Vi som vedder på valgutfall aggregerer tilgjengelig informasjon. Det blir det ofte gode spådommer av.
Når de mest ihuga valgnerdene samles til valgvake kvelden den 4. november har vi naturlig nok meninger om hvordan vi tror utfallet blir. De er mer eller mindre godt funderte. Det finnes tre tilnærmingsmåter til dette: Modeller, ekspertvurderinger og betting-markedene.
Modeller og eksperter
Etter at Nate Silver har truffet godt ved de senere valgene, om enn ikke helt perfekt, har modeller som hans fått høy status. Disse modellene kommer i mange varianter, og bygger vanligvis på ulike kombinasjoner av fundamentale forhold, nasjonale målinger og delstatsmålinger, med ulik vekting. I presidentvalg er noen modeller kun fundamentale – det dreier seg om økonomien, hvem som vant sist og så videre. I sin rendyrkede form spiller det ingen rolle hvem kandidaten er, eller hva slags valgkamp som blir ført. I mellomvalgene brukes ikke slike rene fundamentale modeller, men slike elementer er likevel med. Jo nærmere man kommer valget, desto tyngre veier meningsmålingene. Dana Milbank i Washington Post skriver om de ulike modellene. Silver forklarer sin modell i detalj her.
Ekspertvurderinger tar hensyn til det samme som modellene, men mindre formalisert og med større vekt på skjønn. Eksempler på dette er Jon Henrik Gilhuus’ vurderinger her hos AmerikanskPolitikk.no og mine egne hos Minerva. Det finnes en rekke slike vurderinger. Her er en helt fersk oppdatering fra Stu Rothenberg, og her er Larry Sabato’s Crystal Ball.
Markedet veier all informasjon
Den tredje tilnærmingen er å bruke markedet, i betydningen hva folk satser pengene sine på.
Betting-markedet har to bestanddeler – markedsplasser der aktørene vedder mot hverandre, og bookmakere. Disse to påvirker hverandre gjensidig. Markedet skal i prinsippet reflektere all tilgjengelig informasjon, og dermed bli en slags syntese av elementene i modellene ovenfor, og skjønnsmessige vurderinger av forhold som ikke fanges opp av modellene, men av ekspertene. At man faktisk satser egne penger, og ikke bare prestisje, skal gi et ekstra incitament til å være nøktern, og ikke la egne preferanser løpe av med seg.
I de senere valgsyklusene var markedsplassen Intrade en rik kilde til informasjon, siden den tilbød markeder for de viktigste senatsvalgene, i tillegg til de enkelte stater i presidentvalgår. Imidlertid gikk Intrade dukken tidlig i 2013, etter finansielt rot og ikke minst fordi amerikanske reguleringsmyndigheter slo til mot dem. Grunnen var ikke den politiske bettingen, men at Intrade hadde vært så dumme å handle også i finansielle kontrakter (børs, gull etc.) og dermed utfordret regulerte markedsplasser (og skattemyndighetene).
I dag har vi derfor bare engelsk-baserte Betfair og Iowa Electronic Markets, som denne gangen bare tilbyr veddemål på hvem som får flertallet i Senatet (og Huset, men det har hele tiden vært nærmest avklart).
Likviditeten er beskjeden (hos Betfair er det satset 300.000 brutto, mot et par hundre millioner i et godt presidentvalg), og i Iowa-markedet kan du ikke ha mer enn USD 500 på konto. Tilbudet fra bookmakerne er også beskjedent denne gangen. Valget i 2016 vil høyst sannsynlig både gi større bredde i spilleobjekter og langt bedre likviditet.
Gode erfaringer
Bettingmarkedene har tidligere vært temmelig treffsikre.
Det er gjort en akademisk studie av Iowa Electronic Markets (IEM), som viser at IEM har vært nærmere det riktige resultatet enn de siste meningsmålingene. Intrade hadde også veldig gode resultater i 2004, 2006 og 2008. I presidentvalget i 2012 spådde Intrade riktig seierherre i alle delstater bortsett fra Florida.
Selv gjorde jeg en liten, uvitenskapelig sammenstilning av oddsen fra bookmakerne ved det norske stortingsvalget i 2011. Bookmakerne, som reagerer på markedssignaler på lignende måte som markedsplassene, traff bedre enn norske meningsmålinger, og bedre enn to av tre valgdagsmålinger.
Et ferskt eksempel: Bookmakeren Ladbrokes gjorde det bedre enn meningsmålingene ved britenes valg til Europa-parlamentet i mai. Markedet lot seg heller ikke lure av meningsmålinger som viste flertall for skotsk uavhengighet i september (og her var likviditeten meget god), men undervurderte størrelsen på ja-seieren noe.
Senatsvalget
Så hva sier modellene og markedene om sjansen for at republikanerne tar over flertallet i senatet denne gangen? (Alt nedenfor er pr. kl. 09.30 torsdag morgen). Nate Silver har kjørt sin modell siden 1. september, og har hatt republikanerne i front hele tiden, men ikke voldsomt langt foran. I midten av september lå deres sjanser på omkring 55 prosent. Nå ligger de på 64 prosent.
Sammenlign dette med IEM, som de siste månedene har gitt republikanerne mer enn 70 prosent sjanse til seier, og de siste dagene har beveget seg mellom 80 og 90 prosent.
Betfair produserer ikke like lesbare figurer, siden de mangler skikkelig tidsakse, men jeg tillater meg å sitere litt fra mine egne veddemål her. I januar og februar satte jeg penger på republikansk seier, til odds omkring 2,5, noe som impliserer 40 prosent sjanse til å vinne. I slutten av mars økte jeg innsatsen, til odds 2,1 og ytterligere i slutten av september, da den hadde falt til drøye 1,6 – noe som tilsier omkring 60 prosent sjanse for seier. Den 8. oktober gjorde jeg mitt siste kjøp, til 1,46.
Men markedsprisen har fortsatt i retning av republikanerne, og 21. oktober tok jeg gevinst til 1,21 – og igjen 24. oktober til 1,13. Dette er for øvrig den laveste kursen som det er handlet til hos Betfair. I dag ligger den omkring 1,23 – som tilsvarer republikansk vinnersjanse på drøye 80 prosent, altså omtrent som hos IEM.
De få bookmakerne som følger valget har i det siste også nærmest avlyst det. Jeg kjøpte demokratisk kontroll hos en av dem til odds 13 her om dagen, noe som impliserer at demokratenes sjanse til å vinne var omkring 8 prosent.
Hvordan evaluerer vi?
Vi ser altså at både modellene og markedene spår republikansk seier, men at noen av modellene har ganske liten margin. Hvordan skal vi så evaluere utfallet dersom republikanerne vinner? Alle spår jo det, og derfor får alle ”rett” eller tar ”feil”. Det er enklere når man kan sjekke spådommen i femti stater mot hvem som faktisk fikk flertall i alle disse delvalgene.
Jeg synes likevel at det er rimelig å vurdere dette opp mot størrelsen på seieren, altså hvor mange plasser republikanerne får. Jo sikrere man er på seier, desto større forventes den republikanske seieren å bli.
Selv om alle modellene angir sannsynligheter i hver enkelt stat, er det ikke bare å regne sammen de antatte vinnerne. For eksempel gir Silvers modell republikanerne mellom 63 og 66 prosent sjanse til å vinne hver av Iowa, Alaska og Georgia, men det betyr at de slik hans modell fungerer sannsynligvis tar to av tre, ikke alle tre. Noen modeller angir også det mest sannsynlige antall seter.
Sam Wangs modell har hele tiden vært den som har vært mest positiv for demokratene. Deres sjanser er i dag angitt til 45 prosent, med 51 seter som mest sannsynlig. Her vil jeg erklære bom dersom republikanerne får 52 eller mer.
Snaue 65 prosent sjanse for republikanerne, slik Nate Silvers modell gir, vil etter mitt skjønn tilsvare 51-52 mandater. Silvers modell angir også prosentsjansen for hvert enkelt utfall i antall seter, og har en særegenhet på grunn av de spesielle forholdene i Kansas som gjør at det utfallet som kommer oftest ut av hans modell er 52, mens både 49, 50 og 53 er mer sannsynlig enn 51. Så lenge republikanerne får 51-53 seter er det derfor vanskelig å si at han har bommet. Men med et slikt intervall er det også vanskelig å geniforklare ham om han ”treffer”.
80 prosent, slik Betfair spår, bør gi 52-53 senatorer, mens 90 prosent (som IEM har vært oppe i, og som Washington Post Election Lab opererer med) kanskje bør tilsvare 53-54. Men det er verdt å merke seg at selv om Election Lab spår 93 prosent sjanse for republikansk flertall, gir dette likevel bare 52 seter – de har altså et syn på forholdet mellom sjanse for flertall og størrelsen på flertall som avviker fra mitt skjønn.
Med maks uttelling kan republikanerne nå 55, og det burde gjenspeiles i en prediksjon på nærmere 100 prosent – altså mer enn noen tror.
Og hva tror jeg? 53 republikanske seter. Stalltipset fra AmerikanskPolitikk.no per 21. oktober peker i samme retning.
Jeg vil med ujevne mellomrom poste artikler her på AmerikanskPolitikk.no om hva markedene sier om presidentvalget i 2016, både nominasjonene og det endelige valget. Navnet på spalten? «Oddsen»
