Mer

    Hva skjer i Ferguson, Missouri?

    Foto: Reuters.
    Foto: Reuters.

    WASHINGTON, D.C. — Den menneskeskapte krisen i Ferguson, Missouri, er et produkt av Verdens Mektigste Bys overivrige bevæpning av et lokalpoliti som ikke kan håndtere dagligdags politiarbeid.

    Se på bildet ovenfor. Fort — hvor er vi? Fallujah eller Ferguson?

    VerdensMektigsteByVelkommen til St. Louis, hvor lokalpolitiet i en forstad først skjøt og drepte en ubevæpnet 18-åring, så møtte demonstrasjoner med automatvåpen, tåregass og gummikuler. En uke etter at Michael Brown, tenåringen som nettopp hadde unnagjort videregående, ble skutt på åpen gate, fortsetter lokale myndigheter å begå grunnleggende feil som fyrer opp under lang tids konflikt i byen.

    For å forstå det som skjer i Ferguson, må man forstå det som har skjedd i lignende lokalsamfunn landet rundt.

    På 1990-tallet var «tough on crime» en vinnende melding for politikere. En av konsekvensene var at Kongressen stiftet 1033-programmet, som overførte militærutstyr til politidistrikter for å bekjempe narkotikakriminalitet. Senere ble programmet utvidet til å dekke antiterror-virksomhet.

    Det 21. århundret har så langt vært travelt for det amerikanske militæret. Etter hvert som konfliktene utenlands trappes ned, overføres overflødig utstyr til hypotetiske konflikter innenlands. Det er derfor militæret siden 2006 har gitt bort 867 pansrede vogner, 533 helikoptre og 93,763 maskingevær — og mye mer, ifølge New York Times.

    Krigsutstyret legger forholdene til rette for krigsstrategier. På 1960-tallet ble den første SWAT-gruppen (Special Weapons and Tactics) — en tungt bevæpnet politistyrke — dannet i Los Angeles. I 2005 hadde 80 prosent av byer med mellom 25-50,000 innbyggere en slik gruppe. Antall SWAT-raid har også økt. På 70-tallet var det et par hundre; i 2005, over 50,000.

    Nå brukes SWAT-grupper til å slå ned på ulovlig kortspilling, mindreårige som drikker alkohol, og små narkotikaforbrytelser.

    Radley Balko, som skriver om «police militarization» og andre fenomener i det amerikanske justissystemet for Washington Post, kommer stadig med nye eksempler på hvordan selv små politidistrikter får granatkastere og andre leketøy i gave fra de føderale myndighetene.

    «Kort fortalt, dagens politi representerer alle truslene USAs grunnleggere fryktet fra fiendtlige hærstyrker, i tillegg til noen de ikke kunne ha forutsett,» skriver Balko i boka Rise of the Warrior Cop.

    Tilbake til Ferguson

    Ferguson er et av politidistriktene Balko beskriver. I St. Louis County går medlemmer av politiets SWAT-gruppe ofte kledd i kamuflasje. Hvorfor?

    «Hvis du drar til hvilket som helst nabolag, er det gress og trær og busker der,» sa en politimann til Riverfront Times i februar.

    St. Louis er en av de mest segregerte byene i USA, og myndighetene i Ferguson gjenspeiler ikke innbyggerne. I 2010 var byen 29,3 prosent hvit, men kun tre av 53 politimenn er ikke-hvite. Av de seks medlemmene av kommunerådet, er én svart.

    Fjorårets politistatistikk er om mulig enda mer ubalansert. Politiet arresterte 521 mennesker i 2013, og 92 prosent av dem var svarte. De stoppet 5384 bilførere, og 86 prosent av dem var svarte. Likevel fant politiet ulovlig gods — for eksempel narkotika eller våpen — oftere når de stoppet hvite.

    20. september, 2009 kjørte Henry Davis seg vill. Han stoppet i veikanten ved Ferguson på grunn av dårlig vær, og ble overrasket av en politimann som arresterte ham på stedet uten forklaring.

    Davis ble kastet på glattcelle og banket opp av politiet, som senere siktet han for å ha blødd på uniformene til fire politimenn. Politiet måtte senere innrømme at Davis ikke hadde fått noe blod på dem. Forresten — politiet hadde arrestert feil Henry Davis til å begynne med.

    En tonedøv strategi

    Det er med andre ord ikke rart at folket i Ferguson ikke stoler helt på de som skal «protect and serve.» Politiets handlinger i forrige uke brakte disse problemene opp på den nasjonale agendaen, men uten journalister på stedet måtte norske medier enten stole på nyhetsbyråer eller sine egne observasjoner fra nesten 7000 kilometers avstand.

