Den første presidentkandidaten meldte seg på i 2020-sirkuset allerede sommeren 2017. Nedenfor følger vurderinger av de erklærte kandidatene i kronologisk rekkefølge.

18 mer eller mindre prominente demokrater har kunngjort sitt presidentkandidatur. I kronologisk rekkefølge:

  • John Delaney
  • Andrew Yang
  • Julián Castro
  • Tulsi Gabbard
  • Kamala Harris
  • Cory Booker
  • Elizabeth Warren
  • Amy Klobuchar
  • Bernie Sanders
  • Jay Inslee
  • John Hickenlooper
  • Beto O’Rourke
  • Kirsten Gillibrand
  • Tim Ryan
  • Eric Swalwell
  • Pete Buttigieg
  • Seth Moulton
  • Joe Biden

Én relativt prominent republikaner utfordrer president Donald Trump i den republikanske nominasjonskampen:

  • Bill Weld

Vi kommer ikke til å omtale alle kandidatene. I 2016 var det 1780 amerikanere som kunngjorde et presidentkandidatur. Noen av de vi foreløpig ikke omtaler i 2020:

  • Marianne Williamson
  • Wayne Messam
  • Mike Gravel

Helt nederst finner du en oversikt over de potensielle kandidatene som har bestemt seg for ikke å stille i 2020. Artikkelen oppdateres fortløpende.

1. John Delaney (57 på innsettelsesdagen i 2021), kunngjorde 28. juli 2017

Delaney har sittet i Representantenes hus siden 2013.

Representanten John Kevin Delaney (D-Maryland, 6. distrikt) kunngjorde sitt presidentkandidatur allerede sommeren 2017. Hvorfor stiller den moderate demokraten som presidentkandidat og ikke til gjenvalg i Representantenes hus? «It is time for us to rise above our broken politics and renew the spirit that enabled us to achieve the seemingly impossible.» Delaney trekker fram arbeiderklasse-bakgrunnen og historien om hvordan han realiserte sin egen amerikanske drøm som et par av grunnene til at han er mannen som kan forene en splittet nasjon. Etter jusstudiene startet han som selvstendig næringsdrivende, og lyktes. Han sikret seg økonomisk, og er enn så lenge det 3. rikeste medlemmet av Representantenes hus. Hans estimerte formue er på nesten 233 millioner dollar, ifølge OpenSecrets.org. Nå ønsker firebarnsfaren å ta tak i de «store ideene» og levere «reelle løsninger» for det amerikanske folket.

Delaney ønsker også å endre tonen i det politiske ordskiftet. Han snakker om «Unity», «Prosperity», «Security» og «Justice», men vil – på tross av evnen til å selvfinansiere deler av kampanjen – slite med å få oppmerksomhet idet mer prominente partifeller kunngjør sine kandidatur. Det er nettopp derfor han startet tidlig.

2. Andrew Yang (46 på innsettelsesdagen i 2021), kunngjorde 6. november 2017

Entreprenøren Andrew Yang. Foto: Asa Mathat, Techonomy.

Andrew Yang er en forretningsmann fra New York uten politisk erfaring. Som utallige presidentkandidater før ham har han imidlertid vært innom Iowa State Fair og snakket om hvorfor han ønsker å bli president. Yang grunnla blant annet «Venture for America» i 2011, og har brukt de siste årene på å skape jobber i byer som Cleveland, Detroit, Baltimore, og Pittsburgh. Han har også skrevet boka The War on Normal People (2018), der han skriver om krisen det amerikanske arbeidsmarkedet står overfor. Fanesaken for den demokratiske teknologi-entreprenøren, som forklares nærmere i boka, er en garantert borgerlønn på 1000 dollar i måneden til alle amerikanere mellom 18 og 64 år. «No strings attached.»

Formålet er å sikre levestandarden for amerikanere som ventes å falle utenfor arbeidsmarkedet som en følge av utstrakt automasjon i årene som kommer. «Universal Basic Income», eller UBI, skal finansieres av en skatt på selskapene som tjener mest på denne automasjonen. Yang har forpliktet seg til å betale lønnen til en innbygger i Iowa og New Hampshire i 2019 for å vise hvordan systemet vil fungere i praksis. Det er også der startskuddet for nominasjonskampen går, men Yang skal jobbe hardt for å klare å etablere seg som en prominent kandidat i det kommende sirkuset. Slagordet er «Humanity First», og salgspitchen sitter: «I’m not a career politician — I’m an entrepreneur who understands the economy.»

3. Julián Castro (46 på innsettelsesdagen i 2021), kunngjorde 12. januar 2019

Tidligere HUD-minister og tidligere San Antonio-borgermester Julián Castro.

Julián Castro ledet bolig- og byutviklingsdepartementet (HUD) i andre halvdel av Barack Obamas presidentperiode (2014-2017). Han er tidligere borgermester av San Antonio (2009-2014), USAs 7. største by, og i 2012 holdt han keynote-talen på demokratenes landsmøte. Castro har dermed en konkret link til Obama, partiets mest populære skikkelse. Tvillingbroren Joaquín Castro – som er ett minutt yngre – er representant i Huset fra Texas’ 20. kongressdistrikt. Julián har en bachelorgrad i statsvitenskap og kommunikasjon fra Stanford University og er jurist fra Harvard Law School. I 2001 ble han valgt inn i San Antonio kommunestyre i en alder av 26, og var den yngste representanten i byens historie. Castro støttet Hillary Clinton i 2016, og gjorde sitt for å posisjonere seg som hennes visepresidentkandidat.

Kritiske røster mener 2020-kandidaturet til Castro i realiteten kun er en kampanje om å bli partiets visepresidentkandidat i 2020.

Før han kunngjorde sitt presidentkandidatur i San Antonio den 12. januar skrev han boken An Unlikely Journey: Waking up from My American Dream. Her skriver han mye om sin mexicanske familiebakgrunn, utfordringene i oppveksten med lite å rutte med, og mulighetene hans familie møtte i USA. Castro har vært sterkt kritisk til Trumps innvandringspolitikk, som han mener ikke er i tråd med den amerikanske drømmen. Han regnes for å være nokså moderat – selv om kunngjøringstalen ikke vitnet om det – og skiller seg ut i feltet med sin latinamerikanske bakgrunn. Castro har relativt lite erfaring sammenlignet med mange av de andre kandidatene, men har imidlertid ingen stemmehistorikk i Kongressen som kan brukes mot ham.

I solskinnet i San Antonio, der Castro ble introdusert av bror Joaquín og mor Rosie, gjorde han det klart at han ikke kommer til å motta donasjoner fra PACs av noe slag. «Not a dime!», som han sa det. Castro snakket videre om viktigheten av å kjempe for barnehage for alle («Pre K for the USA»), «Medicare for All», en «Green New Deal» og justisreform. Det er alle populære hjertesaker for demokrater om dagen, men Castro har ikke noe spesielt eierskap til noen av sakene. Enda.

4. Tusli Gabbard (39 på innsettelsesdagen i 2021), kunngjorde 11. januar 2019

Kongresskvinnen Tulsi Gabbard fra Hawaiis 2. distrikt uttalte 11. januar 2019 at hun stiller som presidentkandidat. Uttalelsen kom på CNNs «The Van Jones Show». Tulsi Gabbard er kun 37 år gammel, men har allerede vært i Kongressen i seks år. Hun er tidenes første hindu i Kongressen, og er også den første der med bakgrunn fra Amerikansk Samoa. Gabbard ble i sin tid også tidenes yngste medlem av delstatshuset på Hawaii i en alder av 21. Hun trakk seg deretter for å tjenestegjøre i Irak. Krigsveteranen satt i lederskapet i Demokratenes nasjonale komité (DNC) etter hun ble valgt til Representantenes hus, men trakk seg for å drive valgkamp for Bernie Sanders mot Hillary Clinton i 2016. Gabbard trekker fram justisreform, klimaendringer og helsereform som viktige saker, mens «war and peace» trekkes frem som hennes desidert viktigste sak i 2020.

Gabbard ble sterkt kritisert for å ha møtt Syrias Bashar al-Assad i 2017, noe hun selv mente var viktig for å kunne oppnå fred for det syriske folk. Republican National Committee (RNC) svarte derfor på nyheten om hennes kommende kandidatur ved å omtale henne som «Assad’s mouthpience in Washington.» Etter kunngjøringen har hun i tillegg fått mye kritikk for homofiendtlige uttalelser og meninger hun senere har unnskyldt for. Stephen Colbert avskrev henne bare av den grunn, men vi får se. Gabbard vil uansett kunne slite med å få oppmerksomhet i et bredt felt med mange prominente navn.

5. Kamala Harris (56 på innsettelsesdagen i 2021), kunngjorde 21. januar 2019

Senator Kamala Harris er en av favorittene til å vinne demokratenes presidentnominasjon ifølge bettingmarkedene. Hun er datter av en mor født i India og en far fra Jamaica som begge var involvert i borgerrettighetsbevegelsen på Berkeley. Moren Shyamala, som døde av kreft i 2009, møtte også Martin Luther King. Det er dermed ingen tilfeldighet at Harris valgte seg ut Martin Luther King Day til å kunngjøre at hun stiller som presidentkandidat. Slagordet: «For the People.»

Harris har bakgrunn som Californias justisminister (2011-2017) og som distriktsadvokat i San Francisco (2004-2011). Hun har utdanning innen statsvitenskap og økonomi fra Howard University og er jurist fra University of California.

Tidligere president Barack Obama omtalte henne som “by far the best-looking attorney general in the country” tilbake i 2013. Obama ba senere om unnskyldning via pressesekretæren Jay Carney (“for the distraction created by his comments”). Året etter vurderte Obama henne som Eric Holders erstatter som justisminister. Harris takket imidlertid nei, for å bygge videre på karrieren i California. Da senator Barbara Boxer (D-California) kunngjorde at hun ikke kom til å stille til gjenvalg i 2016, ble Harris raskt favoritten til å vinne setet. Hun har blitt beskrevet som en av demokratenes største politiske stjerner siden hun entret Senatet noen dager før Donald Trump ble sverget inn som USAs 45. president.

Senatoren fra California har ikke omfavnet de mest progressive sidene av partiet. Hun har imidlertid snakket mye om pragmatisme og at samarbeid på tvers av politiske skillelinjer og har forsvart mange av partiets sentrumsorienterte representanter. Under nominasjonskampen i 2016 støttet hun Hillary Clinton og har uttalt at hun frykter at partiet kan gå for langt til venstre.

Tross sitt pragmatiske vesen har hun omfavnet språkbruken og politikken til den moderne amerikanske venstresiden og har den nest mest venstrevridde stemmegivningen i Senatet de siste to årene. Harris var blant annet rask med å støtte single-payer helseforsikring, som hadde vært en av bærebjelkene i Bernie Sanders’ plattform, etter 2016-valget. Harris har også utmerket seg som et av medlemmene i Senatets justiskomité, der hun blant annet har deltatt i de tv-sendte høringene av tidligere FBI-direktør James Comey, (tidligere) justisminister Jeff Sessions, samt høyesterettskandidatene Neil Gorsuch og Brett Kavanaugh.

Harris’ erfaring kan bli et av ankepunktene med hennes kandidatur. Mens hun har lang fartstid med saker innen justis og kriminalitet, er det kun to år siden hun ble valgt inn som senator. Som regel kreves det lengre tid enn det for å finne fotfestet i politikken, noe Harris’ medsenator fra California, Dianne Feinstein allerede har poengtert. På samme tid har vi sett det skje før – for eksempel med Barack Obama i 2008. Manglende bagasje fra Kongressen er ikkke nødvendigvis noe problem. Den største kritikken fra venstresiden er rettet mot hennes tid som distriktsadvokat for San Francisco, og som Californias justisminister, hvor flere av hennes handlinger ikke stod i stil med den progressive justisreformen mange nå ønsker.

Samtidig kan favorittstempelet tynge henne i valgkampen. Et favorittstempel kommer med høye forventninger som må innfris. Det kan også føre til en presse som er mer kritisk mot henne enn mot andre kandidater, da pressen av natur er mer kritiske og grundige overfor favorittene enn andre.

6. Cory Booker (51 på innsettelsesdagen i 2021), kunngjorde 1. februar 2019

New Jersey-senator Cory Booker har sittet i Senatet siden 2013. Før den tid var han en profilert borgermester av Newark, New Jersey og vi har tidligere omtalt ham i forbindelse med «Street Fight» (2005), en av tidenes beste valgkampdokumentarer. Den omhandler borgermestervalget i Newark i 2004:

«Demokraten Cory Booker utfordrer den sittende demokratiske borgermesteren Sharpe James og hans politiske storbymaskin. Booker … fremstår som en ambisiøs og mediebevisst arbeidshest som gjør alt for å vinne i sitt andre forsøk på å kapre borgermestervervet. Filmen tar oss med på Bookers trange og rotete kontor i det lille valgkamplokalet i det han ringer (og ringer og ringer) for å be potensielle bidragsytere om økonomiske donasjoner, og vi følger ham i samtale med velgere, naboer og politiske motstandere.»

Booker har vært et stjerneskudd innad i partiet i lang tid, og han har en imponerende historie å fortelle. Både når det gjelder familiebakgrunnen som etterkommer av slaver og slaveeiere, men også på grunn av reisen han selv har tatt, og jobben han gjorde i fattige Newark. Booker har i tillegg en egen evne til å skaffe seg positive presseskriver, eksemplifisert av snømåking for naboer i Newark, og ikke minst tilfellet der han reddet en kvinne ut av et brennende hus. Han holdt en godt profilert tale på demokratenes landsmøte i 2016, og har stemt mot Trump og hans politikk ved de fleste anledninger. Det er kun fire demokrater som kan vise til en lavere Trump-skåre (15,7 %) enn Booker i Senatet, men han er moderat i tonen og mer sentrumsorientert enn flere av utfordrerne.

Kritiske røster innad i partiet mener Booker er for vennlig overfor Wall Street. De trekker gjerne fram de positive ordene Booker hadde å si om Bain Capital i 2012-valgkampen, da Romney ble kritisert for sin Bain-fortid av Obama-kampanjen og dets allierte. Booker ville ikke spille det spillet, og trakk heller fram at det var mye positivt med denne erfaringen. Andre takler ikke idealismen og de svulstige ordene hans, mens andre av den grunn avskriver ham som en wannabe-Obama.

Med det sagt, så er det liten tvil om at Booker-kampanjen har finstudert Obamas vei til nominasjonen i 2008, både når det gjelder budskap og posisjonering. Han har muligheten til å favne bredt. Booker skiller seg foreløpig ut som en kandidat som ønsker å drive en positiv og optimistisk kampanje, til forskjell fra flere som fronter et mer anti-Trump budskap. Han snakker gjerne om ideene som grunnla nasjonen, og om idealene det er verdt å kjempe for. Kampanjen har ikke «Hope»-plakater, men det er ikke langt unna.

Samlet sett peker dette i retning av en kandidat som har mulighet til å gjøre det godt i nominasjonskampen dersom han spiller kortene sine riktig.

