I starten av august 2011 satt jeg på et hotellrom i Ames, Iowa og snakket med Steve Bannon på telefonen. Jeg tok opp samtalen.
Jeg hadde møtt Stephen K. Bannon i Chicago noen dager tidligere i forbindelse med prelanseringen av The Undefeated, Bannons film om tidligere Alaska-guvernør og tidligere visepresidentkandidat Sarah Palin. Jeg skrev senere en artikkel til Minerva om Palins flørting med et mulig presidentkandidatur.
Året etter tok Bannon over styringen av Breitbart News etter at kompisen og forretningspartneren Andrew Breitbart døde brått 1. mars 2012. Breitbart hadde tidligere beskrevet Bannon som Tea Party-bevegelsens egen Leni Riefenstahl – filmskaperen som stod bak en rekke propagandafilmer for nazistene.
Det tok ikke lang tid før Bannon ble en innflytelsesrik stemme ytterst på høyresiden. Donald Trump begynte etter hvert å interessere seg for Breitbart og Bannon kom deretter i kontakt med noen av Trumps viktigste støttespillere i planleggingen av et mulig presidentkandidatur. Bannon ble selv en av disse rådgiverne, og hadde Trumps øre i det han kunngjorde sitt presidentkandidatur i Trump Tower i juni 2015.
17. august 2016, da Trump-kampanjen lå nede for telling, gikk Bannon inn som leder av Donald Trumps presidentkampanje.
Han fikk rollen som sjefsstrateg i Det hvite hus etter den overraskende valgseieren.
18. august 2017 var det slutt, og Steve Bannons tid i Trump-administrasjonen er nå over. Han er allerede tilbake hos Breitbart News.
Til The Weekly Standard sier han nå følgende:
«The Trump presidency that we fought for, and won, is over. We still have a huge movement, and we will make something of this Trump presidency. But that presidency is over. It’ll be something else. And there’ll be all kinds of fights, and there’ll be good days and bad days, but that presidency is over.»
…
“I feel jacked up. Now I’m free. I’ve got my hands back on my weapons. Someone said, ‘it’s Bannon the Barbarian.’ I am definitely going to crush the opposition. There’s no doubt. I built a fucking machine at Breitbart. And now I’m about to go back, knowing what I know, and we’re about to rev that machine up. And rev it up we will do.”
Det Bannon så i Trump, så han først i Palin
Hovedfokuset i den 22-minutter lange samtalen vår tilbake i 2011 var Sarah Palin, med den republikanske nominasjonskampen i 2012 som en rød tråd. Jeg spurte også Bannon om bakgrunnen hans, om hvorfor han beundret Michael Moores filmer, og om andre prosjekter han jobbet med.
Det hørtes ut som om Bannon prøvde å få Palin til å passe sitt eget bilde av drømmekandidaten i det kommende presidentvalget. Jeg kjente ikke helt igjen Palin slik Bannon beskrev henne. I ettertid er det imidlertid klart at Bannon fremhevet aspekter med Palin som han senere så i Trump. Hun var «president Obamas rake motsetning». Hun var «fryktløs» og «handlingsorientert» og snakket på en folkelig måte som virkelig gikk hjem hos det han omtalte som «amerikanere i middelklassen.»
Det interessante i intervjuet er dermed det Bannon sa om Palin og det politiske landskapet i USA i 2011, i lys av rollen han senere fikk ved Donald Trumps side.
Jeg var skeptisk til et mulig Palin-kandidatur. «Det ser ikke ut som Palin kommer til å stille,» sa jeg, slik jeg også uttrykte meg om Trump våren 2015.
«Den eneste konstanten vi har i denne valgkampen er den totale uforutsigbarheten,» svarte Bannon. Og deretter: «Jeg tror du har lest for mange mainstream aviser for å komme med en slik antagelse.»
«Jeg tror mainstream mediene bommer totalt med tanke på hva som skjer i landet og om hvor usikkert utfallet i denne valgkampen faktisk er,» sa Bannon. Han beskrev deretter hvordan Palin kom til å drive valgkamp: «Totalt ukonvensjonelt, med en sterk bruk av sosiale medier.»
«En ting kan jeg garantere deg,» sa Bannon. «Det ville blitt veldig interessant.»
Det høres ut som en passende beskrivelse av hva som skjedde i 2016, men ikke 2012, da forhåndsfavoritten Mitt Romney til slutt vant den republikanske presidentnominasjonen for deretter å tape mot president Barack Obama.
