To uker før mellomvalget i november viser stalltipsene for Representantenes hus at republikanerne sitter med en enda bedre hånd enn de gjorde i begynnelsen av oktober.
Sammenlignet med situasjonen i september er det et noen færre dem0kratiske seter som faller i en av de to kategoriene, men det har vært noe intern utskiftning; dertil har ytterligere to seter skiftet til republikansk.
På republikansk side er det åtte færre seter som er utsatt. Også her har det vært en bevegelse mellom kategoriene.
Bildet er altså blitt enda bedre for republikanerne, men det er fortsatt stor sannsynlighet for utveksling mellom de to. Det er til og med en mulighet for demokratisk gevinst totalt sett, men denne muligheten er nå nesten neglisjerbar.
Bakgrunn:
Det er som alltid 435 seter på valg i år; demokratene hade 201 og republikanerne 234 seter etter forrige valg.
Alt tyder på at republikanerne fortsatt kommer til å inneha flertallet i Huset i januar 2015.
Kategoriene:
Trygt betyr at setet vurderes som minst 90 % sikkert for det ene eller andre partiet.
Trolig innebærer at sjansene for endring er mellom 10 % og 45 %.
Svakt, den siste og mest interessante kategorien, betyr at sjansene er max 55-45 for det ene eller andre partiet.
Toss-ups er for pingler.
Jeg starter, som vanlig vil være, med de 19 setene jeg tipper som svakt demokratiske; 2 flere enn i begynnelsen av oktober.
CA-7 er et sete som har variert litt mellom kategoriene svakt og trolig. Her får Ami Bera (D) konkurranse fra tidligere kongressmann Doug Ose. Han var den klart mest valgbare republikaneren, men Bera var svært nær 50% og valgdeltagelsen pleier å gi demokratene noen ekstra prosent i november. Stor usikkerhet rundt demokratenes evne til å mobilisere i mellomvalgsår er årsaken til at ratingen forblir på svakt. Begge partiene og uavhengige grupper senker store summer i dette distriktet, så alt tyder på at de også ser dette som jevnt.
I tillegg har vi CA-26, der Julia Brownley (D) får tøff konkurranse fra delstatsrepresentant Jeff Gorell, og gjorde det svakt i første runde. Ting tyder på at demokratene er svært bekymret i dette distriktet, men forhåndsstemmene gir Brownley et lite forsprang.
FL-18 ble tatt av den forholdsvis ukjente demokraten Sean Murphy mot den meget kontroversielle republikaneren Allen West og kan skifte side. Murphy har imidlertid manøvrert klokt, og har samlet inn store summer. Den republikanske nominasjonen ble vunnet av tidligere delstatsrepresentant Carl Domino, som har egne midler til disposisjon, men han anses nok som gårsdagens mann. Den eneste grunnen til at dette ikke er vippet opp til trolig, er at distriktet ble vunnet av Romney i 2012.
FL-26 så også et partiskifte i 2012, der den sittende republikaneren var omringet av diverse økonomiske og etiske skandaler. Dessverre har den demokratiske arvtageren Joe Garcia vist seg å ha en del svin på skogen selv, så dette setet kan godt skifte tilbake. Skolestyremedlem Carlos Curbelo tok den republikanske nominasjonen, og han virker som den desidert mest valgbare kandidaten.
I GA-12 er kongressmann John Barrow som vanlig utsatt, og er dessuten en av stadig færre demokrater som sitter i et republikansk sete (R+9). Han møter entreprenør Rick Allen, som tapte republikanernes nominasjon i 2012. Barrow synes å ha befestet stillingen i valgkampen, men han kan være sårbar mot en republikansk bølge.
HI-1 startet året på denne listen, men forsvant ut i flere måneder. Nå er det tilbake igjen, siden en demokratisk måling finner republikaneren Charles Djou med en knapp ledelse. Djou vant et suppleringsvalg i 2010 og gjorde det mye bedre enn Romney i 2012, selv om han tapte. Demokratene nominerte delstatsrepresentant Mark Takai, som foreløpig er ukjent for mange velgere.
I IL-10 kommer Brad Schneider til å få omkamp mot republikaneren han tok setet fra, den sentrumsorienterte Bob Dold. I et mellomvalgår uten hjemmefavoritten Obama på stemmeseddelen, kan dette setet fort vippe tilbake.
I IL-11 får kongressmann Bill Foster (D) utfordring fra delstatsrepresentant Darlene Senger (R). Foster virket ganske trygg tidligere i år, men partienes oppførsel i distriktet tyder på at det er jevnere her enn man skulle trodd. Dette setet flyttes fra trolig til svakt demokratisk.
IA-1 blir ledig, siden Bruce Braley (D) sikter mot Senatet. Delstatsrepresentant Pat Murphy vant den demokratiske nominasjonen. På republikansk side stiller eiendomsutvikler Rod Blum. Setet heller klart demokratisk, men partiet har vært på defensiven i Iowa i år.
IA-2 er samme type distrikt. Her stiller David Loebsack (D) til gjenvalg mot lege Marianette Miller-Meeks, som han har slått to ganger før.
ME-2, er et åpent sete som har vinglet litt mellom kategoriene svakt og trolig. For demokratene stiller delstatssenator Emily Cain, mens republikanerne nok nominerte en kandidat som er i det mest konservative laget, tidligere finansminister Bruce Poliquin. Tre uavhengige målinger viser imidlertid at dette distriktet er innenfor rekkevidde for republikanerne, så jeg flytter det.
I MA-6 ble kongressmann John Tierny (D) slått ut i primærvalget av veteran og investor Seth Moulton, noe som skulle styrket partiets mulighet til å holde setet. Moulton har imidlertid slitt med å samle partiet etter primærvalget og republikaner Richard Tisei, som var nær ved å slå Tierney i 2012, har vist seg konkurransedyktig på målingene. Dette valget flyttes således fra trolig tilbake til svakt demokratisk.
I MN-8 er det også jevnt løp. Kongressmann Rick Nolan satt i Huset i noen perioder for over 30 år siden, og ifølge kilder i distriktet har ikke kampanjestrategien hans utviklet seg nevneverdig siden den gang. Den republikanske kandidaten, Stewart Mills har vist seg sterk, og selv om han har en anseelig familiformue har han så langt ikke trengt å bruke den. Begge partier har engasjert seg her, og Nolan selv har erkjent at valget kommer til å bli jevnt.
Anne Kuster i NH-2 har tapt tidligere, og får motstand fra den unge delstatsrepresentanten Marilinda Garcia. Dette er en vippestat som er kjent for dramatiske politiske skifter fra syklus til syklus så jeg holder dette for svakt demokratisk.
NY-1 besittes i dag av Tim Bishop, men setet er svært jevnt politisk og han kan få sterk konkurranse fra republikanerne, som nominerte delstatssenator Lee Zeldin.
I NY-11 er representant Mike Grimm (R) satt under tiltale for skattesnusk, og alle tegn tyder på at han nå er utelukket fra republikanske pengekilder og politisk støtte. Demokratene har nominert bystyremedlem Domenic Recchia, som er fra den lille Brooklynbiten av distriktet, som ellers omfatter Staten Island. Selv om en tiltale ville vært nok til å senke de fleste kongressmedlemmer, tyder det at demokratenes føderale valgkamporganisasjon er aktive med penger her, på at de ikke tror dette er over ennå. Dette er en demokratisk gevinst.
I NY-18 får Sean Maloney omkamp mot tidligere kongresskvinne Nan Hayworth, som han såvidt beseiret i 2012. Hun har samlet inn lite penger så langt, men har evnen til å selvfinansiere. Alt tyder på at Maloney har overtaket før valgkampens siste måned, men partienes oppførsel tyder på at de ser dette som jevnere enn man kunne tro. Nedjusteres til svakt demokratisk igjen.
