Mer

    Morgenkaffen fredag 13. februar: Obama med selfiestang, mer om ISIL-resolusjonen, og Ash Carter er godkjent av Senatet

    anigif_enhanced-31304-1423724429-17God morgen! Det er fredag 13. februar, og Mor­gen­kaffen er servert.

    «Thanks, Obama.»

    I fjor stilte Obama opp hos komiker og skuespiller Zach Galifianakis i hans humorprogram «Between Two Ferns» for å få folk til å tegne helseforsikring. I år bruker han selfiestang, prøver å dyppe kjeks i melk, og øver på hoppskudd for å minne (unge) folk om at fristen for å kjøpe forsikring går ut 15. februar. Se videoen (og GIFene!) hos Buzzfeed.

    #AMPOL-NYTT

    Ash Carter ble i går godkjent med solid margin av Senatet som Obamas nye forsvarsminister. Hallvard Notaker har allerede oppdatert Store Norske Leksikons artikkel om det nye medlemmet i Obama-administrasjonen.

    Huset vedtok Keystone XL-rørledningen. Etter at Senatet nylig vedtok å bygge oljerørledningen som vil gå fra Canada, har også Huset vedtatt bygging. 29 demokrater stemte også for og forslaget ble vedtatt 270 mot 152. Byggingen av rørledningen har vært en omstridt sak i amerikansk politikk i flere år etter Obama-administrasjonen har stanset bygging til nå pga miljøhensyn og har ønsket ytterligere utredninger av miljøeffekter. Ettersom oljeprisen har falt dramatisk siden rørledningen ble en politisk sak, vil trolig effektene i energimarkedet være mindre nå enn da oljeprisen var over 100 dollar fatet. Obama har sagt at han vil legge ned veto, det vil i så fall være hans første veto siden 2010.

    Homeland Security-kampen fortsetter. Speaker John Boehner (R-Ohio, 8. distrikt) gikk hardt ut mot demokratene onsdag, men demokratene står på sitt. President Obamas avgjørelse om å begrense utsendelser av illegale innvandrere har skapt politisk uro i Washington, D.C de siste månedene. Det er Department of Homeland Security (DHS) som har dette ansvaret, og deres finansiering løper ut i slutten av februar. Demokratene ønsker en såkalt «clean funding bill», som tilsier at DHS får finansiering uten nye retningslinjer. Republikanerne på sin side ønsker å finansiere DHS med en rekke tillegg som nekter DHS å utføre Obamas innvandringsordre. Representantenes hus har vedtatt sitt finansieringsforslag, men demokratene stopper prosessen i Senatet. Selv om republikanerne har flertall i begge kamrene trenger man 60 stemmer for å stoppe en fillibuster og komme til en votering av selve lovforslaget. Republikanerne har derfor en matematisk utfordring, og sliter med å finne en løsning. Demokratene fortsetter presset mot en rekke pålegg i finansieringen og er sikker på at republikanerne tilslutt må tilby en «clean funding bill». Republikanerne i Huset ønsker at Senatet skal fjerne muligheten til å bruke fillibusteren, slik Senatet for et par år siden gjorde for nominasjoner. En slik løsning skal imidlertid ikke være aktuelt. 27 stater har saksøkt Obama for innvandringsordenen og en Texas-dommer er ventet å komme med sin avgjørelse om kort tid. Om han gir rødt lys til Obamas ordre kan det gi republikanerne et kortsiktig rom til å vedta en «clean funding bill». Avgjørelsen fra Texas-domstolen, uansett utfall, kan gå videre i rettssystemet og opp i Høyesterett.

    Høyesterettsdommer Ruth Bader Ginsburg sier USA er klar for likekjønnet ekteskap. I et intervju med Bloomberg uttaler hun at USA har vist en økende aksept for homofile og at det ikke vil være en stor justering for amerikanere om Høyesterett vil si at likekjønnet ekteskap er en konstitusjonell rett. 36 stater (samt DC) har nå vedtatt at likekjønnet ekteskap skal være lovlig. Dette til tross for at enkelte dommere i Alabama har nektet å vigsle homofile, og etter at Ted Cruz har introdusert nok lovforslag mot likekjønnet ekteskap. Høyesterett vil i juni avgjøre om det er en konstitusjonell rett også for homofile å kunne gifte seg. Ginsburg sa også at Obamas helsereform vil være en av de tingene Obama vil huskes for, men ville ikke kommentere den pågående saken som nå er oppe i Høyesterett om Obamacare. Høyesterettdommeren, som nå er 81 år gammel, sier også at hun ikke har planer om å pensjonere seg. Hadde hun gjort det nå hadde det åpnet opp en mulighet for å erstatte henne med en yngre liberal dommer nominert av Obama. Hun kan derfor ende opp med å pensjonere seg med en republikaner i Det hvite hus, som da vil nominere en langt mer konservativ kandidat.

