Morgenkaffen tirsdag 4. april: Demokratene skal stoppe Gorsuch

God morgen! Det er tirsdag 4. april, vi tar en nærmere titt på demokratene som sier nei til Gorsuch, Trump gir ikke opp helsereformen, og the Economy’s Great Again! Mor­gen­kaffen er servert!

«Without the tweets, I wouldn’t be here»

President Donald Trump til Financial Times.

DAGENS

1. Demokrater frykter «nuclear option» – gjorde det samme i 2013

Senatets justiskomité, komitéen som må godkjenne SCOTUS-kandidater (Supreme Court of the United States), stemte i går over Neil Gorsuchs kandidatur. En kandidat behøver komitéens godkjennelse før Senatet kan kaste sine stemmer.

Det var en stund knyttet spenning til om senator Ben Sasse (R-Nebraska) ville rekke avstemningen, siden flyet hans fra Omaha til Washington D.C. ble kansellert. Han måtte dermed hive seg i en leiebil for en impromptu road-trip på nesten 2000 kilometer. Senatoren rakk det, Gorsuch ble godkjent med 11 mot 9 stemmer, og dramaet går derfor over i neste akt.

Her er siste nytt: Amerikanske medier kunne i går melde at demokratene har 41 senatorer på «nei»-siden. De har dermed ikke nok stemmer til å avslutte uthalingsmanøvren som kalles en «filibuster». Republikanerne har vært på intens jakt etter stemmer fra den andre siden, for å kunne avgjøre utfallet uten å ty til en regelendring for avbrudd av en filibuster – det såkalte «nuclear option».

De siste dagene har vi derimot sett stadig flere demokrater som kommer ut mot Gorsuch, og nå er det ikke nok senatorer igjen på gjerdet. Politico har en oppdatert liste du kan følge med på her.

Fire demokrater vil per nå stemme for å avbryte en eventuell filibuster, og slik unngå «the nuclear option». De mener at muligheten for en filibuster vil bli avgjørende i tilfelle noen av de øvrige SCOTUS-dommerne skulle fratre i løpet av de neste årene. Senator Michael Bennet (D-Colorado) er én av pådriverne, og gikk i går inn i «ja»-kolonnen sammen med de tre andre senatorene. Han mener at Gorsuch ikke er nominasjonen de bør være bekymret for.

Neil Gorsuch vil som kjent erstatte konservative Antonin Scalia, som døde i februar i fjor, og endrer dermed ikke den ideologiske balansen. Hvis noen av de mer liberale dommerne skulle gå bort eller pensjonere seg, så vil republikanerne ha en gylden mulighet til å endre denne balansen.

Grunnen til at Høyesterett har en ideologisk balanse med ni dommere er at Anthony M. Kennedy ofte har stemt med de liberale dommerne, selv om han ble utpekt av president Reagan. Kennedy er selv 81 år og den nest eldste dommeren i høyesterett – den eldste er liberale Ruth B. Ginsburg på 84 år.

Stephen Breyer, også liberal, er 78 år. De resterende konservative dommerne er alle i 60-årene. Det er derfor svært sannsynlig at den neste erstatningen som skjer i høyesterett vil være på den liberale siden. Å miste den siste motstandsmuligheten som ligger i en filibuster kan bli fatalt for demokratene.

Hvis avstemningen blir uthalt av en filibuster, og republikanerne går for «the nuclear option», så vil det ikke være første gang dette har skjedd. Demokratene gjorde akkurat det samme i 2013, da de hadde flertall i Senatet. Demokratene endret da regelen om avbrudd av filibuster for nominasjoner til de amerikanske ankedomstolene (nivået under høyesterett), samt ministerutvelgelser («Secretaries»).

Etter dette var utnevnelser til Høyesterett en av de få gjenværende prosessene hvor en filibuster var mulig for personutvelgelser. Republikanerne var sterkt kritiske den gang, og har dermed ikke like store betenkeligheter på å endre reglene. Les mer.

2. Trump vil ikke slippe helsereform

President Trump anser ikke slaget om helsereformen for tapt helt ennå. Søndag uttalte han at samtalen med Kongressen fremdeles er aktive, og at han vil komme opp med et nytt forslag til helselovgivning innen rimelig tid. Trumps vage valgkampløfte, utover å avskaffe Obamacare, var å gi USA «great healthcare». Hvorvidt han går til høyre eller venstre, hva som er forhandlingstaktiske utspill og ikke, er derfor vanskelig å si:

Etter at forslaget om en ny helselovgivning strandet etter motstand fra konservative republikanere, uttrykte han et ønske om å samarbeide med demokratene for å forbedre Affordable Care Act («Obamacare»).

Det er likevel ikke helt klart hvilken side av Huset Trump vil forsøke å samarbeide med. På søndag spilte han golf med Obamacare-kritiker Rand Paul (R-Kentucky), som uttrykte støtte til Freedom Caucus for deres motstand mot det nye lovforslaget som kun delvis fjernet Obamacare. Senator Paul var tilsynelatende fornøyd med søndagens samtaler.

Etter golfrunden på søndag publiserte Financial Times (bak betalingsmur, les sammendrag her) et intervju med presidenten hvor han gjentok sin villighet til å oppsøke demokratene for å få gjennom en ny avtale. Han fremstilte dette som et suboptimalt valg, siden det ville slå negativt ut for Freedom Caucus, noe han helst ville unngå. Les mer.

3. The economy is great again!

For første gang på 10 år er folkets syn på økonomien bedre enn det var før finanskrisen. En undersøkelse utført av Pew Research Center viser at over halvparten av utvalget svarer positivt på spørsmål om hva de synes om landets økonomiske situasjon. Bak tallene er det mange interessante momenter!

I 2009 var det kun 17 prosent som svarte at den økonomiske situasjonen var positiv, ned fra 50 prosent i 2007. Derfra har det gått stødig oppover, og gjorde sitt største hopp fra 2016 til i år, fra 44 prosent til 58 prosent.

Bak disse tallene finner vi påtagelige trender, som at det siste årets bratte økningen utelukkende har vært blant selverklærte republikanere. Her har det vært en dobling i positive svar på bare ett år, og det er åpenbart denne gruppen som har dratt tallene til nye høyder.

Som man ser er disse svarene åpenbart tungt preget av hvem som sitter i det Hvite Hus. Andelen demokratiske velgere som svarte positivt steg hurtig etter at president Obama ble valgt, og holdt seg konsistent høyere enn hos republikanske velgere gjennom årene opp til nå. Den samme bratte økningen blant republikanske velgere kan skyldes den samme effekten, hvor folket føler det går bedre når «deres» mann sitter med makten.

Forskjellen gjennom de siste 10 årene kan også skyldes at stadig færre fra lavinntektsgruppene stemmer demokratisk. Denne gruppen har i større grad merket arbeidsløsheten og økonomiske nedgangstider på kroppen, og er trolig mer tilbøyelig til å svare negativt.

Samtidig er det også stadig flere med høyere inntekt som stemmer demokratisk, som også kan forsterke den samme trenden. Dette kan tvilsomt forklare hele bildet, men finner likevel noe støtte i Pews siste undersøkelse, som viser at høyinntektsgrupper naturlig nok er langt mer fornøyd med den økonomiske situasjonen.

2004
2016

Ved valget av Trump i fjor viste NYTimes’ Exit Polls at partifordelingen mellom alle inntektsgrupper er likere enn noen gang siden 2004, men utligningen er aller sterkest blant de rikeste. Tradisjonelt har flere med lav inntekt stemt demokratisk, og vica versa, men denne trenden har blitt utlignet over det siste tiåret. Les mer.

UKAS «ESLER OG ELEFANTER»: PÅ FULL FART MOT STUPET

«Republikanerne akselererer entusiastisk mot en avstemming over Neil Gorsuch, mens demokratene organiserer en ukoordinert filibuster. Konsekvensene for demokratene vil være svært skadelige….»

Les videre!

SIRKUSET, LYDVERSJONEN!

Hva kaller man en lydbok med elementer fra en radioreportasje? Lydbok +? Bokreportasje? Uansett: Utdrag fra Are Tågvold Flatens «Sirkuset: Clinton, Trump og tidenes valgkamp» kommer snart!

DAGENS LESESTOFF

«Six Degrees of Trump Opposition» av Perry Bacon jr. (FiveThirtyEight): «Here’s one way you can tell what will become a problem for the White House: How many groups line up against the administration on a particular issue turns out to be a relatively good, semi-empirical way to gauge the level of difficulty Trump is in. Trump’s initiatives face resistance from a number of constituencies. But when several of these blocs band together, they cause stories to explode, forcing the White House to respond and often to shift direction» Les videre.

«Trump’s Middle East Policies are Boorish and Belligerent, but Surprisingly Normal» av Marc Lynch (WarOnTheRocks): «Trump has certainly been more openly enthusiastic about working with Arab autocrats than Obama. The administration has […] invited Egyptian President Abd el-Fattah el-Sisi to the White House, and has downgraded human rights and democracy in all areas of foreign policy.

But sadly, what could be more in line with traditional U.S. Middle East policy than embracing dictators in the name of stability? […] Obama decided, after much internal debate, to accept Egypt’s July 2013 military coup, and approved unprecedented levels of arms sales to Saudi Arabia and other Gulf states» Les videre.

Morgenkaffen brygges av redaksjonen og serveres hver morgen, fra mandag til fredag. Trykk her for å abonnere. Vi anbefaler også et abonnement på AMPOLCAST – Norges største, beste og eneste podkast om amerikansk politikk.