Turistattraksjonen Carhenge i Alliance, Nebraska. (Foto: Privat)
I natt er det primærvalg i Nebraska.
Valglokalene i Nebraska stenger kl. 03:00 i natt, norsk tid og du kan følge opptellingen hos Associated Press.
Her er det kun ett eneste valg av interesse, og det er i det 2. kongressdistriktet. Det inkluderer Omaha med de fleste forsteder, og er det mest demokratiske området i delstaten. President Barack Obama tok det med syltynn margin i 2008 og fikk med det 1 valgmannsstemme (Maine og Nebraska fordeler valgmannsstemmer delvis etter kongressdistrikt).
I 2014 erobret delstatssenator Brad Ashford (f.1949) setet for demokratene da han tuppet ut den svake og lite populære republikaneren Lee Terry. Distriktet er ganske jevnt og Ashford tok bare 49%, så republikanerne har siden tapet vært oppsatt på å ta det tilbake. Imidlertid har rekrutteringen gått dårlig, slik at man nå står igjen med to ganske middelmådige kandidater.
Den ene er tidligere brigadegeneral i flyvåpenet, Don Bacon, som underviser ved et universitet og også har bakgrunn som rådgiver for kongressmann Jeff Fortenberry (R) i det 1. distriktet på militære spørsmål.
Han har samlet inn klart mest penger, men er ikke videre kjent blant velgerne og har null erfaring som folkevalgt. Allikevel har han fått flere støtteerklæringer, bla. fra guvernør Pete Ricketts og senator Deb Fischer og er så definitivt partieapparatets foretrukne valg i natt.
Den andre er advokat Chip Maxwell, som en kort stund i 2014 truet med å stille mot Terry som uavhengig kandidat. Han har ikke samlet inn mye penger, men satser på at grasrota skal hjelpe ham til seier. Maxwell har sitt eget radioshow og i tillegg til at han har vært delstatsssenator gjør det at han i utgangspunktet er kjent for langt flere enn Bacon.
Jeg tror dog at Bacon med sitt økonomiske overtak og sin imponerende karriere i flyvåpenet har et større politisk potensiale enn Maxwell og at velgerne vil belønne dette.
Fordel Bacon.
Et interessant trekk ved dette valget er ellers at demokratene anser Maxwell som den åpenbart svakeste kandidaten. De har derfor kjøpt flere hundre tusen dollar i TV-reklame for å fremstille ham som den ‘ekte konservative’ i racet, for derved å hjelpe ham til seier. Denne skitne valgkampformen kalles i USA for ‘ratfucking‘ og det beste eksempelet i nyere tid var da demokratene fikk nominert daværende kongressmann Todd Akin til republikanernes kandidat mot senator Claire McCaskill i Missouri i 2012. Den stokk konservative Akin gikk ned i flammer og den ellers upopulære McCaskill ble gjenvalgt.
