Forrige gang et medlem av Representantenes hus ble valgt til president, var James Garfield i 1880. (Foto: Wikipedia)

I dag er turen kommet til en nærmere gjennomgang av valgene til Representantenes hus, heretter bare kalt Huset. Det er sjelden at noen velges direkte til president fra Huset, men det har vist seg som et springbrett til Senatet, guvernørverv og lignende.

Paul Ryan. (Foto: Kongressen)
Får trolig to år til som Speaker: Paul Ryan. (Foto: Kongressen)

De langt fleste av de 435 valgdistriktene er tegnet såpass demokratiske eller republikanske at det ikke er noen reell konkurranse om hvem som vinner, men rundt 50 seter er jevne nok til å fortjene en nærmere analyse.

Nancy Pelosi. (Foto: Kongressen)
Blir neppe Speaker igjen: Nancy Pelosi. (Foto: Kongressen)

Valgresultatet i 2014, som var et meget sterkt år for republikanerne, var 247 fra deres parti og 188 demokrater. Pr. dags dato tipper jeg at demokratene vil ta 6 og republikanerne 3 seter; netto 3 seters demokratisk gevinst. Alt fra ca. 5 seters gevinst for republikanerne til ca. 25-30 for demokratene er fullt mulig. Kontroll over kammeret er såvidt oppnåelig for demokratene ved sistnevnte tall, men da skal mye gå deres vei.

dommerklubbe
Rettsvesenet har endret flere distrikter i løpet av året.

Ett sete i Florida (FL-10) og ett i Virginia (VA-4) har gått fra republikanske til trygt demokratiske, pga. domstolers nytegning i disse statene, mens ett sete i Florida (FL-2) har gått fra demokratisk til trygt republikansk. Demokratene har altså plukket opp netto ett sete før vi i det hele tatt begynner å se på de utsatte.

SVAKT DEMOKRATISKE SETER:

Jeg holder 7 seter som svakt demokratiske, av disse er 3 i dag republikanske. Skal demokraten ha nubbsjangs til å ta tilbake Huset må disse – og mange flere – vinnes.

Tom O'Halleran. (Foto: Twitter)
Tom O’Halleran. (Foto: Twitter)

I Arizonas 1. distrikt går kongresskvinne Ann Kirkpatrick (D) av for å stille til Senatet mot John McCain (R). Distriktet er politisk svært jevnt, og gikk såvidt til Romney i 2012. Demokratenes kandidat er tidligere delstatssenator Tom O’Halleran som var en svært moderat republikaner i delstatsforsamlingen, men altså skiftet parti.

Paul Babeu. (Foto: Twitter)
Paul Babeu. (Foto: Twitter)

Republikanerne stiller med fylkessheriff i Pinal fylke, Paul Babeu. Han vant knapt i primærvalget og hadde nok tapt i en 1 til 1 kamp mot alle de andre kandidatene. Som homofil republikaner har Babeu sine spesielle utfordringer, men han har også et par skandaler rundt seg, bla. ble det avdekket omfattende mishandling ved en institusjon for vanskeligstilte ungdommer som han ledet i Massachusetts for en del år siden. I tillegg etterforsker FBI sheriffkontoret hans.

Som nevnt er distriktet veldig jevnt, men alle Babeus skandaler gjør at jeg tror O’Halleran holder distriktet for sitt nye parti.

Ami Bera. (Foto: Kongressen)
Ami Bera. (Foto: Kongressen)
Scott Jones. (Foto: Facebook)
Scott Jones. (Foto: Facebook)

I Californias 7. distrikt er lege og demokrat Ami Bera igjen svært utsatt, i dette distriktet som han såvidt tok fra en republikaner på andre forsøk i 2012. I det republikanske jubelåret 2014 vant han med bare 0.8% margin. Beras far ble dømt for ulovlig pengeinnsamling tidligere i år og selv om ingenting tyder på at kongressmannen visste noe, har republikanerne hamret løs på ham. De stiller for øvrig med en kandidat som både er populær og godt kjent; tidligere fylkessheriff Scott Jones.

Dette distriktet er svært jevnt og ingenting tyder på at Bera får fred med det første. Men han er svak favoritt til to nye år.

I Californias 52. distrikt skal Scott Peters (D) på papiret være noe tryggere enn for to år siden, da han såvidt slo en skandalerammet republikaner. Republikanerne nominerte den unge hispanjolen Denise Gitsham, som har politisk erfaring som rådgiver for Karl Rove.

Peters er mild favoritt.

David Jolly. (Foto: Kongressen)
David Jolly. (Foto: Kongressen)

Floridas 13. distrikt er kanskje et av de mest interessante valgene i hele USA i år. Delstatens høyesterett tegnet om på noen distrikter og dette ble gjort flere prosent mer demokratisk. Den moderate, republikanske kongressmannen David Jolly stilte opprinnelig til Senatet, men var en av de første til å droppe tilbake til Huset da ryktene begynte å gå om at senator Marco Rubio allikevel ville stille til gjenvalg. Jolly startet dertil en bitter krangel med eget parti, der han beskyldte dem for rovdrift på kongressmedlemmer i pengeinnsamlingens navn. Dette var nok mest et forsøk på å skjule at han ikke selv hadde greid å samle inn stort, men partiorganisasjonen er fortsatt så forbannet på ham at de ikke har løftet en finger for å hjelpe ham i valgkampen.

Charlie Crist. (Foto: Facebook)
Charlie Crist. (Foto: Facebook)

For demokratene stiller ingen ringere enn tidligere guvernør og ex-republikaner Charlie Crist. Som guvernør stilte han til Senatet og tapte nominasjonen til nettopp Rubio i 2010, og han tapte deretter forsøket på å komme tilbake til guvernørjobben i 2014 – denne gang som demokrat. I mellomtiden hadde han også vært uavhengig i en periode. Denne vinglingen har gjort ham til et yndet hatobjekt for høyresiden, men det er mange demokrater som også er skeptiske til om Crist egentlig har noen dype overbevisninger.

Målingene har vist alt fra dødt løp til klar ledelse til Crist. Jeg holder ham som svak favoritt.

Minnesotas 8. distrikt var ett av landets jevneste i 2014, da kongressmann Rick Nolan (D) slo den republikanske forretningsmannen Stewart Mills med bare 1.4%. Mills kommer fra en familie som eier en kjede sportsbutikker i delstaten, og han har godt med penger å drive valgkamp for.

De rurale strøk av Minnesota er ett av Donald Trumps beste områder, men jeg holder allikevel Nolan som svak favoritt.

Danny Tarkanian. (Foto: Twitter)
Danny Tarkanian. (Foto: Twitter)
Jacky Rosen. (Foto: Hjemmeside)
Jacky Rosen. (Foto: Hjemmeside)

Nevadas 3. distrikt besittes i dag av Joe Heck (R), som i likhet med flere av sine kolleger går for opprykk til Senatet. Republikanerne skjøt seg selv i foten da de nominerte en nær evig kandidat, bankmannen Danny Tarkanian. Han har vært igjennom flere økonomiske skandaler og har, til tross for flere forsøk, aldri greid å bli valgt til noe. Han har et kjent navn, siden faren i mange år var trener for basketballaget til delstatsuniversitetet. Demokratene hadde en lang og konfliktfylt leting etter kandidater, men nominerte til slutt forretningskvinne og synagogeforstander Jacky Rosen.

Hun har ikke greid å gruse Tarkanian slik jeg trodde etter primærvalgene, men jeg har henne som favoritt.

Cresent Hardy. (Foto: Kongressen)
Cresent Hardy. (Foto: Kongressen)
Ruben Kihuen. (Foto: Facebook)
Ruben Kihuen. (Foto: Facebook)

Også i Nevadas 4. distrikt er det duket for en jevn batalje. Kongressmann Hardy Cresent (R) var en av de store overraskelsene i et år der republikanerne vant gedigent i Nevada. Mange sterke demokrater kjempet om nominasjonen og seierherren ble delstatssenator Ruben Kihuen. I et presidentvalgår skal normalt den demokratiske valgdeltagelsen gå i været, men med Donald Trump og Hillary Clinton på topp kan mye skje.

