Justisminister Patrick Morrisey og kongressmann Evan Jenkins kjemper om den republikanske senatsnominasjonen i West Virginia i natt.
I natt avholdes det primærvalg i fire delstater, herunder i Indiana og West Virginia – begge delstater Trump vant, men hvor demokratene sitter med en senator på valg i år.
INDIANA
I Indiana er det en spennende senatsnominasjon, som også avstedkommer to åpne seter i Huset. Valglokalene stenger ved midnatt (en håndfull stenger kl 1), norsk tid og du kan sjekke resultatene her.
Tre seriøse republikanere kjemper om retten til å utfordre den demokratiske senatoren Joe Donnelly. Han ble valgt med knapp margin i 2012, etter at republikanerne hadde kibbet ut den mangeårige senatoren Dick Lugar i primærvalget og erstattet ham med den ideologisk renere, men politisk inkompetente Richard Mourdock.
Den ene kandidaten er kongressmann og jurist Luke Messer, som representerer sørøstlige deler av staten, inkludert forsteder til Indianapolis. Messer er en ganske standard konservativ, og var i utgangspunktet favoritt til nominasjonen. Han klarte å rote det til for seg da det kom frem at han og familien i praksis var bosatt i DC-området. Det er nok tilfelle for mange i Kongressen, men det var denne typen oppslag som i sin tid senket Lugars renominasjon (og muligens også ex-senator Evan Bayhs forsøk på comeback i 2016). Det har også kommet for en dag at den gang han ble oppnevnt til delstatshuset for å erstatte en annen republikaner som var tatt for fyllekjøring, unnlot han behendig å nevne at han selv hadde to bøter for det samme.
Han får konkurranse fra kongressmann og tidligere administrasjonsminister Todd Rokita, også han jurist i det sivile. Hans distrikt ligger i nordvest, men også han representerer forsteder til Indianapolis. Han har samlet inn omtrent like mye som Messer, og har som ham klart å pådra seg et par skraper. Ved siden av at også han har en bot for fyllekjøring i sin fortid, har det nemlig kommet frem at han har en ganske høy utskiftningsgrad på medarbeidere i Kongressen, og presseoppslag tyder på at Rokita er noe av en drittsekk mot sine ansatte. I tillegg har han forsøkt å fremstille det som at han har Trumps støtte i valget, med å bruke gamle klipp fra 2016, da han helt riktig hadde presidentens støtte til sin gjenvalgskampanje til Huset.
Den tredje kandidaten er forretningsmann og tidligere delstatsrepresentant Mike Braun. Han kommer fra Jasper, helt sørvest i Indiana. Han har i stor grad finansiert egen kampanje så langt, men har nok penger på bok til å fortsette med det, om han blir nominert. De to andre har en viss historie med kjekling og har kastet dritt mot hverandre gjennom hele valgkampen, så stadig flere har sett mot Braun som et alternativ. Også han har imidlertid et ankepunkt; til tross for at han prøver å fremstille seg som en konservativ republikaner, stemte han i demokratiske primærvalg helt opp til 2012 og rett før han trakk seg fra delstatshuset for å fokusere på valgkampen, stemte han for en økning i bensinavgiften. De siste ukene har noe av de to andres skyts blitt rettet mot ham og pressen har hatt flere oppslag om hans forretningsdrift, som ikke alltid har vært i pakt med de «America First»-slagord han har benyttet seg av, men det er mulig det kommer for sent til å endre velgernes oppfatning.
Uansett blir den republikanske nominasjonen ulidelig spennende, og likeså valget til høsten.
Det 2. distriktet representeres av republikaneren Jackie Walorski, som ikke kan regnes for helt trygg i det nåværende klimaet.
To demokrater har samlet inn nok cash til å utgjøre en trussel mot Walorski i november; vi skal dog legge inn den kvalifikasjon at begge har lånt sine kampanjer store summer. Den ene er Mel Hall, som nylig sluttet som sjef for et helsevikarbyrå han startet for noen år siden. Han har bakgrunn fra mange år i helsebransjen og før det var han prest i et røft område i Detroit. Hans viktigste valgkampsak er naturlig nok helsereformen, som han ønsker å bevare. Han har mesteparten av partiapparatet bak seg, men ikke alle. Politisk er han forholdsvis moderat og har fått kritikk av de andre for tidvis å ha donert til republikanere.
Den andre er forretningsmannen Yatish Joshi, en indiskættet forretningsmann som driver et firma som bygger vanncontainere for militæret. Hans viktigste sak er økonomien og han støttes av tidligere guvernør Joe Kernan. Politisk står han utvilsomt et stykke til venstre for Hall og retorikken er helt standard raddisvenstre, noe som kan hjelpe ham til nominasjonen, men neppe i november.
