Mer

    Trumps helvetesuke

    Forrige uke var intet annet enn et mareritt både for Donald Trump og for hans støttespillere i Kongressen. Etter utallige forsøk på en restart for presidentperioden sin, blir spørsmålet om denne trenden vil prege Trump-administrasjonen også fremover.

    Trump har ikke hatt mange gode uker etter innsettelsen. Innreiseforbudet har feilet to ganger og skapt massive demonstrasjoner. Administrasjonen lekker som en sil, fokuset føres stadig tilbake til stabens bånd til russiske aktører, og presidenten har fortsatt med å skape trøbbel for seg selv ved å komme med utsagn, ofte i form av Twitter-meldinger, som ikke bare er kontroversielle, men som ikke har rot i virkeligheten. Uka som har gått har imidlertid tatt kaka.

    Comey med atter en gigantavsløring

    Det begynte med FBI-sjefen. Naturligvis. Tidlig forrige uke avslørte han for Kongressens etterretningskomité og for velgere, rivaler, kommentatorer og journalister som fulgte den åpne høringen, at FBI ikke bare etterforsker russisk innblanding i den amerikanske valgkampen, men også eventuell koordinering mellom russiske aktører og Trumps valgkamp. Her er et av spørsmålene som skal besvares hvorvidt kriminelle handlinger ble begått. Deretter blåste han lufta ut av Trumps påstander om at Obama-administrasjonen avlyttet eller overvåket Trump Tower på noe vis under valgkampen i 2016.

    Den første åpne høringen om russisk innblanding i presidentvalget i 2016 dominerte i en tid den politiske debatten i USA. Det ble ikke bedre da leder for Etterretningskomiteen i Representantenes hus, Devin Nunes (R-California, 22. distrikt) følte seg kallet til å besøke presidenten med det han hevdet var ny informasjon om at Trumps folk var blitt avlyttet på upassende vis – informasjon han i ettertid ikke har kunnet produsere, heller ikke for kolleger med sikkerhetsklarering. Uten å informere kollegene i komiteen, kastet han seg i en bil og dro til Det hvite hus for å videreformidle informasjonen til Trump selv. Deretter holdt han en pressekonferanse med kryptisk og ofte selvmotsigende informasjon om hva han hadde gjort, hvorfor og hva slags informasjon han har kommet over. Nunes har senere forklart handlingen med at informasjonen ikke var knyttet til Russland, og at Trump trengte informasjonen, særlig fordi han har «taken a lot of heat in the news media».

    Nunes, som så unnskyldte seg for å ha gjort alt dette uten å informere kolleger og uten å kunne gi en rimelig og sammenhengende forklaring på denne ukas handlinger, har i effekt kastet etterforskningen inn i limbo. Det som skulle være etterretningskomiteens andre åpne høring, ble først utsatt til fordel for en lukket høring, før også denne høringen ble avlyst. Samtlige møter i etterretningskomiteen skal være avlyst. Medlem i komiteen, Jim Himes (D-Connecticut, 4. distrikt) stilte i den siste episoden av The Rachel Maddow Show for å forklare hvordan Nunes ikke bare har skadet etterretningskomiteens rykte og etterforskningen fremover, men at Nunes’ handlinger gjør det usannsynlig at varslere, eller såkalte whistleblowers, melder seg til komiteen, da de vil være redde for at informasjonen de kommer med vil bli direkte videreformidlet til menneskene som etterforskes.

    Demokratenes leder i Representantenes hus, Nancy Pelosi (D-California, 12. distrikt) og øverste demokrat i etterretningskomiteen, Adam Schiff (R-California, 28. distrikt), har nå begge bedt Nunes om å erklære seg inhabil og trekke seg som leder av komiteen. Gjør han ikke det, er det tvilsomt om komiteen vil kunne produsere en konklusjon med troverdighet – om de i det hele tatt vil kunne fortsette etterforskningen.

    Brutte løfter

    Midt i opphetet debatt og usikkerhet om fremtiden til etterforskningen av russisk innblanding i det amerikanske valget, fulgte enda et nederlag for Trump. Obamacare, som skulle oppheves og erstattes, og det kvikt, er fremdeles landets lov, og det ser det ut til å forbli. Dette er resultatet etter to mislykkede forsøk fra Speaker i Representantenes hus, Paul Ryan (R-Wisconsin, 1. distrikt), på å få gjennom helsereformen som skulle oppheve og erstatte Affordable Care Act (ACA) med American Health Care Act (AHCA). To ganger ble en avstemming planlagt, og to ganger ble den avlyst. Til tross for flertall i Huset (237 av 435), og til tross for at medlemmene i det såkalte Freedom Caucus lyktes i å trekke innholdet i lovteksten til høyre, måtte Ryan til slutt erkjenne at han ikke kom til å få det nødvendige antallet stemmer (215) for å få gjennom AHCA.

    Dette er et gigantisk tap både for Trump og for republikanere i Kongressen.

    Republikanske representanter har klaget på Obamacare siden den ble implementert for syv år siden, og lovet å oppheve loven så snart de fikk sjansen. Ikke bare mislyktes de i forsøket på å oppheve den og på å få gjennom et alternativ; de gir tilsynelatende opp kampen om å få det til – og det kun 10 uker etter at de fikk kontroll over Det hvite hus i tillegg til de to kamrene i Kongressen.

    Ifølge Washington Examiner-redaktør Philip Klein er dette det største brutte politiske løftet i amerikansk historie. Republikanske kongressmenn er ikke alene om å ha lovet å avskaffe Obamas helsereform. Trump gjentok til stadighet, og med overbevisende lidenskap, løftet om å utslette helsereformen han betegnet som en «total disaster». «Repeal and replace» ble raskt et av hans mest kjente slagord.

    Sammen med de mislykkede forsøkene på å implementere innreiseforbudet, utgjør dette to vesentlige valgkampløfter som nå er brutt. I Trumps første uker med makten så vi at den nye presidenten var ivrig etter å vise nettopp at han ville holde ord, og gjennomføre det han lovet under valgkampen. Det resulterte i en rekke presidentordre på alt fra abort til klima, innvandring og muren mot Mexico. Når det kommer til helsereform og innreiseforbudet, har det imidlertid gått helt skeis. Og det raskt. Ved siden av å vise at presidenten ikke er i stand til å gjennomføre alt han lovet, vitner den siste uka om noe som kanskje er enda mer skadelig for Trumps merkevare, nemlig at han kanskje likevel ikke er en stor forhandler. Dette undergraver den kanskje største attraksjonen ved Trump – at mestrer The Art of the Deal. Denne prosessen viser en ganske annen virkelighet.

    Den største tragedien siden Irak-invasjonen?

    Men det var ikke bare kaoset rundt Russland-høringer og helsereform som gjorde forrige uke til et sant mareritt for Trump-administrasjonen.

    Fredag ble det rapportert at opptil 200 sivile fryktes døde i Irak som følge av bombeangrep gjennomført av den amerikansk-ledede militærkoalisjonen. Nyheten kommer etter flere rapporter om sivile dødsfall i kampen mot IS i Syria. Nå spekuleres det i hvorvidt det økte antallet sivile dødsfall har kommet som følge av at engasjementsreglene er blitt romsligere med Trump som øverstkommanderende. Ifølge New York Times kommer irakiske offiserer med motstridende informasjon på dette punktet. Et løfte Trump ga under valgkampen var imidlertid nettopp at det amerikanske forsvaret skulle få friere tøyler i kampen mot terror, og at USA måtte gå mer aggressivt frem for å slå IS. Om rapportene stemmer er det en tragedie i amerikansk forsvarspolitikk vi ikke har sett maken til siden invasjonen av Irak i 2003.

    Andre, dog mindre alvorlige, nyheter som har druknet i de mer sensasjonelle overskriftene, er avdekkingen av at tidligere sikkerhetsrådgiver i Trump-administrasjonen, Michael Flynn, skal ha vært delaktig i planleggingen av å sende en av den tyrkiske presidentens fiender fra USA til Tyrkia. Denne personen er blant annet blitt anklaget for å stå bak kuppforsøket i Tyrkia i fjor sommer. Samtidig som Flynn fungerte som rådgiver i Trump-kampanjen møtte han med tyrkiske ledere for å diskutere dette. Informasjonen kommer fra tidligere CIA-sjef James Woolsey, som også arbeidet som rådgiver i Trump-kampanjen, og som selv skal ha deltatt på møtet. Til Don Lemon på CNN sa Woolsey at han ankom etter at møtet startet, men at

    it looks as if there was at least some strong suggestion by one or more of the Americans present at the meeting that we would be able, the United States would be able, through them, to be able to get hold of Gulen, the rival for Turkey’s political situation.

    Flynns talsperson har avvist Woolseys påstander.

    Til slutt kom det forrige uke rapporter om at tidligere sjef i Trump-kampanjen, Paul Manafort, skal ha jobbet aktivt for å tjene russiske interesser internasjonalt – et arbeid han skal ha tjent millioner på. Også dette avvises både av pressesekretær Sean Spicer og av Manafort selv. Senator Susan Collins (R-Maine), som sitter i Senatets etterretningskomité, har imidlertid uttalt at hun er bekymret over rapportene, og at komiteen vil undersøke det som finnes av bevis i saken.

    Om ikke dette var nok valgte Trump å stille til et intervju med Time Magazine i forrige uke. Tema? Forholdet hans til sannheten. At Trump valgte å gjøre nettopp dette dybdeintervjuet er relativt uforståelig. I intervjuet velger han å gjenta påstander som er blitt avkreftet fra autorativt hold. Eksempelvis har denne delen av intervjuet vakt oppsikt:

    Before he got off the phone, I tried one more time to get Trump to answer a question about the risk to his reputation caused by false and ever changing utterances. Once again, he would not accept the premise. «Hey, look,» he said. «I can’t be doing so badly, because I’m President and you’re not.»

    Håpet for veien videre

    Men så er det Gorsuch, da. Det er denne utnevnelsen av Neil Gorsuch som kandidat til det tomme setet i Høyesterett en god del republikanere har festet sin lit til idet de har valgt å støtte Trump. Høringene som skal være grunnlaget for avstemmingen av Trumps utvalgte kandidat, har ofte vært smilende, lattermilde og avslappede, og dermed gitt republikanere etterlengtet pusterom. Blir han godkjent, vil det være en kjærkommen suksess for Trump-administrasjonen i det som ellers rett og slett har vært en helvetesuke.

    På andre punkter er det fortsatt vanskelig å se hvordan Trump og hans partifeller skal snu om på trenden og legge grunnlaget for et fruktbart samarbeid for å få gjennomført politikken de har etterlyst i årevis. Etter sigende er skattereform neste punkt på agendaen. Ryan har uttalt at det mislykkede forsøk på å oppheve og erstatte Obamacare gjør det vanskeligere for dem å få gjennom skattereform. Samtidig er det ikke på noen måte umulig, presiserer Speakeren. Det gjenstår å se om dette er en sak som kan gi republikanerne utbytte for at de nå kontrollerer både utøvende og lovgivende makt.

    Vårin Alme
    Vårin Alme
    Utdannet statsviter ved NTNU og Universitetet i Oslo. Jobber som forsker og doktorgradskandidat med fordypning i amerikansk utenriks- og alliansepolitikk. En av stemmene i podkasten "Amerikansk politikk".

    Les også