WASHINGTON, D.C. — Ebola nådde denne uken USA. Er det først nå Verdens Mektigste By begynner å bry seg?
19. september reiser Thomas Eric Duncan fra Liberia. På flyplassen måles kroppstemperaturen med lasertermometer. Duncan har ikke feber, og setter seg på flyet til Dallas. Flyet mellomlander i Brussel og Washington, D.C.
Er par dager senere føler Duncan seg småsyk. Feber, trøtt, stiv i kroppen. Han får legetime på Texas Health Presbyterian Hospital 26. september, men blir sendt hjem igjen med litt antibiotika og diagnosen «lett virusinfeksjon.»
Elleve dager tidligere sitter Duncan i en taxi på vei til et annet sykehus. I baksetet ligger Marthalene Williams, 19 år gammel og 7 måneder gravid. Sykehuset i Monrovia har ikke plass til flere pasienter. Den natten dør Williams i sitt eget hjem — i samme bygning der Duncan bor.
Før Duncan setter seg på flyet til Dallas, må han fylle ut et skjema for å melde ifra om han har hatt kontakt med Ebola-syke. Duncan krysser av for “nei.”
To dager etter at Duncan ble sendt hjem fra Texas Health Presbyterian, er han dødssyk. Han er glovarm, kaster opp og har diaré. Denne gangen blir han hastet til sykehuset i ambulanse. Plutselig er det noe som klikker for legene og sykepleierne. Duncan plasseres på isolat, og 30. september kommer testresultatet: Duncan er smittet av Ebola-viruset.
Plutselig ser Duncans flytur ut som internasjonale helsemyndigheters verste mareritt. Heldigvis var viruset i Duncans kropp for opptatt med å formere seg på vei til USA — han var altså ikke smittsom.
Her må det selvfølgelig nevnes at det er mye vanskeligere å bli smittet av Ebola i i-land enn i u-land. Viruset spres kun ved kontakt med syke eller døde menneskers kroppsvæsker — blod, svette, oppkast, avføring, osv.
Det avsnittet står i hver eneste nyhetssak om Ebola. Likevel gikk butikker i Washington tomme for antibakteriell gel på fredag, da flere pasienter i regionen ble lagt inn på sykehus med Ebola-liknende symptomer.
Feber og tretthet er ikke det første man tenker på når man hører Ebola, og i disse tilfellene var det altså ikke Ebola. Pasienten på Howard University Hospital testet negativt. Pasienten på George Washington University Hospital hadde influensa. Pasienten på Shady Grove Adventist Hospital hadde «heldigvis» bare malaria.
Heller ingen av de Duncan kom i kontakt med mens han var smittsom har så langt testet positivt.
På søndag skrev The Washington Post følgende på forsiden:
«Dette er både en biologisk og psykologisk pest, og frykt spres enda raskere enn viruset.»
Tenk om USA hadde vært like bekymret for influensa, som for et tiår siden tok mer enn 48 000 liv? Eller kikhoste, som gjør et comeback fordi foreldre ikke vaksinerer barna sine?