvalg.
Florida 18. distrikt (R+5): Kongressmann Brian Mast (R) tok dette åpne vippesetet i 2016, da den demokratiske representanten stilte til Senatet. Han får demokratisk konkurranse fra advokat og tidligere UD-ansatte Lauren Baer. Hun har samlet inn godt med penger, men ikke engang halvparten av det Mast har og han har et lite overtak frem mot november. Den ene målingen offentliggjort i oktober var demokratisk og selv den ga ham en ledelse.
Svakt gjenvalg.
Florida 25. distrikt (R+4): Kongressmann Mario Diaz-Balart (R) er en typisk representant for den cubanske partimaskinen som stort sett har rådet i de sørligste deler av Florida i mange år. Han ble gjenvalgt med stort flertall mot dårlig motstand i 2016, men møter formodentlig hardere konkurranse fra tidligere dommer Mary Barzee Flores. Det foreligger ingen målinger fra oktober, men «the fundemantals» favoriserer fortsatt republikanerne.
Svakt gjenvalg.
Florida 26. distrikt (D+6): Republikaneren Carlos Curbelo sitter i et distrikt som gikk klart for Hillary, men han er personlig populær og klarer å holde unna, selv i tøffe år. Det mistenker jeg at han gjør også i 2018. Demokratene nominerte den heller lite imponerende non-profittkonsulenten Debbie Mucarsel-Powell, som nok må håpe at valgvinden blir enda sterkere frem mot november. Målingene viser helt dødt løp, men jeg satser på at Curbelo igjen viser hvilken fighter han er.
Svakt gjenvalg.
Georgia 6. distrikt (R+8): Kongresskvinne Karen Handel (R) vant såvidt suppleringsvalget i 2017 mot en meget velfinansiert demokrat. I år møter hun en mindre velfinansiert politisk novise, forretningskvinne Lucy McBath. Dog er klimaet minst like ille nå som dengang og hun er langt fra trygg; også målingene viser veldig jevnt løp.
Svakt gjenvalg.
Georgia 7. distrikt (R+9): Mye tyder på at kongressmann Rob Woodall (R) ikke helt innser alvoret hans parti er i. Han får en sterk utfordring fra professor og tidligere budsjettanalytiker for delstatsforsamlingen, Caroline Bourdeaux (D). Hun har så langt samlet inn mer penger enn ham, men Woodall har tross alt fordel av et mildt konservativt sete.
Svakt gjenvalg.
Illinois 12. distrikt (R+5): Kongressmann Mike Bost (R) vant dette vippesetet i 2014 og holdt det i 2016. Demokratene nominerte tidligere fylkesadvokat Brendan Kelly, som har samlet inn nesten like mye penger og som også ses på med optimisme fra partiets side. Bost kan dermed lide samme skjebne som Roskam. Begge målinger tatt opp i oktober viser imidlertid republikansk ledelse.
Svakt gjenvalg.
Illinois 13. distrikt (R+3): Dette er et vanskelig distrikt å vurdere. Kongressmann Rodney Davis (R) ble valgt med syltynn margin i 2012, men tok 60% i 2016, til tross for at Trump ikke gjorde det spesielt godt her. Demokratene nominerte Betsy Dirksen Londrigan, som har samlet inn godt med penger og har vært på offensiven gjennom valgkampen. Dog har jeg en magefølelse for at Davis ‘står han av’ i minst ett valg til.
Svakt gjenvalg.
Illinois 14. distrikt (R+5): Kongressmann Randy Hultgren (R) ble første gang valgt i 2010, men distriktet hans ble gjort mer liberalt og han er i akutt fare for å bli veltet av den kommende demokratiske bølgen. Demokratene nominerte afroamerikaneren Lauren Underwood, og det er mulig hennes appell til de rurale, hvite velgerne ikke er så stor. Hultgren er imidlertid kun knapp favoritt.
Svakt gjenvalg.
Indiana 2. distrikt (R+11): Kongresskvinne Jackie Walorski (R) sitter i et ganske konservativt distrikt, men har aldri blitt riktig trygg her. I år får hun motstand fra Mel Hall, som har samlet inn bra med penger og har vist seg god i valgkampen så langt. Et klart tegn på at Walorski føler seg utrygg er at hun denne gang har gått med på å debattere sin demokratiske motstander; det har hun ikke gjort de foregående valgene.
Svakt gjenvalg.
Iowa 4 distrikt (R+11): Kongressmann Steve King (R) har i hele sin karriere vært noe av en konservativ lynavleder, men distriktets konservative legning og hans personlige popularitet har reddet ham fra flere demokratiske bølger. I år har han igjen en seriøs konkurrent, den tidligere baseballtreneren Jim Scholten. Han har samlet inn mer penger enn King, og med Kings mange blemmer i innvandringsdebatten vil dette trolig bli jevnere enn på lenge.
Svakt gjenvalg.
Kentucky 6. distrikt (R+9): Kongressmann Andy Barr (R) tok setet fra en demokrat og det er moderat konservativt på føderalt plan. Ikke desto mindre velges det fortsatt en del demokrater lokalt, i områder Trump vant med både ti og tyve prosents margin. Demokratene rekrutterte veteran Amy McGrath, som slo ut den mer kjente borgermesteren i Lexington, Jim Gray i primærvalget. Hun har ført en aggressiv valgkamp og målinger viser dødt løp. Enn så lenge tror jeg det er svak sannsynlighetsovervekt for at Barr tross alt reddes av setets legning.
Svakt gjenvalg.
Michigan 1. distrikt (R+9): Kongressmann Jack Bergman (R) er en pensjonert US Marines-general som vant nominasjonen da to etablerte politikere nuket hverandre i primærvalget. Han har holdt en lav profil i Huset og distriktet har fortsatt mange konservative demokratiske velgere. Demokratene klarte først ikke å få en gyldig kandidat i sitt nominasjonsvalg, men tidligere oberstløytnant i US Marines, Matt Morgan vant som write-in, dvs. at velgerne måtte skrive inn navnet på en blank stemmeseddel. Han har samlet inn nesten like mye som Bergman og alt tyder på at dette kan bli jevnt. Jeg tror distriktets konservative natur vil redde Bergman.
Svakt gjenvalg.
Michigan 6. distrikt (R+4): Kongressmann Fred Upton (R) har vært en moderat stemme i Huset siden 1987 og har tidvis fått seriøse utfordrere tidligere. For tiden representerer han et vippesete og demokratene har en potensielt sterk utfordrer i lege Matt Longjohn. Upton har imidlertid bygget seg et image uavhengig av Trump og kan redde seg på det.
Svakt gjenvalg.
Michigan 7. distrikt (R+7): Kongressmann Tim Walberg (R) beseiret den tidligere delstatsrepresentanten Gretchen Driskell (D) i 2016, og de to møtes til omkamp i november. Walberg er mye mer konservativ enn distriktet skulle tilsi, men har en mild form og visstnok et svært godt apparat lokalt. Det har ikke vært noen målinger her og begge nasjonale partier har vært fraværende i valgkampen, noe som tyder på at de ikke ser dette som så jevnt. Jeg vil imidlertid være forsiktig med å gjøre Walberg til noe mer enn svak favoritt.
Svakt gjenvalg.
Minnesota 8. distrikt (R+4): Kongressmann Rick Nolan (D) tar ikke gjenvalg i vippesetet sitt og demokratene nominerte tidligere delstatsrepresentant og fagforeningsaktivist Joe Radinovich. Han er en god kandidat for distriktet, men skal få slite for seieren. For republikanerne stiller nemlig politimann og fylkesråd Pete Stauber som er kjent for folk i området som en tidligere ishockeyproff, alltid et pluss i hockeygale Minnesota. Stauber leder pengeinnsamlingen og målingene, og demokratiske krefter har nå i stor grad forlatt distriktet.
Svak republikansk gevinst.
Montana 1. distrikt (R+11): Kongressmann Greg Gianforte (R) ble valgt i et suppleringsvalg i 2017, etter at daværende kongressmann Ryan Zinke (R) ble innenriksminister for Trump. Selve valgkampen forut for valget ble noe av en skandale, da Gianforte kom til fysisk konfrontasjon med en journalist og hans første reaksjon nærmest var at pressen hadde fått som fortjent. Han besinnet seg og aksepterte bot, osv. og republikanerne ser ut til å ha tilgitt episoden, i den grad noen av dem mente han hadde gort noe galt. Demokratene hadde et jevnt primærvalg der delstatsrepresentant Kathleen Williams til slutt vant. Hun har samlet inn greit med penger, men Gianforte er trolig dollarmilliardær og kan selvfinansiere så mye han vil. Det eneste som truer ham er valgvinden og hans egen stridbare verdikonservatisme, som i noen grad krasjer med Montana som en forholdsvis libertariansk stat. Målingene viser jevnt løp, men jeg holder en knapp på gjenvalg.
Svakt gjenvalg.
Nebraska 2. distrikt (R+4): Kongressmann Don Bacon (R) vant tilbake dette setet, som demokratene hadde tatt i 2014, stikk i strid med den daværende valgvinden. Tidligere kongressmann Brad Ashford (D) ville ha omkamp, men han tapte nominasjonen for den mer radikale sosialarbeideren Kara Eastman. Hun ligger et stykke etter i pengeinnsamlingen og Bacon er en mye bedre kongressmann enn Lee Terry, som Ashford slo ut. Målingen fra oktober gir ham en moderat ledelse og han er således favoritt til å holde setet.
Svakt gjenvalg.
New Mexico 2. distrikt (R+6): Kongressmann Steve Pearce (R) stiller til guvernør. Han har alltid gjort det bedre enn resultatene på presidentnivå skulle tilsi, men det spørs om det fortsetter uten ham. Republikanerne nominerte den forholdsvis konservative delstatsrepresentanten Yvette Herrell. For demokratene stiller advokat og tidligere kongressrådgiver Xochitl Torres Small. Dette er et distrikt hvor Pearces solide lokale organisasjon og i noen grad lavere valgdeltagelse blant hispanjoler ga ham seire, selv i vanskelige år for partiet. I år er Herrell bare syltynn favoritt og målingene viser ekstremt jevnt løp.
Svakt fortsatt republikansk.
New York 1. distrikt (R+5): Delstatssenator Lee Zeldin (f.1980) erobret setet fra en demokrat i 2014 og tok 59% i 2016. Han er på mange måter Trumps mann på Long Island, der presidentens popularitet ikke har vært så lav som mange andre steder i delstaten. For demokratene stiller den velstående utlånsdirektøren Perry Gershon, som i stor grad kjøpte seg til nominasjonen. Målingene viser Zeldin i tet og jeg har ingen grunn til å betvile det.
Svakt gjenvalg.
New York 11. distrikt (R+3): Kongressmann Dan Donovan (R) vant et suppleringsvalg tidlig i 2014, etter at den daværende kongressmannen Mike Grimm (R) ble dømt for skattesvik. Grimm, som alltid har vært trumpsk i stilen, forsøkte å vippe ut Donovan i årets primærvalg, der han påsto Donovan ikke hadde vært lojal nok mot presidenten. Donovan moste ham og er klar favoritt til å mose også helsedirektør og veteran Max Rose (D), selv om sistnevnte har samlet inn mer cash og er en sterk utfordrer.
Svakt gjenvalg.
New York 21. distrikt (R+4): Kongresskvinne Elise Stefanik (R) er (enn så lenge) Husets yngste kvinne. Til tross for setets jevne natur har hun blitt både valgt og gjenvalgt med solid margin og er klar favoritt også i år. For demokratene stiller forretningskvinne og tidligere fylkesråd Tedra Cobb, som er en seriøs kandidat. Hun skal imidlertid få slite med å beseire den populære Stefanik.
Svakt gjenvalg.
New York 23. distrikt (R+6): Kongressmann Tom Reed (R) ble nesten slått ut i 2012, men har siden vært forberedt på det meste og har samlet inn store summer, bare sånn i tilfelle. Setet er jevnt, men demokratenes kandidat, datasikkerhetskonsulent Tracy Mitrano er ikke spesielt inspirerende og har ikke samlet inn nok penger til å være noen åpenbar trussel. Bølgen må nok bli enda sterkere om hun skal ha noen sjanse.
Svakt gjenvalg.
New York 27. distrikt (R+11). Forretningsmann og fylkesråd Chris Collins (R) erobret dette omtegnede setet fra en demokrat i 2012 og tok 68% 2016. Han er siktet for innsidehandel og meddelte først at han trakk seg. Imidlertid fant han det såpass vanskelig å trekke seg fra stemmeseddelen (det krever en del juridiske krumspring i New York) at han valgte å gå for gjenvalg. For demokratene stiller advokat og bystyremedlem Nate McMurray, som har et drawback i at han ikke bor i distriktet, men som forsøker å kjøre på Collins’ juridiske problemer med full styrke. Distriktet gikk klart for Trump, men Collins har klart å ergre det lokale partiapparatet med sin ubesluttsomhet og er kun svak favoritt.
Svakt gjenvalg.
North Carolina 2. distrikt (R+7): Kongressmann George Holding (R) ble tegnet inn i samme distrikt som et annet republikansk kongressmedlem i 2016. Han vant det primærvalget og tok 57% i november. For demokratene stiller tidligere delstatsrepresentant og partiets kandidat til viseguvernør i 2012 og 2016 Linda Coleman. Hun ligger langt etter i pengeinnsamlingen, men Holding selv har erkjent at dette vil bli jevnt.
Svakt gjenvalg.
North Carolina 13. distrikt (R+6): Kongressmann Ted Budd vant et meget tett republikansk primæroppgjør med bare 20% i primærvalget og tok 56% i november. For demokratene stiller advokat og universitetsstyremedlem Kathy Manning, som alt har samlet inn mer penger enn Budd. Han har vært ganske anonym i denne perioden og synes ikke helt å ha tatt inn over seg at han sitter i et vippesete i et demokratisk år. En demokratisk måling fra begynnelsen av måneden ga Manning en liten ledelse og Budd må slite for gjenvalget. Enn så lenge lar jeg tvilen komme ham til gode.
Svakt gjenvalg.
Ohio 1. distrikt (R+5): Kongressmann Steve Chabot ble valgt første gang i 1994, før han ble slått ut i det demokratiske året 2008. Han tok tilbake setet i 2010 og tok 60% i 2016. Demokratene nominerte rettsfunksjonær i Hamilton County Aftab Pureval. Han anses som en mulig stigende stjerne i partiet og har samlet inn svært gode beløp for dette setet, nesten dobbelt så mye som Chabot; dog kan han få problemer med at han helt nylig ble satt under etterforskning for å ha rotet med valgkampfinansieringen. Det virker nå som om Chabot har etablert en liten, men varig ledelse i valgkampen.
Svakt gjenvalg.
Ohio 10. distrikt (R+4): Tidligere borgermester i Dayton, kongressmann Mike Turner ble første gang valgt i 2002 og tok 64% i 2016. Han sitter i et sete som er langt jevnere enn det resultatet skulle tilsi, men det er vanskelig å si om det skyldes personlig popularitet eller det faktum at han stort sett har fått veldig dårlig motstand. I år nominerte demokratene en noe bedre kandidat, forretningskvinne Theresa Gasper. Hun henger noe etter i pengeinnsamlingen, men er troverdig.
Svakt gjenvalg.
Ohio 12. distrikt (R+7): Delstatssenator Troy Balderson (R) vant dette setet i et suppleringsvalg 7. august i år, etter at kongressmann Pat Tiberi (R) hadde gått av for å bli lobbyist. Balderson er en moderat konservativ i samme tradisjon som Tiberi, men lav valgdeltagelse og høy demokratisk entusiasme gjorde at han vant med under 1% margin. Demokratene stiller med samme mann som såvidt tapte i august, fylkesarkivar Danny O’Connor. Han har samlet inn litt mer enn Balderson og er en meget sterk kandidat også i november.
Svakt gjenvalg.
Ohio 14. distrikt (R+5): Kongressmann David Joyce (R) ble oppnevnt som kandidat av partistyret i 2012, siden den sittende kongressmannen trakk seg etter at nominasjonsvalget var blitt avholdt. Han tok 63% i 2016, men igjen mot svak motstand. Demokratene nominerte denne gang den velfinansierte advokaten Betsy Rader og Joyce kan ikke føle seg trygg, selv om han fortsatt er favoritt.
