På full fart mot Senatet? Tammy Duckworth. (Foto: EPA)
Primærvalgsesongen 2016 fortsetter, med nominasjonsvalg i Illinois i natt.
Valglokalene stenger kl. 01:00 norsk tid (USA har alt innført sommertid) og du kan følge opptellingen hos Associated Press.
SENATOR
Senator Mark Kirk (f.1959) satt ti år i Huset før han ble valgt til å ta over senatssetet til selveste Barack Obama i 2010. Både i Huset og i Senatet har han vært en av de mest moderate republikanerne, men er også en av de to mest utsatte i sitt første gjenvalgsforsøk (den andre er Ron Johnson i Wisconsin).
Seieren i brakvalget i 2010 var knapp og Kirk tok bare 48%, etter selvpåførte skandaler som f.eks. å lyve om hvor dramatisk den i utgangspunktet helt greie militærtjenesten hans hadde vært. Som om ikke det var nok hadde han et slag i 2012 og var borte fra Senatet i et år og brukte både rullestol og stokk en god stund.
Han blir utfordret av managementkonsulent James Marter, men renominasjonen skal ikke være truet.
Demokratene har tre seriøse kandidater, som alle vil være tøffe å slå for Kirk. Favoritten er helt klart kongresskvinne Tammy Duckworth (f.1968), som har fått støtte fra mye av partiapparatet. Hun er halvt asiatisk, født i Bangkok og mistet begge ben og skadet høyre arm stygt da hennes helikopter ble skutt ned over Irak i 2004.
Duckworth tapte knepent for kongressmann Peter Roskam (R) i 2006 og hadde deretter i flere år stillinger innen veteranomsorgen, både i Illinois og i Washington. Hun ble valgt til Huset fra et forholdsvis trygt distrikt i 2012 og sitter naturlig nok i forsvarskomiteen. Hennes distrikt tar inn noen sentrale og vestlige bydeler av Chicago, samt forsteder.
En mulig kompliserende faktor for hennes kandidatur er at hun er saksøkt av to tidligere ansatte i Illinois, for trusler og uriktig oppsigelse. Saken er beregnet å starte i april.
Den første utfordreren til å melde seg var advokaten Andrea Zopp (f.1957). Hun har jussutdanning fra Harvard og er tidligere skolestyremedlem og leder for Chicagoavdelingen av Urban League, som er en interesseorganisasjon for hovedsaklig afroamerikanere i storbyer. I tillegg har hun jobbet som aktor for fylkesadvokaten i Cook fylke, som hjembyen Chicago ligger i.
Svarte velgere utgjør en ganske stor andel av primærvalgstemmene i Illinois og Zopp hadde nok håpet å konsolidere de fleste av disse bak sitt kandidatur. Hun har imidlertid ikke greid å samle inn så mye penger eller støtteerklæringer sammenlignet med Duckworth, dog har tidligere presidentkandidat Jesse Jackson Sr og lokalavisen Chicago Sun-Times gitt henne sin støtte.
Dessuten kompliseres Zopps forsøk på å ta de svarte stemmene av den tredje og siste kandidaten, delstatssenator Napoleon Harris (f.1979), også han fra Chicago. Han var profesjonell (amerikansk) fotballspiller i flere år før han la opp, flyttet hjem og kjøpte et par pizzarestauranter. Han ble valgt til delstatssenatet i 2012 og hadde et kort, men mislykket forsøk på å stille til Kongressen i et suppleringsvalg i 2013. Nå sikter han altså enda høyere.
På den ene siden vil han måtte konkurrere med Zopp om de svarte velgerne, på den annen side har han kanskje en fordel med sitt unge utseende og med sin idrettskarriere, som har appell på tvers av raser og økonomiske klasser. Han har imidlertid også slitt med å skaffe penger og støtteerklæringer.
Jeg tror Duckworth vinner klart i natt.
REPRESENTANTER
Illinois har 18 kongressdistrikt og det er primærvalg i 12 av dem. Det skal velges nye representanter i IL-8 og muligens IL-10. Det er i tillegg interessante kamper om nominasjonen i IL-1 og IL-15.
Distrikt 1 omfatter sørlige deler av Chicago og strekker seg utover i sørvestlige forsteder. Det er et av distriktene i landet med høyest andel svarte velgere; 65%. Bobby Rush (f.1946) har representert området siden 1993, og beseiret daværende delstatssenator Barack Obama i det demokratiske primærvalget i 2000.
Han har hatt helseproblemer; en kreftsvulst ble fjernet fra spyttkjertelen i 2008 og han har siden det sett mye eldre og tynnere ut enn før. Rush har lenge vært gjenstand for rykter om at han skulle pensjonere seg, men han tok 72% i 2014 og stiller på ny i år.
I 2014 startet advokat og bystyremedlem i Chicago, Howard Brookins Jr å samle inn underskrifter, i påvente av en avgjørelse om gjenvalg fra Rush. Da Rush tok gjenvalg, bakket Brookins ut. I år gjorde han det imidlertid klart at han stilte, uansett.
Brookins har en base i lokalpolitikken, og hans far var delstatssenator i flere år, så han har en solid bakgrunn. Han ble første gang valgt inn i bystyret i 2003, men fikk bare såvidt gjenvalg i 2015. Han har fått støtte fra lederen i delstatshuset og delstatspartileder Mike Madigan.
Primærvalget er blitt ganske så bittert. Brookins forsøkte seg på en snarvei ved å utfordre underskriftene til Rush, men greide såvidt ikke å vippe ham ut og en fortørnet Rush anklaget Brookins for å bruke samme taktikk som hvite i sørstatene under borgerrettstiden. Ingen av dem har imidlertid samlet inn imponerende mye penger.
I tillegg stiller utviklingskonsulent Patrick Brutus.
Vi får se hvordan det går i natt, men et presidentvalgår, med høy velgerdeltagelse, skal normalt tjene den sittende representanten, så jeg tviler på at Rush taper dette.
For republikanerne stiller den pensjonerte læreren August Deuser og forretningsmann Jimmy Tillmann, som var partiets kandidat i 2014. Dette valget har kun akademisk interesse.
Distrikt 2 omfatter de sørøstligste deler av Chicago, ned langs delstatsgrensen mot Indiana og videre sør til byens forsteder. Tidligere delstatsrepresentant Robin Kelly (f.1956) ble valgt i et suppleringsvalg i 2013, etter at kongressmann Jesse Jackson Jr måtte gå av pga. korrupsjon. Hun tok 78% i 2014 i dette distriktet, som har et flertall svarte velgere.
Kelly får konkurranse i det demokratiske primærvalget fra postmann Marcus Lewis, aktivist Dorian Myrickes og lærer Charles Rayburn. Ingenting tyder på at noen av disse utgjør noe hinder for hennes renominasjon.
Distrikt 4 er en av de mest blantante gerrymandere i USA, og kalles gjerne ørevarmeren lokalt pga. sin form. Det har en klar majoritet latinske velgere. Den nordlige tarmen er dominert av puertoricanere; den sørlige av mexicanere og de to delene henger sammen ved hjelp av en tynn stripe motorvei.
Den demokratiske kongressmannen Luis Guiterrez (f.1953) omtales som en «latinsk Martin Luther King» og har representert området siden 1993. Han tok nesten 78% i 2014. Guiterrez utfordres internt av tidligere guvernørrådgiver Javier Salas, men det er lite som tyder på at han er utsatt.
Distrikt 6 omfatter de vestlige delene av Chicago, samt forsteder. Republikaneren Peter Roskam (f.1961) ble første gang valgt til et delvis overlappende distrikt i 2006 og ble gjenvalgt med 67% i 2014. Han utfordres internt av lege Jay Kinzler, men ingenting tyder på at han er i fare og Kinzler har hverken samlet inn penger eller støtteerklæringer.
For demokratene stiller advokat Amanda Howland og lege Robert Marshall. Igjen et rent akademisk valg.
Distrikt 7 omfatter de sørøstlige og sentrale delene av Chicago og har en majoritet svarte velgere. Danny Davis (f.1941) har representert et lignende område siden 1997 og tok 85% i 2014. Han utfordres internt av veteran Thomas Day uten at han skal miste nattesøvnen av den grunn. Trygg renominasjon.
Distrikt 8 er Tammy Duckworths gamle sete, som omfatter sentrale og vestlige deler av Chicago med forsteder. Duckworth tok 55% i 2014, og har kanskje ikke helt klart å få de marginene distriktet burde gitt henne. På demokratisk hold er det nå et treveis oppgjør, mellom kandidater som alle har en sjanse.
Favoritten er Duckworths hovedutfordrer fra 2012, den indiskættede forretningsmannen Raja Krishnamoorthi (f.1973), som har samlet inn store summer fra indere over hele USA. Det store forspranget i penger har gjort at han har dominert på reklamefronten de siste ukene.
Han er utdannet jurist og ingeniør og har politisk bakgrunn fra både senats- og presidentkampanjene til Obama, og som visefinansminister i delstaten. I 2010 tapte han knepent nominasjonen til delstatsrevisor. Krishnamoorthi har en god del støtteerklæringer fra partifolk, inkludert bla. tidligere Speaker Nancy Pelosi og senator Dick Durbin, men det er et problem at han aldri har vunnet et nominasjonvalg.
Etter Krishnamoorti er nok advokat og delstatssenator Mike Noland (f.1960) den med best sjanse. Han støttet Krishnamoorthi i kampen mot Duckworth i 2012, men stiller selv denne gangen. Noland står litt til venstre for Krishnamoorthi.
