Høstens amerikanske mellomvalg blir tidenes dyreste. Vi har tatt en titt på de drøyeste og mest misvisende tv-reklamene.
Hvert fjerde år er det mellomvalg til den amerikanske Kongressen. Den 4. november står samtlige av de 435 medlemmene av Representantenes hus og 36 av de 100 setene i Senatet på valg. Republikanerne kommer til å styrke flertallet i Huset, og de ligger for øyeblikket an til å vinne flertallet også i Senatet. Valgdeltakelsen er lavere i mellomvalg enn i presidentvalgår, og det brukes også mindre penger på politisk reklame.
Årets mellomvalg blir imidlertid tidenes dyreste.
I følge en prognose fra Kantar Media/CMAG havner den totale prislappen for årets politiske tv-reklamer på mellom 3 og 3,2 milliarder dollar. Tallet omfatter reklamer finansiert av kandidatene selv, partiene, og mer eller mindre uavhengige tredjeparter. Prislappen i 2010 kom på 2,75 milliarder dollar, mens det i presidentvalget i 2012 ble brukt omtrent 3,8 milliarder dollar på tv-reklame.
I tillegg til de 471 valgene i Kongressen er det guvernørvalg i 36 delstater i høst, og lokalvalg til flere tusen seter i 46 delstater. Center for Public Integrity har foreløpig kategorisert mer enn 1,5 millioner kringkastinger av politiske tv-reklamer, basert på tall fra Kantar Media/CMAG. Oversikten over pengebruken i høstens senatsvalg viser at åtte av de ni jevneste senatsvalgene som kommer til å avgjøre hvem som får flertallet i Senatet, ligger på topp ti-listen over senatsracene med høyest reklameutgifter.
I følge analyser fra Wesleyan Media Project har årets demokratiske senatskampanjer benyttet seg av mer negativ reklame enn de republikanske. Det er ikke så rart, ettersom årets senatskart preges av mange sittende demokratiske senatorer som utfordres av republikanere. Utfordrerne har mulighet til å presentere seg som et ferskt alternativ, mens de sittende senatorene ofte har nok med å diskreditere og avskrive motstanderen. Med til denne historien hører det at det er 2008-kullet i Senatet som står på valgsedlene i høst, og demokratene forsvarer senatsseter i sju delstater som ble vunnet av Mitt Romney i 2012.
Tallene danner bakteppet for bombardementet av amerikanske tv-skjermer i høst. Noen kandidater spiller på humor for å få oppmerksomhet, de fleste trekker inn familien for å vise sin tilhørighet til distriktet og delstaten de ønsker å representere, og de aller fleste angriper utfordreren når det blir jevnt.
Noen tar det for langt.
De drøyeste tv-reklamene
Drap og voldtekt
Årets kanskje drøyeste tv-reklame kommer fra senator Mark Begich, demokraten som kjemper for gjenvalg i Alaska. I «Crime Scene» anklager Begich utfordreren Dan Sullivan, Alaskas tidligere delstatsadvokat, for å ha latt voldtekts- og overgrepsdømte slippe unna med milde straffer. Dette eksemplifiseres ved at en tidligere politimann kjører til et leilighetskompleks der en mann skal ha drept et ektepar, for deretter å ha voldtatt deres to år gamle barnebarn. Som både PolitiFact.com og FactCheck.org påpeker, var ikke tidligere delstatsadvokat Sullivan involvert i den omtalte saken, og det finnes heller ikke noe grunnlag for å legge hele skylden for de tidligere nevnte domsavsigelsene på Sullivan. Begich ble tvunget til å reklamen av lufta, etter at de etterlatte bønnfalt ham og motstanderen Sullivan om å la saken ligge.
Rullestol
I guvernørracet i Texas er den republikanske delstatsadvokaten Greg Abbott soleklar favoritt til å ta over etter partifellen Rick Perry, som vurderer et nytt presidentkandidatur i 2016. Den demokratiske delstatssenatoren Wendy Davis gjør på sin side det hun kan for å snu trenden på meningsmålingene, og det kan se ut som hun til slutt gikk for langt.
Fredag lanserte hun «Justice», en tv-reklame som starter med å vise en tom rullestol. Abbott har sittet i rullestol siden en ulykke i 1984, noe Davis-reklamen omtaler på følgende måte: «Et tre falt på Greg Abbott. Han saksøkte og ble tilkjent millioner. Siden da har han brukt karrieren på å motarbeide andre ofre.» Reklamen avsluttes med et bilde av en sittende Abbott, med journalister stående rundt seg. Washington Post beskriver klippet som «en av de styggeste valgkampvideoene» gjennom tidene.
