Mer

    Morgenkaffen fredag 10. april: Iran-avtalen engasjerer og Clinton ventes å kunngjøre sitt kandidatur i helgen

    God morgen! Det er fredag 10. april – ukas podkast er publisert – og Mor­gen­kaffen er servert.

    «A source with knowledge of Hillary Clinton’s plans has confirmed that she will officially announce her 2016 presidential bid on Saturday or Sunday. This will be imminently followed by campaign travel.»

    Ifølge Clinton-kildene Business Insiders Hunter Walker har snakket med kunngjør Hillary Clinton sitt presidentkandidatur på enten lørdag eller søndag. Senator Marco Rubio (R-Florida) har en stor kunngjøring på mandag, noe som vil kunne bli overskygget av Hillarys kunngjøring. En republikaner som støtter en annen 2016-kandidat har dermed levert følgende stikk: «Poor Marco, overshadowed again.»

    NYHETER

    Amerikansk ambassadør snart på vei til Oslo? Norge har stått uten amerikansk ambassadør i 559 dager. Nå tyder det på at Minnesota-mannen og Obama-donoren Samuel D. Heins er tiltenkt stillingen. (PS: AmerikanskPolitikk.no var først med saken på norsk).

    Det hvite hus og liberale demokrater motsetter seg Iran-lovgivning fra Senatet. Republikanerne, med støtte fra flere demokrater, har i lengre tid jobbet for å få bedre kontroll over en signert Iran-avtale og sanksjonene mot landet. Komitéleder i Senatets utenrikskomité, Bob Corker (R-Tennessee), har sammen med demokraten Robert Menendez (D-New Jersey) skrevet et utkast som krever at Obama sender Iran-avtalen til Kongressen for godkjenning før sanksjonene mot landet blir fjernet. Utenrikskomiteen skal etter planen stemme over forslaget neste uke. Forslaget møter derimot motstand fra Det hvite hus og andre demokrater i Kongressen. Minoritetsleder i Huset, Nancy Pelosi (D-California, 12. distrikt) og senator Barbara Boxer (D-California), sier en votering i Senatet vil skade det diplomatiske arbeidet som er helt nødvendig for å få på plass en avtale. Liberale grupper har også truet med politiske gjengjeldelser mot demokrater som støtter forslaget. Motstanden har derfor gjort at et vetosikkert antall stemmer i Senatet ikke er like sikkert som det var tidligere i uken da Chuck Schumer (D-New York) gav sin støtte til forslaget. Flere demokratiske medforfattere til forslaget ønsker nå å myke opp og gi Obama større fleksibilitet til å redusere sanksjonene uten godkjenning fra Kongressen. Det hvite hus har hele tiden vært imot forslaget fra Senatet, og truet allerede i februar med å legge ned et veto. Den religiøse lederen i Iran, Ayatollah Khamenei, sier på sin side at sanksjonene må fjernes i det en avtale er signert. Irans president, Hassan Rouhani, har imidlertid sagt at sanksjonene må fjernes når avtalen er implementert. Obama og utenriksminister John Kerrys holdning er at sanksjonene gradvis fjernes etter hvert som Iran overholder sin del av avtalen. Alt dette i sterk kontrast til en rekke medlemmer i Kongressen, som selv ønsker å bestemme når sanksjonene eventuelt skal fjernes.

    I en annen betent utenrikspolitisk sak uttaler Obama at han snart vil bestemme seg for om Cuba skal fjernes fra listen over statlige sponsorer til terrorisme. Utenriksdepartementet har nylig avsluttet sin evaluering av dette. Obama er for tiden på rundreise i Latin-Amerika, og skal delta på et toppmøte for statsledere i den vestlige hemisfæren. I natt møtte også USAs utenriksminister John Kerry sin cubanske kollega. Det første møte på mer enn 50 år mellom landenes toppdiplomater.

    SIRKUSET

    Sjekk ukas #ampolcast for en prat om Rand Paul, Hillary Clinton og 2016-sirkuset.

