Michael Dukakis gir oss sin personlige versjon av 1988 valget – en valgkamp proppfull av tabber, stygge angrep og minneverdige øyeblikk som har definert senere valgkampstrategier.

MSNBCs «Hardball» viste rett før jul dokumentaren Above the Fray der Michael Dukakis gir sin versjon av 1988 valgkampen. Dokumentaren er kort og klar, og viser tydelig bakgrunnen for Clintons «War Room» valgkamp i 1992, der man gikk inn for å svare på angrep umiddelbart. Dukakis-kampanjen ble filleristet flere ganger uten å kunne stille opp med et effektivt forsvar, og det er nesten pinlig å se på til tider.

1988 kampanjen er en kavalkade av klassiske valgkampøyeblikk, så det er flott å få litt struktur og kronologi på det. Siden den korte dokumentaren følger Dukakis tett blir det ikke noe «read my lips,» eller «senator, you’re no Jack Kennedy,» men vi får masse annet. For eksempel Joe Bidens plagiat av den britiske Labour lederen Neil Kinnock, som må være en av de rarere måter en kandidat har spolert sine sjanser på. Saken om prøveløslatelse, som kulminerte i Willie Horton reklamen, spørsmålet om han hadde ønsket dødsstraff om Kitty Dukakis hadde blitt voldtatt og drept (litt av et spørsmål), og valgkamp-eventen der han kjørte rundt i en tanks, er alle selvfølgelig med her.

Michael Dukakis forteller oss hvordan det føltes å være Dukakis oppi dette hele, og hva han tenker i ettertid. Det kan virke som om han innser at George H. W. Bush var en svak kandidat i en valgkampsituasjon, og at han kunne vunnet, ja nesten burde vunnet. All ære til Bush for å kapre en tredje republikansk presidentperiode på rad, men Dukakis innrømmer at han til tider ikke visste helt hva han drev med.

Du kan se dokumentaren her: