Vi har kommet frem til valgdagen, og serverer her de endelige stalltipsene for høstens guvernørvalg. Sammenlignet med midten av oktober er situasjonen litt bedre for republikanerne.
Vi har foretatt følgende endringer siden oktober:
Kansas flyttes fra svakt republikansk til svakt demokratisk og Maine fra svakt til trolig demokratisk.
Massachusetts skifter fra svakt demokratisk til svakt republikansk, mens New Hampshire og Rhode Island flyttes fra trolig til svakt demokratisk. Maryland og Minnesota går fra trygg til trolig demokratisk.
Arkansas og Georgia flyttes fra svakt republikansk til trolig republikansk, mens New Mexico flyttes fra trolig til trygt.
Kategorier, symbolisert av de ulike fargesjatteringene overfor:
Trygt betyr at setet vurderes som minst 90 % sikkert for det ene eller andre partiet.
Trolig innebærer at sjansene for endring er mellom 10 % og 45 %.
Svakt, den siste og mest interessante kategorien, betyr at sjansene er max 55-45 for det ene eller andre partiet.
Toss-ups er for pingler.
Vi starter som vanlig med en titt på de delstatene vi rangeringerer som «svakt demokratisk». Rangeringen betyr altså at partiet er svake favoritter til å ta setet, men også at vurderingen kjapt kan vippe over i det andre partiets favør.
Seks stater klassifiseres som svakt demokratiske: Connecticut, Hawaii, Illinois, Kansas, New Hampshire og Rhode Island. Kansas er en gevinst for demokratene.
I Connecticut ligger guvernør Dan Malloy (D) fortsatt ganske jevnt med sin republikanske motstander fra 2010, Tom Foley på målingene. Delstaten lener moderat i demokratisk retning, og det er slett ikke umulig for en kompetent republikaner å vinne lokale valg, men vi tror Malloy er svak favoritt til gjenvalg, ikke minst fordi en uavhengig, konservativ kandidat ser ut til å ta en del stemmer fra Foley.
Hawaii er i utgangspunktet solid demokratisk, men upopulære guvernør Neil Abercrombie ble moset i primærvalget av den relativt ukjente og dårlig finansierte delstatssenatoren David Ige. I tillegg kompliseres denne allerede vanskelig målbare staten av at den relativt konservative tidligere demokraten og Honolulu-borgermesteren Mufi Hannemann, stiller som uavhengig kandidat. Han ser så langt ut til å trekke støtte fra begge partier, men mest fra demokratene. Republikanerne stiller med tidligere viseguvernør Duke Aiona, som altså kan snike seg forbi dersom demokratene splitter sine stemmer tilstrekkelig.
I Illinois fikk guvernør Pat Quinn såvidt gjenvalg i 2010, med syltynn margin og han har ikke gjort seg mer populær i denne perioden. Republikanerne nominerte investor Bruce Rauner med bare tre prosent seier på en delstatssenator. Delstatens demokratiske legning er det som kan redde Quinn og han er igjen konkurransedyktig med Rauner på målingene.
Rauner på sin side har plukket opp støtte fra tradisjonelt demokratiske kilder, men Quinn har i noen grad klart å tegne et bilde av Rauner som en rikmann uten forståelse for den jevne velger – noe han har fått god hjelp til fra Rauner selv. Quinn er nå den svakeste av svake favoritter til gjenvalg.
I Kansas går tidligere senator Sam Brownback for gjenvalg. Republikanerne er sterkt splittet i delstaten, og demokratene har en seriøs utfordrer; gruppeleder i delstatssenatet, Paul Davis. De siste målingene har vist Brownback med svake tall, og selv om vi fortsatt holder republikanerne som hårfine favoritter til å beholde senatsplassen i delstaten, tror vi tiden har rent ut for Brownback. Dette setet er en demokratisk gevinst.
New Hampshire er i utgangspunktet en vippestat, men guvernør Maggie Hassan er ganske populær og republikanernes Walt Havenstein virket ikke å utgjøre noen trussel på egen hånd. Imidlertid er det nasjonale klimaet trøbblete og målingene har vist et jevnere løp; dog ikke like jevnt som i delstatens senatsrace. Denne staten flyttes fra trolig til svakt demokratisk.
