Guvernør Kay Ivey, borgermester Tommy Battle, predikant Scott Dawson og delstatssenator Bill Hightower søker alle den republikanske guvernørnominasjonen i natt.
I natt er det en særs travel primærvalgnatt; i denne posten skal vi ta for oss valgene i delstatene Alabama og Mississippi.
ALABAMA
Alabama avholder første runde av nominasjonene i natt; valglokalene stenger kl. 02:00 i natt. Dersom ingen tar over 50% går de to med flest stemmer videre til en ny runde 17. juli. Selv om demokratene erobret det ene senatssetet i desember i 2017, er delstaten dypt, dypt konservativ og republikanerne vil neppe nominere så mange ungjentebedårere til de vervene som er på valg i natt. Dog er det flere interessante republikanske nominasjoner, og guvernørvervet er mer åpent enn man kunne anta.
Det 2. kongressdistriktet, konsentrert rundt de hvite delene av delstatshovedstaden Montgomery, er det eneste hvor vi faktisk kan se noe spenning i natt. Her sitter Martha Roby, som i 2016 begikk den synd å ta avstand fra Donald Trump, etter sistnevntes «grab’em by the pussy»-kommentar. Hun fikk seriøs motstand om nominasjonen og en av taperne stilte som uavhengig og holdt Roby til under 50% i november. Også denne gang får hun motstand, og siden Alabama avholder en runde nummer to dersom ingen tar over 50%, skal hun ikke føle seg for trygg selv om de splitter stemmene i natt.
Den mest pikante utfordringen kommer fra tidligere kongressmann, borgermester i delstatshovedstaden Montgomery og demokrat Bobby Bright. Han var formelt uavhengig da han styrte Montgomery og fikk bare en periode i Huset, før han ble slått ut av nettopp Roby. Han var en av de mest konservative demokrater i Huset og har i denne valgkampen profilert seg som sosialt konservativ og økonomisk moderat. Dersom velgerne kan se bort fra at Bright en gang var demokrat, vil han kunne seile glatt inn til seier i november, siden han utvilsomt fortsatt nyter popularitet blant mange demokrater.
To kandidater utfordrer Roby fra høyre. Den mest ekstreme kandidaten er tidligere adm. dir. for delstatens rettsystem og aktivist Rich Hobson. I tillegg til en årrekke med aktivisme for kristenkonservative saker ble Hobson sist sett som valgkampleder for tidligere høyesterettsdommer Roy Moore, som gikk ned i flammer i senatsvalget i desember, da det kom frem at han hadde hatt en usunn interesse for ungjenter. Hobson har Moores støtte og normalt skulle hans kristenkonservatisme ha vært en fordel, men utfra pengeinnsamlingen tyder lite på det i denne valgkampen.
Den siste seriøse kandidaten er forretningsmann, veteran og delstatsrepresentant Barry Moore. Han har tjenestegjort i høren, startet egen renovasjonsbedrift og ble valgt til delstatshuset i 2010. Her har han gjort seg kjent som en av de mest konservative medlemmer av en allerede dypt konservativ forsamling. Moore var den første folkevalgte i Alabama til å støtte Trumps kandidatur, men har ikke greid å samle inn så mye penger.
I tillegg stiller fabrikkarbeider og veteran Tommy Amason.
Alabama har en drøss delstatsverv på valg i år og mange er åpne.
Guvernør Kay Ivey rykket opp i fjor, da hennes forgjenger Robert Bentley måtte gå av. Ivey, som startet som demokrat, har lang fartstid i politikken, med bla. åtte år som finansminister før hun ble viseguvernør i 2011. Hun omgjorde umiddelbart Bentleys avgjørelse om ikke å avholde suppleringsvalg i 2017 til setet til nåværende justisminister Jeff Sessions, en avgjørelse som de fleste hyllet som det mest demokratiske hun kunne gjort.
Tonen har imidlertid blitt noe endret, som følge av den katastrofale nominasjonen av før nevnte Roy Moore, og delstatspartiet har utvilsomt fått en smell. Spørsmålet er om Ivey får skylden for det i natt; hun gjorde det nok ikke noe lettere for seg ved å gi offentlig støtte til Moore samtidig som hun sa at hun trodde på hans anklagere. Hun vil i tillegg være 74 år gammel på valgnatten og mange kan nok tenke seg å slippe til yngre krefter. Allikevel har hun ledet klart på alle målinger, og fremstår nærmest som en «landsmoder» for delstaten.
