Den første tv-debatten mellom Hillary Clinton og Donald Trump blir ett av høstens store høydepunkt. Gary Johnson håper å få plass på scenen.
Det amerikanske valgsystemet har resultert i to dominerende partier, Det demokratiske og Det republikanske partiet. Ved jevne mellomrom dukker det imidlertid opp en tredjepartikandidat som utfordrer systemet. De siste 50 årene har George Wallace og Ross Perot vært outsiderne som har lyktes med å få over 10% av stemmene i presidentvalg, mens Ralph Nader gis skylden av mange for at ikke Al Gore ble USAs 43. president. Kan Det liberterianske partiet spille en avgjørende rolle i 2016-valget?
I mai ble Gary Johnson valgt som Det libertarianske partiets presidentkandidat. Han har bakgrunn som guvernør av New Mexico fra 1995 til 2003. Han prøvde seg som republikansk presidentkandidat i nominasjonskampen i 2012. Han lyktes ikke, men vant deretter den liberterianske presidentnominasjonen. Han fikk en snau prosent av stemmene i 2012-valget.
Med seg har han visepresidentkandidat Bill Weld, tidligere Massachusetts-guvernør (1991-1997). Weld vil bidra med erfaring og er flink til å samle inn penger. Sammen utgjør de den mest profilerte «ticketen» partiet har stilt med noensinne.
Begge hadde suksess som republikanske guvernører i «blå» delstater. Begge vant gjenvalg med solide marginer. Sammen håper de å favne bredt ved å være konservative i økonomiske spørsmål, men liberale i sosiale saker. Målet er dermed å appellere til både demokrater og republikanere som ikke er komfortable med Clinton og Trump.
Johnson vil redusere skatter og gjøre systemet enklere, i tillegg til å gjøre store kutt i offentlig forbruk, inkludert i programmer som Medicare, Medicaid og Social Security. Han ønsker å legalisere marijuana, støtter kvinners rettighet til abort, er for likekjønnet ekteskap og vil kutte militærbudsjettet kraftig.
Flere meningsmålinger har gitt Johnson rundt 10 % i konkurranse med Clinton og Trump. Clinton og Trump har historisk høye «unfavorable ratings», og Johnson mener det er gode muligheter for å sanke misfornøyde velgere fra begge partier. Utfordringen er å bli inkludert i flere meningsmålinger. Her spiller tv-selskapene og de store avisene som finansierer meningsmålingene en avgjørende rolle. Holder de ham utenfor har han ikke nubbesjans.
Libertarianerne ser ut til å komme på valgsedlene i alle 50 delstater. Målet er deretter å oppnå et gjennomsnitt på minst 15 % i meningsmålingene. Klarer de det, får Johnson delta i de tv-sendte presidentdebattene i høst. Selv om han ikke skulle vinne noen valgmenn, noe ikke en gang Ross Perot klarte med sin 18,9 % i 1992, så kan han påvirke resultatet i flere delstater.
Slagordet: «If you’re done with politics as usual, join us.»