7. Elizabeth Warren (71 på innsettelsesdagen i 2021), kunngjorde 9. februar 2019

Massachusetts-senator Elizabeth Warren har vært omtalt som en potensiell presidentkandidat helt siden hun vant senatsvalget i Massachusetts i 2012. Hun har vært en tydelig stemme på venstresiden i Det demokratiske partiet tilbake til tiden da Bernie Sanders var mest kjent for en lang filibuster-aktig tale. Det var den samme Sanders som grep muligheten i 2016 og som deretter appellerte til mange av velgerne som kunne støttet Warren. Warren holdt seg isteden på sidelinjen, og drev valgkamp for Hillary Clinton i innspurten. I 2020 har Warren bestemt seg for å hoppe i det, uavhengig av hva Sanders bestemmer seg for. Budskapet er noe av det samme, selv om Sanders ligger lengre til venstre i flere saker.

Warren vil bli tidenes eldste nyvalgte president dersom hun skulle vinne, men først må nominasjonen sikres. Massachusetts-senatoren har gjort en karriere av å fronte middelklassens interesser, særlig i kampen mot Wall Street. Warren ønsker å legge flere restriksjoner på finanseliten, og i prosessen gjøre det lettere for små- og mellomstore bedrifter å etablere seg. Av yrke er hun tidligere jusprofessor og har vært foreleser ved University of Texas School of Law, University of Pennsylvania Law School og Harvard Law School.

Warren har kun stemt det samme som Trump i 13,1 % av sakene hun har tatt stilling i hans tid, og det er kun en senator som kan vises til en lavere andel. Warren er samtidig en av president Donald Trumps mest utsatte og foretrukne hakkekyllinger. Trump har ved flere anledninger referert til Warren som “Pocahontas”, for å latterliggjøre hennes uttalte indianske aner på morssiden. I en over fem minutter lang kampanje-lignende video publisert i oktober 2018 forsøkte Warren gjennom en DNA-test å få en slutt på kontroversen. Det gikk ikke helt som hun hadde håpet, og saken kommer til å følge henne i 2020-valgkampen. Hun må imidlertid omtales som en av forhåndsfavorittene på demokratisk side, men det blir mange om beinet.

8. Amy Klobuchar (60 på innsettelsesdagen i 2021), kunngjorde 10. februar 2019

Minnesota-senatoren Amy Klobuchar kunngjorde sitt presidentkandidatur i snøkavet i Minneapolis, Minnesota 10. februar. Vi kommer tilbake med mer.

9. Bernie Sanders (79 på innsettelsesdagen i 2021), kunngjorde 19. februar 2019

Bernie Sanders, den uavhengige senatoren fra Vermont skapte overskrifter i 2016 da han overraskende ga den store forhåndsfavoritten, Hillary Clinton, langt tøffere kamp om nominasjonen enn noen hadde trodd. Han trakk både henne og partiet lenger til venstre. Helt siden den gang har Sanders stått høyt på listen over sannsynlige 2020-kandidater. Bernie er blant de fremste favorittene i følge både tidlige 2020-målinger og bettingmarkedene.

Sanders, som har representert Vermont i Senatet siden 2007, i Representantenes hus siden 1991 og som borgermester i Burlington før dette igjen, regnes som en av demokratenes mest progressive politikere. Såpass progressiv, faktisk, at han rent formelt sett ikke er en demokrat engang. Sanders var med å etablere fraksjonen Progressive Caucus i Kongressen, og har særlig gjort seg bemerket med sitt fokus på økonomisk ulikhet, sin gjentatte kritikk av store selskapers grådighet og systemet som legger til rette for det og sin evne til å nå ut til- og mobilisere velgere. Senatoren omtaler seg selv som en demokratisk sosialist, og har vektlagt et samfunn med flere muligheter for de som har minst. Sanders er forkjemper for gratis universitets- og høyskoleutdanning, en økning av den føderale minstelønnen fra dagens $7.25 dollar (ca. NOK 62) i timen til $15 (ca. NOK 125) i timen. I revolusjonen Sanders har tatt til orde for er helsepolitikk et av kjernepunktene. Han står bak «Medicare for All»-planen, og han er såpass toneangivende i partiet at de øvrige 2020-kandidatene også støtter den.

I 2016 valgkampen fikk Bernie Sanders kritikk for ikke å appellere til et bredt nok segment av velgerne. Mens han hadde sterk appell og mobiliseringskraft, særlig blant unge, slet han i kampen om blant annet de svarte velgerne mot Hillary Clinton. I opptakten til 2020-valgkampen har han også slitt med saker om at 2016-kampanjen hans ikke gjorde en god nok jobb med å hindre trakassering internt i organisasjonen.

Det som uansett er sikkert er at Sanders er en av de store forhåndsfavorittene til å kapre den demokratiske presidentnominasjonen. En av styrkene hans er den massive velger- og donordatabasen fra 2016. Han har solid grasrot-støtte og har evnen til å samle inn masse penger, og han skiller seg ut fra flere av utfordrerne med å talt venstresidens sak i flere tiår. Han er dog fire år eldre enn forrige gang – 79 år (!) på innsettelsesdagen i 2021 – og vil møte flere kandidater med en politisk plattform som minner om hans egen.

I 2016 var Bernie Sanders outsideren fra venstre som utfordret etablissementets ultimate insider. I 2020 er det mange flere som kjemper om oppmerksomheten med et lignende budskap. Men ingen har navnegjenkjennelsen Bernie har.

10. Jay Inslee (69 på innsettelsesdagen i 2021), kunngjorde 1. mars 2019

Washington-guvernør Jay Inslee håper å skille seg ut som klimakandidaten i det demokratiske feltet.

Inslee har vært guvernør av delstaten Washington siden 2013. Før den tid var han representant i Huset fra Washingtons 4. (1993-95) og 1. distrikt (1999-2012). Trebarnsfaren har utdanning innen økonomi fra University of Washington og juss fra Willamette University School of Law. Som representant i Huset fra 1999 til 2012 var han medlem av den moderate New Democrat Coalition (som du kan lese mer om her), noe som plasserer ham noe mer mot sentrum i Det demokratiske partiet enn majoriteten av demokratenes 2020-felt.

Som kongressmann satt Inslee et særlig fokus på kampen mot global oppvarming. Han har blant annet anklaget republikanere for å ha en «allergi» mot vitenskap og klimaforskere i forbindelse med klimaproblematikken.

Som guvernør har Inslee forpliktet Washington til å redusere delstatens klimagassutslipp. Klimaprofilen var en av grunnene til spekulasjonen om at Inslee skulle gå inn i Obama-administrasjonen som Obamas energiminister, men det ble med spekulasjonene.

Klimasaken trekkes også fram som Inslee-kampanjens store fanesak i kunngjøringsvideoen: «I am the only candidate who will make defeating climate change our nation’s number one priority,» sier Inslee. Slagordet, som Washington-guvernøren håper skal bidra til å bygge en grasrotkampanje: «This is Our Moment».

I et 2020-perspektiv virker det klokt av Inslee å fokusere såpass sterkt på klimasaken. Han er blant de mindre kjente kandidatene, og Inslee er avhengig av å bruke 2019 til å bygge en solid kampanje. Feltet er stort – Inslee er den 10. demokraten som formelt kunngjør sitt presidentkandidatur, i tillegg til de to som har opprettet en exploratory committee – og han er langt mindre kjent enn mange av utfordrerne.

Oppgaven framstår ikke like kompleks og utfordrende som kampen mot klimaendringene, men det er ikke langt unna.

11. John Hickenlooper (68 på innsettelsesdagen i 2021), kunngjorde 4. mars 2019

John Hickenlooper er tidligere Colorado-guvernør og tidligere borgermester av Denver. Han er også tidligere eier av en pub, som han selv startet. Han har utdannelse innen engelsk og geologi fra Wesleyan University i Connecticut. Han ble valgt som borgermester i Denver i 2003 og satt helt til han ble valgt som guvernør av Colorado i 2011. Hickenlooper flyttet nylig ut av guvernørboligen etter to perioder som guvernør av The Centennial State, og stiller nå som demokratisk presidentkandidat.

I kunngjøringsvideoen, som du ser nedenfor, legger Hickenlooper vekt på hvordan Colorado har kommet seg styrket gjennom flere kriser under hans lederskap. Han introduserer seg ved å snakke åpent om sin tid som arbeidsledig før han ble selvstendig næringsdrivende, borgermester og deretter guvernør. Han beskriver seg som en mann som ikke er redd for å drømme og som igjen og igjen har vist at han får ting gjort. Sistnevnte punkt er en nærmest obligatorisk egenskap å trekke fram for presidentkandidater med guvernørerfaring.

Politisk blir Hickenlooper beskrevet som en progressiv demokrat, svøpt i et moderat ullteppe. Colorado har vært en av de mest liberale statene i USA på cannabis, noe Hickenlooper selv var mot. Han sier hans syn på dette har endret seg over tid, og at han nå er mer positiv. Som guvernør i Colorado har han gjennomført noen av landets strengeste våpenlover og er sågar medlem av «Mayors against illegal guns», en gruppe ledet av blant andre Michael Bloomberg.

I sosiale saker er Hickenlooper liberal og progressiv, mens han er mer moderat i økonomiske spørsmål. Som guvernør har han forsøkt å blidgjøre både olje- og gassinteressene i staten, samt miljøforkjemperne. Han har innført strenge miljøreguleringer, som fremdeles gir gode muligheter for olje- og gassvirksomheter. Dette kan gjøre det vanskelig å bli nominert i et felt preget av mer bastante standpunkt på feltet, noe blant annet Washington-guvernør Jay Inslee nok vil gjøre et poeng av for å skille seg ut i det folksomme 2020-feltet.

På en debattscene kan Hickenlooper dog skryte av Colorado som den staten i USA med den femte laveste arbeidsledigheten, som samtidig ligger nær toppen i jobbskaping. Colorado har den femte beste økonomien av delstatene i USA. Hickenlooper er ikke å forstå som en anti-Trumper, men en som sannsynligvis vil sette fokus på samarbeid framfor stilstanden og kaoset i Washington, D.C. Han sier dog at han ikke er redd for å stå opp imot «bøllen Trump».

12. Beto O’Rourke (48 på innsettelsesdagen i 2021), gjorde det offisielt 13. mars 2019

«I’m just born to do this» sier Beto ORourke, som for alvor kjent da han utfordret senator Ted Cruz (R-Texas) i valgkampen til Senatet i 2018. Den ellers så konservative staten stemte overraskende jevnt, men Cruz dro i land seieren til slutt. O’Rourke fikk imidlertid nasjonal og internasjonal oppmerksomhet og mottok en imponerende mengde pengedonasjoner fra hele landet. Han fanget demokratenes oppmerksomhet med talegaver og en fremtoning som førte til sammenligninger med både Bobby Kennedy og Barack Obama. Slikt blir det raskt presidentsnakk av, og nå stiller altså O’Rourke i den demokratiske nominasjonskampen.

O’Rourke er tidligere representant i Huset fra Texas’ 16. distrikt. I 2012 slo han den sittende representanten i distriktet i den demokratiske nominasjonskampen. Han var mer liberal enn motstanderen på blant annet LHBT-rettigheter og i narkotikaspørsmål. I Huset ble han imidlertid medlem av New Democrat Coalition, en moderat og sentrumsorientert gruppering. Han støttet Hillary Clinton i 2016, men først mot slutten av valgkampen. O’Rourke har en bachelor i samfunnsfag fra Columbia University. Da han var student startet han og tre medstudenter punk-bandet Foss, der O’Rourke spilte bass. I 1995 ble han arrestert for innbrudd (siktelsen ble forkastet) og i 1998 for å kjøre i beruset tilstand, men han slapp straff. Disse forholdene var noe han måtte svare på i valgkampen mot Cruz i 2018.

Den tidligere representanten i Huset støtter frihandel og regnes for å være sentrumsorientert, selv om han i flere saker også appellerer til venstresiden i partiet. Hans fokus på borgerrettigheter resulterte i et av senatsvalgkampens mest virale øyeblikk, og han støtter avkriminalisering av besittelse og salg av mindre mengder cannabis. Han mener at de som er fengslet for dette må løslates. O’Rourke har samtidig toppkarakter fra Planned Parenthood knyttet til abort, men er noe mer moderat i skattespørsmål, der han blant annet ønsker å redusere bedriftsbeskatning for å stimulere til økonomisk vekst. Helsepolitisk har han uttrykt støtte for Obamacare, men har samtidig vært svært tilbakeholden med å støtte «Medicare for All». Texaneren mener president Trump fører USA inn i en mørk verden av frykt, isolasjon og separasjon, og han har snakket åpent om riksrett.

Et viktig element i O’Rourkes valgkamp blir hvordan han mottas av venstresiden. Mottas han som et friskt pust fra sentrum, eller som en representant for partieliten? De foreløpige angrepene fra venstresiden går på at han ikke er progressiv nok, at han har vært for tett koblet til republikanere i Kongressen og til store gass- og oljebedrifter. Det later allerede til at Bernie Sanders har utpekt Beto som sin største utfordrer i det demokratiske feltet.

O’Rourke er samlet sett en av outsiderne til å vinne nominasjonen. Han har bevist at han har evnen til å mobilisere bredt og fenge populærkulturelt, i tillegg til å samle inn masse penger nasjonalt. Han har også bevist en viss appell på venstresiden, men da het motstanderen Ted Cruz. Flere elementer med stemmehistorikken hans i Kongressen innebærer at han også kan ha appell blant moderate, men hva gjør det med støtten på venstresiden? Klarer han å bygge videre på hypen og forventningene fra senatsvalget i Texas?

13. Kirsten Gillibrand (53 på innsettelsesdagen i 2021), kunngjorde 17. mars 2019

Kirsten Gillibrand er en demokratisk senator fra New York som tok over setet til Hillary Clinton da hun stilte som presidentkandidat i 2008. Hun opprettet en exploratory committee 15. januar men gjorde det offisielt først 17. mars. Gillibrand representerte før den tid New Yorks 20. distrikt i Representantenes hus (2007-2009). Hun har en utdanning i asiatiske studier fra Darmouth College og juss fra UCLA School of Law. Som representant i Huset var hun medlem av den nokså konservative Blue Dog Coalition, som er den eneste grupperingen av relativt konservative demokrater i Huset. I Huset fikk hun gode skussmål fra blant annet NRA, delvis fordi hun stemte for et lovforslag som skulle redusere myndighetens tilgang til informasjon om våpeneiere. Gillibrand sto også til høyre for de fleste partifellene i innvandringsspørsmål. Hun stemte mot førerkort for udokumenterte, og for engelsk som nasjonalspråk. Når hun nå kunngjør sin exploratory committee er nettsiden også tilgjengelig på spansk.

Da Gillibrand ble senator beveget hun seg merkbart i en mer liberal og progressiv retning. I Huset representerte hun et av New Yorks mer konservative distrikt, men som senator for et relativt liberalt New York har hun endret posisjonering i en rekke saker. Hun var stille om «Don’t Ask, Don’t Tell» i Huset, men som senator var hun aktiv for å få den fjernet. I februar 2018 sa Gillibrand i TV-programmet «60 minutes» at hun skammet seg over hennes tidligere syn på innvandring og våpenlovgivning. Senatoren fra New York har vært en høylytt og aktiv motstander av Trump og hun stemte mot nærmest alle Trumps nominerte til ulike verv etter at han ble president. Gillibrand stemte mot blant annet nominasjonen av forsvarsminister Jim Mattis, justisminister Jeff Sessions og tidligere utenriksminister Rex Tillerson. Hun stemte kun «ja» til 14 av Trumps 114 nominerte, et tidlig tegn på hennes 2020-posisjonering.

Kritikere stempler Gillibrand som en opportunist som kun inntar posisjoner som gavner hennes politiske ambisjoner. Hennes rolle i tidligere senator Al Frankens (D-Minnesota) sorti fra Senatet trekkes samtidig fram som et eksempel på at hun ikke nøler med å kaste partifeller under bussen om det trengs. Kritikken ble ikke mindre da hun uttalte at Bill Clinton burde ha gått av som president på grunn av Lewinsky-skandlaen – og det til tross for at Clinton-paret var viktige – om ikke avgjørende – for at Gillibrand ble valgt som Hillary Clintons erstatter i Senatet. Begge sakene stammer fra #metoo-debatten, der Gillibrand har vært meget synlig. Kritikere og skeptikere risikerer imidlertid å undervurdere New York-senatoren. Gillibrand er en dyktig politiker som kan hevde seg i et bredt felt med kandidater.

14. Tim Ryan (47 på innsettelsesdagen i 2021), kunngjorde 4. april 2019

Vi kommer tilbake med mer!

15. Eric Swalwell (40 på innettelsesdagen i 2021), kunngjorde 8. april 2019

Vi kommer tilbake med mer!

16. Pete Buttigieg (39 på innsettelsesdagen i 2021), kunngjorde 14. april 2019

Borgermesteren av South Bend, Indiana (delstatens fjerde største by) er Afghanistan-veteran, utdannet ved Harvard, tidligere Rhodes-stipendiat ved Oxford og gift med ektemannen Chasten.

Han er ung – kun 39 på innsettelsesdagen i 2021 – omtaler seg selv som «a millennial Mayor», og har en imponerende bakgrunn. «Pete for America» – slik navnet på komiteen og nettsiden lyder – er et friskt pust i Det demokratiske partiet. Han ble valgt som borgermester i 2011 som 29-åring, og sikret seg gjenvalg med hele 80 % av stemmene (!) i 2015. Buttigieg sitter i jobben ut året og sikter nå mot Washington, D.C.

Buttigieg markerte seg positivt i kampen om ledervervet i Demokratenes nasjonale komité tilbake i 2017 (#PickPete), men nådde ikke opp. Kampanjen var imidlertid et tegn på at vi kom til å høre mer fra borgermesteren.

Kritiske røster vil trekke fram at selv ikke Det demokratiske partiet anno 2020 er klar for en ung homofil borgermester fra en by i Indiana. Andre vil si dette kun handler om å posisjonere seg for en plass i en kommende demokratisk administrasjon.

Ved opprettelsen av hans «exploratory committee» skrev vi at Buttigieg måtte markere seg tidlig og positivt dersom han skulle ha noen som helst mulighet i kampen om den demokratiske nominasjonen. Det gjorde han, og han samlet inn over 7 millioner dollar i årets første kvartal – mer enn mange langt mer prominente navn. Mayor Pete har kommet for å bli, og i april 2019 ser han ut til å bli en av 2020-valgkampens store overraskelser, uansett hvordan det skulle gå.

17. Seth Moulton (42 på innsettelsesdagen i 2021), kunngjorde 22. april 2019

Vi kommer tilbake med mer!

18. Joe Biden (78 på innsettelsesdagen i 2021), kunngjorde 25. april 2019

USAs 47. visepresident stiller som presidentkandidat for tredje gang, 32 år etter den første kunngjøringen på togstasjonen i Wilmington, Delaware. Biden er favoritt til å vinne nominasjonen ifølge både bettingmarkeder og meningsmålinger, men det er fortsatt tidlig, og mannen har bagasje.

Togstasjonen i Wilmington bærer i dag Bidens navn. Om han vinner nominasjonen og det påfølgende valget blir han den eldste nyvalgte presidenten i amerikansk historie.

Den daværende Delaware-senatoren mislyktes i både 1988- og 2008-valgkampen, før han stilte som Barack Obamas visepresidentkandidat mot McCain-Palin i 2008 og Romney-Ryan i 2012. Han ble ansett som en potensiell presidentkandidat i 2016, men valgte til slutt å holde seg på sidelinjen. Siden Clintons nederlag har Biden vært ansett som en av de største favorittene til å vinne den demokratiske presidentnominasjonen i 2020, dersom han gjorde alvor av planene han skrinla høsten 2015.

