Tåke dekker dette jordet utenfor Vicksburg omtrent slik republikanerne dekker Mississippi.
Tirsdag 3. november avholdes det valg til alle delstatsverv i Kentucky og Mississippi, samt delstatsforsamlingene i Mississippi (hele), New Jersey (delstatshuset) og Virginia (hele). Valglokalene stenger midnatt (østlige deler) eller kl 1 (vestlige deler) i Kentucky, kl 1 i Virginia og kl 2 i Mississippi og New Jersey. Dertil er det borgermestervalg i fem storbyer og suppleringsvalg til en rekke delstatsforsamlinger (kun ett av suppleringsvalgene har noen potensiell betydning). Du kan følge opptellingene ved å klikke på linkene i delstatsnavnene nedenfor.
KENTUCKY
I Kentucky er det altså kun valg på delstatsvervene; delstatsforsamlingen er på valg i partallsår. Det er stor spenning knyttet til alle valgene, som ifølge meningsmålingene kan gå begge veier. Det viktigste vervet er selvsagt guvernørjobben, der demokraten Steve Beshear er populær, men forhindret av delstatsgrunnloven fra å stille igjen.
Til tross for Kentuckys kulturkonservatisme har demokratene gjort det godt i valg som ikke er til føderalt nivå (og hvor det er lettere å klistre dem til upopulære presidenter…), og republikanerne har kun hatt dette vervet i en periode (2003-2007) siden 1947.
Posten som justisminister – Attorney General – blir i politiske kretser i USA gjerne omtalt som «Aspiring Governor», siden mange av de som innehar vervet forsøker å klatre videre på rangstigen. Så er også tilfellet i Kentucky, der demokratene har nominert sittende justisminister Jack Conway til å erstatte Beshear. Conway tapte klart for Rand Paul i senatsvalget i 2010, men har blitt valgt til sin nåværende post med hhv. 60% og 55%. Han har ligget litt foran på målingene, men under 50%. Særlig er han blitt kritisert for sin opptreden i en TV-debatt, der han svarte unnvikende, mens svetten rant. Conway har hatt et økonomisk overtak gjennom valgkampen, men ingenting tyder på at han har klart å feste noe grep, slik en noenlunde kompetent kandidat burde gjort mot såpass svak motstand.
Republikanerne hadde et jevnt og bittert primærvalg, der vinneren – med 83 stemmers margin – var investor, Tea Party-aktivist og mangemillionær Matt Bevin. Han hadde et ganske kontroversielt og bittert primæroppgjør med senatsleder Mitch McConnell i 2014, men de to er nå «venner» igjen, i det minste utad; både McConnell og Paul deltok på en pengeinnsamling for Bevin i oktober. Pengene kom nok godt med, for republikanernes nasjonale guvernørorganisasjonen sluttet å betale for reklame i slutten av september, i frustrasjon over at deres kandidat ikke gjorde nok selv for å bli valgt. Etter nesten tre uker begynte de å bruke penger igjen, hvilket tyder på at de fortsatt anser dette valget som svært jevnt. Bevin er fortsatt uglesett i store deler av delstatspartiet og mange velgere er bekymret for hva en guvernør uten politisk erfaring kan finne på. I valgkampen har Bevin fått gjennomgå for selvmotsigende uttalelser han har kommet med, både i 2014 og i år.
I tillegg til de to store partiene, stiller den uavhengige kandidaten Drew Curtis, som har dratt 5-10% på målingene. De fleste av velgerne til Curtis vil trolig gå til Conway, så han kan avgjøre dette ved å splitte venstresidens stemmer.
Republikanerne er på fremmarsj i Kentucky, men jeg er i alvorlig tvil om Bevin er mannen til å utnytte dette. Velgerne har derimot gitt Conway sin tillit til delstatsverv to ganger før, så jeg holder setet som svakt demokratisk. Dersom avskyen mot de nasjonale demokratene viser seg større enn innvendingene mot Bevin, kan imidlertid dette gi republikansk gevinst også nedover i rekkene.
I Kentucky nomineres og velges viseguvernøren i tospann med guvernøren. Conway har valgt delstatsrepresentant Sannie Overly, mens Bevin har valgt Tea Party-aktvist og ingeniør Jenean Hampton. Curtis har likegodt valgt sin egen kone, psykolog Heather Curtis.
Under guvernør/viseguvernør har vi ytterligere fem verv. Det første er administrasjonsminister, der Alison Lundergan Grimes (D) stiller til gjenvalg. Hennes popularitet ble alvorlig svekket etter et katastrofalt dårlig forsøk på å slå ut før nevnte McConnell i 2014, men det virker som hun har klart å bygge seg opp igjen. Hun får republikansk konkurranse fra tidligere bystyremedlem i Erlanger, Steve Knipper. Grimes har et nasjonalt nett av donorer og trolig en litt for veik motstander, så jeg holder henne som favoritt. Svakt demokratisk.
Justisministerposten blir ledig. Her stiller advokat Andy Beshear for demokratene. Han er sønn av den avtroppende guvernøren og har samlet inn mye penger på etternavnet. For republikanerne stiller advokat og delstatssenator Whitney Westerfield. Her har begge partier kastet inn mye penger, men jeg holder en liten knapp på at junior drar nytte av farens popularitet. Svakt demokratisk.
Finansministerposten blir ogå ledig. Her har demokratene nominert delstatsrepresentant Rick Nelson, mens republikanerne valgte advokat Allison Ball. Hun har dratt inn mest penger og hatt en liten ledelse på målingene. Det svakeste av svakt republikansk.
Delstatsrevisor Adam Edelen (D) tar gjenvalg og får motstand fra den republikanske delstatsrepresentanten Mike Harmon. Edelen nevnes som en potensiell senatskandidat i 2016 dersom han vinner. Det svakeste av svakt demokratisk.
Til sist har vi landbrukskommissær, nok et verv som blir ledig. Her stiller demokratene med sin antatt svakeste kandidat, forretningskvinne og aktivist Jean-Marie Lawson Spann. Republikanerne stiller med delstatsrepresentant Ryan Quarles. Republikanerne har i flere valg holdt dette embetet, selv når de tapte alt annet i Kentucky. Jeg holder en knapp på Quarles; trolig republikansk.
MISSISSIPPI
I Mississippi tegner det meste til at det blir en kjedelig kveld og det er kun knyttet spenning til ett valg – justisministervervet. De ytterst få meningsmålingene som har vært offentligjort, i tillegg til det vi vet om kandidatenes pengeinnsamling, peker alle i retning av en knusende seier for republikanerne. Det er i tillegg en folkeavstemning i delstaten og denne kan vise seg å bli det viktigste som avgjøres i natt.
Guvernørvalget er i praksis avgjort, og har vært det lenge. Republikaneren Phil Bryant stiller til gjenvalg, og ikke nok med at han har en personlig popularitet på 72% i en stadig mer konservativ stat – demokratene greide å nominere lastebilsjåfør Robert Gray, en mann som knapt brukte en krone i primærvalgkampen. Forretningskonsulenten Shawn O’Hara stiller i tillegg for Reformpartiet. Bryant har for øvrig samlet inn tusen ganger så mye penger som Gray – 1.8 milloner mot 1.800 dollar. Trygt republikansk.
Viseguvernør Tate Reeves får demokratisk motstand fra den tidligere republikanske delstatssenatoren Tim Johnson. Dertil stiller Ron Williams for Libertarianerne og Rosa Williams for Reformpartiet. Trygt republikansk.
Administrasjonsminister Delbert Hosemann får demokratisk utfordring fra den pensjonerte brannmannen Charles Graham. I tillegg stiller Randy Graham for Reformpartiet. Trygt republikansk.
Det eneste spennende valget i Mississippi i natt kommer i justisministervalget. Demokraten Jim Hood er på slutten av sin tredje valgperiode og mange hadde trodd han skulle gå av. Han har latt seg overtale til en runde til, men har ført en uentusiastisk valgkamp. Dog har han et velkjent navn og mer penger enn sin republikanske konkurrent, den tidligere assisterende føderale anklageren Mike Hurst. Det ryktes at interne målinger har Hood i tet og jeg har ikke hørt noe motsvar fra republikanerne, men Hurst har fått noe drahjelp fra partifellene i de siste ukene før valget, ikke minst økonomisk. Den republikanske dominansen i guvernørvalget tyder godt for Hurst, men velgerne har tidligere vist at de ikke har noe problem med å velge Hood, til tross for at han er demokrat. Svakt demokratisk.
Delstatsrevisor Stacey Pickering utfordres av ingeniør Jocelyn Pritchett for demokratene og Lajenna Valley for Reformpartiet. Pickering hadde en utfordrer til nominasjonen og har ikke hatt en overbevisende embetsperiode, men den republikanske bølgen vil trolig redde ham fra en uerfaren, men seriøs konkurrent. Trolig republikansk.
Finansminister Lynn Fitch får kun motstand fra Reformpartiets Viola McFarland. Også dette vervet er trygt republikansk.
