God morgen! Det er onsdag, og Morgenkaffen er servert.
«When you run for president you’ve got to run for president, and I’m not ready to do that, if I’m ever going to be ready to do that.»
Visepresident Joe Biden har ikke umiddelbare planer om å kaste seg inn i presidentkampen i Det demokratiske partiet – i hvert fall ikke med én gang. Det er en drøy måned siden kampanjen Draft Biden ble stablet på beina for å «overtale» visepresidenten til å stille som demokratenes presidentkandidat i 2016.
NYHETER
IRAN-SPILLET FORTSETTER. Flere toneangivende jødiske organisasjoner ble invitert til Det hvite hus på mandag, melder The Hill. Få av de fremmøtte vil gå i detalj på hva som ble sagt på det nitti minutter lange møtet, men The Hill erfarer at president Barack Obama la frem sin begrunnelse og et forsvar for rammeverket til atomavtalen med Iran som det ble enighet rundt for snaut to uker siden. Krefter i Det demokratiske partiet har vært bekymret for at atomavtalen kan føre til at flere jødiske donorer skremmes tilbake på gjerdet, eller i verste fall over til Det republikanske partiet. Ifølge en av deltakerne på møtet var det noen som forsto nødvendigheten for avtalen, mens andre var dypt bekymret for konsekvensene en slik avtale kan få for Israel. De færreste skal ha endret syn i løpet av møtet, skal vi tro The Hill sin kilde.
I går kom også nyheten om at Obama går med på å signere en lov som gjør det mulig for Kongressen å diskutere og stemme over hvorvidt den vil godkjenne en Iran-avtale eller ikke. Lovforslaget har gått frem og tilbake mellom Kongressen og Det hvite hus et par ganger, men nå skal altså forslaget som ligger på bordet være spiselig nok for begge parter. De tidligere forslagene har blitt møtt av trusler om veto fra Obama-administrasjonen.
McCAIN TRUER MED Å STEMME MOT BUDSJETTET. Forhandlingene rundt neste års statsbudsjett foregår fremdeles i Kongressen, og forhandlingene går både mellom partiene og mellom de to kamrene i Kongressen. Senator John McCain (R-Arizona) truer nå med å stemme mot Senatets forslag dersom et punkt om begrensninger i finansieringen av Pentagon ikke fjernes fra forslaget. I det forhandlingsklimaet som råder med steile partifronter, vil det å miste en stemme fra forsvarshauken McCain gjøre vondt verre for republikanerne med tanke på å få gjennom budsjettet til slutt. Rent avstemmingstekniske detaljer gjør ikke saken lettere for McCain heller, ettersom han i en tidligere avstemning stemte for forslaget som han nå truer med å stemme ned. Siste ord er nok definitivt ikke sagt i budsjettforhandlingene helt ennå.
OBAMA HAR TROEN PÅ SEIER I HØYESTERETT. President Barack Obama uttalte i et intervju nylig at han er sikker på at Høyesterett ikke vil finne Obamacare grunnlovsstridig. Det var i mars at Høyesterett behandlet saken om legaliteten rundt føderal subsidiering av helseforsikring, og debatten blant dommerne gav lite hint fra seg om hvorvidt Høyesterett heller i den ene eller andre retningen. Det er ventet at en endelig avgjørelse vil komme innen ikke så altfor lang tid.
FJERNER CUBA FRA TERRORLISTE. I går kunngjorde president Barack Obama at han ønsker å fjerne Cuba fra den såkalte terrorlisten, en liste over land som sponser terroristaktivitet. Dette kommer i kjølvannet av at Obama møtte Cubas president Raul Castro under en konferanse for de amerikanske landene før helgen. Kongressen har 45 dager på seg til å diskutere og godkjenne fjerningen av Cuba fra listen før det kan tre offisielt i verk.
SIRKUSET
BEN CARSON ANNONSERER KANDIDATUR OM EN SNAU MÅNED. Den eneste (potensielle) afroamerikanske presidentkandidaten i 2016, Ben Carson, vil annonsere sitt kandidatur i hjembyen Detroit 4. mai. 63-åringen har en svært interessant bakgrunn, og har gjort seg bemerket som den første hjernekirurgen som klarte å skille et siamesisk tvillingpar grodd sammen i hjernen med et vellykket resultat. Den siste tiden har han posisjonert seg som en konservativ stemme, med sterke meninger om både likekjønnet ekteskap, abort og diverse kreative skapelsesteorier. Under CPAC-konferansen i februar kom Carson relativt fint ut av den uhøytidelige avstemningen blant deltakerne, med en fjerdeplass. Han ble slått av Rand Paul, Scott Walker og Ted Cruz.
