President Barack Obama har holdt sin sjuende og siste State of the Union-tale. Du ser den nedenfor, der du også kan se republikanernes motsvar samt lese deg opp på diverse bakgrunnsinformasjon om talen.

Natt til onsdag leverte president Obama sin sjuende og siste SOTU-tale. Av USAs 43 tidligere presidenter er det kun fem av dem som har gjort det Obama gjorde natt til i dag: Tale om rikets tilstand i sitt siste år som president etter å ha vunnet gjenvalg, foran en samlet sesjon av Kongressen.

Du ser talen nedenfor, og finner selve teksten her.

State of the Union-talen er den eneste talen som er beskrevet i Grunnloven. Kathryn Dunn Tenpas, første­ama­nu­ensis i stats­vi­ten­skap ved Uni­ver­sity of Penn­syl­vania, omtaler talen som «the mother of all speeches.»

Lee Huebner, tale­skriver for pre­si­dent Richard Nixon, beskriver talene i nyere tid som “awfully long … applause line contests.”

Fra skriftlig tale til TV-tale på kveldstid

Alle pre­si­denter har for­holdt seg til Grunn­lo­vens artikkel to, sek­sjon tre (”He shall from time to time give to the Con­gress infor­ma­tion of the state of the union»), men formen har variert.

Det var lenge vanlig å levere talen skriftlig, men fra og med pre­si­dent Woo­drow Wil­sons State of the Union-tale i 1913 har den vært holdt foran en samlet sesjon av Kongressen. Harry S. Truman holdt den første tv-sendte versjonen av talen i 1947.

Lee Huebner trekker også fram en annen viktig utvik­ling: Pre­si­dent Lyndon B. Johnson startet tra­di­sjonen med å holde talen på kveldstid, iste­denfor midt på dagen, noe som trans­for­merte talen til ”a state occa­sion … a great ceremony,” som Huebner selv sier det.

End­ringen med­førte nød­ven­digvis at pub­li­kummet ble et annet.

Mens talen tid­li­gere først og fremst var for Wash­ing­tons ører, ble den nå rettet mot de tusen hjem. Målet med talen ble etterhvert å gjøre den til en oppløftende, retorisk suksess, i følge Huebner.

Med dette som bak­teppe påpeker Clark Judge, tale­skriver for pre­si­dent Ronald Reagan, at for­målet med talen, slik han ser det, er å forene nasjonen, sette en agenda for året som kommer, posi­sjo­nere pre­si­denten på en for­del­aktig måte overfor Kon­gressen, samt å impo­nere media – som kommer til å skrive om talen i noen dager.

Republikanernes motsvar

I år var det South Carolina-guvernør Nikki Haley som leverte republikanernes offisielle motsvar til Obamas State of the Union-tale. Haley gjorde en god jobb. Det er ikke uten grunn at hun tidligere har blitt omtalt som en mulig republikansk visepresidentkandidat, og det snakket er allerede igang igjen etter nattens tale:

Lee Huebner, Nixons taleskriver, mener tra­di­sjonen med et offisielt motsvar stammer fra repub­li­ka­nernes reak­sjon på at pre­si­dent Lyndon B. Johnson trans­for­merte State of the Union-talen til en viktig, offentlig, poli­tisk tale.

  • I 2010 var det den nyvalgte og lovende Virginia-guvernøren Bob McDonnell som talte på republikanernes vegne. Han havnet senere i en korrupsjonsskandale, og er nå dømt til to år i fengsel.
  • I 2011 var det kongressmannen Paul Ryan (Wisconsin, 1. distrikt) sin tur. Han ble senere Mitt Romneys visepresidentkandidat og er nå Speaker i Representantenes hus.
  • I 2012 leverte Indiana-guvernør Mitch Daniels republikanernes motsvar.
  • I 2013 var det senator Marco Rubio (R-Florida) sin tur, en tale som først og fremst huskes for Rubios tørre gane («Watergate»).
  • I 2014 var det duket for kongresskvinnen Cathy McMorris Rodgers (R-Washington, 5. distrikt), som da var nummer fire i republikanernes lederskap i Representantenes hus.
  • I fjor var det den nyvalgte Iowa-senatoren Joni Ernst (R) som talte på republikanernes vegne.
  • (Louisiana-guvernør Bobby Jindal ga det republikanske motsvaret på Obamas tale i 2009, som per definisjon ikke var noen State of the Union-tale ettersom Obama nettopp hadde tatt over som president. Jindal imponerte ikke.)

Interessert i mer bakgrunnsstoff? Nedenfor ser du C-SPANs gjennomgang av historien bak talen: