Det er september, og vi har oppdatert stalltipsene for høstens guvernørvalg. Det har skjedd en del i løpet av sommeren.
Kategorier, symbolisert av de ulike fargesjatteringene overfor:
Trygt betyr at setet vurderes som minst 90 % sikkert for det ene eller andre partiet.
Trolig innebærer at sjansene for endring er mellom 10 % og 45 %.
Svakt, den siste og mest interessante kategorien, betyr at sjansene er max 55-45 for det ene eller andre partiet.
Toss-ups er for pingler.
De fleste nominasjonene er nå avklart, så vi har et bedre bilde av høstens konkurrenter.
Endringer siden juni:
Hawaii er flyttet fra trolig demokratisk til svakt, mens Oregon nå regnes som en sikker stat.
Connecticut og Florida er flyttet fra svakt demokratisk til svakt republikansk.
Ohio er vippet opp fra svakt til trygt republikansk, mens Alaska, Kansas og Wisconsin har gått fra trolig til svakt.
Vi starter som vanlig med en titt på de delstatene der jeg gir rangeringen «svakt demokratisk». Rangeringen betyr altså at partiet er svake favoritter til å ta setet, men også at vurderingen kjapt kan vippe over i det andre partiets favør.
Tre stater klassifiseres som svakt demokratiske: Colorado, Hawaii og Maine. Sistnevnte er en gevinst for demokratene.
I Colorado er guvernør John Hickenlooper fortsatt favoritt til gjenvalg, men demokratene har gjort seg upopulære gjennom å dra politikken for langt til venstre i denne vippestaten. Republikanerne nominerte sin antatt sterkeste kanddiat, tidligere kongressmann Bob Beauprez. Det er en god stund siden siste måling, men alt tyder på at Hickenlooper fortsatt har en knapp ledelse.
Hawaii er i utgangspunktet solid demokratisk, men guvernør Neil Abercrombie ble moset i primærvalget av den relativt ukjente og dårlig finansierte delstatssenatoren David Ige.
I tillegg kompliseres den allerede vanskelig målbare staten av at den relativt konservative tidligere demokraten og Honolulu-borgermesteren Mufi Hannemann, stiller som uavhengig kandidat. Han kommer til å trekke stemmer fra begge partier, og kan til og med vinne.
Republikanerne nominerer en seriøs kandidat i tidligere viseguvernør Duke Aiona, som også kan snike seg forbi dersom Hannemann tar nok stemmer fra demokratene. Såvidt vites har det ikke vært foretatt målinger her etter primærvalget.
I Maine er konservative Paul LePage guvernør utelukkende fordi venstresiden splittet stemmene i 2010. Det kan meget vel skje igjen i 2014, og det er igjen den uavhengige kandidaten Eliot Cutler som kan spolere det for demokratenes kandidat, kongressmann Michael Michaud. Dette er en demokratisk gevinst.
De ni svakt republikanske delstatene er Alaska, Arizona, Arkansas, Connecticut, Florida, Illinois, Kansas, Michigan og Wisconsin. Av disse er Arkansas, Connecticut og Illinois en gevinst for republikanerne.
I Alaska ser det ut til at guvernør Sean Parnell møter en forent motstand, i stedet for to, slik det så ut til i utgangspunktet. Demokratene har nemlig besluttet at deres guvernørkandidat, Byron Mallott nå i stedet skal bli viseguvernørkandidat under den uavhengige kandidaten Bill Walker, som er tidligere republikaner og borgermester. Walkers bakgrunn for å stille mot Parnell har vært misnøye med måten oljeselskapene skattlegges på, en misnøye Mallott deler. Sammenslåingen kan sikkert drive flere av Walkers tilhengere tilbake til republikansk side, mens en del demokrater sitter hjemme i protest, men Parnells motstandere har nå fått et mer realistisk alternativ enn de har hatt på lenge. Jeg justerer derfor dette ned til svakt republikansk.
I Arizona vant finansminister Doug Ducey det republikanske primærvalget, som var i bitreste laget. Inntil delstatspartiet eventuelt samler seg bak Ducey velger jeg å beholde ratingen svakt republikansk. Demokratene har samlet seg om en kandidat som kan vise seg i svakeste laget til å vinne; tidligere universitetsregent Fred DuVal.
