Mer

    Morgenkaffen tirsdag 21. mars: Direktør Comey bekrefter FBI-etterforskning av Russland

    God morgen! Det er tirsdag 21. mars, Trump gjør i dag en siste innspurt for å få passert helselovgivningen før avstemningen på torsdag, og nyhetsbildet var i går preget av FBI-direktør James Comey. Mor­gen­kaffen er servert!

    «I think it’s important for Republicans to understand that once we pass something, we will own it, and if what we pass is not going to work, it’s a bad thing to own»

    Senator Rand Paul (R-Kentucky) til Roll Call.

    AMPOLCAST

    FBI-direktøren har tatt bladet fra munnen og i ukas AMPOLCAST snakker vi om Trump, Russland, hacking og avlytting. Vi tar i tillegg for oss Trumps budsjettforslag, utsiktene til Trumps utpekte til Høyesterett, og Angela Merkels USA-besøk. Hør episoden her.

    DAGENS

    1. FBI etterforsker Russland og Trump

    FBI-direktør James Comey og NSA-direktør Michael Rogers var mandag i en ekstraordinær høring hos etterretningskomiteen i Representantenes hus. Her greiet de ut om den pågående etterforskningen av Russlands regjering og deres påståtte innblanding i presidentvalget.

    Dette er i seg selv ikke noe nytt. FBI har etterforsket dette siden Wikileaks publiserte de famøse e-postene fra høytstående Demokrater 22. juli i fjor, men Comey bekreftet aldri at Donald Trump eller noen av hans medarbeidere var under spesifikk etterforskning. Det ble også senere klart at FBI ikke hadde funnet noen forbindelse til Russland.

    I desember konkluderte CIA derimot at Russland likevel var involvert. Etter et møte med CIA-direktør John Brennan stilte Comey seg bak CIAs konklusjon. Det må ha vært denne informasjonen som fikk FBI til å gjenåpne etterforskningen, hvis den nå faktisk ble avsluttet i fjor høst.

    Det som var nytt i går, var at FBI for første gang bekreftet at de også ser på Trump og hans medarbeidere, og om de hadde forbindelser til Russland under valgkampen. Det som gjør dette ekstra spesielt er at FBI etterforsker forhold rundt en sittende president. Comey understreket riktignok at etterforskningen teknisk sett er «counter-intelligence», som ikke fokuserte på eventuelle lovbrudd av amerikanske statsborgere, men snarere på russisk etterretningsvirksomhet. Han sa likevel at FBI vil gjøre en vurdering om hvorvidt lovbrudd ble begått.

    Slike bekreftelser er noe FBI svært sjeldent gjør når saker er pågående, men gjør unntak hvis det er i offentlighetens interesse. «This is one of those circumstances» sa FBI-direktøren. FBI må da ha en godkjennelse fra justisdepartementet, noe de fikk i dette tilfellet. Comey svarte likevel ikke på hvorfor han ikke så det som nødvendig å skaffe denne godkjennelsen da han i fjor gikk ut med FBIs pågående etterforskning av Hillary Clinton.

    Comey kom også med oppsiktsvekkende uttalelser om Putin, og mente hans hat [sic] mot Hillary Clinton underbygget hans preferanse for den andre kandidaten, samme hvem det skulle være. Dette utartet til en filosofisk «back-and-forth» mellom Comey og representant K. Michael Conaway (R-Texas, 11. distrikt) om hvorvidt sabotasje av én kandidat impliserte at man ville ha motkandidaten valgt, eller om «ikke-Clinton» var det viktigste for Putin. Les mer.

    2. Presidenten må overtale Freedom Caucus til «repeal and replace» av Obamacare

    Senere i dag skal president Trump avlegge et besøk til medlemmer av «Freedom caucus». Dette er en gruppe konservative republikanere som ofte stemmer sammen i Representantenes hus. Presidenten skal her overbevise dem om å stemme for avviklingen av «Obamacare». Avviklingen var et viktig punkt i Trumps valgkamp, og er svært viktig å få gjennom kongressen.

    Erstatningen for «Obamacare», American Health Care Act (AHCA), har fått mye kritikk av republikanere som mener den nye loven ikke er gjennomarbeidet nok, og vil føre til problemer i senere tid. Sitatet fra senator Rand Paul (R-Kentucky) i starten av dette nyhetsbrevet er talende, men også andre senatorer fra samme parti har uttrykt sterk misnøye:

    Avstemningen over den nye helselovgivningen skal etter planen skje førstkommende torsdag, før den går til Senatet. Trumps besøk til tvilende Republikanere skal sikre at avstemningen går gjennom, og ingen steder er den republikanske motstanden så sterk som i «Freedom Caucus».

    Gruppens interne regler gir likevel Trump et håp. Hvis 80 prosent av gruppen går inn for et lovforslag, så må de resterende stemme med majoriteten.  Les mer.

    3. Gorsuch foran Senatet

    En annen høring som fikk stor oppmerksomhet i går var høyesterettsnominerte Neil Gorsuchs møte med Senate Judiciary Committee, mandag morgen. Denne komiteen må godkjenne Gorsuchs kandidatur før avstemmingen i Senatet. Høringen vil pågå gjennom hele uken.

    Selv om Gorsuch helt garantert blir valgt, så ligger spenningsmomentet i hvordan. Demokratene kan filibustre avstemningen, som gjør at republikanerne enten må finne nok demokrater til å avslutte uthalingen (totalt 60 stemmer). Hvis ikke de klarer dette, kan de endre reglene for hvordan en filibuster avsluttes, ved å senke det nødvendige stemmeantallet til 50. Dette kan få negative konsekvenser for Republikanerne, siden de da selv mister denne muligheten hvis de skulle komme i minoritet i fremtiden. Denne ukens høring vil avgjøre hvilket av utfallene som blir sannsynlige.

    Høringens første dag bestod av en åpningsreplikk fra Gorsuch, før senatorene fikk komme med uttalelser og innvendinger mot nominasjonen.

    Under høringen fokuserte flere demokratiske senatorer mest på dommer Merrick Garland, Obamas nominerte som den samme komiteen ikke ville vurdere i påvente av valgresultatet. Mange av de demokratiske senatorene er svært misfornøyd med at deres kandidat ble blokkert av Senatet, hvor republikanerne har hatt flertall siden 2014.

    Et av de mer interessante momentene var utspørringen om Gorsuchs rolle i Bush-administrasjonens utforming av anti-terrorlovgivningen kjent som US Patriot Act i 2006. Bakgrunnen for dette var at komiteen fikk overlevert 150,000 dokumenter vedrørende Gorsuchs tid i justisdepartementet.

    Gorsuch jobbet i departementet fra 2005 til 2006, og var involvert i Bush-adminstrasjonens arbeid med å formulere et kontroversielt «signing statement» – offisielle uttalelser tilknyttet spesifikke lover (en form for «executive order», les mer her) – som sammen med signeringen av US Patriot Act, tillot presidenten å forbigå forbudet mot tortur.

    Her kom det frem at Gorsuch selv hadde jobbet for en annen formulering av dokumentet, som i praksis involverte at torturforbudet i Patriot Act var en kodifisert variant av eksisterende praksis, og at forbudet ikke forandret dette. Les mer her og her.

    DAGENS LESESTOFF

    «Trump, Europe, and the Non-Handshake Seen Round the World» av Luis Simon (WarOnTheRocks): «He called the current arrangement «very unfair to the United States» and bizarrely stated, «as far as wiretapping, I guess, by this past administration, at least we have something in common perhaps.» Openly snubbing Merkel and reviving one of the biggest scandals to mar relations between Berlin and Washington – Snowden’s revelations that the U.S. National Security Agency had tapped Merkel’s cell phone – might seem to be an odd way for a U.S. president to treat a major European ally. But for this president, it might be consistent with his aims»

    «Let Bannon Be Bannon» av David Brooks (New York Times): «We’re ending up with the worst of the new guard Trumpian populists and the old guard Republican libertarians. We’re building walls to close off the world while also shifting wealth from the poor to the rich. For that, there’s one immediate recipe: Unleash Steve Bannon!»

    Morgenkaffen brygges av redaksjonen og serveres hver morgen, fra mandag til fredag. Trykk her for å abonnere. Vi anbefaler også et abonnement på AMPOLCAST – Norges største, beste og eneste podkast om amerikansk politikk. Skaffet deg boka Sirkuset: Clinton, Trump og tidenes valgkamp ennå?

    Mads Motrøen
    Mads Motrøen
    Utdannet statsviter og jobber på Universitetet i Oslo. Skribent i Minerva og praktikant for AmerikanskPolitikk.no våren 2017.

    Les også