Lørdag tok Hillary Clintons kampanje en ny vending, da hun offisielt sparket i gang valgkampen med et nøye planlagt folkemøte på Roosevelt Island i New York City.

Etter at Clinton kunngjorde sitt presidentkandidatur den 13. april i år, med et videofrieri til demokratiske velgere, gikk den tidligere senatoren og utenriksministerens valgkamp over i en roligere fase. Clinton har de to siste månedene utført en såkalt lytteturné i de viktigste statene i den amerikanske nominasjonskampen, for å høre direkte fra vanlige velgere hvilke politiske saker som angår dem.

Lytteturnéen har vært preget av møter og arrangementer i liten skala for å understreke at hun som andre presidentkandidater må jobbe hardt for å vinne velgernes gunst.

Det siste halvåret har vært preget av skandaler for Clintons del, og det har blitt spekulert i om gårsdagens arrangement egentlig var tenkt å finne sted tidligere i vår, for så å bli satt på vent i påvente av at interessen for siste måneders avsløringer skulle fase ut. Clinton-kampanjen selv har pekt på et ønske om å finne et tomrom i kalenderen som ikke var fylt av republikanske presidentkunngjøringer.

Til tross for rådgivernes insistering på at Clinton ønsker å jobbe for å fortjene hver eneste stemme, mangler hennes kandidatur sidestykke i amerikansk historie. Selv om andre presidentkandidater, særlig sittende visepresidenter (f.eks Hubert Humphrey, George H. W. Bush og Al Gore), tidligere har vært regnet som åpenbare favoritter til å vinne nominasjonen, har også disse møtt reell konkurranse fra det øverste nivået av kandidater i nominasjonskampen.

Det er et scenario som er lite trolig i denne runden.

Senator Bernie Sanders (I-Vermont) trekker folkemengder og nyter medvind på meningsmålingene, men at en sosialist fra Vermont skal vinne nominasjonen til Det demokratiske partiet er lite sannsynlig. Tidligere Maryland-guvernør Martin O’Malley når foreløpig ikke gjennom til velgerne, og han strever med å forklare den håpløse implementeringen av Obamacare i sin egen stat i tillegg til de store sosiale forskjellene i Baltimore, hvor han var borgermester fra 1999 til 2007. Senator Elizabeth Warren (D-Massachusetts) er karismatisk og ønsket av den progressive venstrefløyen, men har ingen utenrikserfaring og stiller ikke i presidentvalget.

Det betyr likevel ikke at Clinton har noen lett jobb foran seg.

Mens det i tidligere presidentvalg har handlet om å vinne svingvelgerne, de som befant seg mellom de to store partiene, dreier det seg nå om å engasjere basen. Det vil si å skape entusiasme rundt egen valgkamp, og å få folk til stemmelokalene. Vil Clinton klare dette, slik Obama gjorde? Svaret er tja, om en skal dømme etter gårsdagens arrangement.

Som en del av lanseringen slapp Clinton-kampanjen fredag en video som fokuserer på Clintons lange politiske historie. Filmen, med tittelen ”Fighter”, henviser til Clintons nederlag og seire. Clinton vet at mange velgere betrakter henne som bortskjemt og elitistisk, men ved å fremstille seg selv som en som ikke gir opp i møte med motstand – en som fortsetter å kjempe – kan mange amerikanere i stor grad identifisere seg med henne. Særlig i lys av finanskrisen som satte manges liv på vent.

Stedet for arrangementet var ikke tilfeldig valgt, men ment som en hyllest til USAs 32. president Franklin D. Roosevelt. Roosevelt innførte en rekke sosialdemokratiske programmer i USA i løpet av sine tre perioder som president. Dette signaliserer hvor langt Det demokratiske partiet har beveget seg mot venstre siden Hillary Clinton sist stilte som presidentkandidat i 2008.

Under gårsdagens arrangement la Clinton vekt på sin egen personlige historie, i tråd med ”Fighter”-temaet. I talen fokuserte hun på utjevning av inntektsforskjeller som en viktig politisk sak. ”Jeg stiller ikke til valg for noen amerikanere, men for alle amerikanere”, sa hun til de ca. 5000 fremmøtte (5500 ifølge Clinton-kampanjen). I løpet av de neste månedene vil hun legge frem en plan, litt etter litt, som vil legge føringer for hvordan hun skal endre amerikansk økonomi i årene som kommer.

Den tidligere utenriksministeren sa lite om internasjonale forhold, men bekreftet at hun ville holde USA trygt om hun ble valgt. Videre understreket hun viktigheten av å ta klimaforandringer på alvor, og å ivareta rettighetene til homofile og transpersoner. Ingen av de republikanske kandidatene ble nevnt ved navn, men Clinton spøkte med at republikanerne minnet henne om sangen ”Yesterday”, noe som er antatt å være et spark til Marco Rubio (R-Florida), som har omtalt Clinton som gårsdagens presidentkandidat.

”Jeg er ikke den yngste kandidaten”, sa Clinton. ”Men jeg blir den yngste kvinnelige presidenten i amerikansk historie”, fortsatte hun, til stor jubel fra publikum, som ifølge journalister til stede besto av flest kvinner.

De foreløpige reaksjonene er at talen var venstrepopulistisk, men lite innovativ.

Clinton får ståkarakter, men begeistringen for hennes kandidatur lar vente på seg. At talen var tannløs gjenspeiles også i reaksjonene fra høyresiden, som har fokusert på pressens manglende tilgang til den skandaleomsuste hovedpersonen, og at Clinton er stiv og robotaktig når hun opptrer. (Clinton har for øvrig fått greie skussmål for gårsdagens fremførelse.)

At demokratene får oppleve den samme vekkelsesstemningen som Obama i 2008 er usannsynlig. Obamas to presidentperioder har gjort venstresiden desillusjonert med tanke på politiske endringer, og det finnes ingen akutt krise som kan skape samhold og ekstraordinært pågangsmot.

Mye står imidlertid på spill for demokratene. I løpet av de to neste presidentperiodene vil to, antagelig tre, medlemmer av Høyesterett byttes ut, noe som vil sette sitt preg på amerikansk lovgivning i lang tid fremover.

Clintons offisielle valgkampstart karakteriseres som godkjent, men lite inspirerende. Dagen derpå håper nok mange demokrater at hun, som etter alt og dømme blir deres kandidat i presidentvalget, har flere ess i ermet frem mot 2016.

1 kommentar