Republikanernes fjerde tv-debatt endrer ikke særlig mye av dynamikken i valgkampen. Men den ga Rand Paul nytt liv, og den stopper foreløpig blødningen for Jeb Bush.

Fox Business arrangerte debatten i Milwaukee, Wisconsin sammen med Wall Street Journal og Facebook. Utenfor den fullsatte salen i Milwaukee Theater, der åtte republikanere stod på scenen i hoveddebatten, hadde det samlet seg demonstranter som gjorde et poeng av behovet for å øke minstelønnen. Ettersom det var meningen at økonomien skulle være hovedtemaet også i denne debatten, var det et naturlig sted å starte for moderatorene. Den eneste som skilte seg ut ved at den bør heves i visse tilfeller, var Ohio-guvernør John Kasich.

Jeg skriver mer om ham nedenfor, sammen med en rask gjennomgang av hvordan de ulike kandidatene gjorde det, samt noen ord helt til slutt om debatten sett under ett. En foreløpig faktasjekk av debatten finner du her. Vi kommer med en debattspesial av #ampolcast søndag morgen, der vi også tar for oss lørdagens demokratiske tv-debatt.

  • Ted Cruz demonstrerte nok en gang at han mestrer debattformatet bedre enn de fleste. I tillegg til å snakke om at det finnes flere ord i skattekoden enn i Bibelen (…), og om fordelene med en flat skatt, snakket han gjentatte ganger om sin egen familiehistorie. Han snakket om farens reise fra Cuba, og poengterte at han kom til USA lovlig. Alt i alt viste Cruz nok en gang at han har det som skal til for å holde det gående lenge i denne nominasjonskampen. Han kunne derimot ha spart seg oppramsingen av de fem tingene han vil legge ned som president. Cruz kom seg igjennom lista, men det minte vel mye om en annen Texaners debattopptreden i november for nøyaktig fire år siden.
  • Marco Rubio leverte for sin del enda en god debattopptreden. I likhet med Cruz takler han formatet bra, og Rubio trakk som vanlig fram familiebakgrunnen og sin egen vei til dit han befinner seg i dag. Et av Rubios kjennetegn, som kanskje ikke er merkbart for de som ikke har hørt ham tale andre steder, er at han benytter enhver mulighet til å gå rett til «stump speechen» sin. Han har landet budskapet for lenge siden, og han gjentar det hvor enn han går, også på debattscenen. En av debattens mest opphetede øyeblikk kom i det han ble kritisert fra Rand Paul – mer om ham nedenfor – for ikke å ha en konservativ tilnærming til pengebruk. Rubio taklet Pauls kritikk av hans egen skatteplan, og om ønsket om å bevilge enda mer til forsvarsbudsjettet, ved å snakke om at folk halshugges i midtøsten, og at USAs nærvær er nødvendig. Han fikk god respons fra salen, og demonstrerte at han også takler slike situasjoner godt. Han avsluttet med å smile og nok en gang snakke om at USA står overfor et generasjonsvalg som vil være avgjøredne for det 21. århundre. Rubio flyter med andre videre i medvind også etter denne debatten.
  • Jeb Bush klarte seg bedre enn i de tre første debattene, og det er gode nyheter for Bush-leiren. Han nevnte Hillary Clinton oftere enn noen av de andre på debattscenen, og han kritiserte Donald Trump for ønsket om å sende ut millioner av innvandrere uten oppholdstillatelse. Problemet til Bush, som gjenspeiles i noe av tallgrunnlaget du finner nederst i artikkelen, er at han ikke kastet seg inn i debatten ofte nok. Han ble stående på sidelinjen mens de andre gjorde sitt for å få ordet. Bush gjør seg fortsatt best bak scenen, og han ville gjort det enda bedre i «det usynlige primærvalget» (med pengeinnsamling og flørting med partieliten), dersom det ikke hadde vært for disse tv-debattene. Her er det andre spilleregler som gjelder, og det klarer ikke Bush helt å forholde seg til. Han gjorde imidlertid nok for å stoppe blødningen fra forrige debatt, og kampanjen fikk et par øyeblikk de kan melke. En del av nøkkelen: Han angrep Clinton og Obama, ikke Marco Rubio.
