Det har kjørt mange biler over George Washington-broen siden partieliten bønnfalt Chris Christie om å stille som presidentkandidat.

Etter gjenvalget som New Jersey-guvernør i 2013 ble Chris Christie ansett som en av de store favorittene til å vinne den republikanske presidentnominasjonen i 2016. I det han kunngjør sitt kandidatur ett og et halvt år senere er det som en skadeskutt kandidat som er avskrevet av de fleste. Tilbake i 2011 ble Christie bønnfalt om å stille fra flere i den republikanske partieliten. Han framstod som en mulig redningsmann i et svakt republikansk 2012-felt. Den gang motstod han fristelsen, og ble deretter vurdert som en mulig visepresidentkandidat for Mitt Romney.

Tidligere president George W. Bush kalte ham i sin tid «Big Boy», et kallenavn som spiller på både Christies vekt og store personlighet (Christie har siden tatt av noen kilo etter en slankeoperasjon i 2013). Som guvernør har New Jerseys tidligere delstatsadvokat skapt seg et image som en politiker som sier ting som de er, selv om det skulle være upopulært for noen. Slagordet i 2016-valgkampen er dermed «Telling It Like It Is». Det Christie ikke snakker så høyt om er at han allerede har endret standpunkt i en rekke saker som gjør ham mer salgbar for republikanske velgere utenfor New Jersey.

Christie – som har fylt 54 på valgdagen i 2016 – er en dyktig valgkamppolitiker som er på sitt beste bak mikrofonen på folkemøter. Han er en moderat republikaner som satser alt på å overraske i New Hampshire, der stilen og standpunktene hans fenger bedre enn i mer konservative Iowa. Bridgegate-skandalen hjemme i New Jersey sender ham imidlertid haltende inn i valgkampen som en outsider som vil slite med å samle inn like mye penger som forhåndsfavorittene. Forventingene er lave, men de amerikanske mediene elsker en god comeback-historie. Christie satser på at New Hampshire, der også demokrater og uavhengige kan stemme i det åpne primærvalget, gir ham muligheten.

Foto: Gage Skidmore.