    Senatets finanskomité sender skatteforslag til votering. Etter tverrpolitisk enighet i komiteen vil Senatet stemme over flere mindre skatteendringer. Amerikanske politikere ønsker en større skattereform for å forenkle det etterhvert kompliserte skattesystemet, likevel blir nå 17 mindre forslag sendt ut. Disse forslagene er konkrete og målrettede mot spesifikke industrier. Et av forslagene vil kreve at IRS (Skatteetaten) må informere veldedige organisasjoner om organisasjonene står i fare for å miste skattefradrag pga de ikke har levert inn papirarbeid. Et annet forslag vil halvere skatten for mikrobryggerier fra 7 dollar til 3,5 på de første 60, 000 tønnene med øl. Ifølge komiteeformann, senator Orrin Hatch (R-Utah) vil arbeidet med disse forslagene være en god mal for ytterligere arbeid med en større skattereform. Disse forslagene har blitt sendt til votering fordi det har vært enighet hos begge partier, uten stor motstand, og at de er betalt for (provenynøytral).

    2016-NYTT

    Senator Marco Rubio (R-Florida) skaper litt avstand mellom seg selv og Jeb Bush. I et intervju sier Rubio at han aldri har jobbet for Bush. Siden 1990-tallet har Bush og Rubio hatt et respektfullt forhold, hvor de har lovprist og støttet hverandre. Nå som begge to høyst trolig vil prøve å bli republikanerens presidentkandidat prøver Rubio å skape sin egen profil, bortifra en Bush-protegé. Ettersom begge to har sin base i Florida, vil de i stor grad kjempe om de samme donorene, staben og velgerne. Rubio uttaler likevel at det er rom for begge to og at han har en annen base med forskjellige støttespillere både økonomisk og politisk.

    David Axelrod tror ikke Elizabeth Warren kan slå Hillary Clinton. Den tidligere rådgiveren for Barack Obama, sier både at Warren ikke vil kaste seg inn i 2016-kampen, og at hun ikke har mulighet til å slå Clinton. I et radiointervju uttaler Axelrod, som er på bokturne med sin nye bok «Believe: My Forty Years in Politics», at Warren prøver å styre retningen til Det demokratiske partiet. «Jeg kjenner Elizabeth Warren god, og min magefølelse er at hun ikke vil stille. Jeg tror hun prøver å påvirke retningen til partiet, og du har mer innflytelse som en potensiell kandidat, enn om du står utenfor. Hun sier hun ikke vil stille som presidentkandidat, og pirrer folk med det, fordi det vil gi henne mer påvirkningskraft». Axelrod sier også Clinton er den i vår levetid som har vært best posisjonert for nominasjonen i sitt eget parti. Han tror heller ikke Clinton tids som utenriksminister vil ha negativ betydning, «Det var flere viktige fremskritt på hennes vakt,…, som inkluderte samling av en internasjonal koalisjon under finanskrisen og for våpenkontroll, samt sørge for at at var åpne forsyningslinjer til troppene i Afghanistan. Valgkampen vil ikke handle om dette».

    Scott Walker i London. En uke etter Chris Christie snublet med en vaksinekommentar i London, er også Walker uheldig når han i London ble spurt om evolusjon. Walkers offisielle formål i London er å bedre de bilaterale handelsforbindelsene mellom Wisconsin og Storbritannia. Men slike utenlandsturer blir også brukt for å øke den utenrikspolitiske erfaringen til guvernører som Walker. Bobby Jindal ble også latterliggjort av den britiske statsministeren David Cameron, da han uttalte at det var såklate ‘no-go zones’ for ikke-muslimer i Vest-Europa. Når Walker blir spurt om evolusjon etter en Q&A avviker han å svare og sier at det er et spørsmål politikere ikke bør involvere seg i. Republikanske presidentkandidater og partiet generelt har vært under et konstant press fra demokrater og media for sine holdninger til vitenskap, og spørsmålet om evolusjon dukker stadig opp. Talsperson for Det demokratiske partis nasjonale komité, Mo Elleithee, koser seg derimot på Walkers vegne. «Vil noen andre av GOPs presidentkandidater dra til London? Isåfall, si ifra til oss. DNC er mer enn glad for å ta reiseregningen».

    Walker dukket også unna et spørsmål om Storbritannias innsats mot ISIS, «Det er et av områdene hvor jeg har meninger, og jeg er mer enn villig til å svare på dem når jeg kommer tilbake til USA. Men jeg er trolig gammeldags og har respekt for presidenten, og mener at man ikke burde snakke utenrikspolitikk når man er i utlandet. Dette til tross for at han snakket hos Chatham House, som er en tenketank for internasjonal politikk.

    Joe Biden til Iowa. Selv om det er ventet at visepresident Biden vil stille som kandidat har det vært stille rundt hans potensielle kandidatur. En tur til Iowa er nærmest blitt obligatorisk for alle som ønsker en presidentnominasjon. Biden holdt en tale om administrasjonens økonomiske politikk, og deltok i en debatt om partnerskapet mellom høyskoler og arbeidslivet. Selv om Biden har hatt tett kontakt med tidligere valgkampmedarbeidere har han ikke ansatt nøkkelpersoner for et eventuelt tredje forsøk på å bli demokratenes kandidat. I likhet med Hillary Clinton, ser ikke Biden noen hast med å starte valgkampen. Selv om Biden for åtte år siden allerede hadde offentliggjort kandidaturet sitt, vil han vente så lenge som mulig denne gangen. Dette for å holde fokus på administrasjonens arbeid og ikke bygge opp under Obamas ‘lame duck’-status. Formann i Det demokratiske partiet i South Carolina, Dick Harpootlian, sier Biden er «tøylet, det er begrenset hvor mye han kan gjøre uten å skade Presidenten. Det er en vanskelig balansegang». Clintons utsettelse gjør også at Biden selv kan vente med valgkampen. Likevel sier en tidligere valgkamparbeider for Biden i Iowa, «Jeg tror ikke det er tilfeldig at han kommer til Iowa, i motsetning til for eksempel Arizona, hvor jeg antar at de også har høyskoler». Sålangt er tidligere senator Jim Webb ( -Virginia), den eneste demokraten som har tatt formelle steg mot 2016.

    Rand Paul kan møte problemer i utenrikspolitikken. Nå som president Obama søker Kongressens godkjenning for fortsatt krigføring mot ISIS, tvinges Rand Paul til å snakke utenrikspolitikk før primærvalgene. Et av områdene hvor det er størst forskjell mellom Paul og andre i det republikanske partiet er utenrikspolitikk. Paul har ofte blitt kritisert for sin aversjon mot amerikansk intervensjon i krigssoner og blitt kalt isolasjonistisk. En slik platform kan virke godt nasjonalt, hvor han ofte kan ligge nærmere demokratene enn medlemmer i hans eget parti. Paul har derfor nylig prøvd å skylde på tidligere utenriksminister Hillary Clinton for kaoset som nå herjer i Midt-Østen. I intervjuer etter Obama offentliggjorde hans forslag til militær autorisasjon, har Paul vært motvillig til å uttale seg. Balansegangen mellom å være tøff overfor ISIS, samtidig være tro mot sine egne utenrikspolitiske prinsipper blir vanskelig for Paul når han skal opp mot sine med-Senatorer Marco Rubio (R-Florida), Lindsey Graham (R-South Carolina), og Ted Cruz (R-Texas) som ønsker å være langt hardere offensiv mot ISIS.

    Kentuckys valgregler forbyr også kandidater å stille for to føderale posisjoner samtidig. Denne utfordringen prøver Paul nå å omgå ved å endre et primærvalg til et partimøte tidligere på året.

    DAGENS UTVALGTE ARTIKLER

    «Kongressen er delt rundt Obamas foreslåtte ISIL-resolusjon» av Nora Charlote Lindtner (AmerikanskPolitikk.no).

    «The Pentagon’s new whiz kids» av Philip Ewing (Politico): «For decades, Defense Department policy wonks have sought to run the Pentagon more efficiently, especially in the acquisition of budget-busting hardware. But their efforts haven’t always been supported by colleagues from the political or military brass.Now, Ash Carter’s return to the Pentagon would crown a cadre of leaders seen as technocrats, not politicians, even as President Barack Obama moves to put the nation on a new war footing.» LINK

    «De fem beste podkastene om amerikansk politikk» av Vårin Alme (ampol.no): «Podkaster kan være en effektiv og underholdende måte å følge med i nyhetsstrømmen i USA. Det finnes imidlertid en myriade av ulike podkaster og radioprogrammer om amerikansk politikk. Det kan gjøre det vanskelig å navigere seg frem til de beste programmene. Her har vi gjort et dypdykk i podkastuniverset, og kåret de 5 beste podkastene om amerikansk politikk.» LINK


    Morgenkaffen brygges av redaksjonen og serveres hver morgen, fra mandag til fredag. Trykk her for å abonnere. For å følge oss på den lange veien til Det hvite hus anbefaler vi også «Sirkuset», vårt ukentlige nyhetsbrev om 2016-sirkuset.

    Johan Hansen
    Johan Hansen
    Bachelorgrad i politikk, internasjonale studier og samfunnsøkonomi fra Universitetet i Melbourne. Praktikant for AmerikanskPolitikk.no våren 2015.

    Les også