Ifølge Pollsters gjennomsnitt av meningsmålinger er 55 % av amerikanere misfornøyd med president Obamas håndtering av utenrikspolitikken. Misnøyen har aldri vært høyere. Hva skjedde?
GJESTEINNLEGG AV GEORGE GOODING, president av Monticello Society.
Kun 35 % er fornøyd med innsatsen utenriks. På samme tidspunkt i 2012 var 50 % fornøyd og 42 % misfornøyd, omtrent det motsatte. Balansen tippet i mai 2013.
Den nedadgående trenden skyldes hovedsaklig tapt støtte blant uavhengige velgere og demokrater. Washington Post skrev nylig at typiske Obama-velgere nå har tapt tillit til presidenten på grunn av utviklingen i verden siden Obama ble tatt i ed for andre gang, i januar 2013.
Halshuggingen av to amerikanske journalister, Obamas uttalelse om å ikke ha en strategi for å knekke ISIS – og bildene av at han spilte golf rett etter en uttalelse om halshuggingen av James Foley – har sendt misnøyen på de siste målingene opp i farlig territorium.
NBC News og Wall Street Journal målte nylig 62 % misnøye med Obamas utenrikspolitikk. Fram til august i år, hadde Obama aldri hatt mer enn 60 % imot seg utenriks.
Tidligere i sommer påpekte FiveThirtyEight at den generelle oppslutningen om Obama har falt jevnt siden januar 2013, nesten bare på grunn av den synkende oppslutningen om utenrikspolitikken.
Det gir demokratene (enda mer) grunn til bekymring foran valgene i november. Presidentens oppslutning har nemlig en tendens til å bidra til partiets skjebne ved mellomvalg.
Hva skjedde?
En kronologisk gjennomgang av noen av de største utenrikspolitiske hendelsene de siste to årene, og Obamas håndtering av dem, gir en liten pekepinn på hvorfor den utenrikspolitiske oppslutningen har falt.
20. august 2012 (50/43 utenriksoppslutning)
Obama truer Syria med maktbruk for første gang, dersom president Bashar al-Assad bruker kjemiske våpen i borgerkrigen.
«Bruk av kjemiske våpen vil være å anse som å krysse en rød linje», uttaler Obama. «Det vil endre ligningen.»
11. september 2012
I et terroristangrep på USAs diplomatiske stasjon i Benghazi, Libya, blir USAs ambassadør til Libya drept sammen med tre andre tjenestemenn. Det hvite hus antyder først at en protest mot en antimuslimsk video kom ut av kontroll, inspirert av protester i Egypt.
16. oktober 2012
I den første tv-debatten mellom Barack Obama og Mitt Romney, påpeker Romney at Obama ventet to uker etter angrepet i Benghazi før han vedgikk at det var et terrorangrep. Obama holder fast ved at han sa dette dagen etter angrepet. CNNs moderator, Candy Crowley, hevder at Obama har rett; Romney setter strek om saken.
22. oktober 2012
«80-tallet ringte og ber om å få tilbake utenrikspolitikken sin, Den kalde krigen har vært slutt i 20 år,» uttaler Obama i sin andre tv-debatt med Romney. Han latterliggjør Romney for å ha beskrevet Russland som USAs største geopolitiske utfordrer i verden.
3. desember 2012
President Obama advarer Syrias Assad med konsekvenser dersom han bruker kjemiske våpen, i en tale ved National Defense University.
20. mars 2013
«Bruk av kjemiske våpen [av Assad] vil være en game changer,» gjentar Obama, på besøk i Israel.
25. april 2013
Det hvite hus informerer Kongressen om at de tror Syria brukte kjemiske våpen mot sin egen befolkning måneden før. Brevet til Kongressen gjentar også at Obama og USA har trukket en rød linje ved bruk av kjemiske våpen. I en telefonkonferanse gjentar Det hvite hus at president Obama opererer med «rød linje» når det gjelder bruk av kjemiske våpen i Syria.
26. april 2013
Obama roer ned forventningene om en kjapp avgjørelse om bruk av militærmakt mot Syria.
Mai 2013
Etterforskningen rundt Benghazi blomstrer opp igjen, etter at Det hvite hus offentliggjør flere dokumenter. Meningsmålinger viser at et flertall av amerikanere tror Obamas regjering har vært uærlige om saken.
Etter at Obama gjentar sin påstand om å ha kalt Benghazi-angrepet et terrorangrep rett etter angrepet skjedde, og ikke flere uker senere, viser faktasjekker fra FactCheck.org og Washington Post at Obama tar feil. Washington Post gir Obama «Four Pinocchios» for uttalelsen.
Gjennomsnittet av Pollsters-målinger viser for første gang at flere er misfornøyd med Obamas utenrikspolitikk enn de som vender tommelen opp.
31. mai 2013
En Gallup-måling viser at 68 % av amerikanere er imot å involvere seg militært i Syria.
5. juni 2013
Edward Snowdens lekkasjer om National Security Agencys (NSA) overvåkningsprogrammer når ut i pressen for første gang.
13. juni 2013
Det hvite hus sier de er sikre på at Assad har brukt kjemiske våpen i Syria. Obama beslutter å sende militærhjelp til opposisjonen i Syria.
1. august 2013
Snowden får midlertidig asyl i Russland etter han ble sittende fast på flyplassen der, etter USA annullerte passet hans.
21. august 2013
Et kjemisk angrep blir gjennomført i Damaskus, og videoer av angrepet havner på YouTube. Russland hevder at det ikke er det syriske regimet som står bak.
26. august 2013
Det hvite hus antyder at Obama vurderer et begrenset bombeangrep på Syria, for å svare for bruk av kjemiske våpen, uten godkjenning fra Kongressen.
29. august 2013 (40/50 utenriksoppslutning)
Det britiske parliamentet avviser statsminister David Camerons forespørsel om å vedta støtte for et militært angrep på Syria. Obama er plutselig alene om å ville gå til angrep på Syria.
30. august 2013
Utenriksminister John Kerry holder en tale som argumenterer for amerikansk maktbruk i Syria.
31. august 2013
President Obama holder en tale fra Det hvite hus hvor han sier at han ønsker godkjennelse fra Kongressen om å bruke militærmakt i Syria. Uttalelsen overrasker, da det var forventet at han skulle annonsere en beslutning om et angrep uten å involvere Kongressen.
4. september 2013
På en pressekonferanse i Stockholm utfordres Obama på hvorvidt hans troverdighet er på spill med tanke på den mye omtalte «røde linjen»:
Er et angrep nødvendig for å ivareta din troverdighet rundt disse røde linjene du har satt?
«Jeg satte ikke en rød linje. Verden satte en rød linje,» svarer Obama.
8. september 2013
Nye meningsmålinger viser at ca. 60 % av amerikanere er imot bombeangrep på Syria. Et flertall mener at presidentens rådføring med Kongressen om et mulig angrep på Syria får ham til å virke sterk.
9. september 2013
Bashar al-Assad sier i et intervju med CBS at USA kan vente seg en kraftig respons dersom de går til militære angrep på Syria.
10. september 2013
Obama ber Kongressen om å avvente en Syria-avstemning, grunnet et diplomatisk forslag fra Russland.
14. september 2013
USA og Russland offentliggjør en avtale om nedrustning av Syrias kjemiske våpen.
18. september 2013
En meningsmålingsserie fra Gallup viser for første gang, siden seriens start i 1999, at amerikanere anser Russland som uvennlig eller fiendtlig, 50 mot 44 %.
27. januar 2014
«B-laget blir ikke Kobe Bryant selv om de tar på seg Lakers-uniformer,» uttaler Obama om ISIS, i et intervju publisert av The New Yorker.
13. februar 2014
Amerikanere har aldri hatt en mer negativ innstilling overfor Russland, ifølge en Gallup-måling. 60 % sier de er negative til Russland, det høyeste Gallup har målt siden starten av målingene i 1994.
18. februar 2014
Den politiske revolusjonen i Ukraina begynner, noe som resulterer i maktskifte og konfrontasjon med Russland.
23. februar 2014
Russland starter prosessen med å annektere Krim-halvøya i Ukraina.
27. mars 2014
Washington Posts David Ignatius skriver at Obama-administrasjonen ønsker å trappe opp den hemmelige støtten til syriske opprørere. (Et halvt år senere melder Huffington Post at Ignatius er en av journalistene som gjerne får høre hva Obama tenker å gjøre, før det annonseres).
17. april 2014
Snowden spør Putin via webcam om Russland spionerer på eget folk; Putin sier nei. Fra USA ses det på som et iscenesatt PR-stunt for å skade USA.
Juni 2014
Et vedvarende flertall av amerikanere sier i flere meningsmålinger at de er uenige med Obamas håndtering av fangebyttet for å få tilbake sersjant Bowe Bergdahl. En rekke kongressmedlemmer uttrykker bekymring over at de ikke ble tilstrekkelig konsultert før byttet ble gjennomført.
26. juni 2014
Obama-administrasjonen ber Kongressen om å bevilge 500 millioner dollar til å dekke amerikansk trening av, og utstyr til «moderate» syriske opprørere. De får ikke godkjennelsen de søker.
7. august 2014
Republikanerne går forbi demokratene på de generiske kongressmålingene for 2014-valget, for første gang siden problemene med helsereformens føderale registreringsportal, HealthCare.gov.
10. august 2014
Hillary Clinton distanserer seg fra Barack Obamas håndtering av Syria, i et intervju publisert av The Atlantic. Clinton går så langt som å kalle det et feiltak å ikke involvere seg mer i Syria på et tidligere tidspunkt, og hevder hun var en pådriver for å gjøre dette som utenriksminister.
19. august 2014
ISIS offentliggjør en video som viser halshugging av den amerikanske journalisten James Foley.
24. august 2014
Republikanerne går forbi forrige topp (HealthCare.gov-saken) på de generiske 2014-målingene.
28. august 2014
«Vi har ikke en strategi enda,» sier Obama om ISIS, på en pressekonferanse. Han får hard medfart i mediene.
30. august 2014
Lederen av Senatets etterretningskomité, demokraten Dianne Feinstein (California), sier på Meet the Press at president Obama har vært «for forsiktig» i sin håndtering av ISIS.
2. september 2014
ISIS offentliggjør en video som viser halshuggingen av den amerikanske journalisten Steven Sotloff.
7. september 2014
I sitt første intervju med Chuck Todd på Meet the Press, blir Obama konfrontert om «B-laget»-kommentaren; han hevder han ikke henviste spesifikt til ISIS. PolitiFact.com vurderer bortforklaringen som «False», en opplysning flere medier dekker.
I intervjuet blir Obama også konfrontert med sin beslutning om å spille golf rett etter en uttalelse om halshuggingen av James Foley.
9. september 2014
En ny meningsmåling fra Washington Post viser at 65 % av amerikanere nå støtter bombeangrep i Syria – mot ISIS.
10. september 2014 (35/55 utenriksoppslutning)
Obama holder en tale til nasjonen der han beskriver sin strategi for å bekjempe ISIS. Han ber om støtte fra Kongressen til bombeangrep, også i Syria, men sier samtidig at han har myndighet til å handle uten Kongressen.
15. september 2014
Republikanerne har den høyeste oppslutningen på 2014-målingene noensinne, 50 dager før mellomvalget til Kongressen.
(Har jeg glemt noen viktige hendelser? Legg igjen en kommentar!)
Dagens oppslutning
De utvalgte hendelsene fra de siste to årene setter den fallende utenrikspolitiske oppslutningen i sammenheng.
Andrew Sullivan, en toneangivende skribent på venstresiden oppsummerer:
What the president doesn’t seem to understand is that this dramatic U-turn isn’t just foolish on its own national security terms; it is devastating to him politically. He is now playing on Cheney’s turf, not his own. His core supporters, like yours truly, regarded our evolution from that Cheney mindset one of Obama’s key achievements – and he tossed it away last night almost casually. He committed himself and us to a victory we cannot achieve in two countries we cannot control with the aid of allies we cannot trust. And, worse, he has done so by evading the key Constitutional requirement that a declaration of war be made by the Congress. He is actually relying on the post-9/11 authorization of military force against al Qaeda in Afghanistan to wage war in Syria (in violation of international law) and in Iraq.
This is not just a betrayal of a core principle of his presidency – a restoration of normality – it is a rebuke to his own statements. This is what the president said last year:
We cannot use force everywhere that a radical ideology takes root; and in the absence of a strategy that reduces the wellspring of extremism, a perpetual war — through drones or Special Forces or troop deployments — will prove self-defeating, and alter our country in troubling ways.
His speech last night was an argument for doing exactly what he said we should not do a year ago. He has made no attempt to explain why he has completely changed his mind – except to react emotionally to a vile off-shoot of another Sunni insurgency in Iraq. This does not only mean his administration no longer has a coherent narrative, it also means he is utterly hostage to forces abroad he cannot control. His refusal to go to Congress for a prolonged open-ended campaign in Syria is also utterly inconsistent with his decision a year ago to go to Congress before even considering punitive air-strikes in response to Assad’s use of chemical weapons.
If he believed he needed to go to Congress for that limited engagement, how on earth can he argue with a straight face that he does not need to now? It makes no sense – and no one in the administration has been able to make a persuasive case for this walking contradiction.
Min tolkning er at Obama følger etter folkeopinionen når han endelig engasjerer seg militært mot ISIS – i Syria.
En annen tolkning, som jeg ikke deler, er at Obama mener det først er riktig å handle nå som han har opinionen i ryggen.
Sullivan påpeker problemet med at Obama gjør dette nå: Han gjør det motsatte av det han tidligere mente var riktig, på en måte som også er motsatt av det han tidligere argumenterte for.
Vanligvis pleier en president å vinne politisk på å gjennomføre militære angrep når de har folket med seg.
Meningsmålinger viser nå at folket støtter Obamas strategi mot ISIS.
Men de viser også at folket ikke tror hans strategi kommer til å fungere.
Hvis usikkerheten rundt Obamas utenrikspolitikk vender for mange «security moms» vekk fra demokratene, vil de gjøre et dårligere valg enn det som allerede er spådd.