    En ny kandidat har meldt seg hos demokratene. Den tidligere Rhode Island-guvernøren og -senatoren, Lincoln Chafee, sendte torsdag ut en videomelding og annonserte at han aktivt utforsker muligheten til å stille som presidentkandidat. Chafee, som overasket de fleste med sin kunngjøring, sier at han ser med stor bekymring på utviklingen i Midtøsten og Nord-Afrika og sier det trengs stødig styring og godt diplomatisk håndsverk for å håndtere situasjonen. I et telefonintervju med CNN, sier Chafee at en enhver som stemte for Irak-krigen automatisk burde diskvalifiseres som presidentkandidat. På et spørsmål om han vil gjøre Irak-krigen til et tema i 2016-valgkampen mot Clinton, svarer han enkelt og greit, «Yes, that’s one of our big differences». I videoannonseringen gav han også skryt til Obama for hans håndtering av økonomien etter finanskrisen. Så – hvem er Chafee? Som sagt er han tidligere senator og guvernør. Inntil 2007 var han republikaner, men han gikk ut av partiet i 2007, ble uavhengig, og meldte seg senere som demokrat i 2013. Han valgte å ikke stille som gjenvalg som guvernør etter å ha blitt rangert som en av de mest upopulære guvernørene i USA. Sagt på en annen måte: Gjenvalgssjansene var små.

    Ted Cruz håver inn penger – på en helt ny måte. Senatoren var den første kandidaten som offisielt hoppet inn i 2016-kappløpet, og har samlet inn over 30 millioner dollar på en uke. Det er til sammen fire Super PACs som har samlet inn penger til Cruz. Disse fire gruppene står likevel samlet og har henholdsvis navnene ‘Keep the Promise’, ‘Keep the Promise 1’, ‘Keep the Promise 2’ og ‘Keep the Promise 3’. Grunnen til at man har fire ulike Super PACs, istedenfor en stor, er å gi donorene større kontroll på hvordan gruppene bruker pengene. Donorer kan dermed gi penger til den type aktivitet de ønsker Super PACen skal utføre og utfører, for eksempel datainnsamling, TV-reklamer eller grasrotorganisering.

    Bloomberg Politics, som først rapporterte om den nye måten å organisere Super PACs på, skriver at hver gruppe vil ha hovedstøtte fra en donorfamilie. Ifølge skattepapirer skal ‘Keep the Promise 1’ være tilknyttet Mercer-familien fra Long Island. Siden 2012 har familien gitt nærmere 15 millioner dollar til republikanske kandidater og Super PACs. Familien har vært innflytelsesrik gjennom å støtte kandidater utenfor etablissementet hos republikanerne og mer konservative kandidater – slik som Ted Cruz. I 2014 var Robert Mercer den fjerde mest generøse donoren til konservative formål og kandidater. Cruz har ikke bare sikret seg finansiell støtte fra en rik donorfamilie, men han samlet også inn fire millioner dollar gjennom små donasjoner på mindre enn 100 dollar.

    De store summene Cruz til nå har samlet inn gjør ham mye mer konkurransedyktig enn hva man trodde på forhånd. Faktisk har ingen kandidater, noensinne, samlet inn så mye penger så kort tid etter kunngjøringen. Flere andre kampanjer skal ha planlagt å samle inn mellom 20 og 30 millioner dollar samlet sett gjennom primærvalgene. Innsamlingstakten til Cruz gjør at de andre kandidatene må revurdere sin egen innsamlingskapasitet og -metode. Dette beviser også den finansielle styrken som ligger hos de mer konservative som ikke ønsker at en moderat kandidat (Bush) vinner nominasjonen nok en gang.

    Super PAC for Marco Rubio er klar. Det er ventet at Rubio vil annonsere kandidaturet sitt på mandag, og torsdag ble ‘Conservative Solutions PAC’ opprettet til støtte for ham. Med seg på laget har gruppen en rekke veteraner i det republikanske valgkampmaskineriet. Gruppen vil bli ledet av J. Warren Tompkins, som har jobbet hos South Carolina-kampanjene til Ronald Reagan, George H. W. Bush, George W. Bush, og Mitt Romney. Selv om Tompkins har sin politiske erfaring fra South Carolina, er støtte fra staten velkjent for Rubio. Blant de første som støttet Rubios senatskampanje utenfor Florida i 2010 var daværende South Carolina-senator Jim DeMint. Finansielt vil primærvalgkampkampanjen til Rubio i hovedsak støtte seg til foretningsmannen Norman Braman. Han har bekreftet at han kan gi så mye som 10 millioner dollar til Rubios Super Pac.