NY-24 ble vunnet av Dan Maffei (D) med under 50% i 2012, og han har ikke overbevist på målingene mot advokat John Katko (R). Maffei har virkelig ikke klart å gjøre distriktet trygt, og Katko har vært svært offensiv og samlet inn mye penger. Dette setet flyttes fra trolig til svakt demokratisk.
TX-23 er det eneste setet jeg holder som såpass usikkert i hele delstaten. Pete Gallego, som tok setet fra en republikaner i 2012, møter tidligere CIA-agent Will Hurd.
Dernest har vi de 14 distriktene jeg holder som svakt republikanske; 2 færre enn i begynnelsen av oktober.
AZ-1 har en potensielt svak representant i et vippedistrikt. Ann Kirkpatrick (D) i det 1. har alt tapt en gang før, i 2010 og får motstand fra Speakeren i delstatshuset, Andy Tobin. Republikanske målinger har gitt Tobin en grei ledelse, og manglende tilsvar fra demokratisk side gjør at jeg nå vurderer dette som svakt republikansk.
I AZ-2 holder jeg Martha McSally (R) som svak favoritt mot kongressmann Ron Barber (D). Dette setet ble avgjort etter omtelling sist gang og republikanerne har blod på tann her. Jeg tror McSally blir for sterk i år, selv om Barber har gjort det skarpere i valgkampen enn ventet. Dette setet er en republikansk gevinst.
I AR-2 stiller demokratene med borgermester Patrick Henry Hays, mens republikanere nominerte bankier French Hill, som har samlet inn gruelig mye penger. Setet er (R+8) og det skal mye til for at republikanerne sløser bort dette åpne setet. Imidlertid har Hays ført en såpass sterk kampanje at distriktet nå kun er svakt republikansk.
Jeg holder CA-52 som svakt republikansk, etter at tidligere borgermesterkandidat Carl DeMaio hadde en meget overbevisende innsats i primærvalget i juni Det er uvisst hvilke konsekvenser det får at det er kommet påstander om sextrakassering fra tidligere DeMaio-ansatte mot kandidaten, men så langt har forhåndsstemmingen gått i republikansk favør. Kongressmann Scott Peters skal dermed få store problemer med å holde dette jevne distriktet. Dette setet er en republikansk gevinst.
CO-6 er et meget utsatt sete. Det gikk knapt for Obama og den konservative Mike Coffman tok under 50% i 2012. Demokratene stiller med en tung kandidat; tidligere Speaker i delstatshuset, Andrew Romanoff. Coffman har imidlertid ført en god valgkamp, så jeg holder ham som favoritt til gjenvalg.
I FL-2 er sittende kongressmann Steve Southerland utsatt. Han utfordres av en demokrat med et meget kjent navn, Gwen Graham, som er datter av tidligere senator og guvernør Bob Graham. Southerland har ikke overbevist, og er den knappeste av knappe favoritter.
I IL-12 får kongressmann Bill Enyart (D) en utfordring fra delstatsrepresentant Mike Bost (R), i et sete som på papiret er svært jevnt. En måling i oktober hadde Bost i ledelsen, og alt tyder på at demokratene nå setter alle kluter til for å berge setet. Dette setet skifter fra svakt demokratisk til svakt republikansk.
IA-3 er det mest jevne distriktet i Iowa. Dersom Tom Latham hadde stilt igjen ville han vært favoritt, men han takker av. Republikanerne nominerte til sist David Young, som er tidligere stabssjef for senator Charles Grassley. Demokratene nominerte tidligere delstatssenator Staci Apple. Svært jevnt løp og begge partier har begynt å kaste nasjonale midler inn i valgkampen.
NE-2 besittes av Lee Terry (R) som bare tok 51% i 2012. Han har nå delstatssenator Brad Ashford mot seg for demokratene, og skal få jobbe hardt for gjenvalget. En måling fra mai viste at de to lå likt; aldri et godt tegn når man har samlet inn mye mer penger enn motstanderen.
Carol Shea-Porter i NH-1 har alltid vært den svakeste av de to representantene, og jeg tror nå at Frank Guinta tar tilbake setet han tapte i 2012. Dette setet er en republikansk gevinst.
NJ-3 besittes av Jon Runyan, som ville vært ganske safe om han stilte til gjenvalg. Han takker imidlertid av og etterlater seg et ganske jevnt sete, der republikanerne tok til vettet og nominerte den valgbare forretningsmannen Tom MacArthur. Demokratene nominerte fylkesråd Aimee Belgard. Målingene er ganske jevne, men mange lokale demokrater virker lite engasjerte i dette historisk republikanske distriktet.
I Virginia har vi VA-10, der Frank Wolf takker for seg. Dette er et jevnt sete som ville vært trygt for Wolf, men som nå er ganske åpent. Demokratene stiller med fylkesråd John Foust, som ikke har ført noen god valgkamp. Republikanerne nominerte delstatsrepresentant Barbara Comstock, som regnes som en stigende stjerne i partiet. Hun har åpnet en liten ledelse på målingene.
WW-2 heller republikansk, men republikanerne nominerte en kandidat med usikker tyngde, tidligere Maryland-politiker Alex Mooney. Demokratene nominerte sin sterkeste kandidat, advokat og tidligere delstatspartileder Nick Casey.
WV-3, representert av Nick Rahall, er det desidert mest republikanske setet (R+14) holdt av en demokrat som stiller til gjenvalg. Her stiller republikanerne med delstatssenator og tidligere demokrat Evan Jenkins. Republikanerne vinner stadig flere verv i denne konservative delstaten, og jeg tror Rahall må gå. Dette er en republikansk gevinst.
Dette er de 12 distriktene jeg holder for trolig demokratiske; 3 færre enn i begynnelsen av måneden.
I AZ-9 har Kirsten Synema (D) det lagt seg overraskende langt mot sentrum, men hennes politiske ståsted er godt til venstre for distriktets. Hun møter veteran Wendy Rogers fra republikansk hold. Ting tyder på at Synema har klart å etablere et overtak og jeg oppjusterer denne fra svakt til trolig demokratisk.
CA-3 holdes av John Garamendi (D), som skal være sterk nok til å beseire delstatsrepresentant Dan Logue (R).
CA-31 blir åpent når republikaneren Gary Miller går av. Jeg har tidligere skrevet om hvordan delstatens valgsystem tillot to republikanere å gå videre fra et demokratisk distrikt i 2012. Republikaner Paul Chabot tok en klar førsteplass, men i sum tok republikanerne færre stemmer enn demokratene i primærvalget. Derfor er borgermester Pete Aguilar (D) klar favoritt i november.
I CA-36 får Raul Ruiz (D) konkurranse fra delstatsrepresentant Brian Nestande. Også her var demokraten rundt 50% i primærvalget, noe som i utgangspunktet lover godt for november. Nestande har heller ikke kommet på offensiven og har ikke samlet inn mye penger.
I CT-4 er Jim Himes (D) blitt stadig tryggere, men han får konkurranse i år fra tidligere delstatssenator Dan Debicella. Et jevnt guvernørvalg tegner også bra for republikanerne, så jeg beholder dette på trolig demokratisk.
Elizabeth Esty (D) i CT-5 vant med ganske knapp margin i 2012, men republikanerne stiller med forretningsmann Mark Greenberg, som tapte de to siste nominasjonene. Han har gjort en bedre figur i denne valgkampen enn de foregående, så jeg beholder dette distriktet som trolig demokratisk.
I IL-17 er det duket for omkamp, der kongresskvinne Cheri Bustos (D) møter mannen hun slo ut i 2012, Bobby Schilling (R).
MA-9 er det nyeste demokratiske distriktet som er blitt sårbart. Her kjemper kongressmann Bill Keating (D) mot advokat John Chapman, som har klart å gjøre en sak ut av motstand mot innvandringsreform. Han har også en liten ledelse i den eneste uavhengige målingen som er utført her. Dog er dette bare en måling, og dette er fortsatt Massachusetts. Trolig demokratisk.
MN-7 holdes også for trygt demokratisk. Den moderate Collin Peterson har holdt det siden 1991, men får denne gangen såpass sterk konkurranse fra den republikanske delstatssenatoren Torry Westrom at jeg ikke kan utelukke at setet vipper.
I NV-4 tok Steve Horsford en meget knapp seier over en svak republikaner i sitt første valg i 2012 og viste seg som en svak kandidat. Republikanerne nominerte sin antatt mest valgbare kandidat, delstatsrepresentant Cresent Hardy. Valgdeltagelsen og republikanernes totale dominans i guvernørvalget i år skulle tilsi at Horsford var i trøbbel, men Hardy har så langt ikke overbevist.
NY-4 var i utgangspunktet trygt demokratisk, men partiets stigende stjerne, fylkesanklager Kathleen Rice har så langt ført en dårlig valgkamp, og var faktisk nær ved å tape nominasjonen. Republikanerne nominerte en dvask kandidat, advokat Bruce Blakeman, men han har i det minste penger nok til å gjøre dette til en seriøs valgkamp. Jeg tror fortsatt Rice tar dette, men med tanke på hvor svak hun var i primærvalget kan ikke dette setet lenger regnes som trygt.
Det siste distriktet er WA-1, der Susan DelBene kan være sårbar for republikaneren Pedro Celis. Han kom seg imidlertid bare såvidt videre til andre runde og har hittil igjen å vise seg som en trussel.
Til sist kommer de 6 distriktene jeg holder som trolig republikanske; 4 færre enn i begynnelsen av måneden.
I MI-1 tok Dan Benishek (R) bare 48% i 2012, og han får tøff motstand fra tidligere sheriff Jerry Cannon (D). Imidlertid synes det nasjonale demokratiske partiet å ha gitt opp setet. Flyttes fra svakt til trolig republikansk.
I MI-8 går Mike Rogers (R) av og etterlater et potensielt utsatt sete, men tidligere delstatssenator Mike Bishop bør holde det for partiet. På demokratisk side stiller fylkeskasserer Eric Schertzing.
I MI-11 ble kongressmann Kerry Bentivolio (R) slått ut i primærvalget. Advokat Dave Trott er imidlertid klar favoritt til å holde setet mot tidligere UD-ansatte Bobby McKenzie for demokratene, selv om Bentivolio har erklært at han stiller som write-in i november.
I NY-19 får kongressmann Chris Gibson (R) konkurranse fra den meget velstående investoren Sean Eldridge (D). Det er vanskelig å se hva, bortsett fra en haug med penger, Eldridge har å by på og jeg tror Gibson kommer til å dra dette i land.
NY-21 vil innebære en republikansk gevinst. Republikanernes nominerte den antatt mest valgbare kandidaten, tidligere Bush-rådgiver Elise Stefanik. Demokratene stiller med filmskaper Aaron Wolf som sliter med manglende bånd til distriktet. Dette setet virker tryggere for hver dag som går og jeg flytter det fra svakt til trolig republikansk.
I NY-23 vant Tom Reed (R) en overraskende knapp seier i 2012 men har visstnok gjort det brukbart i valgkampen mot fylkesråd Martha Robertson. Dette setet oppjusteres derfor fra svakt til trolig republikansk.
For å oppsummere:
I skrivende stund tipper jeg altså at sluttsummen blir syv seter netto gevinst for republikanerne i forhold til i 2012. De plukker opp AZ-1, AZ-2, CA-52, IL-12, NH-1, NY-21, NC-7, UT-4 og WV-3. (NC-7 og UT-4 regner jeg nå som trygt republikanske.)
Demokratene plukker på sin side bare opp to seter; arbeidsuhellet CA-31 og det skandalerammede NY-11.
Sluttsum: 194 demokrater mot 241 republikanere; to republikanere mer enn i begynnelsen av oktober.
Pr 21. oktober har jeg 33 seter som lener svakt til et parti og 18 som trolig går til et parti. Jeg holder 384 seter som sikre; ni flere enn i begynnelsen av måneden.
