Akkurat da vi trodde at Trump la bak seg det som er blitt kalt tidenes verste uke i amerikansk valgkamphistorie ble en ny oktoberoverraskelse sluppet. Har han noen sjanse til å endre narrativet i mandagens debatt mot Clinton?

I forkant av den første tv-debatten mellom Hillary Clinton og Donald Trump den 26. september, var den brede konsensusen at Trumps sjanser til å vinne var større enn Clintons, da forventningene til hans opptreden var betydelig lavere enn Clintons. Slik ble det imidlertid ikke. Like fullt som det var enighet om at Trumps vei til debattseier var enklere enn Clintons, er det nå også bred enighet om at Clinton vant debatten. Meningsmålingene understreker dette.

Clinton taklet Trump ved å fremstå rolig og sindig, ved å smile og holde seg til sin strategi, som tydelig var å irritere Trump både med utgangspunkt i politikk og tidligere utsagn. Dette lyktes hun i. Trump kom på bakbeina gjennom store deler av debatten, da han svarte på de fleste av hennes angrep istedenfor å heller vende tilbake til sine egne argumenter. Han endte på defensiven, ble mer og mer usammenhengende i resonnementene sine, og avrundet debatten med å hevde at han hadde tenkt å si noe fælt om Bill Clintons fortid, men at han holdt seg i skinnet av respekt for Clintons familie.

Vant kampen om narrativet

Likevel var det ikke på debattscenen at Clinton vant den store seieren. Snarere vant hun ved å sette tonen for valgkampens narrativ i etterkant av debatten. I uken som fulgte ble nyhetsbildet dominert av kritikken hun hadde rettet mot Trumps nedlatende kommentarer mot kvinner. Særlig gjaldt dette uttalelsene hans mot og om vinneren av Miss Universe 1996, Alicia Machado, som Trump skal ha kalt «Miss Piggy» på grunn av vekten og «Miss Housekeeping» fordi hun er latinamerikansk.

Ikke minst fikk dette angrepet varig effekt gjennom Trumps såkalte «doubling down;» istedenfor å avfeie kommentarene og saken i seg selv, valgte han å forsvare kommentarene sine og fornye angrepene mot Machado. Det gjorde ikke saken bedre at dette blant annet skjedde i form av en kommentarstorm på Twitter i de små timer, og ved at han der blant annet foreslo at alle burde sjekke ut det som ifølge Trump skulle være den «ekle» Machados sexfilm. Han spekulerte også – igjen uten bevis eller lignende – i om Clinton-kampanjen hadde hjulpet henne med å få statsborgerskap i USA for å bruke henne politisk:

Til sammen har Trumps håndtering av saken spilt rett inn i bildet Clinton prøver å male av ham, som tynnhudet, lite presidentaktig og som en mann som er lett å vippe av pinnen.

Tidenes verste valgkampuke?

Trumps uke har også vært tøff på andre fronter. Det ble implisert at han ikke hadde betalt inntektsskatt på 18 år da New York Times fikk tak i tre av sidene fra selvangivelsen hans i 1995. Newsweek kom også med en rapport om at han trolig brøt embargoen mot Cuba da han var forretningsmann – dette til tross for at han har kritisert Obamas tilnærming til Cuba.

Til slutt har han kommet med en rekke andre kontroversielle uttalelser. Han har sagt at han ikke tror Hillary Clinton er tro mot sin ektemann, uten å utdype dette eller underbygge det med bevis. Videre har han etterlignet og latterliggjort Clintons nesten-kollaps, noe som står i sterk kontrast til måten han tidligere har håndtert Clintons helseepisode på. Han har også fått sterk kritikk etter å ha implisert at veteraner som kommer hjem med senskader som PTSD ikke er sterke. Sist men ikke minst ble en ny oktoberoverraskelse sluppet fredag, med et opptak av vulgære og kvinnefiendtlige kommentarer fra Trump i 2005:

Hvem har overtaket før neste debatt?

Forventningene til Trumps opptreden i mandagens debatt er også denne gangen langt lavere enn forventningene til Clinton. Likevel er det nok ikke usannsynlig at han har lært av første debatt. Lave forventninger skulle i utgangspunktet tilsi at Trump også nå har en lettere jobb å gjøre for å komme godt ut av det i kommende debatt enn det Clinton har. På den andre siden har Hillary Clinton vist, overfor publikum, Trump og seg selv, at hun kan levere en solid prestasjon også overfor en ukonvensjonell og uforutsigbar underdog som Trump. Det betyr mye. Psykisk har Clinton overtaket og fordelen når vi går inn i neste debatt; ja, hun må levere på samme nivå – om ikke bedre – nå. Men samtidig har hun mindre å bevise enn det Trump har i den kommende debatten.

Trump er på sin side trolig lysten på revansj. På godt og ondt. Det kan gi ham energi og kamplyst – og sørge for at han ikke denne gangen får merkevaren «low energy Trump» – men det kan også bety at han, heller ikke denne gangen, klarer å fremstå som en sindig, kontrollert og velresonnert kandidat som snakker i fullstendige setninger og svarer på spørsmålene han blir stilt.

Hva må Clinton gjøre?

Under den første debatten var Clintons mest effektive angrep mot Trump rettet mot hans egen historikk med kvinner. Også i neste debatt vil hun utvilsomt rette angrep mot Trump på dette feltet. Her vil ikke målet være bare å seire over Trump i selve debatten; målet vil være å vinne narrativet for den påfølgende uken ved å komme med nye avsløringer eller argumenter som vil få Trump til å reagere på en lite presidentaktig måte. Her vil hun kunne tjene på den siste avsløringen om Trumps kommentarer fra 2005.

Satser de på denne strategien, vil de gjøre lurt i å holde seg til spørsmål rundt kommentarer om kvinner og hvor rik han egentlig er. Basert på Trumps atferd i valgkampen hittil, er det lite som irriterer ham mer enn spørsmål rettet mot disse områdene.

Clinton må også sikre at hun, heller ikke denne gangen, lar seg vippe av pinnen av Trumps debattstil og uforutsigbarhet. Hun bør ha et bedre forsvar av sin egen posisjon på handelspolitikk, og hun bør være rede til å trekke frem personlige anekdoter som den hun trakk fram om sin egen far i den første debatten, samt om personer som er blitt ofre for Trumps ord eller handlinger. Her kan hun utnytte debattens folkemøteformat, der publikummere i salen stiller spørsmål.

Hun må også nå være forberedt på å kontre feilaktigheter fra Trump, og hun må være forberedt på hvordan hun skal imøtegå Trumps stil, som under første debatt til tider var merkverdig. Den karakteristiske stream-of-consciousness-retorikken hans nådde her nye høyder, da han gang på gang besvarte relativt konkrete spørsmål fra moderator Lester Holt med tankerekker tilnærmet ordsalat. Eksempelvis besvarte han spørsmålet om cyberforsvar med å referere til at hans ti år gamle sønn er flink med datamaskiner, han hevdet at radiovert Sean Hannity satt med svaret på Trumps standpunkt til invasjonen av Irak og at en «400 pound hacker on his bed» like gjerne kunne stå bak hackingen av den demokratiske partiledelsen (DNC) i juli som Russland. (Fredag ettermiddag gikk Obama-administrasjonen formelt ut med en beskyldning om at det var russerne som stod bak dette og andre hackerangrep i forbindelse med valget.)

MSNBCs Rachel Maddow kom med det jeg anser som den beste beskrivelsen på Trumps retorikk og debattstil i den første tv-debatten:

«What has ended up being hard to get, hard to put in context, because there is no historical precedent for it, is the randomness, the bizarreness of the pronouncements from the stage. The insecure ping-ponging around every sentence, like every comma offers a new alternative and a new option for a different direction to go in because this sentence was heading nowhere from the top».

Hva må Trump gjøre?

Trolig vil Trump ta opp og forsøke å holde seg til de tre store angrepspunktene han har mot Hillary Clinton: epostsaken, Clinton Foundation, utenrikspolitiske beslutninger (særlig når det gjelder Irak, Libya og Iran-avtalen) og handelspolitikk. Trolig vil han pakke alt dette inn i bildet av henne som «crooked» og som en insider som ikke er til å stole på.

Et poeng han definitivt vil ta opp mot sin rival er Bill Clintons uttalelser denne uken om at Obamacare er et «crazy system.» Her bør Trump kombinere angrepet sitt med en mer detaljert plan for helseforsikring enn det vi hittil har fått fra ham.

Til slutt vil han trolig ta opp de lekkede uttalelsene fra Hillary Clinton der hun beskriver Bernie Sanders‘ støttespillere som idealistiske og naive unge mennesker som bor hjemme i foreldrenes kjellere. Mens støttespillere mener at hun her diagnostiserer utfordringene denne velgergruppen står overfor – en tolkning Sanders har sagt seg enig i – har Trump fremstilt dette som at hun kritiserer Sanders og velgerne hans bak ryggen på ham.

En kombinert fremstilling av Bill Clinton som en som i hemmelighet er imot president Obama og Hillary Clinton som en som i hemmelighet er imot Sanders, kan være en effektiv måte for Trump å overbevise velgere om at dette paret ikke mener hva de sier, og ikke er til å stole på.

Samtidig som Trump kan tjene på Mike Pences debattopptreden mot Tim Kaine, hjelper det ham lite at Pence vant debatten i stor grad ved å benekte hva Trump har sagt gjennom valgkampen. Det hjelper ham mindre at Pence la fram en tilnærming til Russland som skiller seg radikalt fra Trumps egen.

Mens Pence hevdet i debatten at USA må være tøffere mot president Vladimir Putin, og være rede til å bruke militærmakt i Syria, har Trump sagt at USA bør samarbeide med Russland og at amerikanske militærstyrker ikke skal tas i bruk med mindre det er direkte i det amerikanske folkets interesse, og med mindre krigen kan vinnes militært. Han har også anklaget både Clinton og Obama for å ha brutt disse premissene i håndteringen av konfliktene i Irak og Libya. Trolig vil Trump måtte svare for den tilsynelatende spliden mellom ham selv og hans visepresidentkandidat.

Også Trump bør bruke debattens format til sin fordel. Gjennom valgkampen har han fremstilt seg som en outsider som snakker rett fra levra og er politisk ukorrekt. Clinton, har han på sin side portrettert som en korrupt kjeltring, en insider og en som er kjøpt og betalt av de store bankene – en man ikke kan stole på. Klarer han å opprettholde denne kontrasten mellom de to under debatten, kan formatet tjene ham.

Selve formatet har han også øvd på. På torsdag orkestrerte Trump-kampanjen et Town Hall-møte i Sandown, New Hampshire. Her tok han enkle, forhåndsgodkjente spørsmål i en halvtime, mens en moderator holdt styr på arrangementet. Trump selv sa at dette ikke var for å øve til neste debatt, selv om han ble begrenset til to-minutterssvar, mens Town Hall-ekspert og New Jersey-guvernør Chris Christie (R) stod ved siden av og observerte.

Det er likevel vanskelig å se hvordan Trump skal klare å sno seg unna de nylig avslørte kommentarene fra 2005. Allerede har han unnskyldt seg for kommentarene, samtidig som han hevder at Bill Clinton har sagt verre. Det er, interessant nok, den første gangen i valgkampen at Trump har unnskyldt seg for en spesifikk hendelse:

This was locker room banter, a private conversation that took place many years ago. Bill Clinton has said far worse to me on the golf course – not even close. I apologize if anyone was offended

Spørsmålet er om dette er nok til å hindre denne saken i å fullstendig dominere den kommende debatten og de påfølgende dagene.

Knapt med tid

Som i forrige debatt står den viktigste kampen etter at debatten er over. Hver kandidat må sørge for at narrativet som dominerer nyhetsbildet i etterkant av debatten er i egen favør. Morgenen etter er det 29 dager igjen til valget. Trump må gjøre noe for å endre dynamikken i valgkampen, men ingen av de to har råd til dårlige nyhetssykluser.

AmerikanskPolitikk.nos Are Tågvold Flaten og Henrik Østensen Heldahl er på plass i St. Louis for å dekke debatten natt til mandag norsk tid.