I tillegg stiller helsearbeider Douglas Carpenter, advokat Pat Hackett, Roland Leech og John Petroff. Hackett har samlet inn litt penger, men trolig ikke nok til å være en reell trussel mot de to andre i natt.
Det trygt republikanske 4. distriktet blir ledig, siden Todd Rokita stiller til Senatet. Her kjemper tre seriøse republikanere om nominasjonen.
Den ene er Steve Braun, en vellykket forretningsmann som satt to år som delstatsrepresentant, før han ble utnevnt til arbeidskommissær, en post han gikk av fra for å stille til Kongressen. Han er bror av før nevnte Mike Braun, som kjemper mot Rokita om senatsnominasjonen (men Mike støtter Rokita i den striden). Han støttes av Handelskammeret i delstaten. Som sin bror har han delvis selvfinansiert valgkampen og forsøkt å anlegge en antiestablishment-profil.
En annen er forretningsmann og tidligere guvernørrådgiver Diego Morales, som har hatt flere jobber innen administrasjonen til tidligere guvernør, nå visepresident Mike Pence. Han er født i Guatemala, og innvandret (lovlig) som barn og snakker fem språk etter omfattende studier utenlands. Ikke unaturlig er innvandringsreform en av hans viktigste saker. Han har imidlertid fått kritikk for å pynte på resumeet, og har fått både korreks og blitt sparket fra tidligere stabsjobber for politikere.
Den siste er bonde, forretningsmann, veteran og delstatsrepresentant Jim Baird. I tillegg til familiegården, opererer han en hjemmehjelpstjeneste. Han har bred politisk erfaring fra delstatshuset, der han ble valgt inn i 2010 og før det som fylkesråd i Putnam County. Kampsak er først og fremst økonomien. Han har knapt samlet inn noe, men har brukt rundt 200.000 dollar av egen lomme. Baird støttes av partiorganisasjonen i hjemfylket Putnam og har et kjent navn som kan hjelpe ham i de mer rurale deler av distriktet.
I tillegg stiller finanskonsulent Kevin Grant, IT konsulent James Nease, Tim Radice og veteran Jared Thomas.
Det trygt republikanske 6. distriktet blir også ledig, siden Luke Messer stiller til Senatet. Her tyder alt på at to kandidater vil kjempe om setet.
Favoritten er utvilsomt forretningsmann og veteran Greg Pence, som er storebror av den sittende visepresidenten – lillebroren representerte for øvrig nettopp dette distriktet i 12 år før han stilte til guvernør. Pence eier selv to antikvitetsbutikker, men har kunnet dra nytte av visepresidentens nettverk av pengedonorer og hans organisasjonsapparat. Trump er fortsatt rimelig pop i dette området, noe Pence bør kunne dra nytte av.
Imidlertid kan vi ikke helt utelukke forretningsmannen Jonathan Lamb, som har spyttet inn nesten en million dollar av egne penger i valgkampen. Han har startet opp flere firmaer og driver for tiden en konsulentvirksomhet. Lamb har angrepet Pence ganske aggressivt for knapt å gidde å drive valgkamp og dersom velgerne er lei av kandidater som tror de kan «arve» kongresseter, har han en sjanse.
I tillegg stiller Mike Campbell, regnskapsfører Tom Ferkinhoff, tidligere delstatssenator Bill Frazier, forretningskonsulent Stephen MacKenzie, og fabrikkarbeider Jeff Smith.
Til sist har vi det 9. distriktet, som i 2016 ble vunnet av den republikanske forretningsmannen Trey Hollingsworth. Han kan være utsatt i et dårlig år og to demokrater kjemper om retten til å utfordre ham.
Den ene er borgerrettsadvokat Dan Canon, som kommer fra små kår og hadde mange jobber mens han tok juristutdannelsen – den første i sin familie til å gå på college. Han fremstiller seg som en forkjemper for den allminnelige amerikaner, mot alskens overgrep og som en autentisk, innfødt kandidat – i motsetning til Hollingsworth, som akkurat hadde flyttet inn fra Tennessee da han ble valgt. Canon har null politisk erfaring, men er fra småbystrøk, i motsetning til sin motkandidat.
Den andre kandidaten med sjanse til å beseire Hollingsworth er advokat Liz Watson. Hun har fartstid i det demokratiske partiet og har også jobbet for demokratenes gruppe i Husets arbeidskomite. Hun har en fordel i at hun har kontakter og noe politisk erfaring. På den annen side er Watson fra Bloomington, som huser det erkeliberale delstatsuniversitetet og som gjerne mistros av de mer rurale strøk som utgjør resten av distriktet.
I tillegg stiller transportfirmaeier Rob Chatlos.
WEST VIRGINIA
I West Virginia skal republikanerne nominere en senatskandidat til å kjempe mot demokraten Joe Manchin, i en delstat der Trump hadde sin nest største seier. Den republikanske nominasjonskampen fører også til at ett av de tre kongressdistriktene åpner seg. Valglokalene stenger kl. 01:30 norsk tid og du kan sjekke resultatene her.
Kampen stod i utgangspunktet først og fremst mellom to kandidater med ganske forskjellig utgangspunkt. Den ene er jurist, delstatssenator og ex-demokrat Evan Jenkins, som etter partiskiftet slo ut en sittende demokrat i det 3. kongressdistriktet i 2014. Han er som de fleste politikere fra West Virginia ganske fagforeningsvennlig og tilsvarende skeptisk til mye av den næringslivsvennligheten man ellers finner i det republikanske partiet. Som tidligere demokrat har Jenkins støttet Manchin mot republikanske motkandidater, både ved suppleringsvalget i 2010 og det ordinære valget i 2012, et faktum utnyttet av hans motstandere. Han har allikevel støtte fra det meste av det nasjonale partiapparatet.
Hovedmotstanderen er justisminister Patrick Morrisey, som i 2012 beseiret en demokrat som hadde sitttet i 20 år. Han ble gjenvalgt med solid margin i 2016. Morrissey var den første republikanske innehaver av dette delstatsvervet siden 1933 og hans seier var den første spede start på den bølgen som ga partiet kontroll over delstatsforsamlingen i 2014 og over de fleste delstatsvervene i 2016. Han er en mye mer tradisjonell konservativ enn Jenkins, og kan skilte med at han har vært republikaner hele livet. Han er imidlertid egentlig fra New Jersey, hvor han tidligere tapte et valg til Huset, og bor helt i det østlige hjørnet av West Virginia, kun 150 meter unna delstatsgrensen til Virginia og Jenkins har forsøkt å stemple Morrisey som en outsider med altfor urbane verdier for West Virginia.
En tredje kandidat, som egentlig skulle vært helt usannsynlig, er den velstående kullgruvedirektøren Don Blankenship, som ble dømt for å ha brutt sikkerhetsforskriftene etter en gruveulykke i 2010 og hvis kampanje virker som et ganske desperat forsøk på renvasking. At han har en kampanje som faktisk er konkurransedyktig, sier alt om dagens politiske klima i USA. Partiet er livredde for at Blankenship skal bli deres ansikt utad mot Manchin, men målingene har så langt vist at han er konkurransedyktig, og de to andre har slengt så mye dritt i valgkampen at begges troverdighet uansett er kraftig redusert. Pr. 18. april hadde han samlet inn over 3.5 millioner dollar, hvorav nøyaktig 2.000 – to tusen – er fra andre enn ham selv. Trump selv gikk mandag ut med en beskjed på twitter om at velgerne i West Virginia ikke måtte stemme på Blankenship, men det skal bli spennende å se om han har fått gjennomslag.
I tillegg stiller kullgruvearbeider Bo Copley, lastebilsjåfør og veteran Jack Newbrough og vertshuseier, veteran og advokat Tom Willis. Ingen av disse skal ha noen sjanse i natt.
Distrikt 2 omfatter sentrale strøk, samt nordøstlige deler av delstaten og representeres av republikaneren Alex Mooney.
To demokrater kjemper om nominasjonen. Den ene er non-profittdirektør og veteran Aaron Scheinberg. Han har aldri stilt til noe verv før, men har et godt militært rulleblad og utdanning innen forretningsadministrasjon fra både Columbia og Harvard. Han er for tiden direktør for en nasjonal stiftelse som skal hjelpe til med å integrere veteraner i samfunnet. Politisk er han ganske sentrumsorientert. Han kommer imidlertid fra den nordøstlige del av delstaten, som er tynt befolket. Han har mest støtte hos nasjonale demokrater.
Den andre kandidaten er forretningskvinne og tidligere diplomat Talley Sergent. Hun startet som praktikant for tidligere senator Jay Rockefeller og jobbet deretter noen år for utenriksdepartementet. Deretter gikk hun over i privat sektor, bla. har hun jobbet for Coca Cola. Sergent var i tillegg direktør for Hillary Clintons kampanje i West Virginia, et faktum man ikke finner et ord om på hjemmesiden hennes… Politisk står hun litt til venstre for Scheinberg og har mest støtte blant lokale demokrater.
