God morgen! Det er torsdag 6. april, presidenten antyder at hans holdninger til krigen i Syria og Assad-regimet har endret seg, og Morgenkaffen er servert.
«If Joe Biden would have run against Donald Trump, Biden would have won in a landslide.»
Senator og Trump-kritiker Ben Sasse (R-Nebraska) til New York Times Magazine.
DAGENS
1. Mulig skifte i Trumps utenrikspolitikk etter krisen i Syria?
På en pressekonferanse med kong Abdullah II av Jordan, uttalte president Donald Trump seg tirsdag om krigen i Syria. Han varslet blant annet at det vil komme en reaksjon på tirsdagens bruk av kjemiske våpen. Bildene fra Syria skal ha gjort sterkt inntrykk på presidenten. Som vi kunne melde i gårsdagens Morgenkaffe, har Det hvite hus lagt skylden for angrepet på den syriske regjeringen ledet av Bashar al-Assad. Angrepet er et av de verste siden krigens utbrudd i 2011, og det er meldt over 70 omkomne.
“It crossed a lot of lines for me. When you kill innocent children, innocent babies — babies, little babies — with a chemical gas that is so lethal … that crosses many, many lines, beyond a red line.”
Onsdagens pressekonferanse markerte muligens et skifte fra Trumps tidligere skepsis til militær intervensjon og «America First»-politikk. Han benyttet også anledningen til å rette kritikk mot tidligere president Obama for å ha gitt falske trusler ved tidligere angrep med kjemiske våpen i Syria. Bruk av slike våpen er forbudt i henhold til folkeretten. På pressekonferansen anerkjente altså Trump for første gang at han har et internasjonalt ansvar for å håndtere konflikten – til tross for at angrepene ikke direkte truer amerikanske interesser. Videre antydet han at hans holdninger til det syriske regimet kan ha endret seg.
På møtet med den kong Abdullah II i forkant av pressekonferansen skal krigen i Syria ha vært hovedtema. De to statslederene slo fast at de står sammen i kampen mot terrororganisasjonen IS. Trump lovet økonomisk støtte til Jordan og nabolandene for å håndtere flyktningkrisen, frem til det er trygt for flyktningene å dra tilbake til hjemlandet. Over 700 000 syriske flyktninger er registrert i Jordan, og dette har blant annet lagt sterkt press på landets økonomi.
I Kongressen har utviklingen de siste dagene ført til forsterkede krav om at USA må innta en mer aktiv rolle i krigen. Blant kravene som stilles er å anklage den syriske diktatoren for krigsforbrytelser. Både republikanske og demokratiske representanter har det siste døgnet uttalt at det ikke finnes en løsning på konflikten med Assad fremdeles ved makten. Blant kritikerne er senator Marco Rubio (R-Florida) som går hardt ut mot utenriksminister Rex Tillersons politikk overfor regimet. Rubio uttalte i en pressekonferanse onsdag at «if you’re Bashar al-Assad – and you read that it is no longer a priority of the United States to have you removed from power – I believe that that is an incentive to act with impunity»
På pressekonferansen holdt Trump imidlertid – som vanlig – kortene tett til brystet på spørsmål om administrasjonens konkrete militære strategi og politiske målsetninger. Tiden vil vise hvorvidt presidenten er villig til å innta en slik rolle. Les mer.
2. Steve Bannon fjernet fra NSC
Onsdag ble det kjent at president Trumps sjefsstrateg Steve Bannon ikke lenger er et permanent medlem av Det nasjonale sikkerhetsrådet (NSC). Avgjørelsen skal ifølge CNN ha blitt tatt av presidenten selv. Dette kommer frem i en ny liste over rådets medlemmer. Reorganiseringen blir karakterisert som en seier for nasjonal sikkerhetsrådgiver H.R. McMaster. Han vil trolig få mer makt og innflytelse over sikkerhetspolitikken i Det hvite hus.
