Den 4. november er det valgdag i USA. Vi har tatt en titt på fem av de største tabbene i valgkampen.

I høst er det mellomvalg til den amerikanske Kongressen. Alle de 435 medlemmene av Representantenes hus og 36 av de 100 senatssetene står på valgsedlene. I tillegg er det guvernørvalg i 36 delstater og tusenvis av lokale valg.

De politiske vindene blåser riktig vei for republikanerne om dagen. Snaut to uker unna valgdagen er republikanerne favoritter til å vinne flertallet i Senatet, i tillegg til å styrke flertallet i Representantenes hus, underkammeret i den amerikanske nasjonalforsamlingen. Demokratene ligger noe bedre an i høstens guvernørvalg.

Valgkampen nærmer seg slutten, men noen av tabbene kommer til å bli husket en stund. Nedenfor har vi tatt for oss fem av de største tabbene.

Guvernøren som ble satt ut av en vifte

Høstens merkeligste hendelse utspant seg på debattscenen i Fort Lauderdale, Florida i forrige uke. Floridas republikanske guvernør Rick Scott utfordres av Floridas tidligere republikanske guvernør Charlie Crist. Crist stiller nå som demokrat, og det er ingen hemmelighet at de misliker hverandre. Det er heller ingen hemmelighet i Florida at Crist har med seg en vifte hver gang han står ved en talerstol. Vifta til Crist har til og med hatt sin egen Twitter-konto siden 2009: @CCristFan («I go wherever he goes. I keep him calm, cool and sweat-free.»)

Det var dermed duket for problemer i det Scott-kampanjen fikk inn et punkt i avtalen som lå til grunn for den andre tv-debatten: Det skulle ikke benyttes noen vifter på scenen under debatten. Vifta til Crist var uansett på plass da tv-debatten startet:

Crist ble stående alene på scenen mens debattmoderatorene refererte til reglene som lå til grunn for debatten. Situasjonen ble mer og mer pinlig for Scott for hvert minutt som gikk, selv om det var Crist som hadde brutt reglene. Da Scott omsider kom på scenen var «Fan-gate» et faktum, og det har gitt Crist et lite blaff av medvind i valgkampinnspurten.

Presidenten som ikke klarer å holde seg i bakgrunnen

En av gjennomgangstemaene i valgkampen er demokratiske senatskandidater som gjør det de kan for å markere avstand til en upopulær president. Bakteppet er at republikanerne må vinne seks demokratiske seter for å vinne flertallet i Senatet i høst. Demokratene må for sin del forsvare sju senatsseter i delstater som ble vunnet av Mitt Romney i presidentvalget i 2012. Obama er upopulær nasjonalt, men er enda mer upopulær i en rekke av delstatene som blir avgjørende i høst.

Som om partifellene ikke har det vanskelig nok i høst, har Obama levert et par ferdigskrevne manus til republikanske tv-reklamer.

«De har støttet agendaen min i Kongressen,» sa Obama til MSNBCs Al Sharpton i et radiointervju på mandag. «Dette er sterke allierte og tilhengere av meg,» fortsatte han, for å gjøre vondt verre.

Det er akkurat dette republikanerne har sagt i hele valgkampen, men nå har de det altså fra Obama selv:

Obama ga i tillegg republikanerne belegg for anklagene om at motstanderne kommer til å støtte ham i tykt og tynt så snart de er i Washington: «Jeg forteller dem, ‘Vet du hva, du må gjøre det du må for å vinne.'»

Senatskandidaten som ikke ville innrømme at hun stemte på Obama

Alison Lundergan Grimes, Kentuckys demokratiske senatskandidat, er en av de som har gjort det som står i hennes makt for å markere avstand til Obama. Hun har blant annet beskrevet seg som en «Clinton-demokrat» med Bill Clinton ved sin side, og har oppsummert uenigheten med Obama med følgende stikkord: Våpen, kull og (miljø- og klimaetaten) EPA.

Grimes var delegat for Obama på landsmøtet i 2012, og det er ikke akkurat noen hemmelighet at hun stemte på ham framfor John McCain i 2008, og framfor Mitt Romney i 2012. På et direkte spørsmål om hun stemte på Obama, forsøkte hun å ro seg unna:

Det ble pinlig, og klippet havnet raskt i republikanske reklamefilmer. Det ble en snakkis i Washington, og hun gravde seg enda lenger ned noen dager senere ved å omtale ikke-svaret sitt som en prinsippsak. Kort tid etter trakk demokratenes nasjonale senatskomité pengene ut av Kentucky.

Senatskandidaten fra Iowa som snakket nedsettende om bønder fra Iowa

Et av høstens jevneste senatsvalg går av stabelen i Iowa. Kampen står mellom den demokratiske kongressmannen Bruce Braley og den republikanske delstatssenatoren Joni Ernst. Braley tråkket skikkelig i salaten allerede før Ernst hadde vunnet primærvalget.

Hvis Iowa ikke sender meg til Senatet, sa Braley, vil den republikanske senatoren Chuck Grassley – «en bonde fra Iowa som aldri tok jusstudiet» — kunne bli den nye lederen av justiskomiteen:

Uttalelsen kom på en lukket fundraiser i Texas, og det var mildt sagt et uheldig utspill fra en kandidat som stiller til valg i en jordbruksstat som Iowa. Braley unnskyldte seg senere ved å vektlegge familiens gårsbakgrunn. Heller ikke det gikk knirkefritt for seg. Braley-kampanjen søkte nemlig opp et bilde av en «gård fra Iowa» på Google, og la det ut på Facebook-siden til Braley. Gården på bildet viste seg å ligge i England.

Delstatssentoren Joni Ernst utnyttet situasjonen maksimalt. Hun vektla sin egen gårsbakgrunn på tv-skjermen, vant primærvalget, og er nå en knepen favoritt til å vinne i november. Braley har på sin side blitt beskrevet som en av 2014s mest håpløse kandidater.

Majoritetslederen som nesten brukte mer på biff enn motstanderen gjorde totalt, og som deretter tapte

I juni gikk majoritetslederen i Representantenes hus på et historisk nederlag. Eric Cantor, nummer to i det republikanske lederskapet, tapte primærvalget mot økonomiprofessoren og Tea Party-kandidaten Dave Brat. Det var første gang en majoritetsleder tapte et primærvalg i amerikansk historie. Cantor var soleklar favoritt til å vinne primærvalget, og til å sikre gjenvalg i høst. Men han undervurderte Brat, og brukte mer tid på å drive valgkamp for andre enn for seg selv.

I ettertid ble det kjent at Cantor-kampanjen brukte 168 000 dollar på en biffrestaurant, nesten like mye som Brats totale valgkampbudsjett (200 000 dollar). Cantors nederlag står igjen som kroneksempelet på hvor galt det kan gå — hvordan man «tar en Cantor» — dersom man ikke følger godt nok med.

Cantor trakk seg fra Representantenes hus allerede i sommer, og jobber nå på Wall Street.

AP-AMPOL

AmerikanskPolitikk.no bidrar til Aftenpostens dekning av mellomvalget.

Artikkelen er også publisert på Aftenposten.no.