Landbruks- og handelskommissær Cindy Hyde-Smith utfordres av tidligere bystyremedlem Addie Green for demokratene og Cathy Toole for Reformpartiet. Trygt republikansk.
Forsikringskommissær Mike Chaney har ingen utfordrere og kan således trygt se frem til fire nye år. Trygt republikansk.
Begge kamre i delstatsforsamlingen er på valg for en fireårsperiode. Republikanerne tok flertallet her i 2011, for første gang siden Rekonstruksjonen på 1870-tallet, og alt tyder på at de vil beholde det. I delstatssenatet har de et 32-20 flertall og i delstatshuset 65-57. Kun en håndfull seter kan gå begge veier. Trygt republikansk.
I tillegg til alle personvalgene skal velgerne i tillegg avgjøre skjebnen til Initiativ 42, som omhandler finansiering av skolesystemet. Tilhengerne – stort sett demokrater- mener det er et nødvendig skritt for å sikre utdanning for alle, og håper dertil at svarte velgere vil møte opp i stort monn for å stemme ja. Motstanderne – stort sett republikanere – mener initiativet er en prinsipielt dramatisk overføring av budsjettmakt fra den folkevalgte delstatsforsamlingen til domstolene.
For å komplisere det ytterligere har republikanerne lansert et eget forslag – 42A – som lovfester gjeldende praksis. Dette forslaget har de imidlertid bedt velgerne stemme ned. Avslutningvis er stemmeseddelen og de to forslagene såpass kleint utformet at i en nylig gjennomført spørreundersøkelse for lokalavisen The Clarion Ledger, klarte under 10% å fylle den ut riktig. Dette kan bli moro!
NEW JERSEY
New Jersey har kun valg til delstatshuset (2-års perioder) i natt.
Huset har 80 medlemmer, hvorav 46 demokrater og 34 republikanere. En demokratisk gerrymander av delstatsforsamlingen gjør at kun 3-4 seter på noen måte er i faresonen.
Et par seters forskyvning i begge retninger kan nok tenkes, men når republikanerne ikke greide å dra ekstra plasser på Chris Christies kjempeseier i guvernørvalget i 2013, tar de neppe flertallet nå heller. Trygt demokratisk.
NEW YORK
Det avholdes flere suppleringsvalg i New York i natt, men kun ett har en viss interesse; delstatssenatdistrikt 52. Distriktet er svært jevnt i presidentvalg, men har vært på republikanernes hender i over hundre år. Delstatssenator Thomas Libous ble i sommer dømt for å ha løyet til FBI og måtte derfor gå av. Demokratene stiller med en seriøs kandidat, tidligere fylkesråd Barbara Fiala, men hun har sakket håpløst akterut i pengeinnsamlingen. Republikanerne stiller med sheriffassistenten Fred Akshar, som er klar favoritt.
Racet er symptomatisk for den svært innfløkte politiske situasjonen i delstaten, der den demokratiske guvernøren, Andrew Cuomo i stor grad har styrt via sentrum, ved å spille det republikanske delstatssenatet og det demokratiske delstatshuset ut mot hverandre. Han har utad gitt full støtte til Fiala, men knapt løftet en finger for å hjelpe henne. I tillegg er det flere splittelser innad i den demokratiske senatsgruppen, bla. etter raselinjer. Det går knapt en måned uten at en delstatspolitiker arresteres eller settes under etterforskning for et lovbrudd og mektige partimaskiner styrer det meste, fra partinominasjoner til utnevnelser til diverse jobber og verv.
VIRGINIA
I Virginia er det valg på delstatshuset (2 år) og delstatsenatet (4 år). Huset er trygt republikansk, med 67 republikanere, 32 demokrater og ett vakant sete. Et par seters forskyvning kan nok forekomme, men kammeret som sådant er trygt republikansk.
I delstatssenatet er det imidlertid svært jevnt. For tiden er det 21 republikanere og 19 demokrater, men fordi viseguvernøren (som er demokrat) kan stemme ved stemmelikhet trenger demokratene kun å erobre ett sete for å ha kontroll.
Det er i praksis kun åtte seter det kjempes om; fire på hver side. Nedenfor er en kjapp innføring i hva som står på spill (og derfor hva som er verdt å følge med på i natt). Som vanlig betyr en stjerne ved et navn at dette er den sittende delstatssenatoren.
SD-6: Delstatssenator Lynwood Lewis* (D) vs advokat Richard Ottinger (R). Obama vant klart her, men Lewis tok setet i et suppleringsvalg i 2014 med bare 11 stemmers margin.
