WASHINGTON, D.C. — Hillary Clintons første stopp på veien til Verdens Mektigste By er Iowa. På søndag var hun tilbake der alt gikk galt.
«Hallo, Iowa!» hoiet Clinton fra podiet i Indianola, Iowa.
Anledningen: Avtroppende senator Tom Harkins 37. og siste «steak fry,» en fundraiser for Iowa-demokrater som også er et sagnomsust stoppested for demokrater med presidentambisjoner.
«Jeg er tilbake!»
Det er snart syv år siden Clinton måtte se seg slått i Iowa av ikke bare senator Barack Obama, men også av tidligere visepresidentkandidat John Edwards. I sin takketale den torsdagskvelden kastet Clinton seg på Obamas slagord; hun, ikke den uerfarne senatoren fra Illinois, var kandidaten som sto for forandring.
«Jeg er så klar for resten av denne valgkampen, og jeg er så klar til å lede,» sa Clinton.
Slik gikk det ikke. Hun fant stemmen sin og vant i New Hampshire, men Obama svarte med «Yes We Can»-talen. Hillary fortsatte kampen mot Obamas overtak i antall mandater helt frem til sommeren. Etter en bitter valgkamp måtte den «uunngåelige» Clinton nominere Obama som demokratenes presidentkandidat.
Les også: «Det startet i Arkansas: Hillary Clintons lange vei til Det hvite hus.»
Frem mot 2016 er Clinton om mulig enda mer uungåelig, noe vår dekning her på AmerikanskPolitikk.no gjenspeiler. Vi snakker om Clinton og en svak gruppe ikke-Clinton-er.
Clinton vet selv hva som står på spill. Hun trenger ikke en gang å nevne p-ordet (les: president).
«Jeg tenker på et par ting om dagen,» sa Clinton til de oppmøtte i Iowa på søndag. Først og fremst barnebarnet, forklarte hun. (Datteren Chelsea er høygravid).
«Så er det den andre saken,» sa Clinton. «Det er sant at jeg tenker på det.»
Den andre saken, ja.
Clinton insisterte at det er for tidlig å bli oppslukt av valget i 2016 (selv om hun sannsynligvis er godt i gang med å forberede et mer robust kampanjemaskineri enn det hun slet med i 2008). Først skal det nemlig stemmes i høstens mellomvalg.
«Jeg er her først og fremst for Tom, for [kona] Ruth og for de flotte kandidatene dere har en mulighet til å velge,» sa Clinton.
Og så kom handlelisten: Lik lønn for likt arbeid, tilgang til prevensjon, og troen på at «alle fortjener en sjanse.»
«Aldri gi deg, aldri mist håpet, aldri slutt å kjempe for andre, og når du får deg en dytt reiser du deg på nytt,» sa Clinton.
Hun er tilbake, seks år og åtte måneder etter at hun forlot Iowa som en taper.