Svak fordel Kihuen.

SVAKT REPUBLIKANSKE SETER:

Jeg vurderer 19 seter som svakt republikanske, av disse er 2 demokratiske i dag. Mange av representantene er ganske ferske, men en fellesnevner er at de har jobbet hardt for distriktene sine, og synes, i det minste så langt, ikke å ha tatt særlig skade av at Trump står på toppen av stemmeseddelen.

Steve Knight. (Foto: Kongressen)
Steve Knight. (Foto: Kongressen)
Bryan Caforio. (Foto: Facebook)
Bryan Caforio. (Foto: Facebook)

Californias 25. distrikt besittes av republikaneren Steve Knight, som er ganske verdikonservativ, mens setet er et vippesete. Demokratene nominerte advokaten Bryan Caforio, som har samlet inn mye cash, men som ikke har sterke bånd til distriktet. Målingene har vist jevnt løp, men i disse innlandsdistriktene har republikanerne vist seg en del sterkere enn sitt partis presidentkandidater.

Svak fordel Knight.

I Colorados 6. distrikt har republikaneren Mike Coffman flere ganger beseiret sterke demokrater, og han utfordres i år av lederen for delstatssenatet, Morgan Carroll.

Svak fordel Coffman.

Floridas 18. distrikt er et svakt republikansk sete, som imidlertid har vært holdt av demokraten Patrick Murphy, som nå stiller til Senatet. Partiet nominerte forretningsmannen Randy Perkins, mens republikanerne nominerte veteran Brian Mast, etter en småbitter batalje.

Igjen har målingene vært jevne, men jeg tror Mast har en ørliten fordel.

Carlos Curbelo. (Foto: Kongressen)
Carlos Curbelo. (Foto: Kongressen)
Joe Garcia. (Foto: Twitter)
Joe Garcia. (Foto: Twitter)

Floridas 26. distrikt er også et vippesete, som er blitt mer demokratisk etter nytegningen. Her blir det omkamp mellom kongressmann Carlos Curbelo (R) og mannen han såvidt slo ut i 2014, tidligere kongressmann Joe Garcia (D). Presidentvalgår og mer demokratisk distrikt skulle tilsi seier til Garcia, men han har så mye snusk rundt seg og partiet foretrakk i utgangspunktet en annen kandidat.

Curbelo er med andre ord svak favoritt.

Bob Dold. (Foto: Kongressen)
Bob Dold. (Foto: Kongressen)
Brad Schneider. (Foto: Kongressen)
Brad Schneider. (Foto: Kongressen)

Illinois 10. distrikt har også en omkamp, mellom kongressmann Bob Dold (R) og tidligere kongressmann Brad Schneider (D). Disse har byttet på å sitte i Kongressen siden valget i 2012 og kan meget vel bytte igjen. Begge har en sentrumsprofil og har samlet inn mye cash, men Dold har hatt den vanskelige tilleggsoppgaven å ta avstand fra sitt partis presidentkandidat.

Dold er den svakeste av svake favoritter.

Rod Blum. (Foto: Kongressen)
Rod Blum. (Foto: Kongressen)
Monica Vernon. (Foto: Twitter)
Monica Vernon. (Foto: Twitter)

I Iowas 1. distrikt var kongressmann Rod Blum lenge nederlagsdømt, men til tross for at han har vært ganske konservativ, har han også vært særdeles dyktig til å ivareta distriktets behov og han har også rast mot lederskapet i Washington. Dette har vist seg å være god strategi mot demokratenes kandidat, bystyremedlem Monica Vernon, som tapte nominasjonen her i 2014.

Blum har ledet på målingene og er knapp favoritt.

Maines 2. distrikt dekker innlandet og den nordlige kyststripen av staten. Republikaneren Bruce Poliquin vant det åpne setet noe overraskende i 2014, men med under 50%. Han møter igjen den tidligere delstatssenatoren Emily Cain (D).

Poliquin er svak favoritt.

Lon Johnson. (Foto: Twitter)
Lon Johnson. (Foto: Twitter)
Jack Bergman. (Foto: Facebook)
Jack Bergman. (Foto: Facebook)

I Michigans 1. distrikt avstår kongressmann Dan Benishek (R) fra gjenvalg. Republikanerne hadde et smågrisete oppgjør mellom to kjente kandidater, noe som tillot en forholdsvis ukjent pensjonert marinegeneral, Jack Bergman, å vinne nominasjonen. Demokratene nominerte tidligere delstatspartileder Lon Johnson, som har samlet inn dugelig med penger. Bergman har null politisk erfaring, men setet heller svakt republikansk og Bergman er en yuppie – fra Michigans Upper Peninsula, der hovedtyngden av velgerne bor.

Svak fordel Bergman.

Michigans 7. distrikt innehas av den konservative republikaneren Tim Wahlberg, som flere ganger har nedkjempet hypede demokrater. I år får han motstand av delstatsrepresentant Gretchen Driskell.

Distriktet er helt jevnt, men Wahlberg har en egen evne til å vinne jevne valg.

Brad Ashford. (Foto: Kongressen)
Brad Ashford. (Foto: Kongressen)
Don Bacon, (Foto: Hjemmeside)
Don Bacon. (Foto: Hjemmeside)

Nebraskas 1. distrikt ble tatt i 2014 av demokraten Brad Ashford, i det som ellers var en republikansk parademarsj. Han har helt siden han ble valgt vært et naturlig mål for republikanerne, som nominerte den pensjonerte generalen Don Bacon.

Jeg tror distriktet vender tilbake til røttene og holder Bacon som svak favoritt.

New Hampshires 1. distrikt blir for fjerde gang en omkamp mellom kongressmann og tidligere Manchester-borgermester Frank Guinta og tidligere kongresskvinne Carol Shea-Porter. Guinta har hatt sine skandaler, men Shea-Porter er uinspirerende og valget kompliseres av den uavhengige millionæren Shawn O’Connor, som opprinnelig stilte i det demokratiske primærvalget.

Guinta er svak favoritt til gjenvalg.

Scott Garrett. (Foto: Kongressen)
Scott Garrett. (Foto: Kongressen)

I New Jerseys 5. distrikt har republikaneren Frank Garrett klart å rote det til for seg, helt på egen hånd. Hans sterke motstand mot homofiles rettigheter har gjort at mange pengedonorer enten har holdt seg unna, eller støtter demokratenes kandidat, Josh Gottheimer. Han var tidligere taleskriver for Bill Clinton og har fått mye politisk og økonomisk støtte til sitt kandidatur.

I New Yorks 1. distrikt er kongressmann Lee Zeldin utsatt i et knapt republikansk vippesete. Demokratene hadde store forventninger til bystyremedlem Anna Throne-Holst, men så langt har Zeldin et greit forsprang på målingene.

Fordel Zeldin.

John Faso. (Foto: Facebook)
John Faso. (Foto: Facebook)
Zephyr Teachout. (Foto: Facebook)
Zephyr Teachout. (Foto: Facebook)

New Yorks 19. distrikt blir ledig fordi den moderate kongressmannen Chris Gibson (R) trekker seg. Han ville vært personlig ganske trygg, men vippesetet er nå svært jevnt mellom den republikanske ex-delstatsrepresentanten John Faso og den demokratiske professoren og aktivisten Zephyr Teachout.

Svak fordel Faso.

Claudia Tenney. (Foto: Facebook)
Claudia Tenney. (Foto: Facebook)
Kim Myers. (Foto: Facebook)
Kim Myers. (Foto: Facebook)

New Yorks 22. distrikt blir ledig når Husets mest moderate republikaner, kongressmann Richard Hanna går av. Han etterfølges av den langt mer konservative delstatsrepresentanten Claudia Tenney, som utfordret Hanna ved primærvalget i 2014. Demokratene stiller med fylkesråd Kim Myers, som kommer fra en velstående familie. Valget komplieres av en uavhengig forretningsmann ved navn Martin Babinec, som spyttet inn en million av egne penger i valgkampen. Målingene har gitt Tenney en liten ledelse, med Babinec og Myers ganske jevnt litt lenger bak.

