President Ronald Reagan signerer Tax Reform Act of 1986 utenfor Det hvite hus, 22. oktober 1986. Foto: Det hvite hus (PD-USGOV)
Skattereformen i 1986 var den første av sitt slag på over femti år. Den forenklet skattekoden, fjernet nesten alt av skattelettelser og senket skattesatser betraktelig. Loven er historisk viktig på grunn av måten den flyttet skattebyrden fra individer og over til bedrifter. Reformen døde nesten ved flere anledninger, men ble til slutt dratt i land takket være et tverrpolitisk samarbeid.
«For years to come, students of politics will look to the odyssey of the new tax law as a prime example of how the American system of government gets things done.»
– New York Times (23. oktober 1986)
I sin State of the Union-tale i januar i 1984 kunngjorde president Ronald Reagan at han hadde instruert sin finansminister Donald T. Regan om å legge en plan for å forenkle skattekoden, slik at amerikanske skattebetalere kunne bli behandlet mer rettferdig. Han sa at forslaget først ville legges fram i desember samme år, med andre ord først etter presidentvalget. Det fikk representantene og senatorene til å le godt, ettersom detaljene i skatteforslaget dermed ikke ville by på potensielle problemer i den kommende valgkampen.
Den 27. november 1984, tre uker etter president Reagans knusende valgseier over demokraten og norsk-amerikaneren Walter Mondale, stod finansminister Regan klar med en plan. Reformforslaget involverte en eliminering av utallige fradrag, og en redusering av skattesatser, noe som var i tråd med president Reagans visjon. Det hvite hus var imidlertid ikke overbegeistret.
Det ble imidlertid tydelig for Kongressen at Reagan mente alvor med saken, noe som åpnet for et tverrpolitisk samarbeid. To sentrale demokrater, Speaker of the House Tip O’Neill (D-Massachusetts, 8. distrikt) og lederen for Ways and Means-komiteen i Representantenes hus, Dan Rostenkowski (D-Illinois, 5. distrikt), var også interessert i en reform av skattesystemet, og de ville ikke at Det republikanske partiet skulle få all æren for seg selv.
Etter flere uker med høringer i Ways and Means-komiteen, kom Rostenkowski med sitt eget reformforslag. Den tok utgangspunkt i Reagans instrukser, men var mer fordelaktig for fattige, og mindre fordelaktig for bedrifter. Etter kunngjøringen av dette forslaget, endte komiteen opp med plutselig å stemme for å gi store skattelettelser til banker, noe som fikk eksperter til å tvile på Kongressens evne til å stå opp mot sterke interesser.
Republikanerne i komiteen var kritiske til Rostenkowskis forslag, men Rostenkowski ga seg ikke. Den 23. oktober 1985 – nøyaktig ett år før Reagan signerte det som ble den endelige skattereformen – begynte Rostenkowski å piske sammen stemmer ved å tilby politiske tjenester i retur. Han klarte å samle nok stemmer i komiteen bak sitt forslag, noe som gjorde republikanerne rasende. Det var i dette øyeblikket at Reagan selv begynte å ringe rundt til republikanere for å overtale dem til å stemme for forslaget til Rostenkowski, et forslag han ikke var hundre prosent fornøyd med, men som han kunne stille seg bak. Reagan skal ha oppmuntret til diskusjoner og samarbeid mellom partiene gjennom hele prosessen fra idé til lov-vedtak.
Rostenkowskis forslag ble avvist, noe som fikk Reagan til å legge ytterligere press på sine partifeller, og som til slutt fikk lederen for Senatets finanskomité, Bob Packwood (R-Oregon) på banen. Mens Reagan var utenlands, gikk Packwood i hemmelighet sammen med et fåtall andre senatorer fra begge partier, og sammen ble de enige om et endelig lovforslag. Senatet klarte imidlertid ikke å bli enige, og det ble igangsatt forhandlinger mellom Rostenkowski og Packwood, mens resten av Senatet fikk fri i tre uker.
Når Senatet samlet seg igjen ble det etterhvert tydelig at Packwood og Rostenkowskis kompromiss virket til å ha nok støtte, og 25. september 1986 ble den endelige versjonen godkjent. Da loven ble signert av Reagan en måned senere, oppsummerte ‘the Great Communicator’ arbeidet bak loven slik:
«I think all of us here today know what a herculean effort it took to get this landmark bill to my desk.»
Tidligere senator Byron Dorgan (D-North Dakota), som satt i Rostenkowskis komité i 1985, skrev en artikkel om skattereformen tidligere i år:
«It was widely celebrated as a major success. We eliminated many deductions and special deals in the tax code, used the savings to substantially lower the top tax rate to 28 percent, and also simplified the tax code.»
Dorgans lærepenge til dagens politikere er at en ikke kommer noen vei med skattereform hvis ikke en allerede fra dag én starter med et tverrpolitisk samarbeid.
I sin tale om skattereformen i 1986 tok Reagan seg også god tid til å takke sine demokratiske samarbeidspartnere:
