Mitt Romney vender tilbake til amerikansk politikk med senatsnominasjonen i Utah.
COLORADO
I Colorado er det interessante primærvalg til fire kongressdistrikt, hvorav det ene er åpent, samt flere av delstatsvervene. Valglokalene stenger kl. 03:00 i natt. Colorado er en av delstatene der partikonventer før primærvalget ofte siler ut en del kandidater; man kan velge å samle inn underskrifter, men dersom man kun deltar på konventet må man ha 15% av stemmene der for å gå videre.
Det første kongressdistriktet omfatter sentrale deler av staten og sentrum av Denver. Demokraten Diana DeGette har representert et overlappende område siden 1996 og tok 68% i 2016 og sikret 64% av stemmene på distriktskonventet. Hun er nestleder for innpiskerne i gruppen i Huset og dersom de gjenvinner flertallet, blir hun leder av energikomiteen. DeGette har har vært et trofast innslag godt ut på venstrefløy i partiet og aldri hatt noe problem med gjenvalget, men det er ikke godt nok for alle.
Hun utfordres fra venstre av advokat og aktivist Saira Rao som for tiden er sjef for et forlag som produserer bøker med ikke-hvite hovedpersoner. Hun har samlet inn godt med penger og fremstiller seg som et ungdommelig og dynamisk alternativ til DeGette, som altså har sittet i 22 år nå. Om det er Raos appell eller DeGettes upopularitet som er skyld i at Rao samlet inn mer penger i begynnelsen av året vites ikke, men Rao har nå vært svært velfinansiert for en nykommer uten særlig politisk erfaring.
Det andre kongressdistriktet inneholder områder nord og vest for Denver og representeres av den velstående demokraten Jared Polis, som stiller til guvernør i 2018.
For demokratene stiller advokat, tidligere universitetsregent og partiets kandidat til administrasjonsminister i 2014, Joe Neguse. Han er klar favoritt til å ta over setet og har dominert fullstendig både i pengeinnsamlingen og i politisk støtte. Neguse er ganske ung, afroamerikaner og sønn av eritreiske innvandrere. Han blir av mange ansett som en kommende stjerne i partiet, mens andre anser ham som mer av det samme gamle.
Forretningskonsulent og tidligere fylkespartileder i Boulder County, Mark Williams er definitivt i siste kategori. Han har i motsetning til Neguse slitt med både penger og støtte og det vil vel komme som en overraskelse hvis han vinner i natt. Williams var førstemann til å samle inn underskrifter for primærvalget og nektet å la partitoppene krone Neguse. Han har også militær erfaring som jagerpilot i den første Gulfkrigen.
Det er også et demokratisk primærvalg i det 3. distriktet, som inneholder den tynt befolkede vestlige halvdel av Colorado. Det holdes av republikaneren Scott Tipton, som også i 2016 hadde en seriøs utfordrer, men tok allikevel 55%. Tipton har også tidligere hatt seriøse utfordrere.
Favoritten i natt er policyforsker og tidligere delstatsrepresentant Diane Mitsch Bush, som gikk av fra delstatsforsamlingen for å fokusere på denne valgkampen. Hun har samlet inn dugelig med penger og har mesteparten av partiet bak seg, med 57% på distriktskonventet. Hun står ganske langt til venstre, noe som kan bli et problem i november.
Hun får konkurranse av advokat Karl Hanlon, som tok 41% på konventet. Han forsøker å fremstille seg som en outsider og mener partiet i større grad må appellere til uavhengige og til misfornøyde republikanere. Han henger dog langt etter i pengeinnsamlingen og har lite støtte innad i partiet.
I tillegg stiller non-profitt konsulent og tidligere fylkesråd Arn Menconi, som knapt har samlet inn noenting. Han stilte som De Grønnes kandidat til Senatet i 2016.
Også det femte distriktet, som inneholder sentrale strøk av staten sør for Denver, inkludert Colorado Springs har et primærvalg, men denne gang på republikansk side.
Kongressmann Doug Lamborn ble første gang valgt i 2006, etter et særs grisete primærvalg, og han har aldri vært spesielt populær, og ofte fått interne utfordringer, selv om distriktet er solid republikansk. I fjor tapte han så det suste på delstatskonventet, og fikk bare såvidt nok stemmer til å gå videre til primærvalget (han hadde ikke samlet inn underskrifter). Der vant han knusende. I år hadde han, klok av skade, samlet inn underskrifter, men mange av disse ble først kjent ugyldige, fordi et par av underskriftssamlerne ikke hadde bostedsadresse i Colorado. En appell til en føderal domstol måtte til for at Lamborn kunne puste lettet ut.