  • Rand Paul hadde sin beste tv-debatt hittil i nominasjonskampen. Han gjorde et poeng av at han faktisk har foreslått planer som vil kunne resultere i et «balansert» budsjett, og han siktet seg ut Marco Rubios økonomiske politikk. Rubio forsvarte seg godt overfor debattpublikumet, men Paul demonstrerte at han hører hjemme på dette nivået. Pauls kandidatur viser bredden i partiet, og han setter et søkelys på noen av de økonomiske og utenrikspolitiske skillelinjene som preger det republikanske partiet. Debatten vil uten tvil blåse nytt liv i Paul-kampanjen, og det er på høy tid for Kentucky-senatoren.
  • Carly Fiorina brukte debatten til å snakke om at USAs skattekode må reduseres til 3 sider. Ikke selvangivelsen, men selve skattekoden. Fiorina har foreløpig ikke lansert noen skatteplan, eller ytterligere detaljer om hvordan dette skal gjøres. «We must take our government back», sa hun, til stor applaus, tre ganger i løpet av debatten. Hun holdt seg med andre ord on message også i denne debatten. Fiorina leverte også et lite stikk til Trump: Hun sa at hun har møtt Putin i et privat møte, og ikke i et green room før et show (sannheten er en noe annen…). Trump ga henne deretter en gavepakke litt senere i debatten: Han klagde på at hun avbrøt hele tiden, noe som ble møtt med buing i salen.
  • John Kasich var derimot kandidaten som avbrøt oftest, og han kunne med fordel ha snakket mindre i denne debatten, for sitt eget beste. Kasich trakk nok en gang fram bakgrunnen fra Kongressen og det han har fått til i Ohio, men han framstår ofte som en kandidat som er for moderat for dagens republikanske parti. «Økonomisk teori er én ting», sa Kasich, «men folk trenger hjelp.» Noe av det kampanjen sitter igjen med er Kasichs angrep på Trump for argumentet om at millioner av mennesker skal sendes ut av landet. Det irriterte tydeligvis Trump. Etterdønningen av debatten, for Kasichs del, kan imidlertid fort bli at Chris Christie heller burde tatt hans plass på scenen, som en mer kraftfull, moderat stemme.
  • Donald Trump surfer videre, selv om medieintressen ikke er den samme lenger. Han snakket nok en gang om at muren mot Mexico må bygges. «Bare se på Israel,» sa Trump, for å poengtere at det kan gjøres. Trump ble buet da han parerte et angrep fra Kasich med at han ikke trenger å høre på ham ettersom han har bygd et såpass bra selskap. Trump ble som nevnt også buet i omtalen av Fiorinas avbrytelser. Trump, som fortsatt leder på de fleste meningsmålingene, hevdet til slutt at han finansierer sin egen valgkamp, og at han derfor ikke trenger bidrag til nettsiden. Det stemmer rett og slett ikke, selv om Trump har for vane å gjøre et poeng av nettopp dette.
  • Ben Carson ble ikke angrepet av noen av de andre på scenen, og det gjorde de nok klokt i. Han er fortsatt en meget populær mann innad i partiet, og han beviste hvorfor i sluttappellen. Carson taklet de siste ukenes kritiske skriverier om unøyaktigheter i sin egen biografi ved å takke for at han ikke ble spurt om hva hadde sagt i 10. klasse. «Folk som kjenner meg, vet at jeg er en ærlig person,» la han til. Carson-fenomenet lever videre, enn så lenge.

Så, hvem pratet mest?

  • Trump – 9:03
  • Fiorina – 8:53
  • Kasich – 8:12
  • Paul – 7:58
  • Cruz – 7:53
  • Rubio – 7:08
  • Carson – 6:34
  • Bush – 6:32

Noen av kandidatene – særlig Ohios John Kasich – sørget som nevnt for å ta ordet på egenhånd oftere enn andre:
GOPWIDebate

Det er mer enn én måned til den neste republikanske tv-debatten.

Det var flere som meldte seg på i kveld – også i den såkalte b-debatten – og det sørger for at 2016-sirkuset blir enda mer fascinerende å følge de neste månedene. Kaoset fortsetter, og nominasjonskampen er fortsatt helt åpen.

En av de viktigste tingene å følge med på i de neste dagene og ukene: Støtteerklæringer bra både politikere og pengedonorer. Det betyr langt mer enn oppslutning på de nasjonale meningsmålingene.