I kunngjøringsvideoen setter Biden ord på mye av demokratenes (og Trump-motstanderes) frustrasjon og sinne mot president Trump. Biden snakker om hendelsene i Charlottesville, Virginia, og kritiserer Trump for å være handlingslammet og likegyldig til rasismen og volden. På dramatisk vis proklamerer Biden at nasjonens sjel står på spill. Vi snakker mer om dette i podkasten 2020.

Den tidligere visepresidenten har gjennom sin karriere kjempet særlig for middelklassen, noe vi kommer til å høre mye om fra Biden i den kommende valgkampen. Biden regnes for å være en moderat demokrat på noen områder, og han håper å appellere til hvite middelklassevelgere som demokratene tapte til Trump i 2016. Biden har selv sagt at demokratene ikke maktet å kommunisere godt nok til denne delen av nasjonen da Trump vant valget, og han kan nærmest beskrives som en sentrumspopulist der motstanderen er de rike interessene som kommer i konflikt med middelklassen. Tradisjonelt har Bidens base ligget hos hvite og eldre velgere, men målinger viser at han også er populær blant svarte, mye takket være hans tid som visepresident for Barack Obama.

En av Bidens store fordeler er hans lange fartstid i politikken. Få kan si de aldri har hørt hans navn før, i motsetning til flere av hans motstandere. På den annen side bærer han med seg bagasje som vil gi ham utfordringer. Han har beklaget mange av sine tidligere standpunkter for å passe bedre inn i et parti hvis sentrum beveger seg mer mot venstre. Han fikk kritikk for å kalle visepresident Mike Pence “anstendig”, noe han trakk tilbake i etterkant. Uten å ha gått god for Pence og hans standpunkter valgte likevel Biden å beklage uttalelsen. Han har også uttrykt anger for å ikke ha håndtert Anita Hill og hennes anklager på en bedre måte under høringen av Clarence Thomas i 1991. Hill sier selv at «unnskyldningene» ikke er nok.

Han har også beklaget sitt syn på strafferettsreformen som kom i 1994, som mange mener har bidratt til den disproporsjonale fengslingen av minoriteter.

I tillegg til dette har Biden i senere tid fått kritikk etter at flere kvinner har fortalt om hvordan han fikk dem til å føle seg ukomfortable med klemmer og annen fysisk kontakt. Biden responderte med å legge ut en video der han sa at alt var velment, men at sosiale normer har endret seg over tid. Det så ikke bra ut da han noen dager senere vitset om sin egen væremåte.

Spørsmålet er i tillegg om en nå 76 år gammel hvit mann kan appellere til et demokratisk elektorat som stadig blir yngre, mer multikulturelt og som håper å ri den blå bølgen fra mellomvalget helt til Det hvite hus i 2021.

«This is America», sier Biden i slutten av kunngjøringsvideoen, og han har troen på at han kan lykkes på tredje forsøk. «Our Best Days Still Lie Ahead» står det i store bokstaver på nettsiden hans. Det gjenstår å se om det også gjelder Biden.

Noen av de potensielle kandidatene som ikke gjorde alvor av planene:

  • Tidligere Massachusetts-guvernør Deval Patrick (D), 5. desember 2018: «…knowing that the cruelty of our elections process would ultimately splash back on people whom Diane and I love, but who hadn’t signed up for the journey, was more than I could ask.»
  • Tidligere Maryland-guvernør og 2016-kandidat Martin O’Malley (D), 3. januar 2019: «I will not be running for president in 2020, but I hope Beto O’Rourke does.»
  • Milliardær og valgkampdonor Tom Steyer (D), 9. januar 2019: «Now the impeachment question has reached an inflection point. Therefore, I will be dedicating 100% of my time, effort and resources to one cause, working for Mr. Trump’s impeachment and removal from office.»
  • Los Angeles-borgermester Eric Garcetti (D), 29. januar 2019: «I realized that this is what I am meant to do, this is where I want to be, and this is a place where we have so much exciting work to finish.»
  • Tidligere førstedame, senator, utenriksminister og presidentkandidat Hillary Clinton (D), 4. mars 2019: «I’m not running. But I’m going to keep on working and speaking and standing up for what I believe.»
  • Tidligere justisminister Eric Holder (D), 4. mars 2019: «Though I will not run for president in 2020, I will continue to fight for the future of our country through the National Democratic Redistricting Committee and its affiliates. … In evaluating potential nominees, we should remember that creativity is not limited to the young, nor wisdom to those who are older. We must measure our candidates not by their age, but by the vitality of their ideas.»
  • Oregon-senator Jeff Merkley (D), 5. mars 2019: «Over the last year, I’ve weighed whether I can contribute more to the battle by running for president or by running for reelection to the Senate. Today, I am announcing that I am not running for president.»
  • Milliardær og tidligere New York-borgermester Michael Bloomberg (D), 5. mars 2019: «I believe I would defeat Donald Trump in a general election. But I am clear-eyed about the difficulty of winning the Democratic nomination in such a crowded field.»

Jonas Vikingstad har bidratt til profilene.

Coverfoto: Undertegnede for AmerikanskPolitikk.no.