Arkansas har i åtte år hatt en demokratisk guvernør, Mike Beebe. Han er fortsatt en av landets mest populære, men kan ikke ta gjenvalg. Demokratene stiller med en av de ytterst få som kan vinne her; tidligere kongressmann Mike Ross, som har et konservativt rykte. På republikansk side er kandidaten advokat Asa Hutchinson, også han tidligere kongressmann. Ross har fått full støtte fra Beebe, men delstaten går stadig mer til høyre og målingene viser ganske greit flertall for Hutchinson. Dette er en republikansk gevinst.
I Connecticut har guvernør Dan Malloy (D) falt bak sin republikanske motstander fra 2010, Tom Foley på målingene. Delstaten lener moderat i demokratisk retning, men det er slett ikke umulig for en kompetent republikaner å vinne lokale valg, og Malloy er nå farlig upopulær. Dette er en republikansk gevinst.
Florida styres av republikaneren Rick Scott. Han er upopulær, men søkkrik og vil møte sin forgjenger, tidligere guvernør og ex-republikaner Charlie Crist i november. Scott har kjørt en del tv-reklamer og har lenge hatt lufta omtrent for seg selv. Han har i langt tid hamret løs på Crists manglende troverdighet, bla. ved å kjøre masse klipp av Crists uttalelser fra hans tid som republikaner. Som tidligere nevnt ser jeg frem til en uallminnelig skitten valgkamp her, men det virker som Scott nå har klart å vinne tilbake initiativet i denne viktige staten.
I Illinois fikk guvernør Pat Quinn såvidt gjenvalg i 2010, med syltynn margin. Republikanerne nominerte investor Bruce Rauner med bare tre prosent seier på en delstatssenator. Som nevnt før er delstatens demokratiske legning det eneste som kan redde Quinn og han kjører så langt på klassemotsetninger, noe som har vist seg vanskeligere enn man skulle tro, selv i delstater med stor arbeiderklasse.
Rauner på sin side har plukket opp støtte fra tradisjonelt demokratiske kilder og har ledet stort på målingene. Dette er en republikansk gevinst.
I Kansas går tidligere senator Sam Brownback for gjenvalg. Republikanerne er imidlertid sterkt splittet i delstaten, og demokratene har en seriøs utfordrer; gruppeleder i delstatssenatet, Paul Davis. Alle de siste målingene har vist Brownback med farlig svake tall, og selv om jeg fortsatt tror at han tross alt reddes av delstatens konservative legning, endrer jeg ratingen til svak. Kansas hadde tross alt en demokrat i de to periodene før Brownback.
I Michigan kjemper guvernør Rick Snyder for gjenvalg. Han har iverksatt noen av de samme reformene som de har gjort i Wisconsin, men har forblitt upopulær. Allikevel har han stort sett en liten ledelse på demokratenes kandidat, tidligere kongressmann Mark Schauer. Dog er han fortsatt så upopulær at jeg nå mener det er realistisk at han kan tape, og endrer ratingen tilsvarende.
Den siste delstaten jeg endrer til svakt republikansk, er Wisconsin. Republikaneren Scott Walker satte i verk flere reformer for å spare penger og restrukturere de delstatlige finansene, men Wisconsin forblir delt omtrent på midten; de fleste enten hater eller elsker Walker. Demokratene har rekruttert skolestyremedlem og millionær Mary Burke, og hun har nå nærmet seg såpass at en seier ikke kan utelukkes.
Jeg holder fire stater som trolig demokratiske; Massachusetts, Minnesota, Pennsylvania og Rhode Island. Av disse er Pennsylvania en demokratisk gevinst.
I Massachusetts tar ikke guvernør Deval Patrick gjenvalg og justisminister Martha Coakley og finansminister Steve Grossman kjemper om den demokratiske nominasjon. Coakley har ledet på alle målinger, men Grossman, som fikk partiets offisielle støtte tidligere i sommer har tatt innpå. Republikanerne har oppoverbakke i denne demokratiske staten, men nominerer kandidaten fra 2010, forretningsmannen Charlie Baker. Valget kompliseres noe av at den uavhengige forretningsmannen Jeff McCormick stiller.