Svakt gjenvalg.
Pennsylvania 1. distrikt (R+1): Advokat og tidligere FBI-agent Brian Fitzpatrick (R) tok over det gamle setet fra sin bror, med 55% i 2016. Det nytegnede setet er i stor grad sammenfallende med det gamle. For demokratene stiller advokat og fondsdirektør Scott Wallace, som er tippoldebarn av Roosevelts visepresident i 1941-45, Henry Wallace. Scott har fått mye kritikk for å ha donert til organisasjoner langt ute på venstre fløy og republikanerne har fått mye ammunisjon ved å klistre ham opp til alt hva disse gruppene mener og gjør. I tillegg har Fitzpatrick fått mye støtte fra fagforeningene og er således svak favoritt til å holde setet.
Svakt gjenvalg.
Pennsylvania 11. distrikt (R+14): Delstatssenator og entreprenør Lloyd Smucker (R) holdt det gamle setet for republikanerne med 54% i 2016. Han har imidlertid vist seg som en svak kandidat og en tradisjonelt republikanskvennlig måler ga kun en 4% ledelse til Smucker i oktober. Den tradisjonelle republikanske maskinen i distriktet er omtrent i panikk pga. den sterke vridningen mot Trump i årets valgkamp. For demokratene stiller non-profittdirektør og aktivist Jess King, som ikke er noen imponerende kandidat, men dersom valgvinden er sterk nok, er ikke det nødvendig.
Svakt gjenvalg.
South Carolina 1. distrikt (R+10): Kongressmann Mark Sanford (R) satt først i Huset fra 1995-2001 og var deretter guvernør fra 2003-2011. Han gjorde comeback ved å vinne et suppleringsvalg i 2013 og tok 59% i 2016. Han begikk den dødssynd å være kritisk til Trump og ble beseiret i primærvalget av forsvarskontraktør og delstatsrepresentant Katie Arrington. Hun ble alvorlig skadet i en bilulykke i juni, men er nå igang med valgkamp igjen. For demokratene stiller advokat Joe Cunningham. De to har samlet inn omrent like mye penger, men distriktets natur og antagelig en del sympatistemmer gjør Arrington til klar favoritt i november. Dog har begge partier skutt inn penger her helt mot slutten av valgkampen, noe som kan tyde på at dette er jevnt.
Svakt fortsatt republikansk.
Texas 2. distrikt (R+11): Kongressmann Ted Poe (R) ble første gang valgt i 2004, da han slo ut en demokratisk kongressmann og tok 61% i 2016. Han er blitt diagnostisert med leukemi og tar ikke gjenvalg. Republikanerne hadde et tøft primæroppgjør med mange kandidater og nominerte til slutt veteranen Dan Crenshaw, som har en sterk biografi og mistet et øye i Afghanistan. For demokratene stiller advokat Todd Litton, som er seriøs, men han kjemper mot distriktets natur.
Svakt fortsatt republikansk.
Texas 23. distrikt (R+1): Kongressmann Will Hurd (R) erobret distriktet fra en demokrat i 2014 og tok 49% mot samme mann i 2016. Han er kjent som en meget energisk pengeinnsamler og valgkampaktør. For demokratene stiller veteran Gina Ortiz Jones, som også har samlet inn mye penger og fått mye medieoppmerksomhet som lesbisk veteran med solid biografi. Hurd leder imidlertid på målingene for oktober og et lokalt delstatssenatsvalg som i stor grad overlapper dette setet endte med republikansk gevinst. Han må således regnes som favoritt.
Svakt gjenvalg.
Texas 32. distrikt (R+5): Kongressmann Pete Sessions (R) er leder av Husets regelkomite. Han ble første gang valgt i 1996 og hadde ingen motstandere i 2016. Setet gikk imidlertid kraftig i retning Clinton og i år var det mange sterke demokrater i primærvalget. Advokat og tidligere fotballproff Colin Allred vant til sist nominasjonen og han har samlet inn mye penger. De to målingene i september spriker, men den som ga Allred ledelsen var demokratisk og må således tas med en klype salt.
Svakt gjenvalg.
Virginia 2. distrikt (R+3): Kongressmann Scott Taylor (R) tok 62% i 2016, men kampanjen har blitt noe distrahert av beskyldningene om at noen av hans medarbeidere var involvert i å forfalske underskrifter for å få en uavhengig demokrat på stemmeseddelen. For demokratene stiller forretningskvinne og veteran Elaine Luria. Enn så lenge er Taylor ikke personlig rammet av beskyldningene og han har samlet inn dobbelt så mye som Luria, men det er allikevel tydelig at han er kraftig svekket. De to målingene for oktober viser dog en liten ledelse til Taylor.
Svakt gjenvalg.
Virginia 7. distrikt (R+6): Økonomiprofessor Dave Brat (R) vant sensasjonelt over den sittende republikaneren i primærvalget i 2014 og tok 58% i 2016. For demokratene stiller tidligere CIA-agent Abigail Spanberger, som har en sterk biografi og som har samlet inn mer penger enn kongressmannen. Oktobermålingene bekrefter at dette er omtrent dødt løp.
Svakt gjenvalg.