Ivey får konkurranse fra flere andre republikanske kandidater; vi tar dem alfabetisk. Den første er borgermesteren i Huntsville, Tommy Battle. Han flyttet til byen i 1980 og har siden drevet eiendomsvirksomhet der. Han hadde et forsøk på å bli borgermester i 1988, men tapte knepent. I 2008 forsøkte han seg igjen, og slo ut en sittende demokrat. Han ble gjenvalgt med solid margin både i 2012 og 2016. Battle er en seriøs kandidat med utøvende erfaring, men det kan holdes mot ham at han i sin embetsgjerning som borgermester har måttet inngå kompromisser av en mindre ideologisk karakter. På den annen side støttet han tidligere dommer Roy Moore i dennes kamp mot Luther Strange i fjorårets senatsvalg, og høstet mye pepper for det. Han erklærte seg som guvernørkandidat i april 2017.
En mer ukonvensjonell kandidat er predikanten Scott Dawson. Han har vært en meget aktiv figur i delstatens omfattende kristenliv i mange år og har startet utallige festivaler, leire og organisasjoner. Han har støtte fra tidligere Arkansasguvernør Mike Huckabee og fra de lokale radiokjendisene Rick & Bubba. Spørsmålet er om velgerne er villige til å ta sjansen på nok en predikanttype etter Moores katastrofekampanje i fjor; den labre pengeinnsamlingen tyder ikke på det.
Forretningsmann og delstatssenator Bill Hightower fra Mobile ble valgt til delstatssenatet i et suppleringsvalg i 2013. Han har jobbet for flere store bedrifter og driver for tiden sitt eget konsulentfirma. I delstatssenatet har han opparbeidet et rykte som en av de mest konservative medlemmene, men også med en liberalistisk betoning. Dersom Mobileområdet går til stemmeurnene i flokk, har han en sjanse til å kapre andreplassen.
Også demokratene har et primærvalg mellom to seriøse kandidater. Den ene er tidligere høyesterettsjustitiarius Sue Bell Cobb, som gikk av i 2011 for å vie mer tid til familien. Som dommer har hun i meget begrenset grad kunnet drive noe partipolitikk, og selv som guvernørkandidat har hun holdt en ganske moderat profil; trolig en nødvendighet i en så konservativ delstat. Hennes forhold til delstatspartiet har heller ikke vært det beste.
Hennes motkandidat er borgermester i Tuscaloosa, Walt Maddox, også han en moderat politiker, men ansett som en stigende stjerne i delstatspartiet. Han startet sin yrkeskarriere med å jobbe for utdanningsforbundet og ble senere personalsjef for alle skolene i Tuscaloosa. Han ble valgt til borgermester i 2005 og er blitt gjenvalgt så og si uten motstand etter det. Han er svært populær i hjemregionen, men har slitt innledningvis med at han i motsetning til Cobb ikke er kjent på delstatsnivå.
I tillegg stiller pastor Christopher Countryman, tidligere delstatsrepresentant og partiets kandidat til viseguvernør i 2014 James Fields, pensjonist og partiets kandidat til landbrukskommissær i 2014, Doug Smith og forretningsmann og prest Anthony White.
Viseguvernørvervet har stått ledig siden Ivey rykket opp i april 2017. Tre seriøse kandidater kjemper om den republikanske nominasjonen.
Tjenestekommissær Twinkle Cavanaugh stilte opprinnelig til guvernør, men skiftet kjapt over til det åpne viseguvernørvervet. Cavanaugh har lang fartstid i politikken; hun har tidligere jobbet for en kongressmann, vært delstatspartileder og rådgiver for tidligere guvernør Bob O’Reilly. Hun stilte til ledervervet i tjenestekommisjonen og tapte i 2008, ble valgt inn i 2010 og avsatte så den sittende demokraten for toppjobben i 2012. På privaten er hun medeier i et dyrehospital i hjembyen. Hun har profilert seg som verdikonservativ.