Rhode Island var den eneste delstaten i USA som valgte en partiløs guvernør i 2010; den tidligere republikanske senatoren Lincoln Chafee. I 2013 meldte han seg inn i det demokratiske partiet, men tar ikke gjenvalg. Den sentrumsorienterte finansministeren Gina Raimondo stiller for demokratene, men det er såpass jevnt på målingene og Raimondo har vært nesten pengelens mot innspurten av valgkampen, slik at den moderate borgermesteren Allen Fung, har en god sjanse for republikanerne. Svakt demokratisk.
Den eneste delstaten hvor en uavhengig kandidat har sjanse til å bli valgt, er Alaska.
Her får guvernør Sean Parnell (R) forent motstand fra den uavhengige kandidaten Bill Walker, som er tidligere republikaner og borgermester, og hans viseguvernørkandidat, demokraten Byron Mallott. Det demokratiske partiet har trukket Mallotts guvernørkandidatur og partiet har stilt seg bak Walker, hvis grunnlag for å stille mot Parnell har vært misnøye med måten oljeselskapene skattlegges på.
Sammenslåingen kan drive flere av Walkers tilhengere tilbake til republikansk side, mens en del demokrater sitter hjemme i protest, men så langt tyder målingene på at Parnell er i alvorlig trøbbel. Parnell kan utmerket godt vinne her, men alt i alt er Walker svak favoritt. Alaska er derfor svakt uavhengig.
De seks svakt republikanske delstatene er Arizona, Colorado, Florida, Massachusetts, Michigan og Wisconsin. Av disse er Colorado og Massachusetts en gevinst for republikanerne.
I Arizona vant finansminister Doug Ducey det republikanske primærvalget, som var i bitreste laget. Så langt viser målingene lite entusiasme for Ducey og ganske jevnt løp mot demokratenes kandidat, tidligere universitetsregent Fred DuVal. Dog bør delstatens republikanske legning være nok til å få Ducey valgt.
I Colorado sliter guvernør John Hickenlooper, til tross for sitt rykte som en moderat og kompetent administrator. Demokratene har gjort seg upopulære gjennom å dra politikken for langt til venstre i denne vippestaten og republikanerne nominerte sin antatt sterkeste kandidat, tidligere kongressmann Bob Beauprez. Målingene har vist fremgang for republikanerne, og på samme måte som med senatsvalget er de nå knappe favoritter i denne staten. Dette er en republikansk gevinst.
Florida styres av republikaneren Rick Scott. Han er upopulær, men søkkrik og møter sin forgjenger, tidligere guvernør og ex-republikaner Charlie Crist i november. Begge kandidater er upopulære og anses som lite kyndige og lite troverdige. Valgkampen har vært skitten, og oktober har ikke blitt noe bedre. Dette racet er vel det som for tiden sterkest kvalifiserer til «toss-up», dvs. helt jevnt løp.
I Massachusetts tar ikke guvernør Deval Patrick gjenvalg og justisminister Martha Coakley tok den demokratiske nominasjon med knapp margin. Republikanerne har oppoverbakke i denne demokratiske staten, men nominerte kandidaten fra 2010, forretningsmannen Charlie Baker, som anses som seriøs og kompetent. De fleste målinger viser nå svært jevnt løp her, med en fordel til Baker. Coakley står i fare for å tape sitt andre «sikre» valg på fire år (hun tapte også senatsvalget for Scott Brown i 2010). Dette er en republikansk gevinst.
I Michigan kjemper guvernør Rick Snyder for gjenvalg. Han har iverksatt noen av de samme reformene som de har gjort i Wisconsin, men har forblitt upopulær. Allikevel har han stort sett en liten ledelse på demokratenes kandidat, tidligere kongressmann Mark Schauer. Dog er det så jevnt her at svakt republikansk er den rette vurderingen.
Den siste delstaten jeg har som svakt republikansk, er Wisconsin. Republikaneren Scott Walker satte i verk flere reformer for å spare penger og restrukturere de delstatlige finansene, men Wisconsin forblir delt omtrent på midten; de fleste enten hater eller elsker Walker. Demokratene har rekruttert skolestyremedlem og millionær Mary Burke, og hun ligger nå nesten likt på målingene. Dersom demokratene vinner denne staten vil Walkers presidentambisjoner for 2016 trolig være over.
Vi holder tre stater som trolig demokratiske; Maine, Maryland og Minnesota. Maine er en gevinst for demokratene.