Enkelte målinger viser at en signifikant del av Grossmans velgere vil gå til Baker dersom Coakley tar nominasjonen, og i så fall blir dette mye mer åpent. Enn så lenge forblir imidlertid Massachusetts trolig demokratisk
Den neste staten er Minnesota, der guvernør Mark Dayton ligger godt an til gjenvalg. Han tok bare 44% i 2010, men virker så langt å ha et greit forsprang på sin republikanske motstander, fylkeskommissær Jeff Johnson.
I Pennsylvania er guvernør Tom Corbett fortsatt ekstremt upopulær, og med mindre målingene endrer seg i løpet av september, kan demokraten Tom Wolf begynne å forberede seg på fire år i Harrisburg. Dette er en demokratisk gevinst.
Rhode Island var den eneste delstaten i USA som valgte en partiløs guvernør i 2010; den tidligere republikanske senatoren Lincoln Chafee. I 2013 meldte han seg inn i det demokratiske partiet, men tar ikke gjenvalg. Her står de progressive kandidatene Clay Pell (barnebarn av mangeårig senator Clayborne Pell) og borgermester Angel Taveras på den ene siden og den mer sentrumsorienterte finansminister Gina Raimondo på den andre. De siste målingene viser ganske jevnt løp mellom de tre.
Republikanerne vil trolig nominere den moderate borgermesteren Allen Fung, men han får uventet sterk konkurranse fra Ken Block, som tidligere hadde sitt eget moderate parti. Delstaten er klart demokratisk, men inntil nominasjonsprosessen er bedre avklart har jeg dette som trolig demokratisk.
De tre statene jeg holder som trolig republikanske er Georgia, New Mexico og South Carolina.
Georgia er også ganske solid republikansk, men guvernør Nathan Deal har hatt problemer med rykter rundt etisk tvilsomme transaksjoner siden før han ble valgt, og målingene viser at den demokratiske delstatsenatoren Jason Carter ligger ganske nær ham (Carter er for øvrig barnebarn av den tidligere presidenten). Som før nevnt tror jeg de republikanske velgerne kommer «hjem» til Deal, men jeg vil ikke lenger utelukke at han taper.
I New Mexico stiller guvernør Susana Martinez til gjenvalg og nevnes ofte som en republikansk visepresident i 2016. Demokratene nominerte justisminister Gary King med bare 35% av stemmene, og han har så langt ikke imponert med sine valgkampevner.
I South Carolina går guvernør Nikki Haley for gjenvalg, men hennes popularitet har svingt en del og hun er ikke udelt populær blant republikanerne i staten. Demokratene kommer til å nominere delstatssenator Vincent Sheheen, som tapte knapt for fire år siden.
Jeg holder seks stater som trygge for demokratene: California, Maryland, New Hampshire, New York, Oregon og Vermont.
California er solid demokratisk og Jerry Brown er sikret fire nye år. Noe overraskende ble det tidligere rådgiver for Bushadministrasjonen, Neel Kashari som gikk videre til november. Han er like sjanseløs som alle de andre, men vil i det minste neppe virke så frastøtende at det får følger for de andre valgene i delstaten.
Maryland er også ganske demokratisk og selv om favoritten, viseguvernør Anthony Brown har snublet litt over delstatens dårlige utrulling av egen helsebørs, er denne staten fortsatt utenfor republikanernes rekkevidde. Interne, republikanske målinger har vist deres kandidat, Larry Hogan, innenfor rekkevidde, men de vil kaste penger ned i et sluk dersom de i fullt alvor forsøker å konkurrere her.
New Hampshire er i utgangspunktet en vippestat, men guvernør Maggie Hassan er ganske populær og ingen av de republikanske kandidatene virker å utgjøre noen trussel.
New York er en liberal stat der Andrew Cuomo kommer til å vinne en grei seier, selv om republikanerne kommer til å nominere en kompetent kandidat i fylkesråd Rob Astorio. Dersom Hillary Clinton ikke stiller til president i 2016, skal man være oppmerksom på Cuomo.
