God morgen! Det er torsdag 19. februar, og Morgenkaffen er servert.
«Wimps. Snowing in DC and they close the government. Imagine if the rest of the country closed when it snowed».
Kongressmann Jason Chaffetz (R-Utah, 3. distrikt) på Twitter, etter at de føderale myndighetene stengte dørene på grunn av snø tirsdag.
#AMPOL-NYTT
Tirsdag annonserte Obama-administrasjonen at de for første gang vil tillate salg av bevæpnede droner til allierte land. Slik eksport til allierte vil vurderes på en «case-by-case basis», skriver Utenriksdepartementet. Beslutningen om å tillate dronesalg vil kunne hjelpe USAs allierte i Midtøsten i kampen mot ISIL og mot andre terrornettverk. Annonseringen kommer kun to uker etter at Jordans Kong Abdullah besøkte USA og angivelig ba Obama om å få kjøpe ubemannede, amerikanske overvåkningsdroner som kunne hjelpe Jordan i kampen mot ISIL. USAs utenriksdepartement presiserte at USA ikke vil selge luftfartøy til andre land, og at eventuelle kjøpere må garantere at fartøyene ikke blir brukt til ulovlig overvåkning eller ulovlig maktbruk mot egne befolkninger. Dronene skal kun brukes i militære operasjoner med internasjonal støtte, som i selvforsvarsoperasjoner. Beslutningen om å tillate salg av droner er blitt etterlyst fra republikansk hold. Etter ISIL-videoen som viser en jordansk pilot bli brent levende ble publisert, uttalte representant Duncan D. Hunter (R-California, 52. distrikt), som sitter i Husets komité for væpnede styrker, at det er avgjørende for kampen mot ISIL at USA selger droner til Jordan. Hunter møtte Kong Abdullah under hans USA-besøk, og skrev etterpå i et brev til Obama at «Jordan har bedt om spesifikke ressurser, inkludert ammunisjon. Gitt våre fellesinteresser og vårt sterke forhold, er det kritisk at vi gir Jordan støtten som trengs for å slå Den islamske staten».
Obama-administrasjonen benytter et lenge planlagt toppmøte for verdensledere i Washington til å diskutere kampen mot terror og voldelig ekstremisme. Over 60 nasjoner er representert på det tre dagers lange møtet. President Obama er ventet å tale ved to anledninger, og vil fokusere på måter å forhindre radikalisme i USA og på verdensbasis. En måling utgitt mandag viser redusert oppslutning for Obamas håndtering av ISIL-terroren og for utenrikspolitikken hans generelt. Dette er ifølge The Hill et resultat av henrettelsene ISIL har gjennomført de siste ukene, samt dødsfallet til det amerikanske gisselet, Kayla Mueller. Det hvite hus klargjorde at fokuset i diskusjonene på møtet vil ligge på ikke-militære måter å bekjempe ekstremisme, og at dette er en oppgave som er fått større viktighet etter terrorangrepene i Paris og København.
En ny trend preger måten Kongressen håndterer spørsmålet om autoriseringen (AUMF) av maktbruk i kampen mot ISIL. I tidligere kriger har Kongressens behandling av utenrikspolitikk, og særlig av maktbruk som utenrikspolitisk middel, vært preget av lovgiveres distanse fra slagmarken. Denne distansen er ikke lenger toneangivende; flere veteraner som har tjent både i Afghanistan og Irak sitter nemlig nå som lovgivere, og preger Kongressens AUMF-arbeid med en sjelden kjennskap til den militæroperasjonelle siden av saken. I dag tjener 26 veteraner fra Afghanistan og Irak i Senatet og i Representantenes hus. Disse er blant de viktigste stemmene i debatten som pågår om AUMF, da flere veteraner sitter i komiteer som håndterer militære problemstillinger. Kongressmedlem Tulsi Gabbard (D-Hawaii, 2. distrikt) tjente i Irak, og mener det er bekymringsfullt at beslutningstakere ikke har nok kjennskap til utenrikspolitikk. Hun har ifølge New York Times stilt spørsmål ved hvorvidt «vårt lands ledere og de i posisjoner til å fatte disse beslutningene virkelig forstår konsekvensene av beslutningene de tar». Leder for foreningen Iraq and Afghanistan Veterans of America, Paul Rieckhoff, mener veteranenes bidrag til Kongressen er viktig: «De forstår at det er lett å gå til krig og at det er vanskelig å ende krigen, og de forstår de langsiktige effektene på en helt ulik måte. Det er spesielt viktig når presidenten selv ikke er veteran».
2016-NYTT
Tidligere Florida-guvernør Jeb Bush (R) holdt onsdag sin første tale om utenrikspolitikk som potensiell presidentkandidat. Bushs primære formål med talen synes å ha vært å kontrastere sin utenrikspolitiske visjon med Obamas utenrikspolitikk, samt å distansere seg fra utenrikspolitikken ført av faren George H.W. Bush og broren George W. Bush. I talen gjorde han det klart at han står på egne ben også utenrikspolitisk, og at han ikke er knyttet til utenrikspolitikken ført av faren og broren. «I am my own man, and my views are shaped by my own thinking and own experiences» presiserte han.
Det var knyttet store forventninger til hva Bush ville si om Irak, da både hans bror og hans far har initiert hver sin militæroperasjon i landet. Onsdag medga Bush at det ble gjort feil før og under invasjonen av Irak i 2003. Bush utdypet med at informasjonen om masseødeleggelsesvåpen viste seg ikke å være riktig, og at USA ikke hadde evnet å «create an environment of security» i Irak etter at Saddam Hussein ble styrtet. På samme tid kalte Bush det som ble omtalt som «the surge» i Irak som «one of the most heroic acts» av en amerikansk president. Her valgte Bush å gå over i kritikk av Obama.
Ifølge Bush, er Obama ansvarlig for å ha skapt et vakuum i Irak som har latt ikke-statlige terrorgrupper som IS blomstre. Videre hevdet han at USAs posisjon i det internasjonale samfunnet er blitt svekket under Obama-administrasjonen; «Vi har mistet våre venners tillit (…) Vi inspirerer definitivt ikke lenger frykt i fiendene våre. Den store ironien i Obamas presidentskap er denne: En som kom inn med løftet om større engasjement i verden har ført til at USA har mindre innflytelse i verden», sa han.
Talen har ikke blitt så godt mottatt i amerikanske medier. Flere har hengt seg opp i feilstegene, slik som Vox: «6 cringeworthy moments in Jeb Bush’s foreign policy speech»
En undersøkelse av de sittende lovgivernes historie når det gjelder stemmegivning, finner at tre av republikanernes 2016-håpefulle er på listen over lovgivere med høyest fravær fra avstemninger. Senator Marco Rubio (R-Florida) topper Senatets fraværsliste med hele 8,3 % fravær. Dette vil si at han har vært fraværende på 99 av 1,198 avstemninger. Rubios fraværsprosent er dermed fire ganger høyere enn gjennomsnittet blant senatorene. Også senator Ted Cruz (R-Texas) er å finne på listen, med 6,32 % fravær. Dette plasserer ham på femteplass. Cruz har kun sittet som senator siden januar 2013, og har dermed hatt muligheten til å delta på 712 avstemninger. Det har vært spekulert i hvorvidt Lindsey Graham (R-South Carolina) vil stille til presidentvalg i 2016, og også han er å finne på fraværslisten. Han har en fraværsrate på 4, 42 %, og lander dermed på 8. plass blant senatorene. Blant kongressmedlemmene i Representantenes hus, har John Conyers (D-Michigan, 13. distrikt) høyeste fraværsrate med 16,34 %. Oversikten viser at republikanske senatorer har høyere fraværsrate enn demokratiske senatorer.
Det hemmelige møtet mellom mellom senator Elizabeth Warren (D-Massachusetts) og tidligere utenriksminister Hillary Clinton (D) i desember, anses blant Clinton-loyale som å ha vært fordelaktig for Warren. Under møtet ba Clinton om forslag og policy-ideer fra Warren. Hun ba imidlertid ikke om offentlig støtte fra senatoren. En Clinton-alliert uttalte onsdag at Warren hadde alt å vinne på å delta på møtet. For Warren, som gjentatte ganger har avvist spekulasjonene om at hun vil stille som presidentkandidat, kan det være fordelaktig å ha møtt med Clinton, da hun dermed kan påvirke valgkampen. Det er ventet at slik påvirkning vil skje i form av Warrens posisjonering i saker som økonomisk reform, der Clinton ofte kritiseres for å være for nært knyttet til Wall Street. På dette punktet vil de dermed ha motstridende posisjoner. Dette blir en utfordring for Clinton. “It’s a delicate balance, because going too far left risks losing the center. But it’s doable», sa den Clinton-allierte, som også hevdet at de to kvinnene trolig er enige på flere felt enn de er uenige.
Det er imidlertid ikke kun Warren som hadde noe å vinne på et møte med Clinton. Trolig var det også en avgjørende fordel for Clinton å knytte bånd med Warren; Adam Green, grunnlegger av the Progressive Change Campaign Committee (PCCC), mener at dersom en demokratisk kandidat skal kunne vinne valget i 2016, må det drives valgkamp rundt Warrens økonomiske budskap om «Social Security benefits, a national goal of debt-free college and stopping Wall Street banks from wrecking our economy again”. The New York Times skriver at Clinton, som arrangerte møtet i desember, ønsker Warrens støtte, og at hun ønsker innsikt fra Warren på saker som viktige for den demokratiske venstresiden – som inntektsulikhet. Det vil være avgjørende for Clinton å utarbeide en økonomisk plattform som er tiltalende for partiets populistfløy og arbeiderklasse, men som ikke støter allierte i næringslivet. Clintons møte med Warren synes å vise at Clinton anser Warrens støtte som en viktig brikke for å få oppslutning nettopp på dette feltet.
DAGENS UTVALGTE ARTIKKEL
«WHIP LIST: Dems skipping Netanyahu speech» av Mike Lillis (The Hill): I forkant av den mest kontroversielle talen noen utenlandsk nasjonal leder har holdt for en samlet amerikansk kongress, planlegger demokrater å stå over møtet. Blant dem er videpresident Joe Biden. Biden har hevdet at en fullbooket timeplan er årsaken til at han ikke vil være til stede på møtet. Andre demokrater har valgt å stå over møtet som en protest mot det de anser som et angrep på President Obama. «Democrats face a difficult decision on whether to attend the address. Many will want to show support for the White House but will be wary of snubbing the leader of an important U.S. ally. Here is a list of the Democrats who are planning to skip the speech and those who are planning to go«. LINK
Morgenkaffen brygges av redaksjonen og serveres hver morgen, fra mandag til fredag. Trykk her for å abonnere. For å følge oss på den lange veien til Det hvite hus anbefaler vi også «Sirkuset», vårt ukentlige nyhetsbrev om 2016-sirkuset.