Distrikt 3 omfatter de sørlige delene av staten og blir åpent, fordi Evan Jenkins som nevnt stiller til Senatet.
I tillegg til de med folkevalgt erfaring, har vi advokat og tidligere delstatspartileder Conrad Lucas, som har samlet inn brukbart med penger og har gode kontakter å spille på. Han ble valgt til partiformann i West Virginia i 2012, da han var 30, og var lenge den yngste delstatspartileder i landet. Han ledet partiet gjennom en sterk vekstperiode, men hvor mye han hadde å gjøre med saken kan selvsagt diskuteres. Familien har hatt tilhold i delstaten i 13 generasjoner og unge Lucas satser på at dette i sum kan bringe ham til DC.
Republikaneren med det øverste embetet er imidlertid bisonfarmer, eiendomsforvalter og innpisker i delstatshuset, Carol Miller. Hun er eneste kvinne i feltet og ble valgt inn i delstatsforsamlingen i 2006, der hun representerer et vippesete i området rundt Charleston. Både pengeinnsamlingen og støtte fra lokale partifeller har vært bra og hun har også vært istand til å bruke egne penger i valgkampen. Hennes far var for øvrig kongressmann fra Ohio i 22 år, så hun har noe å slekte på.
Deretter har vi delstatsrepresentant og forretningsmann Marty Gearheart. Han ble valgt inn i delstatshuset i 2010, der han for tiden leder transportkomiteen og har også bak seg flere år som aktiv i partiet, både på fylkesplan og delstatsplan. Gearheart driver sitt eget firma som lager skilt for bedrifter. Han kom med bare kort tid før påmeldingsfristen og har hatt en svak pengeinnsamling, men kommer fra en område med svært mange republikanske primærvelgere, så han kan på ingen måte utelukkes.
Den tredje delstatsrepresentanten er selger Rupie Phillips. Han er noe av en underlig skrue, selv i en delstat som West Virginia. Han ble første gang valgt som demokrat i 2010, men skiftet status til uavhengig i 2017. I mai i fjor ble han så republikaner, samtidig som han annonserte at han ville stille til Kongressen. Det er vanskelig å forestille seg at Phillips kan vinne her; i tillegg til partibyttet ble han i 2012 arrestert for vold mot kona. Men han har nå klart å bli valgt flere ganger i dette distriktet og har samlet inn bra med penger; i tillegg støttes han av delstatens kullforening.
Den siste som må nevnes er entreprenør og lærer Rick Snuffer. Han var partiets kandidat mot den daværende demokratiske kongressmannen Nick Rahall i 2012, men tapte 54 – 46. Til tross for at han erklærte seg som kandidat alt i mai 2017 har han knapt samlet inn cash, men han kan ha en viss appell som kandidat fra arbeiderklassen. I et sterkt splittet felt kan det ikke helt utelukkes at han vinner, men jeg vurderer hans sjanser til å ligge på samme nivå som Phillips; usannsynlig, men ikke utenkelig.
I tillegg stiller lege Ayne Amjad og veteran Philip Payton.
Dette distriktet gikk for Trump med tosifret margin, men historisk er det klart demokratisk og noe avhengig av hvem republikanerne nominerer, er ikke partiets primærvalg helt uten interesse. Favoritt er veteran og delstatssenator Richard Ojeda, som ble valgt inn så sent som i 2016. Han fikk noe medieoppmerksomhet fordi han i primærvalgkampen ble slått bevisstløs. Til tross for sitt partivalg, støttet Ojeda Trump i presidentvalget, så han kan ha noe appell til konservative velgere. Hans kandidatur ble ellers hypet noe voldsomt innledningvis, men han har ikke samlet inn så mye penger og mange finner hans personlighet i overkant aggressiv.
Avslutningsvis må vi nesten nevne den fargerike delstatsrepresentanten og tidligere nyhetsoppleseren Shirley Love, som fyller 85 om en uke. Han (la ikke fornavnet lure deg!) satt i delstatssenatet i 14 år, før han gikk av, men gjorde så comeback i delstatshuset i 2016. Love er kjent og elsket over store deler av det sørlige West Virginia, en popularitet som skriver seg helt tilbake til 50-tallet, da han hadde et program kalt Saturday Night Wrestlin’, som ble en institusjon. Hvis han skulle bli valgt, vil han trolig bli Husets eldste medlem.
For øvrig stiller sjefen for bussystemet i Huntington, Paul Davis og sykepleier Janice Hagerman,
