Hillary Clinton har hatt en begredelig uke. Hva nå?
Hillary Clintons nasjonale ledelse, som har holdt seg noenlunde stabil siden august, er redusert til et knapt prosentpoeng i Real Clear Politics’ gjennomsnitt av meningsmålingene. Sjansene hennes for å vinne har sunket til rundt 59,3 % i FiveThirtyEights polls-only modell. Det er en nedgang på 28,3 prosentpoeng siden 9. august. Det er med andre ord duket for skadekontroll i Clinton-leiren.
De to siste ukene har ikke vært morsomme for Hillary Clinton. Demokratenes presidentkandidat har tatt slag etter slag mot egen kampanje. Clintons marerittuker begynte med FBIs publisering av rapporten som dannet grunnlaget for etterforskningen av Clintons e-postbruk. Deretter braket det løs etter at tidligere slettede e-poster, funnet av FBI, syntes å avsløre interessekonflikter mellom Clinton-stiftelsen og Hillary Clintons stilling som utenriksminister.
Saken ble ikke bedre da MSNBCs Matt Lauer valgte å bruke en tredjedel av tiden under det såkalte Commander-in-Chief-forumet på å sette Clinton til veggs på e-postsaken. (Clinton kom i forsvarsposisjon, mens Trump i det samme forumet kom noe lettere fra det.*) Ei heller da Clinton kalte halvparten av Donald Trumps supportere en forkastelig gjeng – noe som nå brukes som et æresmerke av hans støttespillere.
Det var imidlertid forrige helg at stormen rundt henne virkelig tiltok i styrke, da den tidligere New York-senatoren brått måtte forlate 15-årsmarkeringen for 11. september 2001. Mens hun forlot eget pressekorps i uvisshet, ble det rapportert at Clinton hadde vært nær ved å besvime, og kort tid etter viste en video tatt av en tilfeldig forbipasserende at Clinton måtte støttes inn i bilen for ikke å kollapse. Det tok halvannen time før Clintons kampanje kom med informasjonen om at kandidaten hadde følt seg overopphetet, og ytterligere timer før legen hennes informerte om at Clinton hadde blitt diagnostisert med lungebetennelse – og det to dager i forveien.
Plutselig kunne ikke spekulasjoner rundt Clintons helse lenger avskrives som grunnløse konspirasjonsteorier. Hva verre er, spilte hemmeligholdet av sykdommen inn i narrativet om at Clinton er kalkulert og at hun har noe å skjule. Med tillitstall som allerede er dårlige er dette en sak Clintons kampanje gjerne skulle vært foruten.
Tapt ledelse
Det er trolig den samlede effekten av disse hendelsene vi ser på meningsmålingene nå. Etter å ha holdt en solid ledelse siden august, puster Trump henne nå i nakken, både nasjonalt og i de viktigste vippestatene. På noen målinger har han passert henne.
Sannsynligheten for å vinne, som tallknusere lenge har ansett som rundt 80-90 %, har falt til rundt 60 % i modellene til FiveThirtyEight. Jevnt over holder hun en nasjonal ledelse på 1-2 prosentpoeng. Noe av Clintons ledelse synes også å gå til tredjepartikandidater Jill Stein og Gary Johnson.
Skadekontroll og krisehåndtering
Tiden er inne for skadekontroll i Clinton-leiren. For en utenforstående er det alltid spennende å følge med på hvordan slik krisehåndtering utføres. Hvordan går Clinton fram for å ta igjen den tapte ledelsen og for å gjenopprette inntrykket av seg selv som frisk, tillitsvekkende, troverdig og redelig?
Ser man på beslutningene Clinton-kampanjen har tatt denne uken, får man svaret. Etter tre dagers hvile for å komme seg fra lungebetennelsen, var Clinton tilbake på valgkampsporet torsdag. Første stopp var vippestaten North Carolina. Her adresserte hun sykdommen, og benyttet anledningen til å snakke om at ikke alle amerikanere har muligheten til å ta seg tre dagers hvile når de er syke. Hun har generelt også hatt synlig mer interaksjon med pressen den siste tiden.
Videre har hun talt til afroamerikanske forsamlinger, der hun har brukt helseepisoden som inngang til å snakke om helsepolitikk, og videre som springbrett til å snakke om hvordan kvinner, og særlig svarte kvinner må «power through» utfordringer og hindringer hver dag.
I det hele tatt jobber hun hardt for å legge helseepisoden bak seg. I løpet av de siste dagene har hun spøkt med presse og publikum om hendelsen – kanskje mest bemerkelsesverdig hos Jimmy Fallon under opptaket på fredag, der Fallon stiller med munnbind (sendes i USA mandag kveld).
