Mer

    Panelet: Hvem er republikanernes tre største favoritter i 2016?

    Hvilken republikaner kan klare det John McCain og Mitt Romney ikke klarte i 2008 og 2012?
    Hvilken republikaner kan klare det John McCain og Mitt Romney ikke klarte i 2008 og 2012?

    Vi stiller USA-kjennere aktu­elle spørsmål, og her får du sva­rene. Denne gangen: Hvem anser du som de tre største favorittene på republikansk side i 2016?

    Bakgrunn: Mellomvalget er over og 2016 er like rundt hjørnet. Spekulasjonene har pågått siden Obama vant gjenvalg i 2012 (ingen overdrivelse!), og førstkommende mandag lanserer AmerikanskPolitikk.no vår egen 2016-modell. Den tar temperaturen på den gryende nominasjonskampen og kombinerer en rekke variabler som samlet sett gir et godt bilde av styrkeforholdet kandidatene imellom.

    Vi kommer tilbake til hva modellen har å si om 2016. Hva tenker panelet om den republikanske nominasjonskampen?

    Spørsmål: Hvem anser du som de tre største favorittene på republikansk side, og hva vurderer du som de tre kandidatenes største styrke, og deres største svakhet?

    PS: Panelet har også fått spørsmål om den demokratisk nominasjonskampen.

    Illust­ra­sjon av Renate Ton­stad Flaten.

    Carl Straums­heim (@carlfss), journalist og skribent på AmerikanskPolitikk.no:

    1. Jeb Bush. Etter åtte år med en demokrat i Det hvite hus blir muligens «Obama» et større skjellsord enn «Bush.» I motsetning til valget i 2008, kan det hende USA vil sette mer pris på erfaring enn «change.» Bush trer lett inn i den rollen. Og hvem vil vel ikke se Bush-Clinton?

    2. Chris Christie. Christie, som ledet Republican Governors Association foran mellomvalget i 2014, kan skryte om at republikanerne forsatt sitter i guvernørboligene i delstater som Ohio, Florida og Wisconsin. Han kan stille med en melding om at han vet hvordan man vinner i demokratiske delstater. Det kommer til å være fristende for en god del velgere, og det er kanskje nok til å tilgi ham for George Washington Bridge-skandalen.

    3. Rand Paul. Noen må fortsette der Ron Paul slapp — hvorfor ikke sønnen? Marco Rubio kommer til å slite med hans støtte for innvandringsrefrom, og Ted Cruz blir for usmakelig for moderate og liberale velgere.


    FrancisRonnestad Francis Rønnestad (@cisRonnestad), Nord-Amerikaviter og skribent på AmerikanskPolitikk.no:

    1. Chris Christie. Christie minner om Nixon. En kandidat med sjeldent store styrker og sjeldent store svakheter. Han reiste mye rundt i valgkampen, og slo godt an i blå og lilla stater. Som han så ofte sier er han innstilt på å samarbeide med demokratene, men kan også ta en fight når det trengs. Kanskje USA er klar for en litt kynisk maktpolitiker etter 8 år med «change?»

    Svakhetene er riktignok mange. Han har et rulleblad med mye snusk og ufine taktikker, «Bridgegate» er bare den siste i rekken. Hans orientering mot sentrum og ros av Obama i kjølvannet av orkanen Sandy, er provoserende for en rekke republikanske primærvelgere. En god del folk misliker også hans til tider bøllete oppførsel.

    2. Paul Ryan. Vi må tilbake til James Garfield for å finne siste presidenten som kom direkte fra Representantenes hus. Men som visepresidentkandidat i 2012 og republikanernes budsjettideolog, er Ryan et kjent fjes. Han har, i motsetning til de fleste andre som er på godfot med partiets høyre flanke, vist at han kan komme med konstruktiv politikk. Liker man Mitt Romney liker man Ryan, pluss at han fenger en god del som syntes Romney var for lite konservativ. Han var ikke veldig sterk i 2012, men har nok lært en del. Mangel på karisma er en svakhet, men demokratenes sannsynlige førstekandidat er heller ikke en sjarmbombe. Overlever han starten kan han skinne når Cruz, Paul, Perry etc. har falmet.

    3. Jeb Bush. Jeb Bush er pengedonorenes mann. Han har styringserfaring fra Florida, og er kjent for å være kunnskapsrik. Sosial samvittighet har han visst også. I motsetning til de fleste andre i feltet har han jobbet bak kulissene og tenkt mye på hva slags kandidat han ønsker å være. Han er sammen med Mitt Romney den eneste potensielle kandidaten flere liker enn misliker. Svakhetene er allikevel store, med Bush navnet som en helt åpenbar en. Han har vært lenge borte fra politikken og har vel sett tiden litt an imens han håpet at Tea Party vinden skulle blåse over. De andre kandidatene har derimote lært mye av å ri de ideologiske stormene. Han har sagt at han vil ha en kampanje som vil løfte folks hjerter, og stå på prinsipper heller enn å løpe ut mot høyre etter behov, men det spørs om slikt holder mot Chris Christie som også kjemper om sentrum.


    PanelSnoen Jan Arild Snoen (@jasnoen), kom­men­tator for Minerva:

    Marco Rubio. Styrke: Riktig plassert i sentrum-høyre av partiet, ung, latino. Svakhet: Tendenser til flip-flop, mistros av ytre høyre.

    Rand Paul. Styrke: Solid kjernetropp i den libertarianske fraksjonen, mer moderat enn sin far. Svakhet: I uttakt med partiet i utenrikspolitikken, sære standpunkter skinner igjennom av og til.

    Chris Christie. Styrke: Appell til sentrumsvelgere, “get things done”-image. Svakhet: For liberal på enkelte områder – abort, klima, Common Core, innvandring, for samarbeidsvillig med demokratene. Mange republikanere mener han sviktet Romney på slutten i 2012.

    Outsider: Mitt Romney


    VegardKristiansenKvaale-litenVegard Kristiansen Kvaale (@vegardkvaale), Dagbladets USA-korrespondent:

    Republikanerne har mange potensielle presidentkandidater, og det er svært åpent hvem som vil stille og hvem som vil vinne nominasjonen.

    Jeb Bush. Største styrke: Stødig og erfaren politiker. Som bror til tidligere president George W. Bush kommer han fra det fremste politiske dynastiet på republikansk side og har dermed mange mektige støttespillere. Var også en populær guvernør i den viktige vippestaten Florida. Har en meksikansk kone noe som kan spille en rolle dersom republikanerne skal klare å vinne over viktige latinamerikanske velgere. Største svakhet: Kan oppfattes som altfor mye en del av etablissementet og mangle støtte fra viktige, erkekonservative Tea Party-grupper. Selv mora synes det er på tide med noen andre enn en Bush i Det hvite hus.

    Chris Christie. Største styrke: Folkelig og tydelig politiker med sentrale støttespillere. Største svakhet: Den tøffe tonen til Christie fungerer kanskje bra i tøffe New Jersey, men fungerer kanskje ikke like godt blant mildere, men avgjørende velgergrupper i andre delstater. Skandalen og de skitne triksene rundt George Washington Bridge henger fortsatt over ham.

    Rand Paul. Største styrke: Oppfattes av mange som en ny og spennende politiker. Er også tilknyttet Tea Party-bevegelsen og har dermed mange viktige støttespillere. Største svakhet: Kan framstå som kontroversiell. Kan også bli knyttet til sin omstridte politikerfar Ron Paul som selv stilte som presidentkandidat i 2012.


    HeidiSkjeseth-liten Heidi Taksdal Skjeseth (@heidits), Dagsavisens USA-korrespondent:

    På republikansk side er det mer og mer snakk om Jeb Bush, som vel virker bedre kvalifisert enn sin bror. Han er så langt den eneste som kan utfordre Hillary Clinton på meningsmålingene, men det kan også ha mye å gjøre med at han er republikanernes mest kjente kandidat. Han er også etablissementets kandidat, og vil helt sikkert møte flere utfordrere fra Tea Party-bevegelsen, blant dem kontroversielle Ted Cruz, en forhatt mann i mange deler av USA, men svært populær blant Tea Party-bevegelsens kjernevelgere. Republikanerne trenger sårt flere latinamerikanske velgere, og det kan hende senator Marco Rubio fra Florida kan gjøre det bra i primærvalgene. Han har en sterk personlig historie, som alltid gjør seg bra i amerikansk politikk. Det er ingen sterke republikanske kvinnelige kandidater i sikte.


    EirikLokke-liten Eirik Løkke (@EirikLokke), råd­giver i Civita:

    Blant Republikanerne er det fremdeles et helt åpent felt og det er ikke åpenbart hvem som er de tre største favorittene. Slik det ser ut nå er Chris Christie, Rand Paul, Jeb Bush, Marco Rubio, Rick Perry og sågar også Mitt Romney aktuelle kandidater. Men slik jeg ser det er de tre største favorittene nå Marco Rubio, Rand Paul og Chris Christie. Med en liten outsiderrolle for Jeb Bush.

    Rand Paul er definitivt mer valgvar enn sin far Ron Paul og hans største styrke er hans popularitet blant yngre, høyt utdannede velgere. En gruppe som har Republikanerne i lengre tid har slitt med oppslutning. Hans største svakhet er kanskje sikkerhetspolitikk, og hans sterke kritikk av NSA og amerikansk utenrikspolitikk resonnerer dårlig blant republikanske kjernevelgere.

    Chris Christies sterkeste kort vil jeg si er hans blanding av moderat politikk og sterk personlighet. Persepsjonen er at han er en vinnertype, noe hans brakseier i 2013-gjenvalget som guvernør i den demokratiske delstaten New Jersey illustrerer. Hans største svakhet er kanskje at han har et litt for stort ego, og hans hyllest av Obama i forbindelse med stormen Sandy på slutten av kampanjen i 2012 ble ikke mottatt positivt i eget parti. I tillegg er den såkalte Bridgegate hvor Christies nærmeste medarbeidere (Christie selv sier han ikke var informert) bidro til trafikk-kaos på George Washington broen, et stort minus for Christie. Kan hende flere opplysninger kommer frem om hva Christie visste og ikke visste dukker opp dersom Christie blir presidentkandidat.

    Marco Rubio sterkeste kort er hans etniske bakgrunn. Evnen til å tiltrekke seg minoritetsgrupper som de siste valgene i overveldende grad har stemt demokratisk, samtidig som han med unntak av immigrasjonsreform resonnerer bra blant republikanske kjernevelgere. Hans svakhet er hans unge alder og at han aldri har vært gjennom en hard valgkamp.


    MathiasSundin-liten

    Mathias Sundin (@MathiasSundin), blogger på amerikanskpolitik.se:

    Mycket svår fråga! Svårt att bara nämna tre namn hos republikanerna.

    Chris Christie. Styrka: Visat självständighet mot Washington, pratar om att få saker gjorda på ett sätt som går hem men är tuff nog i retoriken för att klara sig från RINO-anklagelser, även om det senare är klart osäkert. Svaghet: Har tappat sina starka ställning på hemmaplan efter Bridgegate, New Jersey har fått sin finansiella status nedgraderad och alltför pragmatisk ställning mot demokraterna kan få fäste.

    Marco Rubio. Styrka: Har förberett sig noga, grottat ner sig i policy och presenterat idéer i flera tal, har kampanjmaskinen till stor del på plats. Svaghet: Han tog fram och röstade för immigrationsförslaget i senaten, vilket kraftigt har försämrat hans popularitet. Hans bakgrund verkar lite tillrättalagd och jag misstänker att det finns mer under ytan.

    Rick Perry. Texas är en av landets mest lyckade delstater, med stark jobbtillväxt och ingen kan ta åt sig äran mer för det än Perry. Han är nu mycket mer förberedd än senast det begav sig. Svaghet: Valet 2012, då han gjorde bort sig fullständigt.


    Gooding-liten

    George Goo­ding (@GeorgeGooding), faktasjekker og skribent på AmerikanskPolitikk.no:

    Hos republikanerne virker nå Jeb Bush som en like sikker kandidat som Clinton er hos demokratene. Det ryktes om at han skal gjøre det Romney burde gjort: holde seg til sentrum og håpe han kan snike gjennom primærvalgene. Bush-navnet er ikke like belastet som før, men Bush-familiens pragmatiske «compassionate conservatism» har ikke vært populært i partiet på lenge. Med det sagt, er Bush en bedre likt person enn broren, både personlig og intellektuelt.

    Dersom amerikanske velgere skjønner at det går mot et valg mellom Bush og Clinton, kan det føre til en motreaksjon der begge taper på det.

    Mike Huckabee har muligens fått finansene i orden for å «ta seg råd» til å være i Det hvite hus noen år; han kan bli 2016-versjonen av Rick Santorum – bare ikke en taper. Huckabee har vært på TV i mange år nå og har bygget seg opp en solid tilhengerbase. Han er «telegenic», snakker det republikanske språket godt og det kan hende velgerne har glemt hans tidligere blemmer.

    Marco Rubio har jeg egentlig ikke noe særlig tro på, iallfall ikke som nr. 1 på stemmeseddelen; for ung ennå, men kan trene seg opp litt til 2020 eller 2024 – muligens som visepresident. Rick Perry prøver seg kanskje igjen, lykkes kanskje bedre, men det blir for likt George W. Bush – Jeb Bush vinner den duellen.

    Rand Paul er mer sannsynlig, enten som republikaner eller uavhengig kandidat dersom partiet ikke stiller seg bak hans libertarianske prosjekt. Det finnes gode muligheter for en klassisk liberal kandidat i USA, om noen våger seg utenfor partihierarkiet. Men, det er ikke en fordel å være senator i 2016-kampen, til tross for Pauls forsøk på å fremstå som en uavhengig stemme.

    Innenfor sjangeren ‘Hva med en uavhengig kandidat?’ må man ikke se helt vekk fra Michael Bloomberg. Dersom Bloomberg har presidentambisjoner, er 2016 hans siste sjanse – han er blitt 72 år gammel.

    Det er fremdeles mye hype rundt Romney, som mange amerikanere nå mener hadde gjort en bedre jobb enn Obama. Romney har ennå en tilstedeværelse i den politiske debatten, på en måte som får folk til å snakke. Romney stiller nok bare dersom Bush ikke gjør det, eller hvis han føler at han må «redde» partiet sitt fra enda et tap, med en dårligere kandidat enn ham selv.

    Og hva med Chris Christie? Han stiller nok denne gangen, men jeg tror amerikanere vil ha mer enn en som er stor i kjeften. Hva vet jeg, Biden endte jo opp som visepresident.


    Hva tenker Democrats og Republicans Abroad Norway?


    Larson-Brad Brad Larson, viseformann av Democrats Abroad Norway:

    For decades, Republican presidential primaries have been fairly orderly with the expectation that – no matter what the minor drama — the party would inevitably nominate a tested, often elderly front-runner. Every Republican nominee since 1976, with the exception of George W. Bush, has been over 60. Now, with at least 16 possible candidates mentioned in the press, the wide range of age, experience and viewpoints could lead to an unusually turbulent contest. Its range of talent will be visible, but also its ideological and generational divides.

    Jeb Bush: Mr. Bush is the most visible contender to Hillary Clinton, but there are doubts that he will actually run. He says his decision rests largely on its impact on his family, but he also may not want to enter a primary campaign that he could lose. He has a number of stated views that are at odds with the conservative wing of the party, including his support for changes in the immigration laws and also his support for Common Core education standards. Name recognition is a large plus, but Republicans may not be ready to nominate a third Bush for the presidency.

    Chris Christie: Christie and Jeb Bush lay claim to a similar bloc of establishment-aligned voters and donors, so his prospects depend on Bush’s decision. While he could appeal to minorities and therefore to Republicans based on electability, various ethical and ideological questions can affect his candidacy.

    Other names mentioned in connection with 2016 Presidential race include Former Gov. Mitt Romney (R-Utah) (for a possible second attempt), Sen. Ted Cruz (R-Texas), Sen. Marco Rubio (R-Florida), Sen. Rand Paul (R-Kentucky), Gov. Scott Walker (R-Wisconsin), and Former Gov. Mike Huckabee (R-Arkasas).


    VincentBaughRAN Vincent E. Baugh, Republicans Abroad Norway:

    As has been noted the republicans in spite of the Congressional victory in the midterms continue to have brand problems. Despite in-roads in the hispanic vote the next generation republicans need to consolidate the hispanic votes that already exixst for the party. To that end

    Jeb Bush was the governor of Florida in the 90s [sic]. Florida is one of the areas in the country with not only an hispanic population but a diverse hispanic population with everthing from rich-cubans to middels class carribeans and mexicans. In his time as governor he was well thought of even by the other side and was percieved as the «smarter Bush». Unfortunately for Jeb Bush he is a Bush and in an American political culture tolerant of dynasties, here referencing the Kennedys and the Clintons, a third Bush might be asking a little much.

    Chris Christie the Governor of New Jersey was in the last election (presidential) named one of the heir apparents after the death of the republican brand. Christie was one of the chosen to lead the republican resurgence. He was popular and powerful and seen as a candidae who could deliver based on his ability to effect change on a national level. In likeness to Jeb Bush, Christie has good likeabilty, charisma and the abilty to raise money nationally. Unfortunately for Christie the «washington bridge scandal » was just plain ugly. Although Christie emerged with his reputation intact and more importantly his influence undimished in a general elction where the media battle royal needs victims Christie could be badly damaged by inuendo and rumour.

    Marco Rubio. If there is such a thing as a republican «obama 2.0» it could be Rubio. In the republican meltdown Rubio along with Christie was picked to be the next generation. He is charismatic and carries an hispanic base and is considered to be a candidrate who can deliver the «wow» that Obama did due to his relative freshness on the national stage and a presence and the last convention. The glaring downside to Rubio is that he tends to say things that flow regionally but perhaps not nationally and realistically the mation is still looking for leadership on theimmigration front which could be to his advantage, but so far not a lot of traction nationally.

    To be clear, the elction is still quite a long ways off and this analysis could show itself to be dated. But by being this far away from local souces of information this is about all the analysis it is possible to make at this time.


    Hva tror jeg?


    Are Tåg­vold Flaten (@AreFlaten), redaktør av AmerikanskPolitikk.no:

    Det er folksomt i den republikanske startgropa. Mens demokratene ikke har hatt en større favoritt enn det de har i Hillary Clinton i nyere tid, er det rekordjevnt på republikansk side.

    2016-modellen vår, som vi avduker på mandag, viser et jevnt race. Jeb Bush troner på topp, mens Chris Christie, Mike Huckabee og Rand Paul følger på de neste plasseringene, skilt kun av små marginer.

    De tre største favorittene til å vinne nominasjonen — og ikke bare Iowa, New Hampshire eller South Carolina (det får bli tema for et annet panel!) — slik jeg ser det per dags dato:

    Jeb Bush må nevnes. Styrker: Nettverk, penger, og moderat tilnærming. Svakheter: Mitt Romney-tendenser i private forretningsforetak, etternavnet, moderat tilnærming i dagens GOP.

    Chris Christie. Styrker: Nettverk (gjorde en formidabel innsats for partiet som RGA-formann i mellomvalget), fremtoning og moderate posisjoner. Svakheter: Framtoning sett sammen med skandaler, bakgrunn i New Jersey før han ble guvernør, moderate posisjoner i dagens GOP.

    Rand Paul. Styrker: Mestringen av nye medier og pressekorpset i DC, posisjonering og bruk av symbolsaker. Svakheter: Faren, fortiden, og kampen mot partimaskina.

    Outsidere: Marco Rubio, John Kasich, Scott Walker, Mike Pence, Bobby Jindal.


    Hvem har du troen på?

    Are Tågvold Flaten
    Are Tågvold Flaten
    Statsviter og redaktør av AmerikanskPolitikk.no. Programleder av podkastene "Valgkampsirkuset" og "Amerikansk politikk". Forfatter av "Sirkuset - Clinton, Trump og tidenes valgkamp".

    Les også