Han har to seriøse utfordrere i natt. Den ene er advokat, veteran, fylkeskommisjonær og partiets kandidat til Senatet i 2016, Darryl Glenn, som tok nominasjonen etter et flammende innlegg på delstatskonventet. Navnet er kjent for velgerene etter tapet i senatsvalget, men som den gangen har han slitt med dårlig pengeinnsamling. På målingene har han ligget etter Lamborn, men ikke mer enn at dette er ganske åpent.
Den andre kandidaten er delstatssenator Owen Hill, som har ligget et stykke bak de to andre, til tross for at han har samlet inn mer penger enn Lamborn. Som Glenn representerer han en ideologisk renere konservatisme, men nok ikke fullt så radikal. Dermed har han i stor grad falt mellom to stoler i valgkampen.
Også advokat og tidligere dommer Bill Rhea og forretningsmann og tidligere borgermester Tyler Stevens stiller.
I det sjette distriktet, som dekker forsteder øst og nord for Denver, er vi tilbake til et demokratisk primærvalg. Kongressmann Mike Coffman er en av flere republikanere i et sete Clinton vant, og to demokrater kjemper om nominasjonen.
For demokratene stiller advokat og veteran Jason Crow, som hele veien har vært favoritt til nominasjonen og har samlet inn klart mest penger og støtteerklæringer, både lokalt og nasjonalt. Politisk er han forholdsvis standard demokrat.
Motkandidat er energikonsulent Levi Tillemann. Han har en ganske annerledes innfallsvinkel enn Crow, og står et stykke til venstre for ham. Tillemann har også lagt seg ut med det demokratiske lederskapet etter at han offentliggjorde en samtale med sjefsinnpisker Hoyer, der sistnevnte ber ham trekke seg for partiets skyld.
Det viktigste primærvalget i natt er dog til guvernørvervet. Demokratene har fire seriøse kandidater, men bare to har sjans til å vinne, hvis vi skal tro meningsmålingene.
Favoritt er kongressmann Jared Polis. Han er en av Kongressens rikeste medlemmer, og har tjent uhorvelige summer innen teknologibransjen. Politisk er han stort sett et stykke til venstre, men kan også overraske med noen uortodokse standpunkter, f.eks. har han vært åpen for stykkprisfinansiering av skoleverket. Han brukte litt av sin store formue på å samle underskrifter, men tok likefullt 33% på konventet. Hans store greie i år er grønn energi og han vil at Colorado skal være 100% på fornybar energi innen 2040. Blir han valgt, blir han USAs første åpent homofile guvernør.
Den andre er tidligere finansminister og før det finansdirektør i Denver, Cary Kennedy, som fikk delstatskonventets overveldende støtte. Hun har forsøkt å kontre pengesekken til Polis med sterk grasrotentusiasme og har prøvd å fremstille Polis som en som vil angripe offentlige skolegang, noe som har fått flere av hennes støttespillere til å be henne roe ned retorikken. Ellers er kampsakene miljø og helse. Blir hun valgt, blir hun Colorados første kvinnelige guvernør.
Den oppnevnte viseguvernøren Donna Lynne har samlet inn en del penger og ble i starten sett på som de moderates motkandidat til den progressive Polis. Imidlertid har kampanjen aldri helt kommet igang og hun vaker ganske langt etter på målingene.
Til sist har vi lærer og tidligere delstatssenator Mike Johnston. Han er utdannet jurist, men har tilbragt en de tid som lærer i fattige strøk og som rektor for skoler i trøbbel. Han har holdt en forholdsvis moderat profil i denne valgkampen og fremhever seg som en kandidat som kan samarbeide over partigrensene.
På republikansk side er det også fire seriøse kandidater.
Favoritten er forretningsmann og finansminister Walker Stapleton, som er tremenning av Bush-brødrene Jeb og W. Han har vært favoritt siden han annonserte at han stilte og fikk klar støtte fra delstatskonventet. Stapleton er inne i sin andre periode som finansminister, etter å ha beseiret før nevnte Cory Kennedy i 2010, og han har forberedt denne kampanjen siden han ble gjenvalgt i 2014. Politisk er han en ganske standard republikaner.
