Donald Trumps usannsynlige Iowa-ledelse glapp i siste liten for forretningsmannen. På valgdagen i New Hampshire leder han igjen på målingene. Kan mannen som ‘aldri’ taper fortsatt vinne nominasjonen?
Natt til forrige tirsdag ble en lang natt for mange USA-entusiaster i Norge. Den føltes nok også ganske lang for Donald Trump. Trumps kampanje er bygget opp rundt seire, både for Trump selv som forretningsmann og medie-personlighet, og for USA etter at Trump tar plass i Det hvite hus. «We will have so much winning if I get elected, that you may get bored with winning,» er et av hans sitater.
Momentum betyr veldig mye i disse nominasjonskampene. Det er nettopp derfor det fokuseres så mye på en liten, urepresentativ, stat som Iowa. Neste dom faller i New Hampshire tirsdag 9. februar, et åpent primærvalg (det motsatte av valgmøtene i Iowa) som sees på som en slags korrigering av hendelsene i Iowa.
Hvis meningsmålingene hadde vist seg å stemme for Trump, og han hadde vunnet Iowa, kunne det vært skyfri himmel fram mot nominasjonen. Trump tok ledelsen på målingene i New Hampshire den 28. juli, og de har ikke falt lavere enn 8.6 prosent siden 6. august. For øyeblikket leder Trump med 17 prosentpoeng i The Granite State. Med store ledelser også i South Carolina (tredje stat ut for republikanerne, stemmer 20. februar) og Nevada (23. februar) har Trump nå alt å tape.
De som sa at Trump-velgerne ikke var til å stole på når det kom til selve stemmegivningen har nå fått vann på mølla. Hvis Trump ikke vinner New Hampshire begynner det som så ut som et ugjennomtrengelig fort, å se ut som et luftslott.
Tross Trumps meningsmålinger og Cruz’ Iowa-seier ventes det at en av de mer moderate kandidatene vil ta ett skritt fram. Altså en av de såkalte «etablissements-vennlige» kandidatene. Dette er kandidatene som raker inn sentrale støttespillere fra partiet (Marco Rubio overtok nettopp ledelsen fra Jeb Bush i The Endorsement Primary), samt partiets mer tradisjonelle pengedonorer. Den konvensjonelle visdommen tilsier at partiet nesten alltid samler seg rundt en av disse kandidatene, siden de er sett på som mer valgbare i hovedvalget.
Problemet for partieliten og de moderate kandidatene er hvor trangt det er til venstre for Trump og co i New Hampshire. Mens de kristenkonservative og Tea Party-velgerne som regel finner sin kandidat i Iowa, er det i den mer moderate staten New Hampshire at partiets endelige kandidat som regel pekes ut.
Kasich og Christie (og i mindre grad Bush) har i de siste månedene satset hele sine kampanjer på New Hampshire, og har sett mer fremgang her enn på nasjonale målinger. Utfordringen ligger i at de tre nevnte kandidatene, samt Marco Rubio, alle ligger mellom 5.8 og 14 prosent i New Hampshire. Totalt tar de dermed opp 44,8 prosent av velgerne, noe som er 5,5 prosentpoeng foran Mitt Romneys knallsterke resultat fra fire år siden.
Siden nominasjonsprosessen er momentumsbasert vil det i dette tempoet være vanskelig for en av de moderate kandidatene å komme særlig sterkt ut av New Hampshire. Alle fire er dermed avhengig av å gjør det sterkt, og at minst én av de andre trekker seg etter New Hampshire, på samme måte som flere av de mer konservative kandidatene har kastet inn håndkleet etter Iowa. Dette kan være fordel Marco Rubio, som opplevde betydelig «Marcomentum» – som kampanjen kalte det – etter resultatet i Iowa. Er det slik at målingene enda ikke har plukket opp Rubios svake, og Christies sterke, debattopptreden natt til søndag, kan det bli enda jevnere enn hva målingene tilsier.
Super Tuesday vil avgjøre mye
På 1. mars kommer vi til den tradisjonelle Super Tuesday, hvor en hel rekke stater (13 for republikanerne) avgir sine stemmer. Det er på Super Tuesday at GOP-velgerne som ikke vil ha Trump er nødt til å ta et samlet valg om en annen kandidat, hvis ikke vil veien opp til Trumps delegatledelse være for lang. Problemet for Trump-motstanderne er at Super Tuesday-kartet favoriserer de mer konservative kandidatene.
Super Tuesday-kartet ser i tillegg vanskelig ut for Christie og Bush, med Massachussetts og Vermont som de eneste moderate, nord-øststatene i spill. Det er også veldig få stater for Marco Rubio, partielitens nye favoritt, å kjempe om.
Veien rundt Trump og Cruz kommer for Rubios del senere i valgkampen, når en hel rekke mer moderate stater skal holde sine primærvalg på rekke og rad. Hvis Rubio kan overleve mars ved å vinne sentrale stater som Virginia, Michigan, Ohio, Illinois, og hjemstaten Florida, vil han ha en fordel i de mer moderate statene som følger i april.
Men hva er Trumps trumfkort? Hans appell blant forskjellige grupper innad i Det republikanske partiet gjør at han i tillegg til Super Tuesday også vil være konkurransedyktig i nettopp de mer moderate statene Rubio er avhengig av. Her kan primærvalgene i New York (19. april), Pennsylvania, Delaware, Maryland og Rhode Island (26. april) bli nøkkelen til nominasjonen.
Er det mulig at nominasjonskampen kan vare helt til mai eller juni? Rubios smale vei til nominasjonen gjør det mulig. Med andre ord kan valgkampen falle inn i et meget Trump-vennlig spor hvis han vinner en overbevisende seier i New Hampshire. Han må også håpe at flest mulig kandidater holder det gående lengst mulig. Et splittet felt er gull for Trump.