SD-7: Forretningsmann Gary McCollum (D) vs delstatssenator Frank Wagner* (R). Også dette er et jevnt sete i presidentvalg, men McCollum har rotet det til for seg ved å skryte på seg tjeneste i reservestyrkene, til tross for at han ikke hadde hørt fra dem på over 20 år.
SD-8: Veteran Dave Belote (D) vs delstatsrepresentant Bill DeSteph (R). Et republikansk sete som gikk til Romney i 2012. DeSteph er klar favoritt, men demokratene har en ganske sterk organisasjon i distriktet.
SD-10: Fylkesråd Dan Gecker (D) vs skolestyremedlem Glen Sturtevant (R). Svakt republikansk sete i et svakt demokratisk område som Obama vant 50-48 sist. Begge partier og utenforstående grupper har kastet store summer inn i dette distriktet. Trolig demokratenes beste mulighet til gevinst.
SD-13: Barnelege Jill McCabe (D) vs delstatssenator Dick Black* (R). Black er svært konservativ i et sete Romney såvidt vant, men han har vist seg vanskelig å slå; han tok 57% mot en seriøs demokrat i 2011.
SD-21: Delstatssenator John Edwards* (D) vs fylkesadvokat Don Caldwell (U) vs lege Nancy Dye (R). Normalt et demokratisk sete, men Edwards’ gjenvalgskampanje kompliseres kraftig ved at den demokratiske fylkesadvokaten Caldwell stiller som uavhengig kandidat.
SD-29: Kommunaldirektør Jeremy McPike (D) vs borgermester Hal Parrish (R). Demokratisk sete i et demokratisk område, men Parrish er en meget populær borgermester som har demonstrert sin evne til å trekke demokratiske velgere. I tillegg er dette et område med mange minoritetsvelgere, som tradisjonelt ikke stemmer i så store antall i mellomvalg.
SD-36: Delstatsrepresentant Scott Surovell (D) mot borgermester Jerry Foreman (R). Dette distriktet har samme problemstillinger som SD-29, men er litt mer demokratisk i stemmegivningen.
Jeg tror det er en svak sannsynlighetsovervekt for at republikanerne holder unna i natt. Svakt republikansk.
BORGERMESTERVALG
Aller sist har vi borgermestervalg i noen større byer; jeg tar bare med de fem der det faktisk er noe tvil om utfallet: Indianapolis i Indiana, Charlotte i North Carolina, Columbus og Toledo i Ohio og Houston i Texas.
Indianapolis (stengetid midnatt) skal velge mellom demokraten Joe Hogsett, som tidligere har vært administrasjonsminister i delstaten, og føderal anklager og republikaner og forretningsmann Chuck Brewer, som har støtte fra avtroppende borgermester Greg Ballard (R). Byen heller i demokratisk retning og Hogsett har samlet inn desidert mest cash. Svakt demokratisk.
I Charlotte (stengetid kl. 01:30) har demokratene etter to valgrunder plukket tidligere fylkesråd Jennifer Roberts, mens republikanerne i sin første runde valgte tidligere bystyremedlem Edwin Peacock. Byen er svakt demokratisk, men går stadig mot venstre med en økende minoritetsbefolkning. Peacock var bare noe få prosent unna i 2013 og meningsmålingene har spriket, men Peacock har aldri klart å legge frem annet enn jevne målinger – Roberts har hatt en ganske overbevisende ledelse på sine. Svakt demokratisk.
I Columbus (stengetid kl. 01:30) avholdes også andre valgrunde. Første runde i mai ga bystyreleder Andrew Ginther nesten 52%, mens nummer to, fylkessheriff Zach Scott bare tok 18%. Ginther har vært favoritt, med mye mer penger og støtteerklæringer, men kan ha blitt svekket av etterforskning av kontrakter som ble gitt av bystyret til private aktører. I tillegg er han personlig under etterforskning for å ha mottatt en reise av en pengedonor. Det er ingen tilfeldighet at Scotts ene, store kampsak er etikk, men det skal bli interessant å se om det holder helt inn. Uansett, trygt demokratisk, siden begge er demokrater.
I Toledo (stengetid 01:30) er det duket for et høyst kaotisk og spennende valg, med seks kandidater som alle har en sjanse og ingen valgrunde nummer to. Fungerende borgermester og kandidat for en egen toårsperiode, er demokraten Paula Hicks-Hudson, som ble oppnevnt av bystyret da den valgte borgermesteren, uavhengige Michael Collins døde i februar i år. Hun er afroamerikaner, i likhet med ca. en fjerdedel av velgermassen, men er ikke godt kjent pga. den korte regjeringsperioden. Den avdøde borgermesterens enke, Sandy Drabik-Collins var den første til å stille mot Hicks-Hudson. Hun har en politisk bakgrunn, bla. som kabinettsekretær under tidligere guvernør George Voinovich (R) og støtte fra lokalavisen Toledo Blade.
To tidligere borgermestere stiller også. Demokraten Carty Finkbeiner har tre toårsperioder bak seg og står sterkt blant fagbevegelsen, men hadde et rykte som kontroversiell og breikjeftet. Den uavhengige Mike Bell satt i tiden mellom Finkbeiner og Collins og tapte i 2013 i stor grad fordi han støttet guvernør John Kasichs (R) forsøk på å redusere fagforeningenes makt i Ohio. Som Hicks-Hudson er han svart, men hun tar nok brorparten av stemmene fra denne gruppen.
De to siste kandidatene er tidligere bystyremedlem Mike Ferner (D), som stiller som sosialist og bystyremedlem Sandy Spang, som stiller som uavhengig, men som i realiteten er en ganske mainstream republikaner. Alle seks har sine styrker og svakheter, og blir valget jevnt kan Toledo kan gå de neste to år i møte med en borgermester med 20% oppslutning blant velgere.
I Houston (stengetid kl. 2) kan sittende borgermester, demokraten Annise Parker, ikke ta gjenvalg etter 6 år. Hele tretten kandidater kjemper om å få etterfølge henne, så dette vil garantert gå videre til en ny runde lørdag 12. desember.
De mer seriøse kandidatene er tidligere kongressmann og tapende guvernørkandidat i 2006, Chris Bell (D), bystyremedlem Stephen Costello, tidligere fylkessheriff Adrian Garcia (D), advokat Ben Hall (D), forretningsmann og advokat Bill King og delstatsrepresentant Sylvester Turner (D).
De sjanseløse er pensjonert flymekaniker Joe Ferreira, forretningskvinnene Victoria Lane og Demetria Smith, forretningsmann Marty McVey, samt Rafael Munoz, Nguyen Thai Hoc og Dale Steffes.
Målingene har alle gitt Turner førsteplass, men han har stilt og tapt to ganger tidligere. Den første gangen (1991), kom han på andreplass, den andre gangen (2003), kom han på tredjeplass. Ellers er det ganske jevnt mellom de øvrige fem, og alle har en reell sjanse til slå følge med Turner til andre runde.
Bell er kjent fra sin tid i Kongressen, men har samlet inn lite penger. Han regnes som den mest progressive kandidaten. Costello er en pengesterk moderat konservativ og har ofte funnet allianser med avtroppende Parker i mange saker i bystyret. Garcia er kjent som tidligere fylkessheriff og vil sikkert tiltrekke seg lov-og-orden-velgerne, men en pågående etterforskning av kontoret han forlot tidligere i år kan svekke ham. Han er den eneste hispanjolen i racet, i en by som blir stadig mer latinodominert, men hans etniske gruppe har erfaringsvis elendig oppmøte ved lokale valg. Hall er demokrat og tidligere byadvokat for Houston. Som Turner er han svart, men han er mer verdikonservativ og har bla. vært motstander av antidiskrimineringsloven (se avsnittet under). King er tidligere borgermester i Kemah, en knøttliten forstad til Galveston. Som Costello er han offisielt uavhengig, men i realiteten republikaner og står til høyre for ham. Svakt demokratisk.
I tillegg til borgermestervalget har Houston en folkeavstemning om en forordning bystyret vedtok i 2014 (populært forkortet H.E.R.O.), men som delstatens Høyesterett har sendt til velgerne. Forordningen er, ifølge tilhengerne, en antidiskrimineringslov som presiserer likebehandling uavhengig av kjønn, rase, osv. Motstanderne mener det er en fordekt agenda bak dette, og argumenterer med at det kan bety at f.eks. transseksuelle fritt kan velge toalett og hva da med de stakkars barna, osv.
Houston er den eneste storbyen i Texas som ikke har en slik forordning og mesteparten av foreningslivet og næringslivet støtter forslaget. Den siste meningsmålingen peker i retning av at det blir vedtatt, men det lave oppmøtet og usikre velgere kan fortsatt stikke kjepper i hjulene. Dersom avstemningen i seg selv trekker nye, mer konservative velgere vil det kunne styrke Ben Hall, som er motstander av HERO og Bill King, som har sittet på gjerdet i denne saken.
