Foto: Josh Johnson, Unsplash.
Seks uker før mellomvalget synes begge partier å ha mobilisert et ektefølt engasjement i egne rekker. Men hvem klarer å konvertere dette engasjementet til sårt trengte stemmer?
Både demokrater og republikanere er engasjert foran høstens valg, ifølge tall fra Pew Research Center. I et polarisert, politisk landskap er det ikke særlig overraskende å registrere at både demokrater og republikanere har en høy bevissthet knyttet til hvem de ønsker skal få ta beslutningene på vegne av befolkningen de kommende årene. En undersøkelse fra 16. august viser at omtrent tre av fire velgere i begge leire sier det har stor betydning hvilket parti som sitter med makten i Kongressen.
Data fra Reuters/Ipsos viser også at det generelt er en større del av befolkningen som sier de garantert skal stemme i dette mellomvalget, sammenlignet med 2014 – selv om det tallene også viser en betydelig mer positiv trend for demokratene.
Særlig overraskende er det kanskje heller ikke at presidenten selv, Donald J. Trump, ser ut til å være en betydelig mobiliseringsfaktor. De som har svært sterke meninger om presidenten – det være seg positive eller negative – synes det er viktigere å stemme enn det de med mindre sterke følelser knyttet til Trump gjør. 55 prosent av de som sier de er sterkt for Trump sier det er ekstremt viktig å stemme. Andelen er 68 prosent blant de som sier de er sterkt mot Trump.
Demokrater på offensiven
På de generiske meningsmålingene – målinger hvor velgerne blir spurt om de kommer til å stemme republikansk eller demokratisk – ligger partiene for øyeblikket an til å ta hver sin seier.
Modellen til FiveThirtyEight gir demokratene rundt 80 prosent sjanse til å ta tilbake flertallet i Representantenes hus. Det ser noe mørkere ut for demokratenes håp om å ta tilbake flertallet også i Senatet. Per dags dato er det nesten 70 prosent sjanse for at republikanerne beholder kontrollen i Kongressens øverste kammer. Det er verdt å nevne at FiveThirtyEight, basert på erfaringer fra valget i 2016, nå primært opererer med odds fremfor prosentvis sannsynlighet. Med dette tatt i betraktning, gir FiveThirtyEight demokratene 4/5 sjanse for å ta kontrollen av Huset, samtidig som de gir republikanerne 7/10 sjanse for å beholde kontrollen i Senatet.
Selv om både demokrater og republikanere har klart å få frem viktigheten av å stemme i årets valg, er det demokratene som har de mest engasjerte velgerne.
Av registrerte velgere viser tallene fra Pew-undersøkelsen fra august at 22 prosent av registrerte demokrater har deltatt på et politisk arrangement, mot åtte prosent av republikanske velgere. Samtidig har 23 prosent av demokratene donert til en politisk kampanje det siste året, mot 18 prosent hos republikanerne. Republikanerne viser seg å ha vært noe mer tilbøyelig til å ha støttet en kandidat i sosiale medier (39 vs. 35 prosent), samtidig som flere demokratiske velgere opplyser å ha ytret motstand mot en kandidat via sosiale medier (35 vs. 31 prosent).
Samtidig som velgerne kaster seg aktivt inn i valgkampen, har demokratene også maktet å få frem nye, politiske profiler i denne valgkampen. Kandidater som Alexandria Ocasio-Cortez (demokratenes kandidat i New Yorks 14. kongressdistrikt) og kongressmannen Beto O’Rourke (representanten fra Texas’ 16. kongressdistrikt som utfordrer Texas-senator Ted Cruz) er eksempler på kandidater som har evnet å mobilisere velgerne ikke bare lokalt, men også nasjonalt.
Et generasjonsskille
Et av de interessante aspektene i engasjementet rundt årets valg, er at vi kan spore tydelige, demografiske forskjeller i hvilke velgergrupper som treffes av partienes budskap.
I aldersgruppen 18 til 34 er det en overveldende majoritet som prefererer demokratenes kandidater. I kampen om plassene i Representantenes hus, har demokratene en ledelse på 35 prosentpoeng blant unge kvinner. Blant unge menn er ledelsen på ti prosentpoeng. Eldre velgere, derimot, synes å foretrekke de republikanske kandidatene.
Samtidig oppgir nesten syv av ti demokratiske velgere under 35 år at det er svært betydningsfullt hvem som vinner kontrollen i Kongressen, sammenlignet med under halvparten av republikanere under 35. For de over 50 er det praktisk talt intet partipolitisk gap i hvordan man oppfatter dette.
Dette er ikke nødvendigvis veldig overraskende, gitt fokuset som har vært på de demografiske forskjellene i foregående valg, men alderssammensetningen kan ende opp med å spille en sentral rolle i høst.
Dette kan samtidig by på en utfordring for demokratene. For selv om unge velgergrupper er gode til å engasjere seg, har de ett problem som omtales i opptakten til hvert eneste mellomvalg: De er dårlige til å møte opp.
Blir de unge sittende hjemme?
I en undersøkelse gjennomført av Public Religion Research Institute og The Atlantic i juni, oppgir kun 28 prosent av velgerne i aldersgruppen 18 til 29 at de garantert kommer til å stemme i dette mellomvalget. Tilsvarende tall for de over 65 er 74 prosent. Og dette er ikke et nytt fenomen.
For helt siden 1978 har aldersgruppen 18 til 34, i følge data fra United States Census Bureau, hatt et konsistent lavere oppmøte enn eldre amerikanere i mellomvalgene. I det forrige mellomvalget, i 2014, stemte kun 21,1 prosent av de stemmeberettigede i aldersgruppen 18 til 34. 59,4 prosent av velgerne over 65 benyttet samtidig muligheten til å stemme.
Et siste poeng som er interessant å merke seg er forskjellene mellom hvor mange stemmeberettigede det er i aldersgruppen 18 til 34, sammenlignet med hvor mange som faktisk stemmer. I 2006 utgjorde denne aldersgruppen 28,9 prosent av det totale antallet stemmeberettigede, men kun 17,3 av de som faktisk stemte. Med andre ord var differansen mellom stemmeberettigede og de som faktisk stemte på minus 11,6 prosentpoeng. I 2010 var differansen på minus 12,1 prosentpoeng. I 2014 var den på minus 13,2 prosentpoeng.
Dette er tall demokratene er nødt til å snu dersom de skal surfe inn på den blå bølgen de har sett for seg i november.