I Maine er konservative Paul LePage guvernør utelukkende fordi venstresiden splittet stemmene i 2010. Det kan meget vel skje igjen i 2014, og det er igjen den uavhengige kandidaten Eliot Cutler som kan spolere det for demokratenes kandidat, kongressmann Michael Michaud. Cutler ligger imidlertid en del bak sitt resultat fra 2010, og har i tillegg tapt en del av sine mest synlige støttespillere de siste dagene (bla. senator Angus King), noe som gjør at vi vipper denne staten fra svakt til trolig demokratisk. Dette er en demokratisk gevinst.
Maryland er en svært demokratisk stat, men favoritten, viseguvernør Anthony Brown har snublet over delstatens dårlige utrulling av egen helsebørs, og har dessuten slitt med den tunge skattebyrden velgerne er pålagt. Interne, republikanske målinger har vist deres kandidat, Larry Hogan, innenfor rekkevidde, mens uavhengige målinger har vist en ledelse for Brown. Det vil utvilsomt være nattens store sensasjon om republikanerne virkelig erobrer Maryland, men det kan faktisk ikke utelukkes lenger.
I Minnesota ligger guvernør Mark Dayton godt an til gjenvalg. Han tok bare 44% i 2010, men den republikanske kandidaten, fylkeskommissær Jeff Johnson har ikke klart å bli konkurransedyktig.
De tre statene vi holder som trolig republikanske er Arkansas, Georgia og South Carolina. Arkansas er en gevinst for republikanerne.
Arkansas har i åtte år hatt en demokratisk guvernør, Mike Beebe. Han er fortsatt en av landets mest populære, men kan ikke ta gjenvalg. Demokratene stiller med en av de ytterst få som kan vinne her; tidligere kongressmann Mike Ross, som har et konservativt rykte. På republikansk side er kandidaten advokat Asa Hutchinson, også han tidligere kongressmann. Ross har fått full støtte fra Beebe, men delstaten går stadig mer til høyre og målingene har vist flertall for Hutchinson i lang tid nå. Vi flytter derfor denne staten fra svakt til trolig republikansk. Dette er en republikansk gevinst.
Georgia er ganske republikansk, men guvernør Nathan Deal har hatt problemer med rykter rundt etisk tvilsomme transaksjoner siden før han ble valgt, og målingene viser at den demokratiske delstatsenatoren Jason Carter ligger ganske nær ham (Carter er for øvrig barnebarn av den tidligere presidenten). Som senatsvalget går nok dette valget videre til andre runde i desember, der Deal er klar favoritt til å vinne (i Georgia trenger man over 50% for å bli valgt i november). Denne staten justeres tilbake fra svakt til trolig republikansk.
I South Carolina går guvernør Nikki Haley for gjenvalg. Demokratene stiller med delstatssenator Vincent Sheheen, som tapte knapt for fire år siden, men som ser ut til å gjøre det dårligere i år.
Vi holder fem stater som trygge for demokratene: California, New York, Oregon, Pennsylvania og Vermont. Pennsylvania er en gevinst for demokratene.
California er solid demokratisk og Jerry Brown er sikret fire nye år. Noe overraskende ble det tidligere rådgiver for Bushadministrasjonen, Neel Kashari som gikk videre til november. Han er like sjanseløs som alle de andre, men vil i det minste neppe virke så frastøtende at det får følger for de andre valgene i delstaten.
New York er en liberal stat der Andrew Cuomo kommer til å vinne en grei seier, selv om republikanerne nominerte en kompetent kandidat i fylkesråd Rob Astorio. Dersom Hillary Clinton ikke stiller til president i 2016, skal man være oppmerksom på Cuomo.
I Oregon går John Kitzhaber for en historisk fjerde periode. Republikanerne nominerte delstatsrepresentant Dennis Richardson, men bortsett fra interne, republikanske målinger utgjør han ingen trussel. Kitzhaber så en liten svekkelse på målingene da flere skandaler rundt hans samboers fortid ble kjent, men han er nå tilbake i trygt farvann.
I Pennsylvania er republikaneren Tom Corbett ekstremt upopulær, og målingene er ikke blitt noe lysere utover høsten. Dermed kan demokraten Tom Wolf begynne å forberede seg på fire år i Harrisburg. Dette er en demokratisk gevinst.
Vermont er en snodig stat med sterke tradisjoner for å velge egenrådige politikere fra begge partier. Demokrat Peter Shumlin kommer til å mose republikaner Scott Milne i november.
Vi holder disse tolv statene som trygge for republikanerne: Alabama, Idaho, Iowa, Nebraska, Nevada, New Mexico, Ohio, Oklahoma, South Dakota, Tennessee, Texas og Wyoming.
Alabama er solid republikansk og det går mot gjenvalg for Robert Bentley. Demokratene stiller med den tidligere kongressmannen Parker Griffith, som har vært både demokrat, republikaner og uavhengig i løpet av få år.
Idaho er i utgangspunktet bunnsolid republikansk, men velgerne begynner å bli lei guvernør Butch Otter, som såvidt overlevde en intern utfordring i nominasjonen. Det nasjonale partiet har begynt å bruke penger her, noe som tyder på at de ikke er helt sikre. Inntil vi ser en jevn måling anser vi dog dette som trygt republikansk. Demokratene nominerte skolestyremedlem A. J. Balukoff.
Iowa er en jevn delstat, men Terry Branstad er meget populær og ser ut til å ta en sjette (!) periode ganske greit. Demokratene nominerte delstatssenator Jack Hatch.
I New Mexico stiller guvernør Susana Martinez til gjenvalg og nevnes ofte som en republikansk visepresident i 2016. Demokratene nominerte justisminister Gary King med bare 35% av stemmene, men han har ikke imponert med sine valgkampevner. Denne staten oppjusteres fra trolig til trygg.
Nebraska er som vanlig solid republikansk. Partiet nominerte forretningsmannen Pete Ricketts, mens demokratene valgte tidligere universitsregent Chuck Hassebrook. Bortsett fra interne målinger for demokratene er denne staten trygg.
Nevada er en jevn stat på papiret, men guvernør Brian Sandoval er meget populær og demokratenes kandidat, Bob Goodman, driver knapt valgkamp. Republikanerne gjør det faktisk såpass skarpt i forhåndsstemmegivningen at delstatsforsamlinen er innenfor rekkevidde. I denne delstaten er vel egentlig valget på viseguvernør mer spennende, siden det er mer sannsynlig at Sandoval utfordrer senator Harry Reid i 2016 dersom han har en republikaner til å etterfølge seg.
Ohio har gått fra sterkt konkurranseutsatt til trygg i løpet av året. Den republikanske guvernøren John Kasich er sikret gjenvalg mot demokratenes kandidat, fylkeskommissær Ed FitzGerald og den eneste spenningen er om han vinner med over eller under 20% margin. FitzGerald har hatt en drøss store og små skandaler siden før han ble nominert og har aldri fått sving på valgkampen. Delstatens demokrater kjemper nå for å redde stumpene og har åpent forlatt hans kandidatur til fordel for de andre demokratene som kjemper om delstatsverv.
Oklahoma er bunnsolid republikansk. Mary Fallin tar fire nye år, og vil få det mot demokratenes kandidat, delstatsrepresentant Joe Dorman. Igjen er det kun interne, demokratiske målinger som viser noe annet enn klar seier.
South Dakota er klar for fire nye år med Dennis Daugaard. Demokratene nominerte delstatsrepresentant Susan Wismer.
Tennessee er klar for fire nye år med Bill Haslam. Demokratene nominerte den pengeløse pensjonisten Charlie Brown, trolig fordi han sto først på stemmeseddelen; eventuelt også fordi han hadde et artig navn (Charlie Brown er det engelske navnet på tegneseriefiguren «Baltus» fra «Knøttene»). Det sier deg i grunnen alt du trenger å vite om demokratene i Tennessee.
Texas er fortsatt solid republikansk, til tross for demokratiske svermerier om det motsatte. Delstatssenator Wendy Davis har ikke en sjangs mot justisminister Greg Abbott, som lenge har vært regnet som guvernør Rick Perrys arvtager.
Wyoming har, til tross for sin sterkt republikanske grunnholdning, ofte valgt demokrater til guvernørjobben. I år har imidlertid guvernør Matt Mead klar bane mot skolestyremedlem og tidligere partiformann Pete Gosar.
For å oppsummere:
Stalltipsene peker altså i retning av at demokratene erobrer tre delstater fra republikanerne (Kansas, Maine og Pennsylvania), mens republikanerne også erobrer tre (Arkansas, Colorado og Massachusetts) fra demokratene. Alaska går uavhengig; netto gevinst på en for uavhengige og netto tap på en for republikanerne.
Endringer fra desember 2014/januar 2015:
Den nye fordelingen blir dermed 21 demokratiske, 28 republikanske og 1 uavhengig guvernør.
