For første gang på 12 år opplever University of California, Berkeley, en nedgang i antall internasjonale studenter som søker seg til universitetet.
Nedgangen er liten — ett prosentpoeng sammenliknet med i fjor — men den kan være et tegn på at internasjonale studenter begynner å sky unna et USA hvor Donald Trump er president. F.eks. sendte meksikanske studenter inn 30 prosent færre søknader sammenliknet med i fjor.
Sist gang Berkeley merket en nedgang blant internasjonale studenter, var USA involvert i den dypt upopulære krigen i Irak.
Berkeley er ikke det eneste universitetet i USA som merker dalende interesse fra internasjonale studenter. I en spørreundersøkelse av 261 colleger og universiteter, sier 39 prosent at de har opplevd en nedgang på minst 2 prosentpoeng i år.
Samtidig går universiteter i Canada nok et godt år i møte. University of Waterloo, opp 25 prosent. McMaster University, opp 34,4 prosent. University of Toronto, opp 20 prosent. Noen går så langt som å kalle det en «bølge.»
Det er for tidlig å trekke konklusjoner om tallene. Tross alt melder en tredjedel av de amerikanske universitetene i spørreundersøkelsen om oppgang, og resten, ingen forandring.
Kall det et varselskudd. Internasjonale studenter er «big business» i USA. En nedgang kan skape store ringvirkninger.
Det er mer enn 1 million studenter fra andre land her, og de gir klingende mynt i kassen for USAs universiteter — for ikke å nevne landets økonomi generelt. I fjor skapte de rundt 400 000 arbeidsplasser og pøste 33 milliarder dollar (283 milliarder kroner) inn i statskassen.
Både offentlige og private universiteter har i løpet av de siste årene blir mer avhengige av internasjonale studenter.
Høyere utdanning i USA er dyrt. På Berkeley, et offentlig universitet, koster et skoleår 34 400 dollar (nesten 300 000 kroner) hvis man bor på campus. På privatuniversitetet Stanford University, en time sør for Berkeley, betaler man nesten det dobbelte.
Men de fleste amerikanske studentene som går på privatskoler betaler ikke full pris. Når man trekker fra stipend og annen pengestøtte unntatt studielån, får studentene i gjennomsnitt 42,5 prosent i rabatt.
For et tiår siden lå gjennomsnittsrabatten på 35.1 prosent. Det er ikke en bærekraftig utvikling. Privatuniversitetene har derfor måttet oppta flere internasjonale studenter, f.eks. studenter fra pengesterke familier i India og Kina, som betaler full pris.
Offentlige universiteter er også avhengige av internasjonale studenter for å få regnestykket til å gå opp, men på en litt annen måte.
USAs delstater bevilger i dag et mindre stykke av budsjettene sine til høyere utdanning enn de gjorde på 1970-tallet, selv om antallet studenter har doblet seg. Nedgangen begynte på 80-tallet. Hvis utviklingen fortsetter i samme retning, vil delstatene faktisk slutte å bruke penger på høyere utdanning innen 2059.
Uten offentlig støtte må universitetene finne nye inntektskilder. Internasjonale studenter kan være en av de.
Forskningsmiljøene i USA står også i fare for å svekkes hvis internasjonale studenter styrer unna.
Av de 685 000 som studerte ingeniørfag, helsefag, matematikk, naturvitenskap og teknologi i 2015 på master- og doktorgradnivå, kom hele 35 prosent fra andre land enn USA.
Trump-regjeringen har foreslått store kutt i statstøtte til forskning, bl.a. 6 milliarder dollar fra National Institutes of Health og 900 millioner dollar fra energidepartementets Office of Science. Environmental Protection Agency og National Oceanic and Atmospheric Administration, som forsker på klima, skal det også kuttes i.
Et budsjettforslag er nettopp det: et forslag. Det har motstandere blant demokrater og republikanere. Men det sender en beskjed til resten av verden at USA nedprioriterer forskning. Og når Trump i tillegg varsler en gjennomgang av H-1B-visumordningen, som gir midlertidig arbeids- og oppholdstillatelse i USA, kan det hende forskerspirer prøver seg i andre land.
Det finnes nå gryende tegn på at reiselivsnæringen også går vanskeligere tider i møte.
Som med tallene fra utdanningssektoren er det fortsatt litt for tidlig å si hvor stor effekt Trump har. En sterk dollar må også ta sin del av skylden. (Som faren min bemerket her om dagen: «Jeg drar ikke til USA så lenge dollaren er verdt 8 kroner og 60 øre».)
Men: I uken etter Trump lanserte det første innreiseforbudet, bestilte turister 6,5 prosent færre flyreiser til USA sammenliknet med samme uke i fjor. Og i februar måned fløy passasjerer med American Airlines, Delta og United — USAs tre største flyselskaper — 2,5 prosent mindre enn de gjorde i februar 2016.
Elektronikkforbudet på direkteflygninger til USA fra åtte land i Midtøsten og Nord-Afrika har også hatt en effekt, ifølge Aftenposten. Flyselskapet Emirates har bestemt seg for å redusere antall flygninger til byer som Boston, Fort Lauderdale og Seattle på grunn av «svakere etterspørsel.»
Ifølge tall fra Hopper, en reiselivsapp, har interessen for USA-reiser falt i nesten alle land siden Trumps innsettelse i januar — bl.a. ned 40 prosent i Kina og Irak, 35 prosent i Irland og New Zealand (men økt med 60 prosent i Russland, for en eller annen merkelig grunn).
En slik nedgang kan bety 7,4 milliarder dollar (ca. 64 milliarder kroner) i tapte inntekter for reiselivsnæringen.
Verre kan det bli. Trump-regjeringen vurderer strengere innreisekrav også for innbyggere i land som deltar i «visa waiver program» — f.eks. nordmenn, som ikke trenger visum for å krysse USAs grenser, melder The Wall Street Journal.
I dag er det valgfritt om man vil fortelle amerikanske myndigheter om hvor man holder til på sosiale medier når man registrerer seg med ESTA (Electronic System for Travel Authorization).
Det kan det snart bli slutt på. Department of Homeland Security diskuterer i disse dager om turister må oppgi epostadresser, brukernavn, passord og kontaktene på mobilen for å slippe inn i landet.
“We want to say for instance, ‘What sites do you visit? And give us your passwords,’ so that we can see what they do on the internet,” [DHS Secretary John] Kelly said at the February hearing. “If they don’t want to give us that information, then they don’t come.”
