Det er to uker igjen til valgdagen den 4. november. De oppdaterte stalltipsene våre for Senatet peker i retning av at republikanerne fortsatt ligger an til et 53-47 flertall fra og med januar 2015.
Vi har ikke foretatt store endringer fra begynnelsen av måneden, men alle er i demokratisk favør: Georgia er flyttet fra trolig til svakt republikansk, mens South Dakota er flyttet fra trygt til trolig republikansk. Michigan skiftes fra svakt til trolig demokratisk, og Minnesota fra trolig til trygt demokratisk.
Bakgrunn:
I år er 36 senatorer i 34 delstater på valg; normalt skulle det bare vært avholdt 33 senatsvalg, men det er suppleringsvalg på Hawaii og i South Carolina, der guvernøroppnevnte senatorer må foran velgerne. I tillegg blir det et ekstra åpent sete i Oklahoma. Av de 64 setene som ikke er på valg er 34 demokratiske og 30 republikanske.
Kategoriene:
Trygt betyr at setet vurderes som minst 90 % sikkert for det ene eller andre partiet.
Trolig innebærer at sjansene for endring er mellom 10 % og 45 %.
Svakt, den siste og mest interessante kategorien, betyr at sjansene er max 55-45 for det ene eller andre partiet.
Toss-ups er for pingler.
Stalltips, per 21. oktober:
To stater vurderes som svakt demokratiske; begge holdes av demokrater i dag: New Hampshire og North Carolina.
New Hampshire: Senator og tidligere guvernør Jeanne Shaheen (D) skremte bort alle lokale republikanere, men ikke tidligere Massachussetts-senator Scott Brown, som med sitt moderate image passer godt inn i denne staten. Han har gradvis nærmet seg på målingene, og til og med ligget foran på et par.
«The Live Free or Die State» svinger ofte kraftig mellom republikansk og demokratisk og disse svingningene kommer gjerne sent. Shaheen er fortsatt knapp favoritt, men ingen bør bli forbauset om Brown går forbi. Han blir i så fall den første senatoren som blir folkevalgt fra to delstater.
North Carolina: «The Tar Heel State» har gått fra ganske trygt republikansk, til en vippestat i presidentvalg; mye på grunn av president Obama, som har fått mange svarte velgere opp av sofaen. Senator Kay Hagan (D) er helt avhengig av at de ikke setter seg ned igjen, slik de gjerne gjør i mellomvalg.
Republikanerne nominerte den eneste valgbare kandidaten, Speakeren i delstatsforsamlingen, Thom Tillis. Delstatsforsamlingen er ikke akkurat populær i North Carolina, og Tillis har slitt overraskende mye med å etablere et normalt, republikansk kandidatur, som fortsatt skal være nok i denne staten.
Dette setet er det som sterkest kvalifiserer til «toss-up» i dag, av to årsaker: For det første tror jeg Tillis kommer til å ta brorparten av de velgerne som ikke har bestemt seg enda. For det andre tviler jeg sterkt på at den libertarianske kandidaten, som har vaket rundt 6-8%, kommer til å ta så mye på valgdagen, og Tillis står nærmest til å tjene på det. Imidlertid har Hagan nå ledet svakt såpass lenge at hun må anses som den svakeste av svake favoritter.
Disse to delstatene er allerede demokratiske. Med det sagt: Vi anser det som usannsynlig at demokratene erobrer en eneste republikansk stat i 2014.
Vi har følgende syv stater som svakt republikanske; alle utenom Georgia og Kansas holdes i dag av demokrater: Alaska, Arkansas, Colorado, Georgia, Iowa, Kansas og Louisiana.
Alaska: Senator Mark Begich (D) ble valgt med knapt flertall, i et godt år for demokratene, mot en senator som var under tiltale for korrupsjon. Han forsøker så godt han kan å fremstå som sentrumsorientert, men republikanerne nominerte tidligere justisminister og direktør for delstatens naturressurser, Dan Sullivan, som nå har ligget foran på målingene i lang tid. Jeg tror delstatens republikanske natur vil gjøre seg stadig mer gjeldende, og når man legger til at meningsmålinger i 2010 og 2012 undervurderte republikanske kandidater er dette på vippen til trolig republikansk. Dette setet er en republikansk gevinst.
Arkansas: Senator Mark Pryor (D) er i store problemer, og han prøver å fossro unna president Obama, som er meget lite populær i delstaten. Republikanerne stiller med kongressmann og veteran Tom Cotton, som har en stigende stjerne i partiet. Med sin militære bakgrunn passer de siste urolighetene i Midt-Østen godt for en mann av Cottons profil, og det begynner å bli noen uker siden Pryor ledet på en uavhengig måling. Dette setet er en republikansk gevinst.
Colorado: Senator Mark Udall (D) sliter kraftig mot den republikanske kongressmannen Cory Gardner (4. distrikt). Som i Arkansas er det en stund siden uavhengige målinger ga Udall ledelsen, og til og med tradisjonelt liberale Denver Post har støttet Gardner og kritisert Udall. Colorado vil være en viktig vippestat i 2016, så dette valget kommer til å bli fulgt nøye. Dette setet er en republikansk gevinst.n
Georgia: Senator Saxby Chambliss (R) avstår fra gjenvalg, og forretningsmannen David Perdue (som er fetter av tidligere guvernør Sonny Perdue) vant den republikanske nominasjonen. Demokratene stiller med en uprøvd kandidat som dog har et sterkt navn; Michelle Nunn, datter av tidligere senator Sam Nunn (D-Georgia, 1972-97). Årsaken til at denne staten vippes ned fra trolig til svakt, er Perdues fortid som forretningsmann, spesifikt som hyppig utøver av såkalt outsourcing. Økonomisk nasjonalisme er sjelden langt fra overflaten i USA, særlig i økonomisk vanskelige tider og Nunn har nå ledet på et par målinger – for første gang. Hun oppnår dog neppe 50% i første valgrunde og Perdue skal være klar favoritt foran en runde nr. to i januar 2015 (Georgia har, som Louisiana, et noe spesielt valgsystem). Dog forsvarer denne utviklingen at Perdue nå kun vurderes til svak favoritt.
Iowa: Her har vi et åpent sete, der demokratenes veteran Tom Harkin takker av etter 40 år i Kongressen. Partiet stiller med kongressmannen Bruce Braley (1. distrikt), som har gjort flere blundere og ikke riktig kommet på offensiven. Han har kommet med flere uttalelser som har befestet et inntrykk av ham som arrogant og lite omgjengelig, og det slår veldig dårlig ut i Iowa.
Republikanerne nominerte delstatssenator Joni Ernst med 56% i et primærvalg med fire motstandere, og hun har vist seg som en god kandidat. Hun har holdt fortet i tv-debattene, og har fått mye gratis ammunisjon fra Braleys mange selvskudd. Ernst har ledet på de fleste målingene siden slutten av september, og republikanerne gjør det ganske godt i forhåndsstemming og partiregistrering i delstaten. Dette setet er en republikansk gevinst.
Kansas: Denne delstaten har, for de av en mer nervøs disposisjon, sett ut til å gå til den uavhengige kandidaten, investor Greg Orman. Demokratene trakk sin kandidat, og har implisitt støttet Orman. Samtidig har senator Pat Roberts (R), fått hard konkurranse om den republikanske nominasjonen og slitt med beskyldninger om at han ikke bryr seg nok om delstaten sin (han har blant annet ikke et eget hus i staten) og at han har mistet kontakten med velgerne etter mange år i Washington.
Dog har Kansas ikke valgt andre enn republikanere til senatet siden 1936 og det nasjonale partiet har nå mer eller mindre tatt over hele kampanjen til Roberts, og fått skikk på den. Millioner er blitt brukt på å klistre Orman til de upopulære demokratene, og har i større grad enn tidligere gjort valgkampen til et valg mellom Roberts og Obama. Målingene har beveget seg klar i riktig retning for republikanerne, og jeg tror fortsatt at Roberts er knapp favoritt til gjenvalg,
Louisiana: Delstaten har et spesielt valgsystem; dersom ingen kandidater tar over 50 % i november, blir det en ny runde i desember. Senator Mary Landrieu (D) har alt sittet i tre perioder, men aldri tatt mer enn 52 % av stemmene. Denne gangen er elektoratet mer polarisert enn noen gang, og Landrieu kommer til å slite mot den republikanske kandidaten, kongressmann Bill Cassidy (6. distrikt). Hun vil trolig vinne første runde i november greit, bla. pga flere republikanske kandidater, men det ser ut til å gå mot tap i desember. Dette setet er en republikansk gevinst.
Den eneste delstaten som kvalifiserer til trolig demokratisk, er Michigan.
Michigan: Mangeårig senator Carl Levin (D) trer av, til tross for at han ville vært garantert gjenvalg. Demokratenes kandidat er kongressmann Gary Peters (14. distrikt), som representerer deler av Detroit. Distriktet hans har en majoritet svarte velgere, og Detroit er ikke akkurat blitt mer populært blant delstatens øvrige velgere etter alt det økonomiske rotet der de siste årene. Peters har imidlertid vist seg som en mye bedre kandidat enn utfordrern, og er klart i førersetet to uker før valget.
Administrasjonsminister Terry Lynn Land stiller for republikanerne. Hun har samlet inn greit med penger, men har rotet det til for seg selv hver gang hun har åpnet munnen. Hun lagde den hittil mest negativt omtalte tv-reklamen i årets valgkamp, og anses av de fleste som en svak kandidat. Man kunne argumentert for å føre denne staten helt over til trygt demokratisk, men Michigan har en stor andel uavhengige velgere, som ofte bestemmer seg sent. Derfor er det fortsatt rom for en republikansk bølge, men den virker altså mindre og mindre sannsynlig.
Kentucky og South Dakota er de eneste delstatene i «trolig republikansk»-kategorien. Kentucky er republikansk fra før, mens South Dakota vil være en gevinst.
Kentucky: Senator Mitch McConnell (R), minoritetslederen i Senatet, vant ganske knusende i primærvalget, og har pøst inn enorme summer for å gjøre demokratenes kandidat, administrasjonsminister Alison Lundergan Grimes uspiselig for et flertall av velgerne. McConnell er fortsatt lite populær, men han har klart å gjøre dette til et valg mellom sine verdier og Obamas. Da går han tross alt seirende ut i konservative Kentucky. Det demokratiske partiet på nasjonalt nivå har da også sluttet å annonsere her, så med mindre McConnell er enda mindre populær enn målingene tilsier, er dette et ganske trygt, om ikke nødvendigvis overbevisende, gjenvalg.
South Dakota er en stat med samme historie som Montana, bare enda mer republikansk i presidentvalg. I det siste har delstaten dog gått klart til høyre. Da senator Tim Johnson (D) erklærte at han ikke tok gjenvalg, mente de fleste at dette var en trygg gevinst for republikanerne. Tidligere kongressrådgiver Rick Weiland (D) ble tidlig promotert heftig av ex-senator Tom Daschle (D), til stor ergrelse for nåværende senatsleder Harry Reid (D), som hadde håp om å lokke andre kandidater til å stille. Som en konsekvens har Reid ikke løftet en finger for Weiland, som i utgangspunktet ikke skulle ha nubbsjangs mot tidligere guvernør Tim Rounds (R).
Imidlertid har to ting skjedd. For det første har Rounds vist seg som ekstremt dårlig til å drive valgkamp; hittil har han styrt som om han stilte til guvernør igjen, og har samlet rundt seg lokale partifolk helt uten erfaring med nasjonale kampanjer. Dernest har ex-senator og ex-republikaner Larry Pressler steget voldsomt på målingene, ja faktisk vært nummer to på en. Pressler samler knapt inn penger, men han flyter på et kjent navn og på generell misnøye med Washington.
Et valg med tre kandidater er alltid vanskeligere både å forutse og å måle, men Rounds har ledet på alle målingene, og det nasjonale partiet har endelig begynt å pumpe penger og valgkampmedarbeidere inn i staten; det har gjort mirakler i Kansas og kan gjøre det her også. Selv om det ikke lenger kan utelukkes at Pressler eller Weiland går forbi, er Round fortsatt favoritt. Dette setet er en republikansk gevinst.
