David Ige og Colleen Hanabuse kjemper om den demokratiske guvernørnominasjonen.
I natt… vel, søndag morgen, er det primærvalg på Hawaii. Guvernøren er utrygg i primærvalget og ett av to kongresseter er åpne.
Valglokalene på Hawaii stenger kl 06:00 søndag morgen, norsk tid.
Øygruppens guvernør David Ige slo ut den sittende guvernøren i primærvalget i 2014. Nå står han i fare for å lide samme skjebne selv. Før han ble guvernør hadde ingeniøren Ige vært en forholdsvis anonym delstatssenator i 20 år, men det var altså han som så hvor sårbar daværende guvernør Neil Abercrombie hadde gjort seg gjennom en serie upopulære avgjørelser. Ige stilte og vant 66 – 31. Som guvernør har han også vært anklaget for å være anonym og passiv, og skandalen i vinter, der delstatsmyndighetene ventet altfor lenge med å avkrefte en alarm som varslet om innkommende atomangrep, har ikke akkurat hjulpet ham – særlig fordi hans unnskyldning var han han hadde glemt passordet til twitterkontoen. Hans rolige stil har imidlertid appell blant delstatens flertall av asiatiske velgere og målingene er nå ganske jevne.
Iges lave profil, paret med en sterk ambisjon om høyere embeter gjorde at det var duket for kongresskvinne Colleen Hanabusa. Hun var leder for delstatssenatet da hun ble valgt til Huset i 2010. I 2012 døde senator Daniel Inouye, og det ble kjent at han hadde skrevet et brev til Abercrombie, der han ba om at Hanabusa ble oppnevnt til hans plass. Abercrombie ga f… og utnevnte i stedet sin viseguvernør, Brian Schatz. Det var en av mange avgjørelse som la grunnlaget for Iges seier. Hanabusa utfordret Schatz i suppleringsvalget i 2014, men tapte knepent. Hun vendte tilbake til Huset i 2016, men prøver seg nå på guvernørembetet og har støtte fra mesteparten av partiapparatet. Hun ledet meget solid i de første månedene av valgkampen, med den ledelsen har fordampet og dette kan bli veldig spennende.
I tillegg stiller tre andre demokrater. Republikanerne har et oppgjør mellom tre kandidater, men deres nominasjonen skal være ganske uinteressant. Storfavoritten er delstatsrepresentant Andrea Tupola, som vil være sjanseløs i november.
Hanabusa avgang åpner igjen opp det 1. kongressdistriktet, som dekker røfly Honolulu med forsteder. Flere seriøse demokrater stiller.
Et «blast from the past» er advokat og tidligere kongressmann Ed Case, som representerte setet fra 2002 til 2007. Han hadde klatret til leder av delstatssenatet, men stilte til guvernør i 2002. Etter et knapt tap der for Mazie Hirono, vant han supleringsvalget etter avdøde Patsy Mink og tilbrakte så drøye fire år som en ganske konservativ demokrat. Han utfordret senator Daniel Akaka i primærvalget i 2006, men tapte der også. Deretter tapte han for en republikaner i et suppleringsvalg til dette distriktet i 2011 og til før nevnte Hirono i senatsnominasjonen i 2012. Nå er han altså tilbake, og dersom de mer progressive stemmene splittes, kan det meget vel tenkes at han får et comeback. Dertil er han den eneste hvite kandidaten, det kan utgjøre forskjellen.
Den tidlige favoritten var sittende viseguvernør og tidligere justisminister Doug Chin. Som justisminister var han involvert i flere søksmål mot Trump og har en del støtte på venstresiden, selv om han er ganske standard demokrat. Chin planla lenge å stille her dersom Hanabusa ikke tok gjenvalg, men lot seg allikevel overtale til å innta viseguvernørjobben da han som hadde den gikk av i januar for å ta en jobb i privat sektor. Han har samlet inn mye penger og støttes av mange lokale størrelser, men han splitter altså stemmene med flere ande asiater.
En kandidat som kan komme til å dele sentrumsvelgerne med Case er delstatssenator og tidligere republikaner Beth Fukumoto. Hun var leder for republikanernes gruppe (som givetvis var svært liten), men byttet parti i 2017 etter lang tids utskjelling for å være for moderat, og etter å ha høylydt klaget over rasisme og kjønnsdiskriminering innad i partiet (og fra den nye presidenten). Imidlertid har det vakt noe oppsikt at hun allerede nå stiller til høyere verv, og hun har ikke akkurat konsolidert stillingen i sitt nye parti med dette, selv om hun har prøvd å legge seg langt til venstre.
Delstatsrepresentant Kaniela Ing har sittet i delstatshuset siden han slo ut en sittende republikaner i 2012. Han har imidlertid representert et distrikt på Maui og har «carpetbagget» hit. Han er selverklært sosialist og har støtte fra f.eks. Bernie Sanders og Alexandria Ocasio-Cortez, men kampanjen har fått smekk for flere lyssky finansielle transaksjoner og Ing selv har fått kritikk for å blåse opp resumeet sitt.
Til sist har vi delstatssenator Donna Mercado Kim, som har meget lang fartstid i delstatens politiske organer. Hun startet som delstatsrepresentant tilbake i 1982, deretter var hun bystyremedlem i Honolulu fra 1986 til 2000 og hun har sittet i delstatssenatet siden. Hun var president i forsamlingen fra 2012 til 2015, men ble avsatt til fordel for en mer progressiv kandidat. Hun har gått på et par tap i nominasjonssammenheng tidligere; hun tapte nominasjonen til dette distriktet for nå avdøde kongressmann Mark Takai, og hadde også et kortvarig forsøk på å stille til Senatet i 2012. I år har hun samlet inn mest penger og fått støtte fra fagforeninger og mye av partiapparatet.
I tillegg stiller advokat og bystyremedlem i Honolulu City Ernie Martin og aktivist Sam Puletasi. De har ikke samlet inn nok og har intet støtteapparat som skulle tilsi at de har noen sjanse i natt.
Viseguvernørembetet blir også ledig. På Hawaii foregår nominasjonen separat fra guvernørembetet, men de to velges sammen, en såkalt «shotgun wedding»-ordning. Doug Chin stiller altså til Kongressen og fem seriøse demokrater kjemper om plassen.
Kauai Countys fylkesborgermester Bernard Carvalho vurderte opprinnelig å stille til guvernør. Han er tidligere fotballproff og har styrt øya til gode skussmål i ti år. Kauai har imidlertid bare rundt 5% av Hawaiis befolkning, og han har etterhvert druknet litt i det ganske store feltet av kandidater som har utviklet seg.
Så har vi flertallslederen i delstatssenatet, Will Espero. Også han har i stor grad blitt borte i feltet og selv om han har en naturlig geografisk base er den neppe stor nok til at han kan vinne i natt; han har heller ikke samlet inn særlig med penger.
Lege og delstatssenator Josh Green har imidlertid samlet inn ganske mye og anses av mange som favoritt i natt. Han representerer et distrikt på øya Hawaii og stiller som kanskje den mest progressive kandidaten.
Advokat og tidligere medlem av delstatens skolestyre Kim Coco Iwamoto kommer fra en velstående familie som nærmest har monopol på charterbusstransporten på Hawaii. Hun har derfor hatt tilgang på gode penger, selv om mye av det er lån fra hennes far. Iwamoto er transgender og har, i likhet med Green, forsøkt å gå ganske langt ut til venstre.
Til sist har vi non-profittkonsulent og delstatssenator Jill Tokuda. Hun er en av partiets ledere i delstatsssenatet og har samlet inn greit med penger. Hun var rådgiver for daværende viseguvernør Hirono på 90-tallet og har muligens den sterkeste støtten fra partiapparatet.