NOK EN POTENSIELL KANDIDAT KOMMER INN FRA HØYRE. Til slutt: Klarer vi enda en potensiell republikansk kandidat å holde styr over? Selvsagt gjør vi det. Nå melder nemlig Ohio-guvernør John Kaisch seg på. Han vurderer et kandidatur «seriøst», og reisemønsteret hans den siste tiden antyder også at han er i ferd med å posisjonere seg. Ifølge The Colombus Dispatch står avgjørelsen og faller på hvorvidt han og teamet hans anser vinnermulighetene som reelle. Under en konferanse i Detroit nå nylig fremhevet han blant annet sine lederevner som x-faktoren som gjør at han ville passet i rollen som president. Kasich kommer fra vippestaten Ohio der republikanerne arrangerer landsmøtet sitt i juli 2016. Han prøvde seg såvidt som presidentkandidat i forkant av 2000-valget.
VENSTRESIDEN VIL HA HILLARY-SVAR. Ikke overraskende begynner spørsmålene internt i Det demokratiske partiet å reise seg rundt deres første bekreftede presidentkandidat. Ved valget i 2008 stilte Hillary Clinton som en representant for sentrum, hakket til høyre for Obama, for eksempel når det gjelder utenrikspolitikk. Nå ønsker venstresideaktivister i Iowa mer kjøtt på beinet når det gjelder Clinton sine standpunkter i de forskjellige stridstemaene i politikken. Hittil har ikke budskapet til den tidligere førstedamen skremt dem vekk. «It’s a good sign, but these are just the first few days. What is going to really matter is what happens between now and February», sa en lokal aktivist til The Hill. Det er en utbredt oppfatning om at demokrater langt til venstre håper at Elizabeth Warren skal stille som presidentkandidat, i det minste som kraft til å utfordre Clinton på saker som typisk er viktig for en venstresidevelger. Det blir nok med drømmen.
Når det gjelder høyresiden er det ikke rolig på den kanten heller for den tidligere førstedamen. En av de fremste strategiene til republikanerne vil være å tegne et bilde av Hillary Clinton som en person uten noe særlig bakkekontakt. Med andre ord: De vil gjøre Hillary Clinton til Mitt Romney. Sistnevnte ble til stadighet nedsablet av demokratene som en lite folkelig figur uten kontakt med vanlige folk. «The most potent message against Clinton is that she doesn’t live an average life, she’s out of touch and doesn’t play by the same set of rules», sier Raj Shah, en politisk strateg i Det republikanske partiet.
RUBIO: – JEG ER MER ERFAREN ENN OBAMA. Mandag kunngjorde senator Marco Rubio (R-Florida) sitt kandidatur som presidentkandidat for Det republikanske partiet. 43-åringen posisjonerer seg som et friskt pust i det republikanske feltet, i motsetning til flere av de tilårskomne kandidatene (se Bush 62, Clinton 67). Dette har en åpenbar nedside, som vi er inne på i White House-audition spalten vår: Han kan bli beskyldt for å være uerfaren i forhold til sine konkurrenter. Nå kontrer Rubio og slår fast at han har mer erfaring enn hva president Barack Obama hadde da han stilte som president i 2008. Rubio peker på hans erfaring fra den lovgivende delstatsforsamlingen i Florida som både speaker, majoritetsleder og majoritetsinnpisker, samt at han også vil ha mer senatorerfaring enn Obama hadde dersom han blir valgt i 2016.
DAGENS ARTIKLER
«This Man Deserves a Pardon» av Dahlia Lithwick (Slate): «DNA testing has been used 329 times now to prove the innocence of people wrongly convicted of a crime. But what happens when there is no DNA evidence to prove someone’s innocence?»
«The Strange Tales of the First Woman to Run for President» av Carol Felsenthal (Politco Magazine): «Before Hillary Clinton, there was Victoria Woodhull.»
Morgenkaffen brygges av redaksjonen og serveres hver morgen, fra mandag til fredag. Trykk her for å abonnere. For å følge oss på den lange veien til Det hvite hus anbefaler vi også «Sirkuset», vårt ukentlige nyhetsbrev om 2016-sirkuset. Vi har også podkast.