Vi regner ti seter som trygge for demokratene: Delaware, Hawaii, Illinois, Massachusetts, Minnesota, New Jersey, New Mexico, Oregon, Rhode Island og Virginia.
Delaware: Senator Chris Coons (D) bør sitte trygt når han går for sin første fulle seksårsperiode. Republikanerne nominerte forretningsmann Kevin Wade, som er sjanseløs i november.
Hawaii: Trygt for senator Brian Schatz (D), som såvidt slo kongresskvinne Colleen Hanabusa i det demokratiske primærvalget. Republikanerne nominerte tidligere delstatsrepresentant Cam Cavasso som etterhvert har skaffet seg et rykte som en «evig kandidat».
Illinois: Delstaten kunne vært konkurransedyktig under ideelle forhold, men senator Dick Durbin (D) møter altfor svak motstand fra delstatssenator Jim Oberweis, som bare såvidt slo en helt ukjent utfordrer i det republikanske primærvalget. Trygt gjenvalg for demokratenes 2. mann i senatslederskapet.
Massachusetts har funnet tilbake til sine demokratiske røtter, og senator Ed Markey (D) er klar for sin første fulle seksårsperiode. Republikanerne har nominert bystyremedlem Brian Herr, som kommer til å bli gruset i november.
I Minnesota går senator Al Franken (D) for gjenvalg. Han ble valgt med syltynn margin over republikaneren Norm Coleman i 2008, og ble faktisk ikke sverget inn før utpå sommeren 2009. Republikanerne samlet seg om forretningsmannen Mike McFadden, som ikke har kommet nærmere pr midten av oktober. Da gjør han det neppe i de to siste ukene heller.
New Jersey har også en senator på jakt etter sin første, fulle periode – Cory Booker (D). Republikanerne nominerte den politiske konsulenten Jeff Bell, som tapte senatsvalget i 1978 og nominasjonen i 1982. Denne delstaten har vært «fool’s gold» for republikanerne lenge og 2014 kommer ikke til å være et unntak.
New Mexico holder jeg også for å være trygg for demokratenes mann, senator Tom Udall. Republikanerne nominerte forretningsmannen Allen Weh, som vel har penger, men ikke så mye annet. Han skal uansett ikke være i stand til å true senator Udalls gjenvalg.
Oregon er en moderat demokratisk stat, og senator Jeff Merkley (D) kunne fått problemer mot den rette republikaneren. Lege Monica Wehby vant nominasjonen, men har, til tross for sin medisinske bakgrunn, ikke vist seg i stand til å utnytte at helsereformen forblir en hovedsak, og at delstatens lokale problemer har vært enda større enn med det nasjonale systemet. Denne staten er nå trygg for demokratene.
Rhode Island er bunnsolid så lenge senator Jack Reed (D) tar gjenvalg, og det gjør han også. Tidligere delstatspartiformann Mark Zaccaria stiller for republikanerne.
Virginia er normalt en vippestat, men er trygt demokratisk i år. Her stiller den meget populære senatoren og tidligere guvernøren Mark Warner (D) til gjenvalg. Han kommer til å vinne klart over tidligere føderalpartiformann (og Mitt Romney-rådgiver) Ed Gillespie, som er republikanernes kandidat.
Vi regner fjorten seter som trygge for republikanerne: Alabama, Idaho, Maine, Mississippi, Montana, Nebraska, to i Oklahoma, to i South Carolina, South Dakota, Tennessee, Texas, West Virginia og Wyoming. Montana, South Dakota og West Virginia er i dag demokratiske.
Alabama: Senator Jeff Sessions (R) er alt gjenvalgt i praksis. Han har nemlig ingen utfordrere og påmeldingsfristen er for lengst ute.
Idaho er trygg for senator Jim Risch (R). Demokratene stiller med advokat Nels Mitchell.
Maine: Den moderate republikaneren Susan Collins er trygg; hun er personlig populær og selv ikke de mest ihuga demokratene tror lenger at hun kan trues av partiets kandidat, Shenna Bellows, som er tidligere direktør for borgerrettsorganisasjonen ACLU i delstaten.
Mississippi er såpass republikansk at det skal ekstremt mye til før en demokrat blir konkurransedyktig her. Senator Thad Cochran (R) vant en syltynn seier i det republikanske primærvalget, men det var nok og han er nå klar for sin syvende seksårsperiode. Demokratenes kandidat er tidligere kongressmann Travis Childers, som vel er en av en håndfull demokrater som kan vinne her under optimale forhold, men som knapt driver valgkamp etter at Cochran ble renominert.
Montana er en stat som går republikansk i presidentvalg, men som frustrerende nok for republikanerne har fortsatt å velge demokrater år etter år til Senatet. Senator Max Baucus (D) ble ambassadør til Kina, og viseguvernør John Walsh ble oppnevnt til å erstatte ham. Han ble i utgangspuktet nominert for den ordinære seksårsperioden, men måtte trekke seg da det ble kjent at han hadde plagiert en masteroppgave.
Erstatteren, delstatsrepresentant Amanda Curtis, er på det nærmeste marxist, noe som neppe vil gå veldig bra i Montana. Republikanerne har nominert kongressmann Steve Daines, en forretningsmann som har gjort det ganske skarpt i politikken og som med den siste skandalen kan forberede seg på seks år i Senatet. Dette setet er en republikansk gevinst.
Nebraska: Republikanerne nominerte universitetspresident Ben Sasse, som av mange anses som en kommende stjerne i partiet. Demokratene stiller med advokat David Domina.
Oklahoma er en erkekonservativ stat og republikaneren James Inhofe er trygg på gjenvalg mot forsikringsselger Matt Silverstein. Delstaten har dessuten et suppleringsvalg der kongressmann James Lankford (5. distrikt) kommer til å gjøre kort prosess med delstatssenator Connie Johnson.
South Carolina: Senator Lindsey Graham (R) vinner gjenvalg mot delstatssenator Brad Hutto. Også denne delstaten har et suppleringsvalg, der den guvernøroppnevnte senatoren Tim Scott (R) må vinne de to siste årene av forgjenger Jim DeMints embetsperiode. Det skal gå greit mot fylkesråd Joyce Dickerson.
Tennessee er en konservativ sørstat der demokratene sliter med å finne kandidater; de nominerte til slutt advokaten Gordon Ball. Det betyr trygt gjenvalg for Lamar Alexander (R).
Texas forblir utenfor rekkevidde for demokratene i noen år til. Demokratene nominerte den velstående, men noe sleske tannlegen David Alameel. Trygt gjenvalg for senator John Cornyn.
West Virginia er en delstat som har gått fra trygt demokratisk til sterkt republikansk i presidentvalg og konservative demokrater erstattes fortløpende av republikanere nedover i rekkene på delstatsnivå. Senator Jay Rockefeller tar ikke gjenvalg, og demokratene nominerte et av sine sterkeste navn, administrasjonsminister Natalie Tennant. Hun møter imidlertid en av delstatens mest populære politikere, kongresskvinne Shelley Moore Capito (2. distrikt). Tennant er en middels sterk kandidat, men har ligget etter på målingene med 15-20%, og dette valget er i praksis over. Dette setet er en republikansk gevinst.
Wyoming er veldig republikansk i senatsvalg og plukket sist en demokrat i 1970. Trygt gjenvalg for Mike Enzi (R) mot demokratenes kandidat, Charlie Hardy.
For å oppsummere:
Vi tror i skrivende stund at republikanerne er favoritter i åtte delstater som i dag holdes av demokratene; fem svake, ett trolig og to trygge seter:
Det gir republikanerne et flertall på 53-47 i Senatet fra januar 2015.
Hva mener de amerikanske tallknuserne om sannsynligheten for republikansk flertall i Senatet fra 2015?
FiveThirtyEight.com (19. oktober): 62 %
The Upshot, New York Times (20. oktober): 66 %
Election Lab, Washington Post (20. oktober): 93 %
