President Donald Trump har relativt liten støtte hos folket, men populær kan han bli, og mange støtter ham uansett. Hva forteller tallene oss om tiden fremover?
Hos RealClearPolitics ligger Trumps gjennomsnitt på 44,7 prosent som støtter, og 49,3 prosent som ikke støtter jobben han gjør som president. Hos FiveThirtyEight er tallene henholdsvis 44,3 og 48,9 prosent (her bruker vi løse oversettelser av ordene approval og disapproval).
Spredningen varierer fra Rasmussen, som har Trumps støtte på 51 prosent, til CBS/NYT, hvor kun 39 prosent er fornøyd. De to målingssselskapene (Rasmussen Reports og Emerson College) som aldri har registrert Trumps støtte under vann (høyere disapproval enn approval) ringer ikke mobiltelefoner, noe som gi eldre respondenter.
I motsetning til Trump selv, som har skrytt hemningsløst av Rasmussen og LA Times*, er det viktig å ikke være selektiv når man ser på målingene. Gjennomsnittet av målingene gir et langt bedre bilde av tingenes tilstand.
Historisk upopulær
Problemet for Trump er ikke hvor upopulær han er (Obama var like upopulær store deler av sin tid i Det hvite hus), men at han er det såpass tidlig i sin første periode.
Ingen president har vært like upopulær som Trump er i starten av sin presidentperiode siden målinger av presidenters oppslutning startet i 1945 (Gallup).
Mens presidenter vanligvis entrer Det hvite hus i en slags hooneymoon-periode hvor selv mange som stemte på noen andre gir dem en sjanse, ble Trump sverget inn til netto støtte av null prosentpoeng (45-45). For Obama lå tallene på 68-12 (+56). Før 1980-tallet var det ingen president som hadde flere enn åtte prosent som var negative til den nye presidenten. De eneste med minst 20 prosent disapproval var Bill Clinton (20), med en utroskapsskandale fra nominasjonskampen, og et tremannssløp som kun gav ham 43 prosent oppslutning på valgdagen. Den andre er George W. Bush (25 prosent), som ble president etter en kontroversiell avgjørelse i Høyesterett.
Trumps topp- og bunnnivå
Under valgkampen ble det både skrevet og snakket mye om Trumps tak på målingene. Altså at hans støtte ikke ville stige høyere enn et sted på midten av 40-tallet. Samtidig ble det snakket (og skrevet) om Trumps gulv, altså de velgerne som ville støtte ham uansett. Eller som Donald selv sa det: De som ville støtte ham selv om han hadde skutt en mann på 5th Avenue. Disse fenomenene kan man bruke også når det kommer til å måle president Trumps støtte hos folket.
En YouGov-måling fra starten av februar tok fatt på dette. Her fant de fire holdninger til Trump. 22 prosent var ride or die med Trump. De støtter ham uansett hva, og representerer det vi kan omtale som «gulvet» hans. Trump kan nesten umulig gå under 22 prosent støtte. Dette er tre prosentpoeng under bunnpunktet til George W. Bush (31. oktober – 2. november 2008).
22 prosent kan samtidig omtales som «betingede» tilhengere. Disse er ikke like sterke støttespillere, og hele 80 prosent sier Trump vil miste noe eller all deres støtte dersom han ikke fikser økonomien, mens 79 prosent sier han vil miste støtten deres hvis han ‘oppfører seg som en politiker’ (!).
21 prosent av USAs befolkning er «potensielle» støttespillere. De støtter ikke Trump nå, men vil revurdere det dersom han skulle gjøre en god jobb. Hele 90 prosent av disse sier han i hvert fall vil opparbeide seg noe støtte fra dem dersom han forbedrer økonomien.
Helt til slutt står vi igjen med de siste 35 prosentene. «Motstandsgruppen». Dette er hovedsaklig demokrater som sannsynligvis aldri vil støtte Trump. Hele 81 prosent av dem sier demokratene burde motarbeide Trump mesteparten eller hele tiden, mens ni av ti synes Trump har hatt en ujevn start på sin presidentperiode.
Konsekvenser
Dette kan i første omgang ha (minst) to konsekvenser for Trump. Den første er at jo mer upopulær han er, desto større mulighet gir det republikanere i Kongressen til å motarbeide ham. Spesielt dem fra delstater eller valgkretser hvor presidenten er upopulær. Den andre konsekvensen er mellomvalget i 2018. For å miste kontrollen i Representantenes hus må republikanerne tape 24 seter. Selv om gerrymandering og demokratiske velgere som ofte bor i byer (i stedet for å spre seg ut over flere valgkretser) gjør dette vanskelig, kan det skje. Reagan, Clinton og Obama presterte alle å tape flere seter enn dette, og det er viktig å huske på at mellomvalg ofte reflekterer presidentens popularitet.
Nå gjenstår det å se om Trump klarer å vinne over de «potensielle» støttespillerne, eller om han i stedet mister de «betingede». Dette vil sette standarden for hele det kommende mellomvalget. Hvordan GOPs nye helseplan – som blir kalt ObamaCare 2.0 av kritikere på høyresiden – påvirker Trump og republikanernes popularitet, blir også sentralt.