Det nasjonale sikkerhetsrådet er presidentens hovedforum for utenriks- og sikkerhetspolitiske spørsmål. Fordelingen av permanente seter i rådet etter presidentinnsettelsen i januar skapte store overskrifter. Verken forsvarssjefen eller etterretningssjefen fikk faste seter i januar. Det gjorde imidlertid Bannon, som den første politiske rådgiveren i en slik posisjon siden opprettelsen i 1989. Det har blitt hevdet at han skulle overvåke tidligere nasjonal sikkerhetsrådgiver, Michael Flynn. Flynns avgang gjorde nødvendigvis Bannon overflødig i rådet. Både republikanere og demokrater har kritisert sjefsstrategens prominente rolle.
Uavhengig av årsakene markerer dette den første innskrenkingen av Bannons innflytelse, som mange har hevdet har gjennomsyret de første månedene av Trumps presidentskap. Ifølge en analyse gjort av CNN kan onsdagens avgjørelse tyde på at Trump ønsker å distansere seg fra Bannons svært konservative ideologiske plattform. Dette kan både forrykke maktbalansen blant presidentens nærmeste rådgivere, samt være et forsøk på å øke hans rekordlave oppslutning.
Disse kontroversielle avgjørelsene vil nå bli reverserte og sikkerhetsrådet vil få et mer tradisjonelt format. I tillegg til forsvarssjefen og etterretningssjefen får energiministeren, direktøren for CIA og USAs FN-ambassadør også fast medlemsskap i sikkerhetsrådet fremover. Les mer.
3. Trump anklager tidligere nasjonal sikkerhetsrådgiver for kriminelle handlinger
President Trump har offentlig anklaget Susan E. Rice for å ha begått kriminell spionasje i sin periode som Obamas nasjonale sikkerhetsrådgiver. Ifølge Trump skal Rice flere ganger ha bedt om å få avslørt identiteten til amerikanske borgere i etterretningsrapporter. Disse menneskene skal ha vært medlemmer av Trump-teamet i overgangsperioden fra valget til innsettelsen. Etterretningsrapporter skal normalt anonymisere borgerne som er nevnt, men det kan gjøres unntak dersom det er viktige grunner for å vite identiteten. Anmodninger vil videre bli behandlet i tidligere nevnte NSC eller andre byråer. Slik praksis skiller seg fra identitetslekkasje som er ulovlig.
Presidentens anklager var ikke begrunnet med substansielt bevis på at det har blitt begått identitetslekkasje. Han viste heller ikke til konkrete lover han mener Rice har brutt. Like fullt hevdet Trump at dette er «one of the big stories of our time» både på nasjonalt og internasjonalt nivå.
Rice selv nekter for å ha gjort noe ulovlig. Ifølge henne påstår Trump at Obama-administrasjonen har brukt etterretningsinformasjon i politisk øyemed, men at dette absolutt ikke er tilfelle. Hun får støtte fra både tidligere og nåværende offentlig ansatte i etterretningen. Per dags dato foreligger det ikke bevis for at hennes handlinger har vært i strid med loven. Les mer.
DAGENS LESESTOFF
«‘It went off the rails almost immediately’: How Trump’s messy transition led to a chaotic presidency» av Dan Balz (Washington Post): «Throughout the campaign, Trump took a hands-off approach to transition preparations. It was bad karma, he believed, to start planning a presidency before he won the election. Once elected, he decided to run things his own way. “It went off the rails almost immediately after the election,” said one knowledgeable person who spoke on the condition of anonymity to offer a candid assessment.» Les mer.
«What Trump’s Foreign-Aid Budget Means to the Rest of the World» av Andrew Natsios (The Atlantic): «The proposed 31 percent cut affects the U.S. bilateral foreign-aid accounts; funding for the United Nations, World Bank, and other international institutions; and the State Department’s diplomatic duties. The United States’ friends and allies in the developing world now have tangible evidence, in place of vague speculation, of what they had most feared since Donald Trump’s election in November: the withdrawal of the United States from active international leadership in the world.» Les mer.
Morgenkaffen brygges av redaksjonen og serveres hver morgen, fra mandag til fredag. Trykk her for å abonnere. Vi anbefaler også et abonnement på AMPOLCAST – Norges største, beste og eneste podkast om amerikansk politikk. Skaffet deg boka Sirkuset: Clinton, Trump og tidenes valgkamp enda?