Svak fordel Tenney.

John Katko. (Foto: Kongressen)
John Katko. (Foto: Kongressen)
Colleen Deacon. (Foto: Facebook)
Colleen Deacon. (Foto: Facebook)

New Yorks 24. distrikt var noe av en overraskelse i 2014, der den republikanske distriktsadvokaten John Katko moste en demokratisk kongressmann. De fleste så ham som sårbar i et presidentvalgår (Barack Obama vant klart her), men han har jobbet hardt for distriktet sitt og ledet på målingene. Demokratene nominerte Colleen Deacon, som tidligere var rådgiver for senator Kirsten Gillibrand.

Distriktet kommer til å støtte Clinton, men velgerne i Upstate New York er, mer enn de fleste, vant til å splitte stemmegivningen sin. Fordel Katko.

I Pennsylvanias 8. distrikt går kongressmann Mike Fitzpatrick av, men republikanerne nominerte hans bror, Brian Fitzpatrick, til å erstatte ham. Demokratene nominerte delstatsrepresentant Steve Santarsiero.

Fitzpatrick 2.0 er svak favoritt.

Will Hurd. (Foto: Kongressen)
Will Hurd. (Foto: Kongressen)
Pete Gallego. (Foto: Facebook)
Pete Gallego. (Foto: Facebook)

I Texas 23. distrikt blir det omkamp fra 2014, med kongressmann Will Hurd (R) mot tidligere kongressmann Pete Gallego (D). Hurd tok setet med under 50% og knapp margin og skal få det tøft i et presidentvalgår. Han har imidlertid samlet inn mye penger og fremstått som en solid representant for sitt distrikt. Også Gallego har samlet inn mye cash og er en sterk kandidat, så dette blir et interessant valg å følge.

Svak fordel Hurd.

Endelig blir det omkamp i Utahs 4. distrikt, der kongresskvinne Mia Love (R) igjen utfordres av advokat Doug Owens (D). Love vant oppgjøret i 2014 med knapp margin og såvidt over 50%.

Love er syltynn favoritt til gjenvalg.

TROLIG DEMOKRATISKE SETER:

Jeg har 10 seter som trolig demokratiske. Kun ett av dem er republikansk i dag.

Jim Costa. (Foto: Kongressen)
Jim Costa. (Foto: Kongressen)
Johnny Tacherra. (Foto: Facebook)
Johnny Tacherra. (Foto: Facebook)

I Californias 16. distrikt kom den sentrumsorienterte demokraten Jim Costa nær ved å tape for den underfinansierte og politisk ukjente republikaneren Johnny Tacherra i 2014. Tacherra prøver seg igjen og har greid å samle inn mer penger denne gangen, men Costa er også bedre forberedt og trekker i tillegg fordel av at dette er et presidentvalgår.

Trolig gjenvalg på Costa.

I Californias 24. distrikt avstår kongresskvinne Lois Capps (D) fra gjenvalg. Distrikt er mer konservativt enn det gamle, men demokrater er i utgangspunktet svakt favorisert her. Partiet nominerte fylkesråd Salud Carbajal, mens republikanerne nominerte den unge forretningsmannen Justin Fareed. Begge har samlet inn uhorvelig mye penger.

Trolig seier til Carbajal.

Pete Aguilar. (Foto: Kongressen)
Pete Aguilar. (Foto: Kongressen)
Paul Chabot. (Foto: Facebook)
Paul Chabot. (Foto: Facebook)

I Californias 31. distrikt vant en republikaner i 2012, etter at to av dem gikk videre fra første runde. I 2014 tok demokraten Pete Aguilera distriktet med forholdsvis knapp margin ned til forretningsmann og veteran Paul Chabot, som forsøker igjen.

I et presidentvalgår bør Aguilera være enda tryggere.

Californias 36. distrikt besittes av demokraten Raul Ruiz, som tok det fra en republikaner i 2012. Republikanerne stiller i år med delstatssenator Jeff Stone, men han har så langt ikke vist seg som den stjernen partiet hypet ham som.

Klar fordel Ruiz.