Noland har et brukbart nettverk fra sin tid i delstatsforsamlingen og har hatt ledelsen i tidlige målinger. Han har også en sterk organisasjon i eget distrikt, og støtte fra overraskende mange lokale politikere, deriblant tidligere guvernør Pat Quinn, samt fra delstatens mektige fagforeninger. Imidlertid er han langt unna å ha samlet inn nok penger til å innta noe favorittstempel foran dette valget.
Den tredje kandidaten er borgermesteren i småbyen Villa Park, Deb Bullwinkel, som vel er den mest progressive kandidaten.
Hun har ikke samlet inn stort av hverken penger eller støtteerklæringer, men er den eneste kvinnen i racet og har fått noe støtte fra organisasjonen EMILY’s List, som kjemper for å få inn flest mulig demokratiske kvinner i styre og stell og som har mange millioner på bok.
Svak fordel Krishnamoorthi.
Distrikt 10 omfatter nordlige forsteder av Chicago og strekker seg helt til delstatsgrensen mot Wisconsin. Den moderate republikaneren Bob Dold (f.1969) overtok setet fra Mark Kirk i 2010, tapte såvidt i 2012, men vant i 2014 med litt over 51%.
Mannen han har både beseiret og tapt for er den moderate forretningsmannen Brad Schneider (f.1961). Han er klar for en tredje runde i 2016, men han må først slå Nancy Rotering i det demokratiske primærvalget.
Rotering er borgermester i den lille byen Highland Park, rett nord for Chicago. Hun har ikke samlet inn like mye cash som Schneider, men har fått støtte fra før nevnte senator Durbin, samt begge de store Chicago-avisene og det veier tungt i dette området. Hun var for Obamas Iran-avtale, noe som kan vise seg å bli tungen på vektskålen i et jevnt race.
Schneider er søkkrik og kan i stor grad finansiere egen valgkamp om nødvendig, men har et mulig problem med demokratiske primærvelgere fordi han markerte seg med sterk motstand mot Obamas avtale med Iran. Han har fått noe støtte fra nasjonale størrelser som gruppeleder i Huset, Nancy Pelosi. I sum er dette svært åpent, men for nasjonale demokrater vil det være en liten bombe om Schneider ikke får nominasjonen.
Svak fordel Schneider.
Distriktet 11 omfatter vestlige og sørvestlige forsteder til Chicago. Demokraten Bill Foster (f.1955) slo ut en sittende republikaner i dette kraftig omtegnede setet i 2012 og tok 53% i 2014. Foster har en doktorgrad i fysikk, og er en av (altfor) få vitenskapsmenn i Huset.
For republikanerne stiller kjernefysiker Herman White, lege Dominick Stella og fylkesråd Tonia Khouri. Her er Khouri favoritt, men Stella har skutt inn nok penger fra egen lomme til å kjempe om nominasjonen.
Distrikt 13 omfatter sørvestlige og sentrale strøk av staten, og ble tegnet som det politisk mest jevne i Illinois. Den sittende kongressmannen i 2012 var en republikaner som trakk seg etter at primærvalgene var over, så partistyret måtte oppnevne en ny kandidat. Valget falt på Rodney Davis (f.1970), som tok en syltynn seier i sitt første valg, men tok nesten 59% i 2014.
Han får en intern utfordring fra farmasøyt og kristenaktivist Ethan Vandersand, som fikk litt lokal presse da han gikk til søksmål mot WalMart for å slippe å levere ut angrepiller. Davis skal beseire ham uten problemer.
Distrikt 14 dekker områdene vest for Chicago, og strekker seg fra sør for Joliet og nordover, helt til delstatsgrensen mot Wisconsin. Det ble tegnet som et overdrevet republikansk sete og representeres av Randy Hultgren (f.1966).
Til tross for at de er sjanseløse, er det konkurranse om den demokratiske nominasjonen og tre mann stiller: Forretningsmann John Hosta, selger Jim Walz og veteran Jesse Maggitt. Hvem som blir nominert har kun akademisk interesse.
Distrikt 15 omfatter de sørøstlige og sentrale strøk av delstaten, men strekker seg på et punkt helt til forstedene til St. Louis. Dette er nok et overdrevet republikansk distrikt, en såkalt «vote sink», representert av John Shimkus (f.1958).
Han har sittet i Huset siden 1997, og det synes tydeligvis delstatssenator Kyle McCarter er nok. McCarter tilhører den sosialkonservative fløyen av partiet og har nok en viss base der. I tillegg har han fått støtte fra fiskalkonservative Club for Growth, som brukte 275.000 dollar på en reklame i februar.
Jeg tror dog Shimkus vinner.
Distrikt 17 omfatter de nordvestlige deler av staten, inkludert deler av Peoria. Demokraten Cheri Bustos (f.1961) erobret dette omtegnede setet fra en republikaner i 2012 og tok 55% i 2014. For republikanerne kjemper lastebilsjåfør Patrick Harlan og ingeniør Jack Boccarossa om retten til å tape knusende i november.