Delstatskonventet ga imidlertid tilstrekkelige støtte til en annen kandidat også; forretningsmann, veteran og tidligere borgermester Greg Lopez, som oppildnet salen med et heftig innlegg til forsvar for lovlig innvandring og kamp mot illegal innvandring. Han hevdet med styrke det syn at som hispanjol hadde han unike forutsetning for å trekke denne gruppens stemmer, men kandidaturet er blitt svekket av at han har en fortid som demokrat, og pengeinnsamlingen har vært elendig.
Forretningsmann og tidligere delstatsrepresentant Victor Mitchell gikk rett til innsamling av underskrifter og har stort sett ligget som nummer to på målingene. Han har faktisk tatt såpass mye innpå at en seier i natt ikke vil komme som noe stort sjokk. Mitchell har sterk appell blant de kristenkonservative og var Cruz-tilhenger i 2016 (han har erkjent at han ikke stemte Trump i november). Han har i stor grad kunnet selvfinansiere valgkampen, og konservative angrep på Stapleton har høynet profilen hans på en slik måte at han er blitt hovedutfordreren.
Også investor og nevø av Mitt Romney, Doug Robinson gikk veien om underskriftene. Til å begynne med så det ut til at han ikke hadde klart å samle inn nok, men en dommer plasserte ham tilbake på stemmeseddelen. Han har samlet inn mye penger, bla. fra onkelens nettverk. Imidlertid er det vanskelig å se hva han bringer til torgs rent politisk, og mye av valgkampen hans har vært preget av at han forsøker å fremstå som en anstendig, hyggelig fyr – og ikke så mye mer.
Finansministerposten blir altså åpen, siden Stapleton ikke kan ta gjenvalg.
Republikanerne har tre kandidater. Den ene er delstatsrepresentant og advokat Justin Everett. Han er trolig delstatsforsamlingens mest fiskalkonservative medlem, og har sterk støtte fra mye av grasrota, selv om pengeinnsamlingen har vært dårlig i forhold til hans to motstandere.
Forretningskvinne og delstatsrepresentant Polly Lawrence har fokusert mer på små, praktiske ting i valgkampen. Hun har mye støtte fra partiapparatet og har samlet inn godt med penger, selv om noe kommer fra egne lommer.
Forretningsmann og eiendomsinvestor Brian Watson har lite politisk erfaring, bortsett fra et tap i et kongressdistrikt i 2012. Han har imidlertid spilt en aktiv rolle i delstatspartiet og har i likhet med Lawrence en del støtte i partiet. Han har samlet inn noe mer penger, men også han har delvis finansiert egen valgkamp.
For demokratene stiller to kandidater. Den ene er delstatsrepresentant Dave Young, som har klar støtte fra mesteparten av partiapparatet. Han støttes i tillegg av de fleste fagforeningene i området. Young har dertil samlet inn klart mest penger.
Young utfordres fra venstre av forretningsmann Bernard Douthit. Han har prøvd å fremstille seg som en outsider og har støtte fra venstrefløyen i partiet, særlig fra kretsen rundt Bernie Sanders. Han har samlet inn en del penger, men henger etter Young.
Justisminister Cynthia Coffman (R) stilte til guvernør, men ble moset på delstatskonventet.
Demokratene har to seriøse kandidater. Favoritt er tidligere assisterende føderal justisminister Phil Weiser. Han har lang fartstid som stabsmedlem for både Clinton og Obama i tillegg til en tid som assistent for en høyesterettsdommer. Han har samlet inn godt med penger og har stor støtte i det meste av partiapparatet, inkludert guvernør John Hickenlooper.
Han får en utfordring fra ytre venstre i form av advokat og delstatsrepresentant Joe Salazar, som har støtte fra Sanders og hans folk, og stort sett ingen andre i partiapparatet. Salazar har knapt samlet inn penger, men satset på at aktivistene vil bære ham til seier, noe som ikke kan helt utelukkes.
OKLAHOMA
Oklahoma har ett åpent kongressete og flere nominasjoner til delstatsverv. Valglokalene stenger kl. 02:00 i natt.
Det første kongressdistriktet ligger i det nordøstlige Oklahoma, og omfatter mesteparten av Tulsa. Kongressmann Jim Bridenstine (R) ble NASA-direktør og fem republikanere kjemper om partiets nominasjon i dette bunntrygge setet.
Forretningsmann Kevin Hern leder pengeinnsamlingen suverent, med nesten halvannen million dollar og litt over halvparten fra egne lommer. Han har først og fremst fokusert på økonomiske saker, og har en interessant biografi, som en som har kommet fra fattige kår og jobbet seg opp til stor suksess i næringslivet. Han eier både et konsulentfirma som hjelper forretninger med å skaffe kapital, samt en franchise på 10 McDonaldsrestauranter i Tulsaområdet. Han er imidlertid ikke så sosialkonservativ som republikanere fra Oklahoma gjerne er, men har en del støtte fra lokale politikere.
Dernest kommer advokat, veteran og non-profittdirektør Andy Coleman, som har støtte fra bla. Club for Growth og en hel haug konservative kjendiser. Han har en sterk biografi, med utdannelse fra forsvaret, der han var både etterretningsoffiser og senere helikopterpilot. Etter en periode som forretningsadvokat ble han leder for en internasjonal gruppe som kjemper for forfulgte kristne i Midt-Østen.
Også jussprofessor og tidligere distriktsanklager i Tulsa County Tim Harris har samlet inn en god del penger. Han liker godt å snakke om at det visstnok er Guds plan at han stiller i år, men støtten fra de fleste kristne politikere har dog ikke manifestert seg. Som mangeårig leder for påtalemakten er han imidlertid godt kjent for velgerne i distriktet.
Forretningsmann og delstatssenator Nathan Dahm er den eneste som har noe folkevalgt verv for tiden. Han er relativt ung, men har sittet i Senatet siden 2012. Han stilte i dette distriktet i 2010. Dahm vokste opp i en misjonærfamilie i Romania og har vendt tilbake dit for å selv drive misjonering og har bla. startet en bibelskole der. Politisk er han muligens den mest konservative politikeren i delstatssenatet, der han bla. har foreslått å la alle bære våpen uten lisens og at leger som utfører abort skal miste lisensen.
I tillegg stiller pastor Danny Stockstill.
I det andre kongressdistriktet, som dekker hele den østlige delen av staten langs grensen til Arkansas og Missouri, sitter kongressmann Markwayne Mullin. Han er konservativ så det holder, men før han ble valgt for snart seks år siden, lovet han å bare sitte i tre perioder, et ikke helt uvanlig løfte å gi på ytre høyre, men ikke desto mindre det kanskje hyppigst gjennomførte løftebruddet i amerikansk politikk.
Han utfordres av samme mann som for to år siden, veteranen Jarrin Jackson. Han tok 37% den gang og har en del støtte fra miljøer enda mer konservative enn Mullin, f.eks. tidligere senator Tom Coburn, som fortsatt nyter stor respekt i Oklahoma og som representerte dette setet på 90-tallet. Pengeinnsamlingen har vært grei, inkludert noe selvfinansiering, men han har hengt langt etter Mullin.
Pantelånsmegler John McCarthy har også en del penger, men nesten alt fra egne konti. Han stilte som uavhengig kandidat i 2016. I tillegg stiller økonom og professor Brian Jackson.
Guvernør Mary Fallin (R) kan ikke stille til gjenvalg og er uansett upopulær. Målingene viser at to, kanskje tre kandidater kan vinne i natt, men trolig går dette til en ny runde.
Favoritten er viseguvernør Todd Lamb, som desperat har gjort at han kan for å distansere seg fra den upopulære Fallin; ja faktisk har han gått så langt som å resignere fra delstatskabinettet som protest mot en skatteøkning hun var for. Han har yrkesbakgrunn som Secret Service-agent og representerte et distrikt i Oklahoma City i delstatsforsamlingen. Han har hatt et rykte som relativt anti-establishment, men det er mulig det ikke er så lett å trekke det kortet når du har sittet åtte år som viseguvernør.
Den andre favoritten er journalist og Oklahoma Citys borgermester Mick Cornett. Han har et rykte som adskillig mer moderat, men er godt likt og respektert for måten han har ledet delstatshovedstaden. Han har imidlertid ikke noe særlig godt forhold til aktivistene i eget parti og tapte et nominasjonsoppgjør til Huset mot nettopp Mary Fallin i 2006.
Den tredje med en mulighet er direktøren for et pantelånsfirma, Kevin Stitt. Han har pøst inn tre millioner dollar av egne penger og dermed kjøpt seg til en vinnermulighet. I motsetning til de to andre toppkandidatene er han fra den mindre byen Tulsa, og kan muligens ha en viss geografisk fordel av det. Politisk står han et sted mellom Lamb og Cornett, noe som gir ham gode vinnersjanser dersom han går videre, men desto mindre muligheter til å gjøre nettopp det.
I tillegg stiller forretningsmann Christopher Barnett, pastor og tidligere delstatsrepresentant Dan Fisher, Eric Foutch, Barry Gowdy, delstatsrevisor Gary Jones, tidligere føderal aktor Gary Richardson og Blake Stephens. Noen av dem er seriøse navn, som har samlet inn noe penger, men de har ligget håpløst langt etter på målingene.
Også demokratene har et nominasjonsoppgjør. Storfavoritt er tidligere justisminister Drew Edmondson, som satt hele fire perioder på 90- og 2000-tallet. Han var i utgangspunktet favoritt til guvernørnominasjonen i 2010, men tapte den knapt. Familien er godt kjent i delstaten; hans far var kongressmann og hans onkel guvernør. Han er forholdsvis moderat politisk.
Den andre kandidaten er tidligere delstatssenator Connie Johnson, som representerte et afro-amerikansk distrikt av Oklahoma City. Hun var partiets kandidat til Senatet i 2014, men ble moset med over 40%. Hun står klart til venstre for Edmondson, noe som ganske sikkert vil gjøre henne helt uspiselig i november, men som kan gi henne seieren i primærvalget.
Viseguvernør Todd Lamb (R) går altså for opprykk og fire republikanere kjemper om nominasjonen. Det er godt mulig at dette valget går til en ny runde.
Den ene hovedkandidaten er advokat, geolog og forretningskommissær Dana Murphy. Hun har sittet ti år i kommisjonen, de siste årene som leder og hun ble gjenvalgt for en ny seksårsperiode i 2016. Hun har sterk støtte fra partiapparatet og har samlet inn klart mest penger, selv om mye av det var igjen fra tidligere kampanjer til kommisjonen. Politisk er hun ganske standard republikaner.
Hovedutfordrer er forretningsmann og tidligere delstatspartileder Matt Pinnell. Også han har samlet inn godt med penger og har noe støtte fra partiet, ikke minst på grunn av sin tid som leder. Politisk står han noe til høyre for Murphy, men ikke mye.
Forretningsmann, kvegbonde og delstatssenator Eddie Fields er den mest moderate i feltet. Han har sittet i delstatsforsamlingen i snart ti år og har noe støtte i partiat, særlig fra sitt eget valgdistrikt i nord. Han har imidlertid hengt langt etter i pengeinnsamlingen.
I tillegg stiller forretningsmannen Dominique DaMon Block, som er klart mest konservativ, men som knapt har samlet inn penger eller støtte.
Mike Hunter var administrasjonsminister i Fallins kabinett da justisminister Scott Pruitt ble hentet til Washington for å bli leder for miljødirektoratet. Han ble oppnevnt til å erstatte Pruitt og stiller altså til valg for første gang. Han har en meget lang karriere bak seg i diverse posisjoner, alt fra administrativt stabsarbeide til lobbyist og medlem av delstatsforsamlingen.
Han utfordres av advokat og veteran Gentner Drummond. Han har null politisk erfaring, men har selvfinansiert seg til å bli en seriøs trussel. Drummond fremhever sin tid som jagerpilot og hevder at han vil slåss mot alle særinteressene i det etablissementet Hunter representerer. Hans inntreden og valgkamp har ført til at tonen er blitt svært negativ mellom de to, til tross for at de ikke er så forskjellige politisk.
I tillegg stiller advokat Angela Bonilla.
Arbeidskommissær Mark Costello tok nesten 63% i 2014, men ble drept av sin egen sønn 23. august 2015. Guvernør Fallin har oppnevnt justiministerens stabssjef, Melissa McLawhorn-Houston (f.1969) til erstatter. Hun vil ikke stille til valg i 2018.
Marks enke, forretningskvinne Cathy Costello stiller derimot. Som sin avdøde mann er hun establishment så det holder, og ganske fiskalkonservativ. Navnet er kjent for velgerne og hun kan trekke en del sympatistemmer.
Hun utfordres av forretningskvinne og delstatsrepresentant Leslie Osborn, somt steg i gradene til å bli leder for bevilgningskomiteen i delstathuset. Hun ble imidlertid fjernet fra den stillingen som følge av en krangel om budsjettprioriteringer. Osborn er mer moderat enn Costello og har ganske god støtte fra næringsinteresser.
I tillegg stiller postarbeider Keith Swinton.
Revisorvervet står ledig, siden Gary Jones altså stiller til guvernør. Også her er det to kandidater.
Revisor Cindy Byrd jobber i staben ved delstatsrevisorens kontor og kjenner således embetet godt. Hun støttes av Jones og store deler av partiapparatet og er utvilsomt favoritt i natt.
Utfordingen kommer fra revisor og forretningsmann Charlie Prater. Han kan skilte med erfaring fra forretningslivet, men svekkes av at han for tiden er under søksmål for ikke å ha betalt gammel gjeld . Han har noe støtte i partiapparatet, men er underdog i natt. Dog er dette valget så langt under radaren at de fleste velgere ikke er i nærheten av å vite hva de stemmer på.
I tillegg stiller John Uzzo, som var kandidat til delstatssenatet for demokratene i 2016.
Også vervet som forsikringskommisjonær står ledig, siden John Doak ikke kan ta gjenvalg og pensjonerer seg. Igjen er det to kandidater.
Den ene er forsikringsdirektør og delstatsrepresentant Glen Mulready. Han har representert et distrikt i Tulsa i snart åtte år og har steget i gradene til å bli med i lederskapet i delstatshuset. Han stiller som helt standard republikaner og har mesteparten av partiapparatet med seg.
Konkurrenten er forsikringsagent Donald Chasteen, også han fra Tulsa. Han stiller som mer stridbar konservativ, særlig på sosiale spørsmål. Så kan man selvsagt stille seg spørsmålet hva det har å gjøre med dette ganske så praktiske, jordnære embetet. Som med flere av disse lavere embetene er bevisstheten ganske lav hos de fleste velgerne, så selv om Mulready er favoritt, kan Chasteen meget vel vinne.
Skoleinspektør, evt. utdanningsminister Joy Hofmeister ble valgt i 2014, etter at hun slo ut den sittende, sterkt konservative republikaneren i primærvalget. Embetsperioden så langt har vært ganske moderat og hun har i år støtte fra det meste av partiapparatet og starter utvilsomt som favoritt til både renominasjon og gjenvalg.
Hun får en utfordring fra Linda Murphy, som var partiets tapende kandidat til dette embetet i 1994 og 1998 (delstaten var langt mer mottagelig for demokrater den gangen). Hun tapte såvidt første gang, men ble most 60 – 40 på andre forsøk. Murphy har ikke vært på stemmeseddelen på 20 år, og meldte seg på i det frsiten gikk ut. Hun er mer konservativ enn Hofmeister og har en viss standing i aktivistmiljøene, men det gjenstår å se om det er nok.
I tillegg stiller advokatassistent Will Farrell (nei, ikke DEN Will Farrell).
Forretningskommissær Bob Anthony (R) har sittet i vervet siden 1988 og går for en sjette seksårsperiode. Velgerne har endelig tettet igjen det smutthullet som gjorde at kommisjonærer ikke var omfattet av begrensninger, så dette blir uansett hans siste valg. Han er godt kjent for velgerne etter 30 år og fem valgseire, men tapte da han gikk for senatsnominasjonen i 2004. Imidlertid har hans lange embetstid gjort at en seriøs utfordrer har meldt seg.
Den utfordreren er tidligere oljedirektør og delstatssenator Brian Bingman. Han er fra Tulsa og steg i gradene til han nådde lederskapet, men er lite kjent utenfor Tulsaområdet. Hans hovedargument i valgkampen er at det er på tide med et nytt ansikt i jobben; de politiske forskjellene er små.
I tillegg stiller pensjonist Harold Spradling.
UTAH
Valglokalene i Utah stenger kl. 04:00 onsdag morgen.
I denne delstaten er det først og fremst duket for republikanernes presidentkandidat i 2012, forretningsmann og tidligere guvernør i Massachusetts, Mitt Romney. Han har vaklet fra sterk kritiker av Trump til forholdsvis føyelig lagspiller, og er soleklar favoritt til både nominasjon og valg i natt. Det er alt blitt skrevet lange og kloke avhandlinger om hva han vil gjøre som senator i januar, men det er nok fare for at Senatet vil forandre Romney mer enn det omvendte.
Han har imidlertid en konkurrent i lege, advokat og delstatsrepresentant Mike Kennedy. Han er et par tre hakk til høyre for Romney og ville, mot nær sagt hvem som helst andre enn ham, vært en god kandidat. Kritikken mot Romney har dog ikke gått så mye på ideologiske forskjeller som det at Romneys bånd til Utah er ganske svake. Men Mitt er Gud i mormonerstaten, den første som har klart å gjøre mormonisme nesten stuerent selv på ytterste kristenkonservative fløy og slikt glemmer man ikke.
