Ned Lamont og Joe Ganim kjemper om demokratenes guvernørnominasjon i natt.

I natt er det nominasjonsvalg i de to New England-statene Connecticut og Vermont.

CONNECTICUT

Valglokalene i Connecticut stenger kl. 02:00 i natt, norsk tid.

Dan Malloy

Det viktigste primærvalget i denne artikkelen er utvilsom til guvernørembetet i Connecticut, der begge partier har interessante nominasjoner. Demokraten Dan Malloy er en av USAs mest upopulære guvernører og stiller ikke på ny.

Begge partier hadde en stund nær tosifrede antall kandidater, men noen droppet ut etterhvert som penger og/eller støtte uteble, atter andre ble silt ut på delstatskonventet. Dersom man ikke tar minst 15% der må man nemlig samle inn underskrifter og det er sjelden noen lykkes med det.

Ned Lamont

Favoritt til den demokratiske nominasjonen er forretningsmann Ned Lamont, som er mest kjent for forsmedelige sitt tap i senatsvalget i 2016. Han slo først ut den moderate sittende senatoren (og partiets visepresidentkandidat i 2000), Joseph Lieberman i primærvalget, men senatoren fikk nok uavhengige og moderate republikanere til å stemme på seg til å vinne som uavhengig. Han gikk deretter mot sentrum og stilte til guvernør i 2010, men tapte klart for Dan Malloy. I år har han støtte fra nesten alt av partitopper og fagforeninger og er klar favoritt. Politisk er Lamont nå ganske midt i partiet, uten de store utskeielser til høyre eller til venstre.

Joe Ganim

Motkandidaten, med en svært fargerik bakgrunn, er borgermesteren i Bridgeport Joe Ganim. Han styrte også byen på 90-tallet og har på sett og vis fått æren for å snu byens økonomi rundt fra krise og gjeld på 80-tallet. Han drev imidlertid også utpressing av firmaer som fikk kontrakter med byen og ble i 2002 dømt for korrupsjon av en føderal domstol. Han gjorde comeback i 2015 og har styrt byen på en kompentent måte siden, men det fester seg så mye grums ved Ganim at han neppe klarer å bli valgt på delstatsnivå. Dertil er han en sentrumsorientert populist, så grasrota kan han ikke regne med.

Mark Boughton

For republikanerne stiller fem kandidater. Mannen med støtte fra partiets delstatskonvent er borgermesteren i Danbury, Mark Boughton. Han har ledet en av delstatens største byer i 17 år nå, og har tidligere tapt både guvernørnominasjonen i 2014 og viseguvernørnominasjonen i 2010. Boughton har i år mesteparten av den institusjonelle støtten bak seg. Et tveegget sverd kan være at han fikk et epileptisk anfall under valgkampen, men fortsatte som om intet hadde skjedd. Det kan gi velgerne inntryk av stryrke, men også minne dem om at han kanskje ikke har helse til å påta seg vervet.

Tim Herbst

En annen kandidat er advokat og borgermester i Trumbull Tim Herbst. Han var partiets kandidat til finansminister i 2014 og tapte med bare 2%. Han har i likhet med Broughton en naturlig geografisk base. Politisk er han trolig den mest konservative i feltet og den eneste som har omfavnet presidenten. Det kan være populært i et primærvalg, men neppe i november. Dertil har Herbst en ganske aggressiv lederstil og i valgkampen har han hatt en ytterst offentlig feide gående med sin svoger.

Steve Obsitnik

Forretningsmann Steve Obsitnik fikk nok støtte på delstatskonventet til å stille. Han er direktør for et teknologifirma og hans eneste politiske erfaring er at han tapte et kongressvalg med 20% i 2012. Obsitnik kom sent i gang med valgkampen fordi delstaten holdt igjen penger mens han ble etterforsket for ulovligheter, som imidlertid ikke resulterte i påtale. Politisk er han muligens den mest moderate og har innrømmet at han ikke stemte på Trump i 2016.

Bob Stefanowski

Bob Stefanowski er finansdirektør i gigantselskapet General Electric og har hatt flere høye posisjoner der og i andre store selskaper. Han brukte deler av sin store formue på å samle inn nok underskrifter og har fått oppmerksomhet gjennom oppfinnsomme tv-reklamer. Selv om han stiller som en Reagan-republikaner har han fått kritikk for at han var registrert demokrat frem til ifjor og at han ikke har stemt på over ti år.

David Stemerman

Den siste kandidaten er advokat og fondsgrunnlegger David Stemerman. Også han har brukt egen midler til å samle inn underskrifter og i stor grad selvfinansiert valgkampen. Politisk er han relativt moderat; fiskalkonservativ, men sosialt moderat. Også Stemerman har fått kritikk for å lefle med demokratene. Han donerte til Obama i 2008 og hans kone er Hillary-supporter.

Det lille som har vært av målinger har gitt ledelsen til hhv. Lamont og Broughton, men det republikanske primærvalget er ganske åpent.


Dertil blir ett kongressete ledig, i distrikt 5. Det omfatter de nordvestlige deler av staten og representeres av demokraten Elizabeth Esty. Hun avstår fra gjenvalg etter at det ble avslørt at hun hadde forsøkt å dekke over sin stabssjefs trakassering av en ansatt. Republikanerne hadde en stund et håp om å kunne ta dette setet, men ingen av kandidatene har greid å samle inn særlig med penger.

For demokratene er muligens favoritten lærer Jahana Hayes, som ble kåret til årets lærer i USA og har fått mye presse på det. Hun støttes av noen av de største fagforeningene, men har bare samlet inn midt på treet med cash. Politisk står hun til venstre i partiet, men er ikke helt outrert.

Mary Glassman

Advokat Mary Glassman har imidlertid partiets offisielle støtte og er politisk mer establishment. Hun var borgermester i den (tidligere) republiakanske bastionen Hartford i 16 år og har således en folkevalgt erfaring Hayes ikke har. Hun tapte nominasjonsvalgene til viseguvernør i 2006 og 2010 og har samlet inn omtrent like mye som Hayes.


I Connecticut nomineres viseguvernøren uavhengig av guvernøren, men de velges sammen.

For demokratene stiller advokat og tidligere administrasjonsminister Susan Bysiewicz (uformelt alliert med Lamont). Hun stilte til guvernør i 2010, men droppet ned til valget på justisminister. Der ble hun imidlertid diskvalifisert pga. manglende juridisk erfaring. Hun tapte i tillegg senatsnominasjonen i 2012. Egentlig stilte hun til guvernør, men gikk med på å bli Lamonts (uformelle) viseguvernørkandidat.

Hun utfordres av fagforeningsaktivist og tidligere bystyremedlem i Newtown, Eva Bermudez Zimmermann. Hun tapte et valg til delstatshuset med 15% i 2016, og meldte seg ikke på før rett før delstatskonventet. Der fikk hun nok stemmer til å stille, bla. fordi mange av identitetsskrullingene i partiet var misfornøyde med at det bare var hvite kandidater. Hun har, naturlig nok, støtte fra venstresiden – og det kan faktisk være nok i et primærvalg i disse dager.

For republikanerne stiller lærer og delstatssenator Joe Markley. Han er den klart mest kjente av de tre i utgangspunktet og har partiets offisielle støtte. Markley er forholdsvis konservativ og stilte opprinnelig til guvernør, men da det ble for folksomt der, droppet han ned til dette valget. Han har sterk støtte fra den konservative fløyen i partiet, men har to seriøse motstandere.

Den ene er borgermester i Darien, Jayme Stevenson. Hun er tidligere direktør fra Wall Street og representerer den typiske moderate, velstående New England-republikaneren. Selv om republikanerne ikke har foretatt hverken formelle eller uformelle allianser på forhånd mellom sine guvernør og viseguvernør kandidater, anses hun som Broughtons favoritt. Hun er imidlertid såpass sosialt moderat og anti-Trump at hun kan få problemer i et primærvalg.

Også borgermester i klart demokratiske New Britain, Erin Stewart stilte opprinnelig til guvernør. Hun har fått mye oppmerksomhet for sin unge alder (31) og for det faktum at hun alt har vært borgermester i byen i seks år (tre perioder). Hun har fått pepper for den svært moderate og fagforeningsvennlige profilen hun har hatt som borgermester, og kampanjen har i stor grad fokusert på hennes person og ikke på politikk.


Finansminister Denise Nap­pier (f.1951) ble første gang valgt i 1998 og tok 51% i 2014. Hun tar ikke gjenvalg.

Shawn Wooden

Demokratene stiller med tidligere hedge fund-direktør Dita Bhargava og advokat Shawn Wooden. Wooden har partiets støtte.

Republikanerne stiller med tidligere investeringsdirektør Thad Grey og delstatssenator Art Linares. Grey har partiets støtte.


Helseaktivist Kevin Lembo (f.1963) ble første gang valgt til Comptrollervervet i 2010 og tok 52% i 2014.

To republikanerne kjemper om å få utfordre ham. Den ene er forretningsmann Mark Greenberg, den andre er investeringsrådgiver og borgermester Kurt Miller.


Begge partier har nominasjonsstrid om det ledige vervet som justisminister. Demokraten George Jepsen ble første gang valgt i 2010 og tok nesten 57% i 2014. Han stiller ikke på ny.

Sue Hatfield

Republikanerne stiller med Trumpaktivist og tidligere kongressrådgiver Sue Hatfield og tidligere delstatsrepresentant John Shaban. Hatfield har partiets støtte.

Demokratene stiller med delstatssenator Paul Doyle, tidligere føderal anklager Chris Mattei og delstatsrepresentant William Tong. Sistnevnte har partiets støtte.

VERMONT

Det er ikke så mye som skjer i Vermont, bortsett fra den demokratiske guvernørnominasjonen. Valglokalene stenger kl. 01:00 i natt.

Christine Hallquist

Først har vi den demokratiske guvernørnominasjonen. Favoritten er Christine Hallquist, en transgender som for tiden er direktør for en strømprodusent. Hallquist har null politisk erfaring, men har støtte fra det meste av partiapparatet og biografien har naturlig nok vakt såpass nasjonal oppsikt at pengene har strømmet inn.

James Ehlers

Non-profittdirektør James Ehlers har imidlertid også greit med penger og har støtte fra fagforeningene. Økonomisk står han til venstre for Hallquist og går åpent inn for skatteøkninger. På verdispørsmål er han mer moderat, bla, på våpenkontroll, der han står til høyre for den republikanske guvernøren.

Brenda Siegel

Siste kandidat er Brenda Siegel. Hun er direktør for en lokal dansefestival. Også hun er langt ute til venstre, både på økonomi og verdispørsmål, men har ikke samlet inn særlig med penger og er ikke videre kjent.

I tillegg stiller ungdomsskoleelev (!) Ethan Sonneborn.