Kontroll over Senatet står på spill neste tirsdag, men det er langt fra sikkert at valgnatten gir oss svaret på hvem som vil kontrollere Kongressens viktigste kammer de to neste årene. Forskjellige valgordninger i et par delstater kan utsette avgjørelsen; i verste fall helt til neste år.
Det amerikanske Senatet er det viktigste av de to kamrene som utgjør den føderale, folkevalgte forsamlingen, Kongressen. I tillegg til at alle lovforslag og budsjettforslag skal vedtas på like fot i begge kamre, er Senatet enerådende når det gjelder å godkjenne tusenvis av presidentnominasjoner til embeter som dekker alt fra regjeringsmedlemmer og dommere til ambassadører. I tillegg må alle internasjonale avtaler godkjennes her.
Meningsmålingene viser at republikanerne har gode sjanser til å kapre senatsflertallet tirsdag. Partiet trenger å erobre netto seks seter, noe som absolutt er innenfor rekkevidde; gevinsten kan til og med bli større. Imidlertid er det fortsatt en del usikkerhet, og i noen stater viser målingene et så jevnt løp at valget kanskje ikke blir avgjort på valgnatten.
1. Omtelling
For det første har vi muligheten for at det er så jevnt at vi må vente på omtelling før en vinner kan utropes med sikkerhet. Det har skjedd før, senest i 2008 i Minnesota, der det var så jevnt at det måtte flere runder med omtelling og rettssaker til. Demokraten Al Franken ble endelig sverget inn i juli 2009, et halvt år etter resten av 2008-kullet.
Det er en mulighet for at noe lignende kan inntreffe i år. Alaska er én mulighet, der enorme avstander til rurale valgkretser gjør at det kan ta tid å få inn alle stemmene. Den sittende demokratiske senatoren, Mark Begich, bør ha et lite overtak dersom valgutfallet bestemmes av urbefolkningen som dominerer i de mest fjerntliggende strøkene.
2. Forsinkede stemmer
I tillegg er det flere delstater som har begynt å ta i bruk poststemmer, noe som også kan forsinke opptellingen. I Colorado har målingene vist ganske jevnt løp mellom senator Mark Udall og hans republikanske utfordrer, kongressmann Cory Gardner. Her avlegges for første gang de aller fleste stemmer via post.
I delstatene Oregon og Washington, der all stemmegivning har vært gjennomført på denne måten i noen år, har man erfaring for at det kan ta litt ekstra tid å telle opp. Her er det ingen jevne senatsvalg i 2014, men det kan altså komme til å ta tid dersom det er jevnt i Colorado.
3. Ny valgrunde
Den tredje muligheten er at ingen kandidater oppnår flertall i en eller begge av de delstatene som har forskjellige valgregler sammenlignet med resten av USA.
I Georgia må alle kandidater oppnå over 50% for å bli valgt i november. Dersom så ikke skjer blir det omvalg mellom de to kandidatene med flest stemmer. Omvalget må, på grunn av føderale regler om frister for forhåndsstemming, avholdes så sent som tirsdag 6. januar, 2015 – tre dager etter at Kongressen egentlig skulle ha konstituert seg. Dette skyldes at stemmesedlene må nå frem til for eksempel militære velgere som er stasjonert i utlandet.
Republikanerne nominerte forretningsmannen David Perdue i Georgia, fetter av en tidligere guvernør. Demokratene stiller med Michelle Nunn, som har vært direktør for en non-profittorganisasjon, og er datter av en populær tidligere senator. I tillegg stiller libertarianeren Amanda Swafford, og hun ser ut til kunne ta nok stemmer på tirsdag til å hindre at Perdue og Nunn får 50%.
Republikanerne bør være klare favoritter i en eventuell ny valgomgang, siden deres velgere er sterkest motiverte, og historisk har partiet vunnet de fleste ekstraomgangene.
Louisiana har et helt spesielt valgsystem. Der regnes valget i november formelt som et primærvalg, der man kan ha flere kandidater fra samme parti som kjemper om samme verv. Alle kjemper mot alle på samme stemmeseddel, og man må ha over 50% for å bli valgt i november.
Her stiller senator Mary Landrieu til gjenvalg for demokratene, mens republikanerne er splittet mellom hovedkandidaten, den moderat konservative legen og kongressmannen Bill Cassidy og den mer konservative veteranen Rob Maness. I tillegg stiller en håndfull mindre kjente kandidater.
Som i Georgia går de to kandidatene med flest stemmer videre til en ny runde. Alt tyder på at det blir senator Landrieu og kongressmann Cassidy som møtes til en ny runde. Den går av stabelen lørdag 6. desember.
I Louisiana har man siden 90-tallet hatt såkalt alternativ stemmegivning for velgere utenfor delstaten. I tillegg til en vanlig stemmeseddel får velgeren en ekstra stemmeseddel der kandidatene prioriteres i rekkefølge. På den måten får alle avlagt stemme, også dersom valget går til en ny runde, dessuten omgår man de føderale fristene for forhåndsstemming.
Alle målinger har gitt Cassidy en knepen ledelse i en eventuell ny valgrunde, men Landrieu har allerede blitt valgt til senator tre ganger uten noensinne å ha tatt mer enn 52% av stemmene, og hun vant desembervalgene både i 1996 og 2002.
4. 50-50 i Senatet?
Til slutt har vi muligheten for at alle valgene blir avgjort i 2014 – men at det fortsatt er usikkert hvem som har flertallet i Senatet.
Den uavhengige kandidaten Greg Orman ligger helt jevnt med den republikanske senatoren Pat Roberts i Kansas, men Orman har nektet å si klart hvem han vil alliere seg med i Senatet.
Det kan tenkes at han sikrer flertall for fortsatt demokratisk kontroll, men i så fall får han ganske sikkert ikke gjenvalg: Kansas sendte sist en demokrat til Senatet i 1932, Alle målinger i Kansas viser at velgerne ønsker seg et republikansk senat.
Dersom republikanerne alt har flertallet er sannsynligheten stor for at uavhengige Orman velger å alliere seg med dem. I så fall kan han få følge av en av de sittende senatorene – uavhengige Angus King fra Maine, som for tiden sitter med demokratene, men uten å ha sterke lojalitetsbånd til dem. Republikanerne håper dessuten å overtale den moderate demokraten Joe Manchin fra West Virginia til å skifte side, men dette er mindre sannsynlig.
Men hva skjer dersom det blir 50-50 i Senatet?
Da blir det travle dager for visepresident Joe Biden, som har som sin eneste grunnlovsfestede oppgave å styre debattene i Senatet – og å avlegge stemme når det er stemmelikhet der. En slik oppgave kan gi ham mye mer positiv medieoppmerksomhet enn han foreløpig har hatt som president Obamas andremann.
Det kan han trenge dersom han skulle ønske å utfordre Hillary Clinton i 2016.