I dagene etter helseepisoden har Clinton også hatt noen sterke representanter i en rekke vippestater. President Barack Obama, førstedame Michelle Obama og senatorene Bernie Sanders (I-Vermont) og Elizabeth Warren (D-Massachusetts) har alle stilt til intervjuer eller talt til forsamlinger på vegne av den demokratiske kandidaten i Pennsylvania, Virginia og Ohio. Også Chelsea og Bill Clinton har vært aktive på Hillarys vegne.
Negativ valgkamp
Utover dette har fellesnevneren i Clintons ytringer etter sykefraværet vært kritikk av Trump. Hun har vært rask til å kritisere ham for å ha kalt pastor Faith Green Timmons i Flint, Michigan «et nervevrak». Hun gjentar også til stadighet kritikk av Trumps kommentar om at dommeren i Trump University-saken, Gonzalo P. Curiel, var inhabil på bakgrunn av sine meksikanske røtter.
De siste dagene har hun viet mye tid til den gjenopplivede Birther-kontroversen, etter at Trump først nektet å svare på om han trodde president Obama ble født i USA, for så å samle til pressekonferanse der han la skylden for Birther-kontroversen på Clintons 2008-kampanje, før han konkluderte med at Obama er født i USA. Denne saken er blitt et angrepsmål for Clinton, som avviser anklagen mot egen kampanje og presiserer at Trump ikke kan slippe så billig unna etter fem år med offentlige spekulasjoner om presidentens fødested. Blant annet sa hun følgende:
«Imagine a person in the oval office who trafficks in conspiracy theories, and refuses to let them go, no matter what the facts are».
Clinton hevdet også at Trump skyldte Obama og det amerikanske folk en unnskyldning.
Trumps siste utspill gir Clinton en åpning
I den negative kampanjen mot sin republikanske motstander, har Clinton fått hjelp av presse og av Trumps siste utspill. Washington Post-journalist Robert Costa skapte trøbbel for Trump ved å løfte Birther-kontroversen til avisens forside denne uken. Det gjenstår å se om denne saken vil bli mer effektiv mot Trump enn kritikken om mulige interessekonflikter i Trump Foundation, anklager om korrupsjon i relasjonen med Floridas justisminister, Pam Bondi (R) og kritikk for ikke å offentliggjøre selvangivelsen sin. Dette er alle saker som konvensjonelt sett kunne ha vært avgjørende i valgkampen, men som hittil ikke ser ut til å få varig effekt på Trumps kampanje.
Trumps siste utspill, som kan vitne om en tilbakegang til sin tidligere stil, kan også gagne Clinton. Utsagnet om at Secret Service-vaktene hennes bør legge ned våpnene, så vi kan «se hva som skjer», har vekket skarp kritikk blant annet fra senator Chris Murphy (D-Connecticut), som kom med følgende respons på Twitter:
Hey @realDonaldTrump, if you keep suggesting your supporters kill @HillaryClinton, someone will listen. The blood will be on your hands.
— Chris Murphy (@ChrisMurphyCT) September 17, 2016
Trumps valg om å nå komme med gjentatte angrep på pressen, som utspillene om at kritikere i CNN er «losers at life» og at New York Times’ Maureen Dowd er en «neurotic dope» kan også slå ut i Clintons favør.
Holder det?
Egne angrep på Trump, negativ pressedekning av Trump og feilsteg i Trump-leiren kan alle tjene Clinton. Men er det nok til å gjenvinne en overbevisende ledelse?
Det store spørsmålet er om det holder å fokusere på Trumps negative aspekter, eller om Clinton også er avhengig av å fyre opp ytterligere entusiasme for sitt eget kandidatur for å vinne i november. Å sette inn støtet mot en felles fiende kan være effektivt for å samle velgere mot noe og noen, men skal hun sikre seier, og ikke minst et godt utgangspunkt for å styre landet skulle hun vinne presidentvalget, bør hun samle støtte basert på et positivt budskap.
Skal hun klare det, må hun finne en måte å løfte seg selv, sine egne attributter og sin egen visjon på en mer overbevisende måte enn hun har gjort så langt. En mulighet for dette blir de kommende debattene. Her har hun ikke bare sjansen til å sette Trump fast på fakta, tidligere uttalelser og politisk plattform. Hun har også sjansen til å fokusere på en positiv visjon for landet, og heve seg over munnhoggeri og det som utvilsomt vil bli frontalangrep fra Trump.
Det gjenstår å se hva hun velger å gjøre i første tv-debatt 26. september, og hva hun velger å fokusere på i dagene fremover. I denne delen av valgkampen kan hver dag og hvert strategiske valg vise seg å være avgjørende.
Du hører mer i ukas @AMPOLCAST: