God morgen! Det er torsdag 4. mai, i dag skal Representantenes hus votere over skjebnen til Obamacare, og Morgenkaffen er servert.
«It makes me mildly nauseous to think that we might have had some impact on the election, but honestly, it wouldn’t change the decision.«
FBI-direktør James Comey til Senatets justiskomité om e-postskandalen.
DAGENS
1. Avstemning om ‘repeal and replace’ av Obamacare i dag
Torsdag vil kampen om The Affordable Care Acts (Obamacares) skjebne stå i Representantenes hus. Det republikanske partiets forslag om å oppheve og erstatte Obamacare oppnådde ikke tilstrekkelig flertall for å vedtas i mars. Nå skal en revidert utgave av The American Health Care Act altså voteres over. Dette har blitt bekreftet av flere kilder i Kongressen.
Et sentralt stridsspørsmål innad i det republikanske partiet de siste dagene har vært vern av pasienter med pre-eksisterende sykdommer/plager. I det endelige forslaget bevilges det $8 milliarder over fem år til denne pasientgruppen. Disse står i fare for å miste deler av sine helseforsikringer dersom den nye helsereformen trer i kraft. Onsdag ble det kjent at representantene Fred Upton (R-Michigan, 6. distrikt) og Billy Long (Missouri, 7. distrikt) har skiftet posisjon fra nei- til ja-siden, i stor grad på grunn av disse endringene i lovforslaget. Uavhengige studier er imidlertid skeptiske til at dette reviderte forslaget faktisk vil dekke behovene til risikopasientgrupper, som i dag er under full forsikring av Obamacare.
Avstemningen ventet å være svært jevn. For å få vedtatt forslaget kan ingen flere enn 22 republikanske representanter stemme mot, dersom ingen demokrater støtter forslaget. Per nå er 18 republikanere offentlig imot reformen, og langt flere har ikke bestemt seg ennå. Særlig konkurransen om de moderate republikanerne vil være avgjørende, i motsetning til det forrige forsøket da den konservative gruppen Freedom House Caucus stakk kjepper i hjulene. De konservative republikanerne har uttalt at de står bak forslaget slik det står i dag.
Det er ikke klart om hvorvidt Speaker Paul Ryan (R-Wisconsin, 1. distrikt) har sikret alle de nødvendige 216 stemmene. Likevel er tidfesting av behandlingen i Senatet et tydelig signal om at republikanerne har momentum og god tro på at de vil oppnå flertall. Majoritetsleder i Kongressen Kevin McCarthy (R-California, 23. distrikt) uttalte onsdag at republikanerne er temmelig sikre på at lovforslaget vil bli godkjent. «We’re gonna pass it, let’s be optimistic about life,» var budskapet fra republikaneren. Dersom McCarthy får rett, er dette det første lovforslaget som har gått gjennom i Representantenes hus i løpet av Trumps første 106 dager som president. Dette vil også være en stor seier for partiet, som har kjempet hardnakket mot Obamacare siden 2009. Les mer.
2. Comey i Senatets vitneboks
Dagen etter at Hillary Clinton anklaget ham for å ha ødelagt hennes vinnersjanser i fjorårets valg, vitnet FBI-direktør James Comey onsdag foran Senatets justiskomité. I høringen forsvarte Comey sin avgjørelse om å gjenåpne etterforskningen av Clintons private e-postservere bare 11 dager før presidentvalget. Det beryktede «Comey-brevet» som erklærte saken for gjenåpnet ble sendt til Kongressen 28. oktober i fjor.
I gårsdagens høring forklarte Comey at da han fikk de nye bevisene stod han overfor et dilemma som ville få enten dårlige eller katastrofale følger. Valget stod mellom å avsløre eller skjule at nye detaljer hadde kommet frem. Som vi vet valgte FBI-direktøren førstnevnte. Til senatskomiteen beskrev Comey dette som «one of the world’s most painful experiences». Videre uttalte Comey at til tross for at han blir uvel av tanken på at hans avgjørelse kan ha hatt innvirkning på valgresultatet, ville det ikke ha vært et alternativ å skjule denne typen informasjon fra Kongressen.
Ifølge Clinton selv kostet FBI-direktørens omdiskuterte avgjørelse henne kontorplassen i det ovale kontor. Denne påstanden støttes opp om av blant annet FiveThirtyEight, som tar utgangspunkt i opinionsundersøkelser før og etter publiseringen av brevet. Clintons ledelse i forhold til Trump falt drastisk i tiden mellom 28. oktober og valgdagen 8. november. Les mer.
3. Trump lover å arbeide for fred mellom Israel og Palestina
Onsdag møtte president Donald Trump palestinernes president Mahmoud Abbas i Det hvite hus. På møtet forpliktet Trump seg til å arbeide for fred mellom Israel og Palestina. Han sa seg blant annet villig til å være megler eller bidra med «good offices» ved å fasilitere for møter og samtaler om en fredsavtale. Trump framhevet nødvendigheten av direkte diplomati og møter mellom de to landene for å komme nærmere en fredsavtale. Møtet fant sted litt over to måneder etter den israelske statsministeren Benjamin Netanyahus statsbesøk. Også der var Israel-Palestina-konflikten også et sentralt tema.
«We will get this done.»
Abbas formidlet sin støtte for en tostatsløsning, altså et territorielt skille, for å redusere konfliktnivået. Videre framhevet han at den israelske okkupasjonen av Vestbredden må opphøre. Samlet sett gav Abbas inntrykk av å være positiv og optimistisk til samtalenes resultater. Videre ønsket han Trump velkommen som megler i den langvarige og blodige konflikten. Det gjenstår imidlertid å se om Trump vil kunne oppnå fred i Midtøsten og «prove them wrong». Les mer.
DAGENS LESESTOFF
«As tensions mount over Syria and North Korea, World War III again a U.S. fear» av Rick Hampson (USA Today): «Ever since the second one ended in explosions bright as the sun, we have feared the start of the third. World War III would be the real war to end all wars, and maybe the human race. Einstein said he didn’t know with what weapons it would be fought, but that World War IV would be settled with sticks and stones.» Les mer.
«Trump (hearts) truckers and on the border they are closely watching what he does with NAFTA» av Jenna Johnson (The Washington Post): «The president’s anti-NAFTA rants have long been a rallying point for his voters in industrial ghost towns who blame the agreement for making it easier for factories to move overseas. But, as Trump’s advisers pointed out last week, terminating NAFTA could deeply harm many rural communities and farms in states that voted for the president — and it would jolt the long-distance trucking industry that provides good-paying jobs for those willing to drive hundreds of miles away from home.» Les mer.
Morgenkaffen brygges av redaksjonen og serveres hver morgen, fra mandag til fredag. Trykk her for å abonnere. Vi anbefaler også et abonnement på AMPOLCAST – Norges største, beste og eneste podkast om amerikansk politikk.