Delstatsrepresentant Will Ainsworth, som ble valgt inn i delstatshuset i 2014, har samlet inn bra med penger, i noen grad i for av donasjoner fra egne lommer. Han var en av flere republikanere som gikk sammen med demokratene og krevde en etterforskning av daværende guvernør Bentley i 2017 og har i det hele tatt vist seg som en uredd og veldig anti-establismenttype. Privat eier han et jakt- og fiskeanlegg. Han har gjort etikkreform til en kampsak.
Delstatssenator Rusty Glover er sjefsinnpisker for republikanernes gruppe i delstatssenatet, hvor han ble valgt inn i 2006. Han har bak seg 25 år som lærer. Han hadde en skuffende start på pengeinnsamlingen, til tross for at han var den første til å erklære seg som kandidat, og henger fortsatt langt etter de to andre. Han er den mest establishmentvennlige av de tre, men med mindre velgerne i hjemdistriktet Mobile virkelig mobiliserer skal han ikke ha store sjanser i natt.
Justisministervervet har gjennomgått endringer siden Trump ble valgt. Sittende minister Luther Strange ble i februar 2017 oppnevnt av guvernør Bentley til erstatter for senator Jeff Sessions, som ble føderal justisminister for Trump. Denne utnevnelsen ble av mange ansett som korrupsjon, siden Strange på dette tidspunktet ledet etterforskningen av Bentley (som førte til at Bentley gikk av i april).
Bentley utnevnte jurist Steven Marshall til erstatter for Strange dagen etter. Han er tidligere fylkesadvokat i Marshall County, og var demokrat frem til 2011. Marshall har ikke unngått å bli rammet av noe av den samme korrupsjonsstemningen som bidro til at Strange tapte senatsnominasjonen for Roy Moore i fjor høst, og selv om han har benyttet vervet til å skaffe seg politiske støttespillere og samle inn mye penger, har han pådratt seg tre seriøse utfordrere til nominasjonen.
Den ene er advokat og tidligere dommer Chess Bedsole, som var leder for valgkamporganisasjonen til Trump i delstaten og som jobbet for den nye administrasjonens overgangsteam i DC. Han har hatt mest penger på bok gjennom store deler av racet pga. personlige lån til egen kampanje. Bedsole har lenge vært aktiv i republikanske kretser og har vært en sentral skikkelse i juridiske kamper rundt f.eks. omtelling. Han har ikke veldig sterke bånd til delstaten og hans eneste erfaring med folkevalgte verv var en svak 4. plass i nominasjonen til delstatsrevisorjobben i 2006.
Tidligere justisminister Troy King ble utnevnt til vervet av dæværende guvernør Bob Riley i 2004 og vant sitt første valg i 2006. Han tapte imidlertid det republikanske primærvalget til før nevnte Strange, etter en embetsperiode preget av krangling med guvernøren. Han har i valgkampen raljert mot det han mener er en kameratklubb i delstatens styre og stell og de påstått korrupsjonslignende tilstandene under Strange. King har imidlertid sine egne problemer; da han selv var justisminister var han beryktet for å være i lomme på gamblingindustrien og han tok i mot så mange gaver fra forskjellige interesser at delstatsforsamlingen måtte stramme inn på regelverket. I tillegg huskes han fra et tappert forsøk på å forby sexleketøy i delstaten.
Til sist har vi assisterende justisminister Alice Martin. Hun var føderal statsadvokat for det nordlige Alabama i åtte år, under daværende president George Bush. Etter det var hun i privat prakis i et par år, før hun ble assisterende justisminister under Strange. I 2017 var hun fungerende justisminister i et døgn, før Marshall ble utnevnt, en utnevnelse som ikke falt i god jord hos Martin og hun erklærte seg som kandidat i juni i fjor.
Demokratene har også et primærvalg mellom to kandidater. Advokat Chris Christie (nei, ikke den tidligere guvernøren i New Jersey) har privatpraksis i Birmingham og regnes som en delstatens bedre jurister. Han fleiper med at han er den originale Chris Christie, siden han ble født tre år før guvernøren. Christie kan i noen grad finansiere egen valgkamp, men sliter med at han ikke er kjent eller har noe sterkt navn i partiet. Han har plassert seg litt til venstre i valgkampen.
Rett før fristen gikk ut meldte advokat og guvernørsønn Joseph Siegelman seg på. Faren, Don Siegelman var delstatens siste demokratiske guvernør (han tapte gjenvalgsforsøket i 2002) og satt flere år i fengsel for korrupsjon. Sønnen har spesialisert seg på skadessøksmål, men saksøkte allikevel justisdepartementet i 2016 for det han mente var en politisert rettergang mot faren. Navnet er kjent og trolig fortsatt populært blant demokratiske velgere, men dersom Joseph knytter seg for tett opp mot faren, kan det slå tilbake på ham.
Finansminister Young Boozer kan ikke stille igjen og tre republikanere kjemper om nominasjonen.
Landbruks- og industrikommissær John McMillan er utvilsomt den mest kjente kandidaten. Han kan ikke ta gjenvalg til sin nåværende jobb og stilte i utgangspunktet til guvernør, men ombestemte seg. Han har hatt en lang rekke politiske verv opp gjennom årene, siden han ble fylkesråd første gang i 1974 (som demokrat), og har bla. sittet i delstatshuset og vært direktør for delstatens skogforening. McMillan vil utvilsomt være en fast hånd på rattet, men det kan holdes mot ham at han vil være 77 år gammel ved tiltredelsen til vervet
Hovedmostanderen er fylkesråd i Colbert County, David Black, som var den først republikaner valgt til fylkesrådet siden tiden rett etter borgerkrigen. I det «sivile» er han professor i økonomi ved University of Northern Alabama. Han har tidligere jobbet i staben til president George Bush (senior) og er aktiv i diverse styrer for lokale institusjoner.
I tillegg stiller finansrådgiver Stephen Evans, som tidligere har tapt en nominasjon til tjenestekommisjonen.
Delstatsrevisor Jim Zeigler vant endelig et embete etter å ha kommet svært nær ved flere tidligere anledninger, noe som ga ham oppnavnet «Mr. 49%». I embetet har han gjort seg upopulær ved å helt riktig kritisere og peke på sløsing i offentlig sektor og mye av kameraderiet internt i de styrende kretser. Han gikk imidlertid i baret selv, da han sammenlignet Roy Moore med Josef i Bibelen og Zeigler har ofte fremstått som i overkant sosialkonservativ, selv for Alabama.
Han utfordres av et par mer establishment-vennlige kandidater. Den ene er predikanten Stan Cooke, som tidligere har tapt nominasjonen til viseguvernør i 2014, men tok 40% mot sittende viseguvernør Kay Ivey. Han tapte også en kongressnominasjon i 2010. Imidlertid kan hans predikantstatus kutte dypt inn i Zeigler sosialkonservative base og han har samlet inn nok til å føre en noenlunde troverdig kampanje.
Til sist kommer anklager Elliott Lipinsky. Han er mindre kjent enn Cooke, siden han ikke har stilt før, men har noe mer støtte innad i partiorganisasjonen.
Landbruks- og industrikommissær McMillan stiller altså til finansminister og her har republikanerne to seriøse kandidater.
Den ene er Gerald Dial, som har sittet i delstatssenatet siden 1983. Før det var han delstatsrepresentant i åtte år og før der bystyremedlem i to. Han satt nesten hele perioden som demokrat, til han ble slptt ut i 2006, men han kom tilbake som republikaner og vant i 2010. I det sivile driver Deal i eiendomsbransjen og han har videre vært brigadegeneral i nasjonalgarden.
Den andre er Rick Pate, som siden 1997 har vært borgermester i knøttlille Lowndesboro. Han eier et selskap som driver med gartnertjenester og familien opererer en større kvegfarm. Han er videre nestleder i fylkespartiet. Han har noe støtte innad i partiet og fra delstatens handelskammer og de fleste større forretningsgruppene.
I tillegg stiller tidligere FBI-agent Tracy Crane og lærer Cecil Murphy.
MISSISSIPPI
I Mississippi stenger valglokalene kl 02:00. Dersom ingen tar over 50% i et gitt valg, går det hele videre til en avsluttende runde allerede om to uker.
Republikaneren Roger Wicker unngikk såvidt en seriøs utfordring fra delstatssenator Chris McDaniel, som kom nær ved å slå ut den andre senatoren, Thad Cochran i 2014, men som i stedet hoppet over til suppleringsvalget for nevnte Cochran. Wicker skal lett besiere den eneste gjenværende utfordreren, forretningsmann Richard Boyanton.
På demokratisk side er det flere om beinet. Partiet hadde lenge lett etter en seriøs kandidat, i det fall Wicker ikke ble renominert og den atskillig mer stridbare McDaniel ble den republikanske kandidaten; i så fall så de for seg et scenario likt det som skjedde i Alabama i fjor. Kort tid før påmeldingsfristen gikk ut, fant de sin mann i advokat og mindretallsleder i delstatshuset, David Baria. Han har representert et ganske konservativt område siden han ble valgt første gang i 2011, så håpet er at han har en viss appell til sentrumsvelgerne. Han har imidlertid ikke samlet inn særlig med penger.
Hovedutfordrer ser ut til å være den velstående forretningsmannen og investoren Howard Sherman. Han er kanskje mest kjent for å være ektemannen til film- og TV-stjernen Sela Ward, som i Norge trolig er best kjent som ekskona til tv-legen Dr House. Sammen med kona driver han også mye veldedighet, men har ingen politisk erfaring. Han har imidlertid en velfylt lommebok og har så langt gitt egen kampanje en halv million dollar. Han har dog ikke slått an blant lokale politikere, særlig ikke dandet kom frem at han hadde donert til Wicker så sent som i 2017.
Delstatsrepresentant Omeria Scott er den eneste svarte kandidaten i valget, og flertallet av de demokratiske primærvelgerne i denne staten er afroamerikanere, så det kan gi henne en fordel. Scott ble valgt til delstatshuset allerede i 1993 og meldte seg på den siste dagen før fristen gikk ut. I det sivile har hun jobbet som administrator for et sykehjem. Hun har knapt samlet inn noe, men som eneste seriøs svarte kandidat i valget kan hun ta seieren i natt.
I tillegg stiller aktivist Jensen Bohren, Jerone Garland og Victor Maurice.
Det 3. kongressdistriktet omfatter de sentrale strøk av staten og går fra hjørnet mot Louisiana i sørvest til Alabama i nordøst, inkludert deler av Jackson. Jurist Gregg Harper (f.1956) ble første gang valgt i 2008 og tok 66% i 2016, men tar ikke gjenvalg.
Seks noenlunde seriøse republikanere kjemper om å få etterfølge ham. Den første kandidaten til å melde seg, var distriktsanklager Michael Guest, som representerer fylkene Madison og Rankin i distriktet. Han er inne i sin tredje periode som folkevalgt og har lenge vært ansett som en stigende stjerne, eslet for viktigere verv. Han støttes av avtroppende Harper og har i valgkampen lagt vekt på sin kamp for lov og orden. Pengeinnsamlingen har også vært god.
Så har vi advokat og delstatssenator Sally Doty, som representerer et sete sør i dette distriktet. Hun ble første gang valgt inn i 2011 og leder for tiden energikomiteen. Hun har markert seg med lover som har endret valgkampfinansiering i delstaten og hun har fått gjennom de første reformene i skilsmisselovginingen på flere tiår. Pengeinnsamlingen har dog vært under pari og støtten fra kolleger ikke like sterk som hun nok hadde håpet på.
Sykeshusdirektør Whit Hughes er en av topplederne for et nettverk av baptisteide helseinstitusjoner over hele delstaten og har tidligere jobbet både i valgkampmaskineriet og delstatsadministrasjonen til tidligere guvernør Haley Barbour og som finansdirektør i Elizabeth Dole’s senatskampanje i 2002. I sin ungdom var han basketballstjerne på delstatsuniversitetet. Han har samlet inn mye penger og har stor støtte i partiapparatet.
Forretningskvinne og helseforsikringskonsulent Morgan Dunn har heller ikke greid å samle inn mye penger, men har finansiert valgkampen tilstrekkelig til at hun er en troverdig kandidat. Hun har imidlertid ikke mye støtte i partiapparatet og det vil vel komme som en overraskelse om hun går til andre runde. Dunn er den eneste kandidaten fra Meridian-området, hvilket kan gi henne en viss fordel.
Til sist har vi bonde investeringsdirektør Perry Parker, som har samlet inn godt med penger og dessuten brukt en del egen midler. Hans kampanje har vært mer anti-establishment enn de andres, noe som kan gi ham en plass i neste runde.
I tillegg stiller utdanningskonsulent Katherine Tate.