    Jim Webb markerer seg. På et arrangement ved Universitet i Chicago snakket den tidligere Virginia-senatoren om hans utenrikspolitiske erfaring, og kritiserte indirekte både Bill og Hillary Clinton. “We really have not had a clear strategic doctrine since the end of the Cold War. I would say particularly since about 1993,”. 1993 var året da Bill Clinton ble innsatt som president, og Webb har tidligere erfaring fra Reagan-administrasjonen. Hillary Clinton har vært utsatt for hard demokratisk kritikk fordi hun stemte for Irak-krigen og det var en av hovedårsakene til at hun tapte til Barack Obama i 2008. Webb siterte derfor sin egen kronikk fra 2002 hvor han skrev at en krig i Irak ville være en strategisk blunder. Videre stilte han seg kritisk til USAs reaksjon til den arabiske våren og intervensjonen i Libya, en tid hvor Clinton som kjent var utenriksminister. Han nevnte også Myanmar og at landet har åpnet opp og gjennomført politiske reformer de siste årene. I sin bok, ‘Hard Choices’, sa Clinton at åpningen av Myanmar var en av hennes store politiske seire. Webb på sin side sier at han som senator under Bush-administrasjonen jobbet hardt for å bedre forholdene til landet og nevnte at han var den første amerikanske lederen til å besøke Myanmar.

    2016-trackeren til Amerikansk Politikk ligger Jim Webb sist av de potensielle demokratiske kandidatene med skarve 1,8% oppslutning. Han har derfor en formidabel jobb foran seg, men han sier også at Bill Clinton også hadde oppslutning under 10% da han startet sin valgkamp på 1990-tallet. Webb var den første til å etablere en såkalt granskningskomite for å teste sjansene sine, men han vil trolig vente til senere på våren før han eventuelt annonserer.

    I andre Clinton-nyheter – ved siden av nyheten om den nært forestående kunngjøringen – har den ventende kampanjen hennes hyret inn Googles produktmanager Stephanie Hannon til å lede kampanjens teknologiske utforming. Les mer om ansettelsen hos Amerikansk Politikk her. Samtidig som staben rundt Clinton begynner å ta form begynner man også å danne seg et bilde av hvilken type kampanje Clinton skal drive. Hun har i lang tid slitt med store forsamlinger hvor hun vært tett knyttet til manus og vært lite engasjerende. I de tidligere valgstatene vil hun derfor avholde mindre møter hvor hun kan snakke med velgerne i et mer intimt miljø. Samtidig viser nye meningsmålinger at Clintons ledelse i forhold til sine republikanske utfordrere minsker i flere nøkkelstater. I Colorado leder Rand Paul over henne 44-41, mens hun ligger likt med Marco Rubio, Mike Huckabee, Scott Walker og Ted Cruz. Hun har en liten ledelse mot Jeb Bush og Chris Christie. I Iowa ligger de ulike republikanske kandidatene likt mot Clinton. I Jim Webbs hjemstat Virginia, leder hun imidlertid relativt komfortabelt. 47-41 er tallene målt mot Bush og 47-43 mot Paul. Ifølge Peter Brown, som utfører meningsmålingene for Quinnipiac University, tyder tallene på at det republikanske feltet driver en bedre valgkamp mot henne nå, enn for noen måneder siden.

    DAGENS ARTIKLER

    «The G.O.P. Presidential Field Looks Chaotic. It’s Not» av Nate Cohn (The New York Times): «The 2016 Republican candidates can already be sorted into roles that tell us a lot about their chances of winning the nomination.»

    «The Tim Scott Primary» av Sarah Mimms (National Journal): «South Carolina’s new «kingmaker» is about to get a lot more popular among GOP presidential candidates.»

    «The Left Is Building a Movement of Movements to Pressure Hillary» av Emily Greenhouse (Bloomberg Politics): «With Elizabeth Warren declining to run, progressives are taking matters into their own hands—with her platform, and her support.»


    Morgenkaffen brygges av redaksjonen og serveres hver morgen, fra mandag til fredag. Trykk her for å abonnere. For å følge oss på den lange veien til Det hvite hus anbefaler vi også «Sirkuset», vårt ukentlige nyhetsbrev om 2016-sirkuset.

    Johan Hansen
    Johan Hansen
    Bachelorgrad i politikk, internasjonale studier og samfunnsøkonomi fra Universitetet i Melbourne. Praktikant for AmerikanskPolitikk.no våren 2015.

    Les også