22 presidentkandidater har foreløpig kastet seg inn i 2016-sirkuset. Visepresidenten har enda ikke tatt bladet fra munnen.

Joe Biden har vært senator siden 1973, og en innflytelsesrik og respektert visepresident siden 2009. Han er 73 år gammel på valgdagen i 2016. Den folkelige Delaware-politikeren mistet kona og datteren like etter å ha blitt valgt til senator i 1972, mens sønnen Beau gikk bort tidligere i år. Det er ikke vanskelig å argumentere for at Biden kan pensjonere seg med god samvittighet.

Det har seg bare slik at presidentembetet er Bidens livslange drøm.

Det er ikke nødvendigvis noe galt ved å sitte på gjerdet i amerikanske valgkamper. Daværende Texas-guvernør Rick Perry entret 2012-valgkampen med stor bravur etter å ha ventet helt til 13. august 2011 før han kunngjorde sitt kandidatur. (Det gikk ikke så bra etter den tid, men nedturene skyldtes ikke Perrys sene startdato.)

I følge New York Times vurderer Biden og rådgiverne nok en gang et mulig 2016-kandidatur. For Biden begynner det nå å bli vel sent. Donorene og partieliten har til stor grad valgt side allerede, Bernie Sanders har slått an, og Hillarys økonomiske ledelse er overveldende.

Alt håp er selvfølgelig ikke ute for den karismatiske visepresidenten.

Den første demokratiske tv-debatten går ikke av stabelen før «august/september 2015» (ifølge DNC), og Biden har tid nok på seg til å snu den demokratiske nominasjonskampen på hodet dersom han går inn for det. Dessverre for alle som ikke heter Hillary Rodham Clinton er det bare seks debatter på demokratisk side (26 færre enn i 2008). Med Clintons enorme forsprang – også når det gjelder støtteerklæringer fra demokratiske politikere – blir det meget vanskelig for Biden å vinne nominasjonen.

Sønnen Beau ba faren om å stille på dødsleiet. Sønnen Hunter, så vel som mange av Bidens venner og støttespillere, skal også være meget positive til et nytt Biden-kandidatur. Kombinert med en Hillary Clinton som begynner å slå sprekker er det forståelig at Biden lar seg friste. Men det sitter nok langt inne å gjøre alvor av snakket.

Foto: Chuck Kennedy, Det hvite hus.