Mer

    Morgenkaffen onsdag 11. mars: Hillary svarte, men saken ruller videre

    God morgen! Det er onsdag 11. mars, og Mor­gen­kaffen er servert.

    «If talks collapse because of Congressional intervention, the United States will be blamed, leaving us with the worst of all worlds. Iran’s nuclear program, currently frozen, would race forward again.»

    Visepresident Joe Biden er langt fra fornøyd med det åpne brevet signert av 47 republikanske senatorer med adresse Iran.

    NYHETER

    STRIDEN OM IRAN-BREVET FORTSETTER. Som dagens sitat viser, har allerede visepresident Joe Biden uttalt seg om det åpne, republikanske brevet om forhandlingene rundt atomprogrammet til Iran. Også den 2016-aktuelle senatoren Bernie Sanders (I-Vermont) har tent på alle pluggene i denne saken og beskylder republikanerne for regelrett krigshissing. «My Republican friends seem to be itching for that war. When you sabotage the effort to reach a peace agreement by the leader of the United States of America — the man who is charged with dealing with foreign policy — that, to me, is really unspeakable.»

    På den andre siden av midtgangen i Senatet sitter mannen bak det åpne brevet, Tom Cotton (R-Arkansas), og er mildt sagt irritert over visepresident Bidens uttalelser i etterkant av brevet. «If Joe Biden respects the dignity of the institution of the Senate he should be insisting that the president submit any deal to approval of the Senate, which is exactly what he did on numerous deals during his time in Senate». Louisiana-guvernør og mulig republikansk presidentkandidat i 2016, Bobby Jindal, har på sin side bedt Biden om å komme med en uforbeholden unnskyldning til Cotton.

    OBAMA KRAFTIG UT MOT WISCONSIN-LOVGIVNING. Det skjer ikke hver dag at Det hvite hus går hardt ut mot lovgivning som gjøres lokalt i delstatene, men i går gjorde president Barack Obama et unntak. Han stilte seg kritisk til at Wisconsin, staten der Scott Walker (R) er guvernør, har innført «right to work»-lovgivningen som opphever uorganiserte arbeideres plikt til å likevel betale en avgift på lønnsslippen til arbeiderstakerorganisasjonen. «I’m deeply disappointed that a new anti-worker law in Wisconsin will weaken, rather than strengthen, workers in the new economy. Wisconsin is a state built by labor, with a proud pro-worker past», sa Obama. Det er nok ikke til å stikke under en stol at uttalelsen til Obama har et innslag av partipolitikk i seg, ettersom Walker stadig vinner terreng i det tette republikanske feltet forut for presidentvalgkampen i 2016. På AmerikanskPolitikk.no sin 2016-tracker ligger Scott Walker på andreplass bak Jeb Bush.

    VARSLER LYNCH-NOMINASJON NESTE UKE. Senatets majoritetsleder, Mitch McConnell (R-Kentucky) annonserte i går at nominasjonen av Loretta Lynch som justisminister kan bli behandlet i løpet av neste uke. Lynch er ventet å få støtte fra nok republikanere til å få embetet etter Eric Holder, som har hatt justisministervervet siden 2009, og dermed bli den andre kvinnen i historien til å fylle vervet.

    INNFØRER SANKSJONER MOT VENEZUELA. Som en fordømmelse av Venezuelas stadige brudd på menneskerettigheter og nedbygging av demokratiet, innfører Det hvite hus nye sanksjoner overfor Venezuela. Dette omfatter blant annet nektet innreise til USA for venezuelanske forretningsfolk. I tillegg oppfordrer Obama-administrasjonen Venezuela til å frigi politiske fanger i landet.

    SIRKUSET

    HILLARY CLINTON SVARTE OM SERVERGATE. Den siste uken har presset på Hillary Clinton vært stort, etter at New York Times forrige mandag avslørte at hun hadde brukt sin private epost – på en privat server – mens hun var utenriksminister. Foruten en enslig tweet har det vært stille fra hovedpersonen, helt til hun i går tok bladet fra munnen under en pressekonferanse i FN-byggningen i New York.