I Oregon går John Kitzhaber for en historisk fjerde periode. Republikanerne nominerte delstatsrepresentant Dennis Richardson, men bortsett fra interne, republikanske målinger utgjør han ingen trussel.
Vermont er en snodig stat med sterke tradisjoner for å velge egenrådige politikere fra begge partier. Demokrat Peter Shumlin kommer til å mose republikaner Scott Milne i november.
Jeg holder disse elleve statene som trygge for republikanerne: Alabama, Idaho, Iowa, Nebraska, Nevada, Ohio, Oklahoma, South Dakota, Tennessee, Texas og Wyoming.
Alabama er solid republikansk og det går mot gjenvalg for Robert Bentley. Demokratene stiller med den tidligere kongressmannen Parker Griffith, som har vært både demokrat, republikaner og uavhengig i løpet av få år.
Idaho er bunnsolid republikansk og selv om guvernør Butch Otter såvidt overlevde en intern utfordring i nominasjonen, skal han være trygg på gjenvalg. Demokratene nominerte skolestyremedlem A. J. Balukoff.
Iowa er en jevn delstat, men Terry Branstad er meget populær og ser ut til å ta en sjette (!) periode ganske greit. Demokratene nominerte delstatssenator Jack Hatch.
Nebraska er som vanlig solid republikansk. Partiet nominerte forretningsmannen Pete Ricketts, mens demokratene valgte tidligere universitsregent Chuck Hassebrook.
Nevada er også en jevn stat på papiret, men guvernør Brian Sandoval er meget populær og demokratenes kandidat, Bob Goodman, driver knapt valgkamp. I denne delstaten er vel egentlig valget på viseguvernør mer spennende, siden det er mer sannsynlig at Sandoval utfordrer senator Harry Reid i 2016 dersom han har en republikaner til å etterfølge seg.
Ohio er den delstaten som har rykket kraftigst opp i sommer. Den republikanske guvernøren John Kasich er nå sikret gjenvalg mot demokratenes kandidat, fylkeskommissær Ed FitzGerald. Sistnevnte har hatt en drøss store og små skandaler siden før han ble nominert og har aldri fått sving på valgkampen. Delstatens demokrater kjemper nå for å redde stumpene og har åpent forlatt FitzGeralds kandidatur til fordel for de andre demokratene som kjemper om delstatsverv.
Oklahoma er bunnsolid republikansk. Mary Fallin tar fire nye år, og vil få det mot demokratenes kandidat, delstatsrepresentant Joe Dorman.
South Dakota er klar for fire nye år med Dennis Daugaard. Demokratene nominerte delstatsrepresentant Susan Wismer.
Tennessee er klar for fire nye år med Bill Haslam. Demokratene nominerte den pengeløse pensjonisten Charlie Brown, trolig fordi han sto først på stemmeseddelen; eventuelt også fordi han hadde et artig navn (Charlie Brown er det engelske navnet på tegneseriefiguren «Baltus» fra «Knøttene»). Det sier deg i grunnen alt du trenger å vite om demokratene i Tennessee.
Texas er fortsatt solid republikansk, til tross for demokratiske svermerier om det motsatte. Delstatssenator Wendy Davis har ikke en sjangs mot justisminister Greg Abbott, som lenge har vært regnet som guvernør Rick Perrys arvtager.
Wyoming har, til tross for sin sterkt republikanske grunnholdning, ofte valgt demokrater til guvernørjobben. I år har imidlertid guvernør Matt Mead klar bane mot skolestyremedlem og tidligere partiformann Pete Gosar.
For å oppsummere:
Stalltipsene peker altså i retning av at demokratene erobrer to delstater fra republikanerne (Maine og Pennsylvania), mens republikanerne erobrer tre (Arkansas, Connecticut og Illinois) fra demokratene; netto gevinst på en for republikanerne:
Den nye fordelingen blir dermed 20 demokratiske og 30 republikanske guvernører. Sammenlignet med juni er dette to frem for republikanerne.