    Aftenposten valgte å prioritere politiets innsats i en annen by i Missouri, Kansas City. Videoen av en politimann som danser med barn lå høyere opp enn en liten sak fra NTB om «Nye gatekamper i USA etter tenåringsdrapet som opprører mange

    Før VGs ankomst på fredag vant avisen i mengden, men tapte i innhold. For eksempel bommet kommentator Anders Giæver fullstendig med sitt innlegg:

    «En urett er begått. Sheriffen griper inn og tar hånd om den mistenkte. Men folk i byen er ikke fornøyd, de vil at rettferdigheten skal skje fyllest, her og nå. De trekker til gatene. Politiet slår tilbake. Noen kaster en stein, og opptøyene er i gang.»

    Giæver har glemt selve katalysatoren bak opptøyene i Ferguson. Det er sheriffen selv, ikke den anonyme «mistenkte,» som begikk uretten.

    Det er også sheriffen som kastet steinen. Lørdag kveld samlet sørgende, frustrerte og, ja, illsinte fergusonere seg ved stedet der Brown ble drept. Etter hvert kom også politiet, som kjørte over og parkerte der Brown segnet om. De kom med M16-gevær og hunder. (NB: Videoen som viser disse hendelsene inneholder sterke scener.)

    Demonstrasjonene fortsatte gjennom helgen. Søndag ble en QuikTrip-bensinstasjon plyndret og satt fyr på. Politiet svarte med sin SWAT-gruppe, bevæpnet med gummikuler og tåregass.

    Artikkelen fortsetter under bildet.

    Foto: Light Brigading, Flickr.
    Scene fra Ferguson, Missouri. Foto: Light Brigading, Flickr.

    Det viste seg at demonstrantene ikke var den eneste gruppen politiet ville kontrollere. Onsdag kveld ble to journalister — Wesley Lowery fra Washington Post og Ryan Reilly fra Huffington Postanholdt, sannsynligvis fordi de filmet politiet inne på en McDonald’s. Senere samme kveld ble journalister fra Al-Jazeera tåregasset.

    Dette kan ikke gjentas ofte nok: Å filme politiet er en grunnleggende rettighet i USA. Det dekkes av Det første grunnlovstillegget.

    Misforståelsene fortsatte utover uken. På torsdag ble politiet i Ferguson fjernet fra saken, og Missouri Highway Patrol — tenk delstatens svar på Utrykningspolitiet — ble satt inn. De kom til Ferguson uten pansrede biler og våpen, masjerte sammen med demonstrantene, og beklaget til de som hadde blitt tåregasset. Torsdag kveld ble det ikke sluppet gass, og ingen ble arrestert.

    VG meldte imidlertid at politiet hadde endret taktikk, og at UP-sjef Ronald S. Johnson «hadde sin første dag på jobben som ny sjef for politistyrken som håndterer demonstrasjonene.» Dekningen avisen nå kommer med, med journalister på stedet, er et argument i seg selv om hvor viktig det er å ha reportere i utlandet.

    Opptøyene ble en slags feiring, og i byer landet rundt — blant annet i Washington, D.C. — gikk det folketog i solidaritet med Brown.

    Det virket som det verste var unnagjort. Men fredag ettermiddag kunne ikke politiet i Ferguson dy seg. Først koblet de Brown til en naskesak i en nærbutikk like før han ble skutt, før de noen timer senere avviste at saken hadde noe å gjøre med drapet. Mange, blant dem Browns familie, anså det som et forsøk på å sverte Brown.

    Hvorfor slapp de så videoen? «Fordi dere ba om det,» sa politisjef Thomas Jackson.

    I løpet av et par timer hadde Jackson sabotert Johnsons forsiktige arbeid. Fredag kveld var politiet igjen ute med tåregass og gummikuler, og flere butikker i forstaden ble plyndret. Lørdag innførte Missouri-guvernør Jay Nixon (D) portforbud, men rundt 150 mennesker holdt seg ute i gatene. Portforbudet gjorde det også ulovlig å være journalist i byen etter midnatt — nok et brudd på pressefriheten.

    Denne artikkelen har ingen konklusjon, for situasjonen i Ferguson er ikke avklart enda. Brown skal nå obduseres av justisdepartementet. Hvem vet hva de finner — og hvordan Ferguson reagerer?*

    Politikere så forskjellige som Massachusetts- og Kentucky-senatorene Elizabeth Warren (D) og Rand Paul (R) vil fjerne militærutstyr fra politiet. Men en slik handling må gjennom Kongressen, hvor “tough on crime” lever i beste velgående.

    Sinnet i Ferguson kommer uansett ikke til å forsvinne, selv hvis våpnene gjør det. Så lenge politiet ikke forstår det, kommer konflikten til å fortsette.

    * Obduksjonsrapporten ble sluppet noen timer etter at artikkelen ble publisert. Den viser at Brown ble skutt seks-åtte ganger. To av skuddene traff ham i hodet, fire i den høyre armen. Han ble ikke skutt bakfra, slik det har blitt hevdet. Han skal også ha vært påvirket av marijuana.

    Carl Fredrik Straumsheim
    Carl Fredrik Straumsheim
    Utdannet journalist ved University of Maryland, College Park. Har bodd i USA siden 2007.

    Les også