Ebola
Arkansas’ Mark Pryor er i likhet med tidligere nevnte Mark Begich en demokratisk senator som kjemper for gjenvalg i høst. Senatsracet mot kongressmannen og militærveteranen Tom Cotton (4. distrikt) har vært et av de mest negative i 2014, med misvisende reklamer fra begge sider. Pryor, som har fått drahjelp av familievennen Bill Clinton i valgkampen, har for sin del trukket strikken vel langt i det han spiller på redselen og hysteriet rundt ebola-epidemien ved å knytte det hele til Cottons karakter. I «Emergency Response» sier han at Cotton stemte i mot å forberede USA på pandemier som ebola, selv om Cotton til slutt stemte for den endelige lovpakken, i likhet med Pryor selv.
Forsvarsløs småbarnsmamma
I Louisiana, delstaten sør for Arkansas, kjemper den demokratiske senatoren Mary Landrieu for en ny periode i Senatet. Hun utfordres av den republikanske kongressmannen Bill Cassidy (6. distrikt), som har et lite overtak på meningsmålingene. Cassidy støttes blant annet av National Rifle Association (NRA). I NRA-reklamen overfor blir en forsvarsløs småbarnsmamma angrepet i sitt eget hjem. Politiet rekker ikke fram i tide. Konklusjonen i det 30-sekunder lange klippet er at Landrieu «stemte for å ta fra deg våpenrettighetene dine,» og at hun implisitt vil gjøre det umulig for småbarnsmammaen i klippet å forsvare seg med et våpen, dersom hun ønsker det. Det Landrieu i virkeligheten gjorde var å stemme for utvidet bakgrunnssjekk ved salg av våpen på våpenmesser og over internett, noe som ikke ville ha påvirket øvrig våpensalg.
Den mest desperate
Tidenes mest kjente angrepsreklame stammer fra presidentvalget i 1964, da president Lyndon B. Johnson ble utfordret av den republikanske Arizona-senatoren Barry Goldwater. «Daisy» heter Johnson-reklamen, der en blond liten jente sitter i en blomstereng og plukker de hvite bladene av en tusenfrydblomst. Jenta teller til ti (4, 5, 7, 6, 6, 8, 9, 10) før en mannsstemme teller ned igjen til 0. En atombombe detoneres. Goldwaters navn nevnes aldri, men budskapet midt under den kalde krigen var klart: Du kan ikke ta sjansen på Goldwater.
Femti år senere seiler New Yorks demokratiske guvernør Andrew Cuomo til gjenvalg. Cuomo utfordres av republikaneren Rob Astorino, men Cuomo leder såpass klart på meningsmålingene at han ikke trenger å bry seg stort med utfordreren. I et desperat forsøk på å snu det hele har Astorino-kampanjen laget sin egen versjon av den berømte «Daisy»-reklamen, med en jente i en blomstereng i svart-hvitt og det hele.
Den mest omtalte
I tillegg til disse tv-reklamene er det andre som har fått mye oppmerksomhet av andre grunner. I 2014s mest omtalte tv-reklame snakker den republikanske delstatssenatoren Joni Ernst om oppveksten på gården i Iowa, der hun blant annet kastrerte griser.
http://youtu.be/p9Y24MFOfFU
Bakteppet for reklamen er at den demokratiske senatskandidaten i Iowa, kongressmannen Bruce Braley, snakket i en nedsettende tone om bønder i Iowa på en lukket fundraiser i Texas. Ernst spilte på kommentaren, sikret seg maksimalt med mediedekning ved å snakke om kastrering av griser, og vant tilslutt det republikanske primærvalget. I dag er det helt jevnt løp mellom Ernst og Braley i Iowas senatsvalg.
Hyppigheten av politiske tv-reklamer kommer til å øke på amerikanske tv-skjermer helt fram til valgdagen 4. november. Pausen fra tv-reklamene blir derimot kortvarig i Iowa og New Hampshire. Startskuddet for den lange veien til Det hvite hus går nemlig morgenen etter høstens mellomvalg.
AmerikanskPolitikk.no bidrar til Aftenpostens dekning av mellomvalget. Artikkelen er også publisert på Aftenposten.no og en bearbeidet versjon kommer i papirutgaven onsdag.
