God morgen! Det er tirsdag 9. mai, Sally Yates ga i går ny innsikt i kontroversen rundt den tidligere sikkerhetsrådgiveren Michael Flynn. Morgenkaffen er servert!
«I’m rooting for him to do well, for the same reason I root for a pilot on my airplane to do well. Okay? He’s the president.»
Guvernør John Kasich (R-Utah) til Washington Post.
DAGENS
1. Sally Yates advarte mot Flynn før ansettelse
Sally Yates var kun justisminister i 10 dager etter to år som viseminister under president Obama. Hun rakk likevel å gjøre seg sterkt bemerket da hun instruerte justisdepartementet om ikke å klage inn eventuelle søksmål mot president Trumps innreiseforbud. Hun ble avskjediget av presidenten 30. januar i år.
Nå er hun igjen i medienes søkelys etter at hun mandag stilte i en høring foran en av Senatets justiskomitéer (Senate Judiciary Subcommittee on Crime and Terrorism) for å avlegge vitnesbyrd om sin kjennskap til russisk innblanding i fjorårets valg. Her forklarte hun hvorfor hun trodde Trumps tidligere sikkerhetsrådgiver Michael Flynn var kompromittert og dermed usikket til å holde en slik stilling. Hun mener Flynn hadde stilt seg i en situasjon som gjorde utpressing fra russisk hold svært sannsynlig.
Her er en kort oppsummering av Flynn-saken: Obama-administrasjonen sendte 29. desember i fjor hjem 35 russiske diplomater etter anklager om innblanding i høstens presidentvalg. På akkurat samme tidspunkt hadde Flynn en rekke samtaler med den russiske ambassadøren Sergej Kislyak. Da dette ble kjent forklarte Trumps vordende administrasjon, blant annet visepresident Mike Pence, at disse samtalene ikke hadde noe med sanksjonene å gjøre.
Mistanken gikk på om Flynn hadde gitt informasjon til russerne om at sanksjonene ville bli opphevet under den neste administrasjonen. Diskusjoner av slike sanksjoner er også i seg selv ulovlig å diskutere.
I gårsdagens høring forklarte Yates at hun advarte en representant fra det Hvite hus, Don McGahn, om at visepresident Mike Pence ikke kan ha kjent til den fulle sannheten vedrørende Flynns kontakt med den russiske ambassadøren, og at han derfor har gitt feil informasjon til offentligheten. Dette skal hun ha gjort i januar.
Kontroversen som vil bli diskutert de neste dagene er hvorfor presidenten og Hvite hus ikke handlet tidligere, men snarere unnskyldte og forsvarte Flynn i nesten en måned etter at anklagene først oppstod. Flynns avskjedigelse skjedde nemlig først etter at Washington Post meldte om uttalelser fra offisielle tjenestepersoner som forklarte at Flynn likevel hadde diskutert sanksjonene med den russiske ambassadøren.
Ask Sally Yates, under oath, if she knows how classified information got into the newspapers soon after she explained it to W.H. Counsel.
— Donald J. Trump (@realDonaldTrump) May 8, 2017
I tweeten fra Trump ovenfor uttrykker presidenten en mistanke om at det var Yates eller en av hennes medhjelpere som lekket denne informasjonen til mediene. Dette ble imøtegått av både Yates og den tidligere nasjonale etterretningssjefen James Clapper, som begge hevdet at de ikke visste hvordan klassifisert informasjon om Flynns samtaler med Kislyak hadde lekket til en reporter i Washington Post. Les mer.
2. Trumps nye planer for rettssystemet
President Trump annonserte i går 10 nominasjoner til føderale rettsinstanser. 5 av disse var til instansen Federal Appeals Court, som var delaktig i å innstille presidentens innreiseforbud.
Det ble mye oppstyr i fjor da republikanerne nektet å vurdere president Obamas høyesterettsnominasjon Merrick Garland, i håp om en republikansk president i november. Dette var bakgrunnen for at Neil Gorsuch kunne bli innsatt, til demokratenes store misnøye.
Det som ikke kom like godt frem var at republikanerne nektet å vurdere langt flere enn bare nominasjoner til Høyesterett. Gjennom 2016 nominerte president Obama 54 kandidater til lavere rettsnivåer, uten å få noen gjennom. Dette har skapt en situasjon hvor 112 stillinger nå står ledige, og hvor Trump og republikanerne kan velge og vrake i sine ønskede konservative dommere.
Senatet vedtok ved innsettelsen av Gorsuch forrige måned å senke kravet for clojure i diskusjoner rundt høyesterettsnominerte, en teknisk beskrivelse på avslutning av debatt i Senatet. Tidligere var det mulig å utsette clojure gjennom en filibuster hvor minoriteten haler ut en debatt med det formål å hindre avstemning.
I 2013 gjorde demokratene det samme vedrørende nominasjoner til de lavere rettsinstansene som nå skal fylles opp, og har nå ingen mulighet til å utsette eller hindre Trumps nominasjoner. Les mer.
3. Pengeutfordringer i kø til høsten
Kongressen unngikk en «government shutdown» for en drøy uke siden da statsadministrasjonen fikk ferske driftsmidler ut sommeren. Republikanerne måtte her forhandle om en avtale med et lite kompromissvillig demokratisk parti, som nok gjerne ville påføre republikanerne en flauelse. Avtalen ble likevel inngått i siste liten, og hindret store midlertidige permisjoner.
Problemene er likevel ikke forsvunnet. Den nylige inngåtte avtalen var en lett start sammenlignet med utfordringene som kommer til høsten. I tillegg til å unngå en potensiell «shutdown» og gjeldsforfall, så er det flere store programmer som må fornye sin finansiering. Blant disse finner man den føderale luftfartsadministrasjonen og et initiativ for barns helseforsikring, samt et føderalt program som forsikringer til flomskader.
Republikanerne behøver demokrater på laget for å få dette gjennom, og de er ikke vennlig innstilt etter at den nye helselovgivningen fikk passere i Representantenes hus forrige fredag. Gitt republikanernes flertall i Kongressens to kamre, så vil de få skylden for manglende styringsdyktighet. Dette gir demokratene et sterkt kort før høstens forhandlinger; en manglende styrings- og gjennomføringsevne kan gå hardt utover republikanerne ved neste valg. Les mer.
UKAS AMPOLCAST!
Hvordan fikk republikanerne Obamacare-«erstatningen» gjennom Representantenes hus, og hva gjør Senatet med saken? Hvor mye hadde egentlig Comey-brevet å si for valgutfallet i fjor, og hvorfor snakker Hillary Clinton fortsatt om det? Og hva er egentlig status i etterforskningen av russernes innblanding i 2016-valgkampen? Med AmerikanskPolitikk.nos Henrik Østensen Heldahl, Vårin Alme og Are Tågvold Flaten. Produsert av sistnevnte for AmerikanskPolitikk.no.
Du hører episoden her, i podkast-appen din, eller her:
DAGENS LESESTOFF
«You Get Deterrence, And You Get Deterrence, Everybody Gets Deterrence!» av Mara Karlin (War On The Rocks): «Large rivals such as China and Russia, violent non-state actors like ISIL, a nuclear capable regime in Pyongyang, and a hybrid threat in Tehran each require sustained and robust focus. But it serves neither the country’s security nor the secretary to pin so much on deterrence alone. Doing so results in a superficial appreciation for one of the biggest dilemmas in the field of global security affairs. [H]ow can the Department of Defense more deliberately approach and operationalize deterrence given today’s national security challenges?»
«The 7 Signs That Someone Might Be Running For President In 2020» av Perry Bacon jr. & Dhrumil Mehta (FiveThirtyEight): « It’s too early to guess who will actually take the plunge, but it’s not too early to start looking for the signs. […] So to get a sense of who might be preparing to might run in 2020, FiveThirtyEight looked at some of the things that the 22 men and women who ran in 2015 and 2016 did between Election Day 2012 and the midterms in 2014, after which many of them formally declared their candidacies»
Morgenkaffen brygges av redaksjonen og serveres hver morgen, fra mandag til fredag. Trykk her for å abonnere. Vi anbefaler også et abonnement på AMPOLCAST – Norges største, beste og eneste podkast om amerikansk politikk.