Illinois 11. distrikt representeres av demokraten Bill Foster, som er en av Husets få vitenskapsmenn (han har doktorgrad i fysikk). Han utfordres av den republikanske fylkesråden Tonia Khouri.

Trolig gjenvalg for Foster.

John Delaney. (Foto: Kongressen)
John Delaney. (Foto: Kongressen)
Amie Hoeber. (Foto: Hjemmeside)
Amie Hoeber. (Foto: Hjemmeside)

I Marylands 6. distrikt sitter kongressmann John Delaney (D). Han hadde et overraskende jevnt valg i 2014, noe som førte til at en haug republikanere kjempet om sitt partis nominasjon i primærvalget. Vinneren ble tidligere assisterende forsvarsminister Amie Hoeber, som har vist seg som en dugelig pengeinnsamler.

Distriktet er dog for demokratisk til at det blir noe mer enn trolig gjenvalg.

Angie Craig. (Foto: Facebook)
Angie Craig. (Foto: Facebook)

I Minnesotas 2. distrikt går kongressmann John Kline (R) av og erstattes av radiovert og skribent Jason Lewis, som gjennom mange år har kommet med ganske spenstige utsagn om dette og hint; en slags Midt-Vestenversjon av Trump, kan man si. Demokratene nominerte forretningskvinnen Angie Craig, som samlet inn penger mens republikanerne hadde et sølete primærvalg. Lewis har gitt demokratene masse gratis ammunisjon og Craig leder på målingene.

Dette er et jevnt distrikt, og Kline ville vært trygg for gjenvalg, men med Lewis som kandidat vil det trolig skifte parti.

Tom Suozzi. (Foto: Twitter)
Tom Suozzi. (Foto: Twitter)

New Yorks 3. distrikt er et vippesete som brått ble ledig da kongressmann Steve Israel frasa seg gjenvalg. Demokratene hadde et folksomt primærvalg med flere gode kandidater og landet til slutt på tidligere fylkesråd Tom Suozzi, som så sin karriere komme til en brå slutt lokalt, da han tapte gjenvalget for noen år siden. Også republikanerne nominerte en sterk kandidat; delstatssenator Jack Martins. Suozzi har imidlertid ledet på målingene, og trolig er dette ikke det rett året for Martins.

Trolig seier til Suozzi.

Sean Maloney. (Foto: Kongressen)
Sean Maloney. (Foto: Kongressen)

Også New Yorks 18. distrikt er et vippesete på papiret, men demokraten Sean Maloney begynner å virke ganske trygg her. Republikanerne nominerte den politisk rådgiveren Phil Oliva, men han skal slite hardt for å vinne.

Trolig gjenvalg for Maloney.

Louise Slaughter. (Foto: Kongressen)
Louise Slaughter. (Foto: Kongressen)

Det største overraskelsesdistriktet i 2014 var utvilsomt New Yorks 25. distrikt. Her hadde demokraten Louise Slaughter sittet ganske trygt helt siden 1987, og undertegnede vurderte dette til trygt demokratisk. Da stemmene var ferdig opptalt var hun imidlertid under tusen stemmer fra å tape for det republikanske bystyremedlemmet Mark Assini, et navn ingen hadde merket seg før valget. I år er Slaughter bedre forberedt, og jeg tipper hun vinner med større margin, men for sikkerhets skyld:

Trolig gjenvalg.

TROLIG REPUBLIKANSKE SETER:

Endelig holder jeg 19 seter som trolig republikanske. Også her er mange av de utsatte representantene ferske, men har jobbet hardt for distriktene sine. Det kan bli redningen i et år der demokratene ser ut til å gjøre det sterkt i presidentvalget.

Don Young. (Foto: Kongressen)
Don Young. (Foto: Kongressen)

I Alaskas eneste kongressdistrikt har republikaneren Don Young sittet siden 1973, og har etterhvert blitt ekspert på å skvise ut valgflesk til hjemstaten. Imidlertid har Young blitt stadig mer sur og kranglete på hjemmebane de siste årene, og han tok bare 51% i 2014. Demokratene nominerte bladfyken Steve Lindbeck, som er forholdsvis kjent i hjemstaten. Young er fortsatt favoritt, men slutten nærmer seg nok for ham.

Trolig gjenvalg.

Martha McSally (Foto: Kongressen)
Martha McSally (Foto: Kongressen)

Arizonas 2. distrikt er et vippesete, som ble erobret av republikaneren Martha McSally på andre forsøk i 2014. Hun har gjort som de fleste andre sterke førstereisrepresentantene: Jobbet hardt for distriktet sitt og holdt avstand til Washington. Demokratene stiller med tidligere delstatsrepresentant Matt Heinz, som tapte nominasjonen i 2012.

Trolig gjenvalg.

Californias 10. distrikt holdes av republikaneren Jeff Denham, som sitter i et svakt demokratisk sete. Han holdt greit unna i 2014 mot bonde Michael Eggman, som stiller på ny for demokratene.

Trolig gjenvalg.

David Valadao. (Foto: Kongressen)
David Valadao. (Foto: Kongressen)

Californias 21. distrikt er noe av en pussighet. Det ga Obama en grei seier i presidentvalget og består av over 65% hispanjoler – allikevel fortsetter de å velge republikaneren David Valadao. To ganger har demokratene stilt med hypede kandidater som har vist seg å falme så fort det blir alvor og det gjenstår å se om årets utgave, advokaten Emilio Huerta er noe bedre. Han vant såvidt nominasjonen, flere uker etter at valget var over og alle forhåndsstemmer opptalt, og hadde lite lokal støtte.

Trolig gjenvalg.

Darrell Issa. (Foto: Kongressen)
Darrell Issa. (Foto: Kongressen)

I Californias 49. distrikt sitter en av Kongressens rikeste menn, republikaneren Darrell Issa. Setet lener svakt republikansk, men Issa har gjort det klart bedre enn sitt partis presidentkandidater. Han tok imidertid en overraskende svak seier i første valgrunde i juni, og et par målinger ga håp for demokratenes kandidat, advokat Douglas Applegate. Etter at det ble kjent at Applegate hadde en noe brokete fortid og Issa brukte noen av sine mange millioner på reklame har det imidlertid vært ganske stille.

Trolig gjenvalg.

Colorados 3. distrikt holdes av republikaneren Scott Tipton, som har slått sterke demokrater tidligere. I år utfordres han av tidligere delstatssenator Gail Schwartz og det nasjonale partiet har bestilt noen millioner i reklamer i distriktet, noe de neppe ville gjort om de ikke hadde et visst håp.

Trolig gjenvalg.

John Mica. (Foto: Kongressen)
John Mica. (Foto: Kongressen)

Floridas 7. distrikt er et vippesete som ikke desto mindre har vært regnet som ganske trygt for republikaneren John Mica, som har holdt det siden 1992. Demokratene nominerte imidlertid en sterk kandidat, professor Stephanie Murphy, som tidligere var etterretningsanalytiker for Pentagon og har i tillegg kjøpt en del TV-reklame her, så de har tydeligvis troen.

Jeg anser Mica som klar favoritt, og mistenker at demokratene kaster bort pengene sine, men for sikkerhets skyld nedjusterer jeg fra trygt til trolig republikansk.

Mike Bost. (Foto: Kongressen)
Mike Bost. (Foto: Kongressen)

Illinois 12. distrikt ble erobret av republikaneren Mike Bost i 2014, og mange trodde han skulle bli et lett bytte i 2016. Imidlertid har demokratene hatt store problemer med rekrutteringen, og måtte til slutt ta til takke med advokaten C. J. Baricevic, som har hengt etter både økonomisk og politisk.

Trolig gjenvalg.

I Illinois 13. distrikt sitter Rodney Davis, også han en republikaner som på papiret skulle vært usikker. Han har imidlertid skikket seg vel og er klar favoritt mot demokratenes kandidat, fylkesråd Mark Wicklund.

Trolig gjenvalg.

Trey Hollingsworth. (Foto: Hjemmeside)
Trey Hollingsworth. (Foto: Hjemmeside)

I Indianas 9. distrikt stiller kongressmann Todd Young (R) til Senatet. Partiet nominerte den politisk helt ferske, men svært velstående forretningsmannen Trey Hollingsworth. Han hadde ganske nylig flyttet til distriktet og har ingen politiske røtter her.

Shelli Yoder. (Foto: Facebook)
Shelli Yoder. (Foto: Facebook)

For demokratene stiller fylkesråd Shelli Yoder, som var Miss Indiana i 1992. Hun har også vært kandidat tidligere og har de lokale kontaktene Hollingsworth mangler. Hollingsworth er fortsatt favoritt, men det er høyst uvisst hvor sterk han faktisk er.

Trolig republikansk.

David Young. (Foto: Kongressen)
David Young. (Foto: Kongressen)

Iowas 3. distrikt representeres av republikaneren David Young, som var ganske så ukjent for de fleste velgerne da han vant her i 2014. Som mange andre har han vært smart og brukt mye tid og krefter på distriktet. Demokratene stiller med veteran Jim Mowrer, som ble sterkt hypet i 2014, men ikke desto mindre gruset av Steve King i det 4. distriktet.

Trolig gjenvalg.

Ryan Zinke. (Foto: Kongressen)
Ryan Zinke. (Foto: Kongressen)

Montanas eneste distrikt ble vunnet av republikaneren Ryan Zinke i 2014. Partiet har holdt dette setet siden valget i 1996, og den eneste grunnen til at det kan komme i spill er fordi demokratene stiller med en sterk og seriøs kandidat, skoleadministrator Denise Juneau.

Trolig gjenvalg.

Elise Stefanik. (Foto: Kongressen)
Elise Stefanik. (Foto: Kongressen)

I New Yorks 21 distrikt stiller den unge republikaneren Elise Stefanik til gjenvalg, etter å ha erobret dette åpne setet i 2014. Demokratene nominerte veteran og ex-diplomat Mike Derrick. Stefanik har godt grep om dette vippedistriktet, og som for to år siden vanskeliggjøres demokratenes oppgave av at en grønn kandidat tar stemmer fra venstresiden.

Trolig gjenvalg.

Kongressmann Tom Reed (R) i New Yorks 23. distrikt hadde en politisk nær døden-opplevelse i 2012, men vant greit i 2016. Nå er det igjen presidentvalgår og tidligere medlem av det nasjonale sikkerhetsrådet, John Plumb stiller for demokratene. Reed er godt forberedt i år og bør holde unna.

Trolig gjenvalg.

Lloyd Smucker. (Foto: Facebook)
Lloyd Smucker. (Foto: Facebook)

I Pennsylvanias 16. distrikt avstår republikaneren Joe Pitts fra gjenvalg. Republikanerne nominerte delstatssenator Lloyd Smucker til å erstatte ham. For demokratene stiller konsulent Christina Hartman. Setet er svakt republikansk og partiet er i utgangpunktet favoritter til å holde det.

Trolig republikansk.

I Virginias 5. distrikt avstår republikaneren Robert Hurt fra gjenvalg. Pariet nominerte delstatssenator Tom Garrett, mens demokratene nominerte fylkespresident Jane Dittmar. Både Garrett og Dittmar er sterke kandidater, men setet heller svakt republikansk.

Trolig republikansk.

Barbara Comstock. (Foto: Kongressen)
Barbara Comstock. (Foto: Kongressen)

Virginas 10. distrikt besittes av republikaneren Barbara Comstock. For demokratene stiller forretningskvinne LuAnn Bennett, som tidligere var gift med ex-kongressmann Jim Moran i det 8. distrikt. Comstock anses som en stigende stjerne i partiet og bør ha kontroll på dette, men distriktet er helt jevnt politisk.

Trolig gjenvalg.

Endelig har vi Wisconsins 8. distrikt, der repubikaneren Reid Ribble avstår fra gjenvalg. For republikanerne stiller tidligere guvernørrådgiver Mike Gallagher, som har samlet inn svært mye penger. For demokratene stiller fylkesråd Tom Nelson, som er en seriøs kandidat. Distriktet er jevnt, men foretrekker historisk sett republikanere til Kongressen.

Trolig republikansk.