    Se hele pressekonferansen her: (Morgenkaffen fortsetter under videovinduet)

    Der forklarte Clinton at hun valgte å bruke sin private epostadresse rett og slett fordi det ville vært enklere slik, som hun selv sa det, og at dette var klarert med stabsadministrasjonen. Hun ville slippe å ha to kontoer å supplere med, og flere enheter å ta med seg rundt. Dessuten, sa Clinton, så var mesteparten av den jobbrelaterte korrespondansen med ansatte i statsadministrasjonen, noe som betyr at epostene uansett ble automatisk lagret på servere tilknyttet de føderale myndighetene. Hun sa også at hun ikke sendte klassifisert informasjon i disse epostene. Kort og godt: «Stol på meg.»

    I etterpåklokskapens lys sa hun at hun ville gjort dette annerledes i dag, dersom hun visste hvor mye bråk det ville bli. Clinton anslo at det ble sendt omtrent 60 000 eposter i perioden hun var utenriksminister, og at cirka halvparten av disse – 30 000 – har vært av en privat karakter som ikke er av offentlighetens interesse, og som følgelig har blitt slettet… Resten av epostene har hun overlevert til utenriksdepartementet for publisering.

    Reaksjonene lot ikke vente på seg etter pressekonferansen. Ikke alle er like fornøyde med svarene den tidligere førstedamen gav, og denne saken ruller videre.

    MINDRE POSITIVT OM HILLARY I SOSIALE MEDIER. Data som BuzzFeed har fått tilgang til fra Facebook viser at interaksjonen om Hillary Clinton har blitt merkbart mindre positiv etter at epost-saken sprakk i forrige uke. Mens kommunikasjonen om Hillary på Facebook har vært stabilt med litt over 50 prosent positiv omtale siden nyttår, snudde bildet seg idet saken ble kjent. 7. mars var 50 prosent av omtalen klassifisert som negativ, mens 46 prosent av omtalen var positiv.

    Likevel – og nettopp på grunn av den negative omtalen – tyder mye på at vi er svært nærme en annonsering av Clintons 2016-kandidatur. Kanskje allerede i april.

    VELGERNE VIL HA ENDRING I 2016. MEN IKKE CHRISTIE. I en spørreundersøkelse utført for NBC og Wall Street Journal svarer nesten 60 prosent av de spurte at de ønsker en signifikant forandring i politikken etter 2016-valget. For Jeb Bush og Hillary Clinton er ikke dette nødvendigvis godt nytt. Henholdsvis 27 og 44 prosent av de spurte mener at de to kandidatene som ligger best an til å vinne primærvalgene i sine respektive partier representerer ny og visjonær politikk for USA. Ikke overraskende er for begge kandidatene større tro på at de står for en visjonær politikk innad i eget parti, enn hos motstanderpartiet.

    Den samme undersøkelsen viser at blant de republikanske velgerne, er Donald Trump (ikke overraskende) den mest upopulære kandidaten til presidentembetet i egne rekker. Dog er det muligens noe mer overraskende at Chris Christie kommer på andreplass på den frynsete topplisten. Hele 57 prosent av velgerne kunne ikke tenke seg at New Jersey-guvernøren blir republikanernes presidentkandidat.

    DAGENS ARTIKKEL

    «Reality Bites» av John Dickerson (Slate.com): «Do we want a president who deals with the world as it should be or a president who operates in the world as it is? That is the question raised by the revelations of Hillary Clinton’s use of a private email account during her time as America’s top diplomat—and her response to it. How she responds will tell us something about what her presidency would look like.»


    Morgenkaffen brygges av redaksjonen og serveres hver morgen, fra mandag til fredag. Trykk her for å abonnere. For å følge oss på den lange veien til Det hvite hus anbefaler vi også «Sirkuset», vårt ukentlige nyhetsbrev om 2016-sirkuset.

    Kim Arne Hammerstad
    Kim Arne Hammerstad
    Studerer sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen. Praktikant for AmerikanskPolitikk.no våren 2015.

    Les også