Washington 3. distrikt (R+4): Kongresskvinne Jaime Herrera Beutler (R) ble første gang valgt i 2010 og var da Husets yngste kvinne. Hun tok 61% i 2016. For demokratene stiller collegeprofessor Carolyn Long. Beutler har et solid økonomisk overtak, og i tillegg tok de republikanske kandidatene over 50% i første runde. Hun er langt, langt fra trygg, men virker i det minste å ha et lite overtak.
Svakt gjenvalg.
Washington 5. distrikt (R+8): Kongresskvinne Cathy McMorris Rodgers (R) har sittet i Huset siden 1995 og tok 60% i 2016. Hun har klatret til å bli en del av lederskapet i Kongressen, og var på tale som en mulig innenriksminister for Trump. For demokratene stiller tidligere flertallsleder i delstatssenatet, Lisa Brown, som er en meget sterk kandidat. Rogers har imidlertid et klart overtak økonomisk og republikanere og uavhengige konservative tok over 50% i første runde i august.
Svakt gjenvalg.
Washington 8. distrikt (R+0): Tidligere fylkessheriff Dave Reichert (R) ble valgt første gang i 2004 og tok 60% i 2016, men stiller ikke igjen. For republikanerne stiller eiendomsmegler, delstatssenator og partiets guvernørkandidat i 2004 & 2008, Dino Rossi. For demokratene stiller lege Kim Schrier. Rossi er en racer på å samle inn penger, men Schrier har samlet inn nok til å være konkurransedyktig. Første valgrunde pleier å gi en god pekepinn på resultatet i november, og her hadde demokratene til sammen over 50%, imidlertid viste en måling fra Elway (som er gullstandarden i denne staten) en 10% ledelse til Rossi i oktober.
Svakt fortsatt republikansk.
West Virginia 3. distrikt (R+23): Kongressmann Evan Jenkins (R) slo ut en demokrat og erobret setet i 2014. Han tok 68% i 2016, men stilte til Senatet i 2018 og tapte. Han er blitt utnevnt til delstatens høyesterett, og dette setet vil snart bli tomt og forbli det til den nye Kongressen trer sammen i januar. For republikanerne stiller kvegfarmer og innpisker i delstatshuset Carol Miller. For demokratene stiller veteran og delstatssenator Richard Ojeda. Pengeinnsamlingen er vært jevn og dette valget er i høyeste grad usikkert (ikke se på PVI i denne sammenheng, delstaten har en lang historie med å splitte stemmene på president og lokale verv). Miller har hatt en liten ledelse på alle målinger i oktober.
Svakt gjenvalg.
Wisconsin 1. distrikt (R+5): Kongressens Speaker Paul Ryan (R) tar ikke gjenvalg, etter drøye tre år i toppvervet. For republikanerne stiller advokat og universitetsregent Bryan Steil, som er venn av Ryan, men har en noe mer konservativ profil. Demokratene nominerte tidligere jernarbeider Randy Bryce, som har fått sin andel av negativ presse pga alt mulig fra innbrudd til fyllekjøring (riktignok et stykke tilbake i tid). Republikanerne nominerte sin sterkeste kandidat; demokratene sin svakeste. Distriktet er jevnt og Bryce har samlet inn enorme summer (han var lenge den eneste kandidaten mot Ryan), men kandidatkvaliteten tilsier at republikanerne holder setet i minst to år til.
Svakt fortsatt republikansk.
Wisconsin 6. distrikt (R+8): Kongressmann Glenn Grothman (R) holdt setet for republikanerne med 57% i 2016. For demokratene stiller forretningsmann og nevø av en tidligere senator, Dan Kohl. Grothman er i overkant verdikonservativ for setet, men har vist seg dyktig i tidligere valgkamper, mens Kohl har fått kritikk for et tynt resume – bortsett fra et kjent familienavn. Kohl har imidlertid mer penger innsamlet og kan ikke på noen måte avfeies.
Svakt gjenvalg.
Distriktene jeg vurderer til trolig demokratiske (8):
California 49. distrikt (R+1): Kongressmann Darrell Issa (R) tar ikke gjenvalg og partiet nominerte skattekommisjonær Diane Harkey i et tett og uoversiktelig primærvalg. Demokratene nominerte advokat Mike Levin. Trenden i dette setet er definitivt mot venstre, noe som vel kan forklare hvorfor Issa ikke tok gjenvalg. Målingene gir Levin en betryggende ledelse og republikanerne har i stor grad trukket seg ut av setet.
Trolig demokratisk gevinst.
Minnesota 7. distrikt (R+12): Den sentrumsorienterte kongressmannen Collin Peterson har representert dette området siden 1991 og tok 53% i 2016 mot pilot og ingeniør Dave Hughes, som stiller igjen. Setet er klart republikansk (R+12) på presidentnivå, men republikanerne må trolig vente til Peterson går av før de kan vinne her, særlig siden Hughes henger håpløst langt etter i pengeinnsamlingen.
Trolig gjenvalg.
Oregon 5. distrikt (D+0): Veterinær og delstatssenator Kurt Schrader (f.1951) ble første gang valgt i 2008 og tok 54% i 2016. For republikanerne stiller teknologimanager Mark Callahan. Dette distriktet har jeg hele tiden hatt som trygt demokratisk, til tross for en hysterisk tåpelig internmåling fra Callahan som viste ham med tosifret ledelse. Imidlertid tyder bevegelser i i de nasjonale ratingmiljøene på at noe er iferd med å skje her, så jeg nedgraderer fra trygt til trolig.
Trolig gjenvalg.
Pennsylvania 6. distrikt (D+2): Pennsylvania er delstaten med flest seter i endring – 12 av 18 – som følge av en nytegning beordret av delstatens høyesterett. Kongressmann Ryan Costello (R) ble første gang valgt i 2014 og tok 57% i det gamle setet i 2016, men stiller ikke til gjenvalg. Republikanerne nominerte i stedet advokat og forretningsmann Greg McCauley, som henger langt etter i pengeinnsamlingen. For demokratene stiller non-profittdirektør Chrissy Houlahan.
Trolig demokratisk gevinst.
Pennsylvania 7. distrikt (D+1): Dette distriktet inneholder mesteparten av det gamle 15. distriktet, som for tiden står tomt. For republikanerne stiller fylkesråd og olympisk gullmedaljevinner i sykling, Marty Nothstein. Han var inntil nylig involvert i en potensielt svært skadelig affære, der han ble beskyldt for seksuell trakassering, men saken endte uten at det ble reist tiltale. For demokratene stiller byadvokat i Allentown, Susan Wild. Hun har samlet inn dobbelt så mye som ham og begge målinger tatt opp denne måneden har henne i tet.
Trolig demokratisk gevinst.
Pennsylvania 8. distrikt (R+1): Kongressmann Matt Cartwright (D) beseiret den sittende kongressmannen i nominasjonsvalget i 2012 og tok 54% i det gamle setet i 2016. Han har fått et marginalt mer republikansk setet i 2018. For republikanerne stiller investor John Chrin, som har samlet inn nesten like mye som Cartwright og i tillegg har mulighet til å selvfinansiere. Det blir nok jevnere enn Cartwright har opplevd før, men han er fortsatt favoritt. Ikke minst har han et bedre lag med distriktets mange lavtlønnede velgere enn den søkkrike overklassetypen Chrin.
Jeg regner dette som en demokratisk gevinst pga. endringen i nummereringen av distriktene – det er lettere å holde orden slik.
Pennsylvania 17. distrikt (R+3): Dette blir en kamp mellom to sittende kongressmenn. Kongressmann Keith Rothfus (R) ble første gang valgt i 2012 og tok 62% i det gamle setet i 2016, men det er det bare litt over halvparten igjen av. For demokratene stiller advokat, veteran og kongressmann Conor Lamb, som ble valgt til det gamle 18. distriktet i et suppleringsvalg tidligere i år. Det distriktet ble revet i fillebiter av nytegningen og Lamb valgte å stille her. Republikanske grupper har kansellert sine investeringer her og mye tyder på at Rothfus nå kjemper på egen hånd og at Lamb er klar favoritt.
Dette er en demokratisk gevinst.
Virginia 10. distrikt (D+1): Kongresskvinne Barbara Comstock (R) holdt setet for republikanerne i 2014 og tok 53% i 2016; begge ganger mot sterk motstand. For demokratene stiller advokat og delstatssenator Jennifer Wexton. Begge har samlet inn mye penger, men Comstock er en dyktig innsamler og har et klart forsprang. Wexton er imidlertid en svært god motkandidat og jeg tror dette distriktet er klart for å vippe demokratisk.
Dette er en demokratisk gevinst.
Dette er de trolig republikanske distriktene (19):
Arizona 8. distrikt (R+13): Kongresskvinne Debbie Lesko (R) ble valgt i et suppleringsvalg i vår og det blir omkamp mot legen Hiral Tipirneni (D). Lesko tok bare 53% i første runde, og jeg er ikke lenger sikker på at republikanerne vil gjøre det synderlig bedre i november enn under suppleringsvalgene. Dog var den republikanske valgdeltagelsen ved primærvalget 28. august en god del høyere enn den demokratiske, og det lover godt for Lesko.
Trolig gjenvalg.
Arkansas 2. distrikt (R+7): Kongressmann French Hill har det minst republikanske setet i Arkansas og har vel ikke vist at valgkamp er hans sterkeste side. Demokratene nominerte en av de få kandidatene som kan ha en sjanse i denne delstaten, advokat og delstatsrepresentant Clarke Tucker. Hill har imidlertid grei ledelse på den eneste målingen fra oktober.
Trolig gjenvalg.
California 4. distrikt (R+10): Kongressmann Tom McClintock (R) sitter i et av de mest republikanske seter i delstaten og tok over 60% i 2016. Det politiske klimaet er imidlertid i endring og demokratene har en velfinansiert og seriøs kandidat i nasjonal sikkerhetsstrateg Jessica Moore. Den eneste målingen tatt opp her i oktober var fra en demokratisk måler og den ga McClintok en liten ledelse.
Trolig gjenvalg.
California 22. distrikt (R+8): Kongressmann Devin Nunes (R) er formann i etterretningskomiteen. Han skapte bølger for en stund siden med et heller hjelpeløst forsøk på å frigi informasjon han mente var til gunst for Trump. Han er dog klar favoritt i et distrikt med svært mange hispanjoler, som tradisjonelt ikke stemmer ved mellomvalg. Demokratene stiller med tidligere fylkesadvokat Andrew Janz, som lenge har klaget over manglende støtte fra nasjonale demokratiske grupper. Det tyder på at de ikke ser dette setet som en sannsynlig gevinst.
Trolig gjenvalg.
Colorado 3. distrikt (R+6): Kongressmann Scott Tipton (R) har hatt noen tøffe valgkamper før, men tok 55% i 2016. Han er favoritt mot demokratenes kandidat, delstatsrepresentant Diane Mitsch Bush, som muligens er litt for langt til venstre for dette distriktet. Begge målinger fra oktober er foretatt av demokratiske målere og begge gir Tipton ledelsen. Jeg tipper han får to år til.
Trolig gjenvalg.
Florida 12. distrikt (R+8): Kongressmann Gus Bilirakis (R) overtok setet fra sin far, men setet er jevnere enn hans valgseier i 2016 skulle tilsi og han får tøffere konkurranse. Demokratene nominerte advokat og tidligere føderal anklager og FBI-agent Chris Hunter. Han har en god biografi og har samlet inn ok med penger, dog langt mindre enn kongressmannen. Hunter kan definitivt vinne dersom valgvinden blir sterk, men enn så lenge er den ganske mild i Florida.
Trolig gjenvalg.
Indiana 9. distrikt (R+13): Kongressmann Trey Hollingsworth (R) kjøpte seg nærmest til både nominasjon og seier i dette distriktet i 2016 og vant med klart minde margin enn Trump. Demokratene nominerte advokaten Liz Watson, som har samlet inn nesten like mye som Hollingsworth. Han kan imidlertid selvfinansiere om nødvendig og setet er klart konservativt, så enn så lenge er han favoritt.
Trolig gjenvalg.
Michigan 2. distrikt (R+9): Kongressmann Bill Huizenga (R) sitter i et moderat republikansk sete og har et solid økonomisk overtak på sin demokratiske motstander, legen Rob Davidson. Derfor regner jeg ham som en god del tryggere enn mange av sine republikanske kolleger i delstaten. I tillegg var den eneste målingen i oktober fra en demokratisk måler og den ga Huizenga ledelsen.
Trolig gjenvalg.
Missouri 2. distrikt (R+8): Kongresskvinne Ann Wagner (R) var lenge antatt å ville stille til Senatet, men hun gikk til slutt for gjenvalg til Huset. Hun sitter i et moderat republikansk sete og er kjent som en pengeinnsamler av rang. Setet hennes er dog ikke så erkekonservativt som de øvrige republikanske setene i Missouri og hun har en seriøs utfordrer i advokat Cort VanOstran (D), som også har samlet inn en del, dog ikke i nærheten av henne.
Trolig gjenvalg.
New Jersey 4. distrikt (R+8): Kongressmann Christopher Smith ble første gang valgt helt tilbake i 1980 og tok 64% i 2016. For demokratene stiller softvaredirektør Josh Welle. Setet er moderat republikansk, og Smith har vært ganske trygg her lenge, men tidlige målinger og Welles pengeinnsamling kan tyde på at han ikke lenger er det. Vi har ikke sett ferske tall fra dette distriktet så langt, men valgvinden tilsier en nedgradering fra trolig til svakt.
Svakt gjenvalg.
New York 2. distrikt (R+3): Til tross for at han sitter i et vippesete, har kongressmann Pete King (R) blitt gjenvalgt ganske greit gjennom mange år, mot tildels tøff motstand. Han er ganske trumpsk i stilen og har hatt noen konspiratoriske utfall mot innvandring, men folk på Long Island ser ut til å like ham. Demokratene nominerte Liuba Shirley, som i primærvalget slo ut kandidaten som ga King 62% i 2016. Distriktet er for jevnt og valgvinden for sterk til å erklære King helt trygg, men det skal veeeeldig mye til for å true ham.
Trolig gjenvalg.
New York 24. distrikt (D+3): Kongressmann John Katko tok setet for republikanerne i 2014 og tok 61% i 2016, samtidig som Clinton vant det greit. Han har etablert en profil uavhengig av både parti og president og har samlet inn store summer og har gode tall på meningsmålingene. For demokratene stiller professor og aktivist Dana Balter, som nok også må håpe at valgvinden redder henne.
Trolig gjenvalg.
Ohio 7. distrikt (R+12): Kongressmann Bob Gibbs (R) erobret setet fra en demokrat i 2010 og tok 61% i 2016. Setet skulle normalt vært ganske trygt, men demokratene nomnierte non-profittdirektør Ken Harbaugh og han har faktisk samlet inn over dobbelt så mye som Gibbs. Distriket er republikansk nok til at Gibbs er klar favoritt, men Harbaugh har i det minste gjort hva han kunne for at det skal bli spenning her.
Trolig gjenvalg.
Ohio 15. distrikt (R+7): Kongressmann Steve Stivers (R) ble valgt til Huset da han slo ut en demokrat i 2010. Han tok 66% i 2016, mye på grunn av svak motstand. For demokratene stiller internasjonal bistandsarbeider Rick Neal, som har samlet inn nesten like mye penger. Stivers er klar favoritt, men ikke trygg.
Trolig gjenvalg.
Texas 6. distrikt (R+9): Kongressmann Joe Barton (R) ble første gang valgt i 1984 og tok 58% i 2016. Mindre flatterende nakenblider av ham ble offentliggjort i november 2017 og han tar ikke gjenvalg. For republikanerne stiller fylkestakstmann og tidligere stabssjef for Barton, Ron Wright. For demokratene stiller kommunikasjonskonsulent Jana Sanchez. Ingen av dem har samlet inn imponerende beløp, men distriktets legning bør redde Wright.
Trolig fortsatt republikansk.
Texas 21. distrikt (R+10): Kongressmann Lamar Smith (R) stiller ikke til gjenvalg. Republikanerne nominerte advokat og tidligere stabssjef for senator Ted Cruz, Chip Roy. For demokratene stiller forretningsmann Joseph Kopser, som hadde visse problemer i primærvalget. Kopser har samlet inn mer penger, men Roy er i siget og har distriktets natur på sin side.
Trolig fortsatt republikansk.
Texas 22. distrikt (R+10): Kongressmann Pete Olson (R) tok 60% i 2016 og skal i utgangspunktet være relativt trygg. For demokratene stiller tidligere kongressrådgiver Sri Kulkarni, som har samlet inn en del penger, men det viktigste argumentet for å putte dette distriktet på liste over truede arter, er at det er ett av USAs mest etnisk sammensatte – og det betyr normalt stemmer til demokratene. Kulkarni har gjort et poeng av å få minoritetene til å registrere seg som velgere, og det er nok et langt lerret å bleke. Derfor er Olson fortsatt favoritt.
Trolig gjenvalg.
Texas 31. distrikt (R+10): Kongressmann John Carter (f.1941) ble første gang valgt i 2002 og tok 58% i 2016. Demokratene nominerte forretningskonsulent og veteran M. J. Hegar, som var helikopterpilot i Afghanistan og har en sterk biografi. I tillegg har hun samlet inn en god del mer enn Carter. Han har imidlertid distriktet på sin side og jeg tror han holder unna igjen, noe som bekreftes av at en demokratisk måling fra midten av måneden ga ham en 4% ledelse. Dog nedgraderer jeg dette distriktet fra trolig til svakt gjenvalg.
Trolig gjenvalg.
West Virginia 2. distrikt (R+17): Kongressmann Alex Mooney (R) holdt setet for republikanerne i 2014 og tok 58% i 2016. For demokratene stiller forretningskvinne og tidligere diplomat Talley Sergent. Mooney har et solid økonomisk overtak, men har ikke vært helt overbevisende i sine tidligere valgkamper. Dog er det mye som tyder på at Sergent ikke har det som kreves for å slå ham og den eneste målingen tatt opp i oktober gir Mooney en grei ledelse.
Trolig gjenvalg.
Sikre demokratiske gevinster:
New Jersey 2. distrikt (R+2): Kongressmann Frank LoBiondo (R) avstår fra gjenvalg og partiet hadde ingen sterke kandidater å stille. De valgte å nominere den obskure tidligere fylkesråden Seth Grossman, som i ettertid er blitt avslørt for meget kontroversielle skriverier om innvandrere. Nasjonale republikanere har for lengst gjort det klart at de ikke vil løfte en finger for ham. Demokratene nominerte derimot den sterkeste kandidaten de kunne finne; den moderate delstatssenatoren Jeff Van Drew. Han har en massiv ledelse i pengeinnsamlingen og på målingene og kommer garantert til å ta dette setet for demokratene.
Trygg demokratisk gevinst.
Pennsylvania 3. distrikt (D+41): Dette er i stor grad det gamle, trygt demokratiske 2. distriktet, som ble representert av kongressmann Dwight Evans (D). Han slo ut den sittende kongressmannen i primærvalget i 2016 i det gamle setet og tok deretter 90% i november. For republikanerne stiller Bryan Leib, som knapt har samlet inn noe som helst.
Trygg demokratisk gevinst.
Pennsylvania 4. distrikt (D+7): Distriktet er nytegnet og omfatter under halvparten av det gamle 13. distriktet, pluss litt fra distrikt 6 og 7; det er imidlertid ingen nåværende kongressrepresentanter bosatt her. For demokratene stiller delstatsrepresentant Madeleine Dean. For republikanerne stiller investor Dan David. Dean har samlet inn over dobbelt så mye og både distriktets natur og valgvinden tilsier at dette går hennes vei.
Trygg demokratisk gevinst.
Pennsylvania 5. distrikt (D+13): Dette distriktet utgjør i overkant av halvparten av det gamle 7. distriktet, et vippesete som ble representert av Pat Meehan (R). Han gikk av 27. april som følge av påstander om seksuell trakassering. For republikanerne stiller advokat og tidligere visejustisminister Pearl Kim. For demokratene stiller advokat og tidligere skolestyremedlem Mary Gay Scanlon. Både distriktets legning og det faktum at Scanlon har samlet inn tre ganger så mye som Kim tyder på at dette distriktet nå er trygt demokratisk.
Trygg demokratisk gevinst.
Sikre republikanske gevinster:
Pennsylvania 13. distrikt (R+22): Dette distriktet er nytegnet og inneholder deler av flere gamle distrikter. Det nærmeste det kommer til en sittende kongressmann er Bill Shuster (R), som tok over setet fra sin far da han vant et suppleringsvalg i 2011. Han stiller ikke til gjenvalg. For republikanerne stiller lege John Joyce. For demokratene stiller professor Brent Ottaway, som knapt har samlet inn penger.
Trygg republikansk gevinst.
Pennsylvania 14. distrikt (R+14): Distriktet omfatter nå over halvparten av det gamle 18. distriktet, samt nesten 1/3 av det 9. Det gamle 18. ble vunnet av advokat og veteran Conor Lamb, som stiller til gjenvalg i det nye 17. distriktet (forvirret ennå?). Republikanerne nominerte advokat, veteran og delstatssenator Guy Reschenthaler, som i primærvalget slo ut gjøken som tapte mot Lamb tidligere i år, delstatsrepresentant Guy Saccone. For demokratene stiller forretningskvinne, tidligere Jaguar-direktør og universitetspresident Bibiana Boerio. Reschenthaler skal være av et annet kaliber enn Saccone og Boerio er ikke så moderat som Lamb.
Trygg republikansk gevinst.
